Samarbeid - NCCE - Page 5
NCCE

(Foto: Stene Stål Gjenvinning)

Stene Stål Gjenvinning AS tar imot stål, metaller og vrakbiler. De er en solid aktør med
mer enn 90 års erfaring innen riving av stålkonstruksjoner.

Stene Stål Gjenvinning sorterer, bearbeider og gjenvinner jernskrap til råvare for støperier og jernverk. De tilbyr avfallsløsninger for bedrifter og rivningsentreprenører samt utfører rivning av stålkonstruksjoner.

Skrapjernets sirkulære livsløp

Jern og metaller har den fantastiske egenskapen at det i prinsippet kan gjenvinnes uendelig. En vedovn kan bli til jernbaneskinner som kan bli til kumlokk, som kan bli til armeringsjern som igjen blir til en vedovn. Det finnes få så gode metaforer for sirkulær økonomi som skrapjernets livsløp.

Samarbeid for økt materialgjenvinning

Stene Stål Gjenvinning samarbeider med naboer, leverandører, kunder, myndigheter og privatpersoner for å øke materialgjenvinningen og skape en robust sirkulær økonomi. De etterstreber at restprodukter til enhver tid blir behandlet optimalt ut i fra forurensning og bruk av naturressurser.

Tar miljøskadelige produkter ut av kretsløpet

Miljøskadelige produkter og materialer som ved feil eller ved annen anledning kommer inn produksjonen til Stene Stål Gjenvinning håndteres for sluttbehandling / deponering på en miljøriktig måte.

Totalleverandør av avfallsløsninger for bedrifter

Stene Stål Gjenvinning har en avdeling i Halden, hvor de har mottak og mellomlasting av jernskrap, samt vraking av kjøretøy. Og i Indre Østfold er søsterselskapet, Indre Østfold Gjenvinning AS, lokalisert. De har mottak av vrakbiler, restavfall, trevirke og farlig avfall. Sammen er selskapene en totalleverandør av avfallsløsninger for bedrifter.

Visste du at?
I 2017 sparte Stene Stål Gjenvinning miljøet for 46 838 tonn CO² – ca. like mye som all industri i Fredrikstad slipper ut hvert år!

Les mer om Stene Stål Gjenvinning på: www.stenestaalgjenvinning.no

På bildet: Bengt M. Tovslid, Markedssjef hos Bergknapp AS.

Bergknapp AS er den ledende leverandøren av grønne tak på det norske markedet.
Grønne tak bidrar til håndtering av overvann og til å sikre biologisk mangfold i byer.

Et tak fullt av blomster, er ikke bare vakkert og bra for byenes biologiske mangfold. Sedumtak med bergknapp forlenger også takets levetid, gir pluss i CO2-regnskapet og reduserer avrenning til kommunale avløp, sier Bengt M. Tovslid, Markedssjef i Bergknapp AS.

Overvannshåndtering

Dagens avløpssystemer har i mange byer ikke nok kapasitet til å ta unna alt vannet som kommer ved
kraftige regnskyll. Ved intensive regnbyger vil vann renne i gater og andre steder hvor det ikke er
ønskelig. Grønne tak kan redusere flomtoppene med 50-80% ved kraftige regnskyll.

Biologisk mangfold

I tillegg til overvannshåndtering kan grønne tak planlegges som rekreasjonsområde, dyrkingsareal
og arena for birøkt eller habitat for lokale planter, fugler og insekter.

Sirkulær økonomi i praksis

Bergknapp bruker filtmatter i bunn av sine grønne tak. Disse er laget av resirkulerte tekstiler fra FRETEX. Videre bruker de jord fra REVE kompost og resirkulert sand fra Velde.

For mer info, se: www.bergknapp.no

På bildet: Reija Santala (Foto: Privat).

Multiconsult er opptatt av å bidra for en bærekraftig framtid, og har en egen satsning «Grønt i alt vi gjør» som handler om å gi miljøriktig og helhetlig rådgivning i alle faser, til rett tid og i riktig omfang, sier avdelingsleder for Prosjektledelse og Spesialrådgivning, Reija Santala.

Les mer: www.multiconsult.no

På bildet: De innsamlede fiskekassene blir vasket, sortert etter farge og så sendt til Biobe hvor de blir kvernet til granulat, og siden støpt om til takplater som skal danne taket på katedralen. (Foto: Privat)

Håpets katedral retter fokus mot en av våre tids største miljøutfordringer, forurensing av verdenshavene. Basert på samarbeid og dugnad skal de bygge en katedral i tre, med et tak laget av plast som er samlet inn langs strendene i Norge og Sverige.

Skaper globalt engasjement

På bildet: Solveig Egeland og Anne Skauen Foto: Privat

– Håpets katedral materialiserer håp, samhold, dugnad og samarbeid på tvers av alder, nasjonalitet og tro», sier Solveig Egeland, kunstnerisk og visjonær leder for Håpets katedral. Sammen med Anne Skauen, prosjektleder for Håpets katedral, skaper Egeland globalt engasjement og et bredt samarbeid, for å sette fokus på hvilket stort problem marin forsøpling er.

Samarbeidspartnere og ambassadører

Prosjektet mobiliserer mennesker mot ødeleggelsen i havet og øker bevisstheten rundt hvordan vi sammen kan skape en bærekraftig framtid. Initiativet til å reise Håpets katedral kom fra Borg bispedømmeråd. Med seg på laget har de fått med blant annet WWF, Ytre Hvaler Nasjonalpark, Norsk Interreligiøst Klimanettverk, Dialogforum Østfold, Hvaler kommune, Fredrikstad kommune, Kavlifondet og HKH Kronprinsesse Mette Marit.

I tillegg til gode samarbeidspartnere og ambassadører har de fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, og FN ønsker et samarbeid fordi prosjektet har en viktig symbolsk effekt internasjonalt.

Katedralen bygges i tre og plast

Katedralen bygges på en 120m2 stor pram av tre. Reisverket i solid tre er inspirert av de norske stavkirkene. Åtte trær danner det indre rom. Den tradisjonelle katedralen i tre, krones med et nyskapende tak i plast. Her skal plast fra havet, samlet inn gjennom strandryddedugnader, slippe lyset inn gjennom et enormt kunstverk.

Basert på dugnad

Troen på styrken i å være mange om felles mål og verdier står sterkt i prosjektet. I tillegg til selve byggingen har frivillige bidratt med alt fra å samle plast fra strandryddinger, vaske og kverne plast, holde foredrag, stå på stand, bake kaker og lage mat, samt gjøre kjøreoppdrag.

FNs bærekraftsmål

Håpets katedral har valgt bærekraftsmålene nr. 14 «Livet under vann» og mål nr. 17 «Samarbeid om å nå målene» som innramming for prosjektet. – For å bidra til at vi lykkes med FNs bærekraftsmål har prosjektet etablert nye og sterke partnerskap mellom aktører fra myndigheter, næringsliv og samfunnet for å få økt kunnskap, nye løsninger og nye produkter, sier Egeland.

Illustrasjon: Viz Studio / Espen Tomren og Helen & Hard

Plast fra havet blir til takplater

Prosjektet favner bredt, med mange delprosjekter og tema, hvor det sirkulære aspektet med gjenvinning av havplast til taket på katedralen, står sentralt. Åtte tonn havplast fra 10 kystkommuner i Norge og Sverige skal bli til det 300 kvadratmeter store plasttaket over Håpets katedral. Til takplatene har valget falt på bruk av plasten fra fiskekasser, som er funnet best egnet. – Kassene vi har samlet inn vaskes så i en vaskehall med høytrykksspyler og sorteres etter farge, sier Skauen, – så fraktes de videre til plastfabrikken Biobe hvor de så kvernes til granulat. Nå er det mange hundre kilo med plastgranulat som ligger og venter på å støpes om til takplater.

5.000 fargerike takplater

Takplatenes form er designet av Solveig sammen med byggeleder Andreas Pagander, basert på tradisjonelle byggeteknikker, ikke ulikt den man finner på stavkirkene. Støpeformen som skal brukes til å sprøytestøpe den granulerte plasten, er laget av Biobe lokalt. De bygger et nytt støpeverktøy til Håpets katedral basert på deler de har fra før, for å holde kostnadene nede.

Samarbeid med plastbransjen

– Vi er veldig takknemlig for hjelpen fra Biobe og Jon Hermansen. Jon kom med mange gode innspill og veiledning i en tidlig fase og lukket døren helt opp for et samarbeid, sier Egeland og Skauen. Også Stein Dietrichson i Re-Organic har bidratt med innsikt og veiledning i arbeidet med plasttaket. Re-Turn og Mikael Nordeng har videre gjennomført flere tester i laboratoriet for å avklare kvalitet på den plasten som er samlet inn. Tett og godt samarbeid med de lokale firmaene har vært helt avgjørende i den viktige testfasen, og det har vært mange møter med næringslivet, før de ble formelle samarbeidspartnere. Gjennom å bli godt kjent med hverandre har man klart å komme frem til nye, innovative løsninger.

«Håpets katedral er fundamentert og bygget på samarbeid og tradisjonellt håndtverk, samtidig som det innovative taket har skapt samarbeid og innovasjon lokalt» – sier Skauen. -Nå gleder vi oss skikkelig til å begynne på det helt nye – å gjøre noe som ingen andre har gjort før!»

Veien videre

– Når katedralen er ferdig skal den reise rundt i verden. Det er ikke bestemt hvor den skal ha hjemmehavn ennå. Håpets katedral er allerede invitert til Gøteborg og Oslo Havn, som en del av museene på Bygdøy, avslutter Skauen.

Read more: www.hapetskatedral.no

 

Smart-rådgivning

Ole Petter Finess,

Ole Petter Finess, eier og daglig leder hos Finess Smart-rådgivning, bistår offentlige virksomheter og private aktører med: rådgivning- og konsulenttjenester innen prosjekt- og prosessledelse, bærekraftig og smart by- og næringsutvikling, strategiutvikling for alle typer virksomheter, myndighetskontakt, interimledelse.

Som privatperson påtar Finess seg også styreverv.

Circular Oslo

Vi jobber med å kartlegge de sirkulære initiativene i Norden, sier Cynthia Reynolds, gründer og utvikler bak plattformen Circular Regions.

Samarbeid i Norden

Cynthia Reynolds, Circular Oslo

– Å skape en bedre verden krever partnerskap, samarbeid og samstemming på tvers av ulike sektorer i samfunnet, sier Reynolds. Hun har lang erfaring med nettverk og nettverksledelse og har utviklet en plattform – en digital infrastruktur,for å lette samarbeidet mellom aktører i Norden. Plattformen bidrar til at regioner, kommuner, bedrifter og organisasjoner som implementerer sirkulære løsninger og innovative forretningsmodeller finner hverandre og kan dele og samarbeide om gode løsninger.

Verdiskapningspotensiale

Circular Regions er i dialog med ulike organisasjoner, bransjenettverk, kommuner og øvrig næringsliv og bidrar til lokal verdiskaping og arbeidsplasser i regioner i hele Norden gjennom fokus på samarbeid.

Les mer på www.circularoslo.com