Marine Pro har utviklet ulike løsninger som vasker og behandler fritids- og arbeidsbåter, uten å forurense. Neste steg er å hente ut kobberet fra slamstoffet og å gjenvinne biologisk materiale fra massen som vaskes av båtene.
Hvert år blir fritidsbåter i Norge påført over 400 tonn bunnstoff i form av maling og andre midler for å hindre marin begroing på båtene. Av dette er rundt 80 tonn biocider. Store deler av de miljøskadelige stoffene fra båtene havner til slutt i sjøen.
EU har en målsetning om forbud mot skadelige stoffer på båtene fra 2030. Svenske myndigheter har som mål at de skal ned fra 33 prosent kobberinnhold i 2022 til 8 prosent i 2027. I USA har delstaten Washington forbudt bruk av kobber på båter fra 2026. I Norge skal det utarbeides nasjonale regelendringer for terskelverdier for båter og båthavner.
Utvikler miljøvennlige løsninger
Men hvordan skal båtene da behandles og renses? Det fantes ingen god løsning for dette før Marine Pro tok utfordringen. Bedriften med hovedkontor på Slemmestad utvikler løsninger for miljøvennlig vask av små og mellomstore båter. For båter under 25 fot tilbyr bedriften skrogmatter i miljøvennlig materiale som både vasker og hindrer begroing mens båten ligger fortøyd. For båter opptil 60 fot er tilbudet et «sail in» skrogvaskeanlegg som løser begroingsproblematikken helt uten bruk av miljøgifter og utslipp. Her er en film som viser løsningene bedriften har utviklet:
Marine Pro har jobbet med denne problematikken siden 2013. Gründer og daglig leder Trond Stenslet har vært båteier siden 1982.
– Som båteier har jeg vært med på å søle til både på land og i vann. Gjennom jobben har jeg hatt nøkkelroller innen kvalitetsledelse, og i tillegg til at jeg er havnesjef på Slemmestad og har vært aktiv i båteierforeninger. Til sammen har dette ført til at jeg har stilt spørsmål ved at vi båteiere har fått ture fram uten at noen har stoppet oss. Forurensningsloven gjelder, men statsforvalteren viser til at det er kommunene som skal følge opp havner og marinaer. Det har vært ulik praksis rundt dette i de forskjellige kommunene, sier Stenslet.
– Siden 2013 har jeg spurt meg selv om hva vi kan gjøre annerledes. Det har ikke vært så mye fremgang når det gjelder båtvedlikehold, og det er også noe mangel på kompetanse hos de som eier båtene. Man bruker blant annet et selvpolerende grunnstoff, altså en maling som fornyer seg under bruk. Rundt 80 prosent av disse stoffene havner i naturen. Sånn kan vi ikke ha det, sier han.
Har gjort avtaler med havner
Båteieren og havnesjefen Stenslet undersøkte om det fantes en ferdig løsning noe sted i verden, men fant ingenting. Det finnes svenske skrogvaskeløsninger som børster skroget rent, men hvor avfallet havner i sjøen.
– Jeg ville ikke ta hjem en halvgod løsning hvor vannet ikke renses. Vi startet derfor med å utvikle et anlegg som vasker skrogene og renser vaskevannet. Renseanlegget som er utviklet har myndighetsgodkjente terskelverdier for renset utslippsvann. Restfraksjoner (slammet) går til godkjent mottak, for eksempel Lindum, sier han.
Marine Pro har nå gjort avtaler med fire havner som skal bruke de miljøvennlige skrogmattene til de mindre båtene. Disse mattene leies ut slik at Marine Pro har kontroll på returen av dem. I tillegg er det andre havner som vurderer løsningen for de større båtene. Horten kommune har allerede tatt grep, og ønsker i 2023 å anskaffe en båtvaskemaskin. Asker kommune stiller rensekrav til alle båthavner på kommunal grunn.
Satser i Norge og Sverige først
Siden ingen i hele verden har utviklet samme løsninger som Marine Pro, er markedet stort.
– Markedspotensialet i den vestlige verden er på 26 millioner fritidsbåter, hvor mer enn halvparten er påvirket av marin begroing, sier Stenslet.
I første omgang satser selskapet i Norge og Sverige.
– Sverige har vært tidlig ute med regelverk på grunn av tilstanden i Østersjøen, hvor de har et samarbeid med Finland. Vi tror også at Tyskland kommer til å innføre totalforbud mot disse stoffene på fritidsbåter. Det finnes ingen som gjør noe i nærheten av det vi tilbyr, så det kan hende at vi etablerer et svensk aksjebolag kommende år, sier Stenslet.
Vil bruke ressursene i slammet
Samtidig jobber Marine Pro med nye løsninger, ikke minst med tanke på sirkulære kjeder.
– Vi jobber med å kunne regenerere kobber fra restslammet fra renseprosessen. Vi setter opp et prosjekt sammen med Lindum for å se om verdistoffer som kobber kan finnes og leveres til noen som trenger det. Vi tenker også på en transformeringsprosess som er å fjerne eksisterende bunnstoff, og påføring ny giftfri «future coating» med de riktige egenskapene for båtskrog, sier han.
Selskapet ser også på mulighetene for å gjenvinne marinbiologisk materiale av slammet etter at et forbud mot miljøfiendtlige bunnstoff-produkter er etablert.
– Den marine begroingen som børstes av båtene kan brukes som innsatsstoffer til bruk i oppdrettsnæringen. Vi har hatt møter med fagfolk i oppdrettsnæringen om dette, og marin biomasse er ettertraktet. Biomassen brukes da i oppdrett av larver som igjen blir mat for fisken. Dernest potensielt, og på sikt, kan vi også levere marinbiologisk materiale til landbruket som et alternativ til annen gjødsling. Vi samarbeider med Lindum for å finne ut hvordan vi kan gjøre dette, og har fått god mottakelse av ideen flere steder, sier han.
Planer om nye løsninger
Møtene med oppdrettsnæringen har også ført til planer om skrogvask av servicebåtene som brukes innenfor denne næringen.
– Dette er et løp som gjøres parallelt med de andre planene. Disse servicebåtene på 50-60 fot, er stadig vekk på slipp og blir rengjort. Vi har en konkret løsning i tankene og ser hva vi kan få til utover året, sier Stenslet.
Den samme løsningen kan være aktuelt for andre båter i denne størrelsen, som redningsbåter, politibåter og brannbåter.
I tillegg jobber bedriften med å rigge tilleggsfunksjoner som skal arbeide under vannlinja. Planen er å analysere hva som finnes på båtskrogene, noe som kan kombineres med å vurdere båtenes tilstand.
– Vi står bedre på tre bein enn på to bein, sier Trond Stenslet om den brede satsningen. Han var med på å starte klyngen No Waste, som ble slått sammen med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi i fjor. Samarbeidet med andre medlemmer i NCCE er verdifullt for oss, som for eksempel Lindum, sier han.
Følg Marine Pro her: