MS Donna AS benytter de delene av kongekrabbene som tidligere ble kastet av næringen. Nå finner du disse delene på en tallerken hos noen av de aller mest anerkjente restaurantene i Europa. Men MS Donna gir seg ikke der. Neste steg er å lage næring av restproduktet etter kraft-koking. Og kunnskap fra kongekrabbe-industrien er nyttig når bedriften jobber med å finne løsninger for hvordan stillehavsøstersen kan brukes.
MS Donna ble grunnlagt i 2010 og relansert i 2016. Bedriftens mål er å være helhjerta, genuin, kunnskapsrik og omtenksom. Kjernevirksomheten er foredling av kongekrabbe og utvikling av sirkulære, gode produkter og tjenester av sjømat.
Historien startet i 2010 da Kjell Olav Rugset jobbet som yrkesfisker i Finnmark.
– Jeg la merke til hvordan kongekrabbene ble behandlet og hva som ble gjort med restråstoffet etter slakting. Da kom ideen om at det må være en bedre måte å gjøre dette på. Året etter, i 2011, startet arbeidet med å se nærmere på dette, og å finne ut av hvordan, sier Rugset.
Kongstanken er å bruke mer av kongekrabbene enn det som har blitt gjort hittil.
– Vi har som målsetting å benytte hele kongekrabben, og ikke bare beina som langt på vei er det eneste som har blitt brukt frem til i dag. Under pandemien fikk vi anledning til å fortsette arbeidet med forskning og utvikling som var startet, med å finne oppskrift og metode for å benytte skallet fra kongekrabben. Med støtte fra virkemiddelapparatet startet vi opp i Asker. Etter et nært samarbeid med flere av de aller råeste kjøkkensjefene i Norden, kom vi frem til en oppskrift på en basekraft som vi i dag leverer til prima restauranter i Norge og eksporterer til Europa, i tillegg til matkassen Kokkeløren, sier Rugset.
Halen var en del av kongekrabbene som heller ikke ble benyttet. Den smaker like godt som beina, men var et ukjent produkt for de fleste.
– Vi har banket på ufattelig mange dører og introdusert kongekrabbehaler for hotell-, restaurant- og catering-markedet, og det har vi lykkes med. Med kraften og halene har vi lykkes med å benytte inntil 97 prosent av kongekrabben, og det er vi veldig stolte av. Det er fint å se at andre følger etter, sier han.
Se film om hvordan MS Donna arbeider:
I tillegg jobber MS Donna med å levere sirkulære og skreddersydde premium-produkter som gir kundene forutsigbarhet. Som eneste leverandør tilbyr de for eksempel stykningsdeler av kongekrabbe.
– Våre kunder kan derfor bruke sin tid på å tilberede mat istedenfor å rense kongekrabbe. Samtidig reduseres svinnet betydelig, sier Rugset.
Bedriften har gjort seg bemerket på grunn av den gode kvaliteten. I februar var MS Donna en av tre finalister i kategorien for norsk, foredlet sjømat i en kåring som ble gjort av Det norske måltid.
Lager næringsbuljong av kraftrester
Også restene etter kokingen av kongekrabbekraft kan brukes til nye produkter.
– Kongekrabbekraft er mitt hjertebarn. Men etter at vi har kokt kraften, sitter vi igjen med en bio-rest. Denne har vi analysert, og vi ser at den er veldig næringsrik. Smaken er trukket ut når vi koker kraft, men vi planlegger å bruke restproduktet til en buljongterning eller i en tørrpose. Sammen med ris og vann kan dette tørrstoffet gi fullverdige måltider i land som opplever feil – og underernæring og sult. Ris er en av de største tilgjengelige kildene til mat og med det tilgang på næring, men den er langt ifra den beste kilden. Vi tenker at tørrstoffet fra krabbeskallene sammen med vann og ris kan danne måltider som inngår hos for eksempel Verdens Matvareprogram. Vi jobber nå med å videreutvikle tørrstoffet, og ønsker samarbeid med helseinstitusjoner til å måle biotilgjengelighet for å se hva menneskekroppen evner å ta i bruk av denne næringen. Vi tror vi kan få dette til. Da har vi brukt maritimt avfall som ressurs to ganger, sier han.
Stillehavsøsters blir jordforbedrer
Planen videre er å utvide sortimentet til flere skalldyr og fisk, med samme bærekraftige fundament. Første prosjekt er stillehavsøstersen som har dukket opp i Oslofjorden i store mengder. MS Donna jobber utfra den samme forretningsmodellen som med kongekrabbene, og ser først og fremst på hvordan skallet kan brukes som en ressurs.
– Vi baserer oss på det samme tankesettet, og hadde dermed en modell klar. Vi jobber ikke med våtdelen av østersen for konsum ennå, men ser på hvordan vi kan bruke skallet industrielt. Dette er et prosjekt som er for stort for MS Donna alene med et vanvittig potensial, så vi har løftet det inn hos bedriftsnettverket NO17. Takket være NO17 er planene blitt løftet, bearbeidet og realisert. Kommunene rundt Oslofjorden er blitt tilknyttet prosjektet og vi har sammen sett på hva vi kan få til med dagens situasjon. Kommunene står for innhøstingen sammen med frivilligheten, men de har tidligere ikke hatt noe sted å gjøre av østersene, sier han.
I samarbeid med Lindum er det nå åpnet et mottakssted hvor østersene går inn i en sirkulær prosess.
– Østersskallene males/valses og komposteres sammen med kvist. Den nye massen ligger i 12-15 måneder før den går tilbake til kommunene som jordforbedrer, sier han.
Hittil i år er det plukket 10-12 tonn østers i Oslofjorden til prosjektet, og det er planlagt flere dugnader etter sommeren. Prosjektet fikk arbeidstittel «Oslofjordprosjektet», nå heter bidragsyterne «Østersheltene». Prosjektet ledes av NO17 og er et samarbeid mellom det private næringsliv, det offentlige og frivillige organisasjoner: Kommunene Asker, Bærum, Nesodden og Oslo, MS Donna, Lindum og Oslofjorden Friluftsråd.
– I fortsettelsen har vi samarbeid med OBOS og det svenske designerfirmaet ITG som ser på alternative materialstrømmer inn i byggebransjen, blant annet. Et annet selskap i Sverige ser på å 3D-printe hus hvor de skal bruke mye betong. Det interessante er om skall fra stillehavsøsters kan være en innsats i betongen. I tilfelle har dette et veldig stort potensiale. Med den formeringen som østersen har, så er det en utømmelig kilde, sier han.
Sosiale arbeidsplasser
MS Donna er oppkalt etter fiskebåten som Kjell Olav Rugset hadde i Finnmark. Han var fisker fra 2010 til 2014, da han ga seg for en periode. I 2016 ble bedriften startet opp igjen i Asker.
– Dette er en arbeidssituasjon som tillater stor takhøyde. Hos meg skal det være rom for mange. Jeg var tidlig i kontakt med Wayback som er en organisasjon for tidligere innsatte. Det begynte med at jeg så en reklame med en mann som ville tilbake til samfunnet, sier han.
Reklamen med bildet av den fortvilte mannen ble starten på det som kjennetegner MS Donnas sosiale profil i dag.
– Mange av de samme utfordringene finner man hos grupper med innvandrerbakgrunn. Jeg er ambassadør for det som tidligere het Jobb Asker, som er et program for integrering og inkludering. Problematikken med hull i CV-en er også gjeldende for mennesker med innvandrerbakgrunn. Under pandemien var det mange andre som også mistet jobben, og de som allerede hadde utfordringer kom enda lengre bak i køen. Da ble det enda mer viktig å fremsnakke inkludering og integrering. Problemløsning gjøres annerledes hvis du har en annen bakgrunn. Dette var noe vi selv opplevde da vi flyttet nordpå for å bli fiskere. Det er en stor fordel på en arbeidsplass å sette sammen mennesker med ulik bakgrunn, sier han.
I dag har MS Donna to ansatte i tillegg til gründeren selv. De to jobber i produksjonen og har fått opplæring av internasjonale kokker, men de har også andre arbeidsoppgaver i bedriften.
– Vi har blitt kjent med utfordringene for de som faller litt gjennom i den norske velferdsstaten. Vi oppdaget at enten så må du jobbe 100 prosent eller så må du ikke jobbe i det hele tatt. Å ha en mindre stilling er ikke verdsatt. Dette blir helt feil fordi en deltidsjobb kan være veien til en fulltidsstilling, sier han engasjert.
Nettverk og gründerhus
MS Donna har kontorplass hos et annet NCCE-medlem: RE Gründerhus.
– Fordelen ved å sitte på RE Gründerhus er å møte flere som opplever samme type utfordringer som vi har. Utfordringer knyttet til drift, vekst, utvikling, tilgang på kompetanse og kunnskap fra ulike bransjer er gjeldende hos flere. Det fine er at da finnes det også gode svar, sier Rugset.
MS Donna var med på etableringen av klyngen NoWaste! og ble med videre etter sammenslåingen med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi.
– Ønsket om å finne gode løsninger og å kunne påvirke i riktig retning var bakgrunnen for denne etableringen. Dette har ikke endret seg. Å være medlem i Norges største sirkulære klynge gir oss muligheten til å delta på en arena hvor faktiske endringer skjer i samspillet mellom store og små. Vi har også muligheten til å lære av likemenn og å virkelig ha fingeren på pulsen hva gjelder sirkularitet innenfor lovverk, utdanning, næring og ikke minst muligheter, sier han.
– Hvilke(t) tiltak skulle dere ønske kom på plass for at dere skal nå målene deres?
– En kombinasjon av gulrot og pisk. Strengere lover og regler som bedre ivaretar overgangen fra lineær til sirkulær økonomi. Men også intensiver som premierer rasjonelle tiltak som øker hastigheten i overgangen, men mest av alt øker rekrutteringen og ønsket om å drive riktig. Mange gode løsninger finner du ikke nødvendigvis hos de aller største aktørene, men heller hos gründere og entreprenører som står opp om morgenen for å gjøre en forskjell. Disse er vi alle avhengige av for å kunne gjøre en reel impakt og forskjell. Så jeg ønsker meg en økt satsning på dette området, sier Rugset.
Gjør det!
– Har du noen gode råd til andre som har en god ide innenfor sirkulær økonomi og vil starte opp?
– Gjør det! Og vær tro mot ideen. Erkjenn mangler og svakheter, forsøk å knytte deg til et miljø som RE Gründerhus for å imøtekomme dette best mulig. Engasjer deg, bli medlem i relevante nettverk og klynger. Legg til rette for omstilling. Og, husk at bærekraft også handler om å drive lønnsomt, fastslår Kjell Olav Rugset.
Følg MS Donna her:
