Håpets katedral – bærekraft og samarbeid i praksis

– Det hadde ikke vært mulig å bygge Håpets katedral uten samarbeid. 1 + 1 er mye større enn 2! sier leder Solveig Egeland. Flere NCCE-medlemmer har bidratt under oppføringen av det ikoniske byggverket med det fargerike taket av plast fra havet. I slutten av mai kaster katedralen loss og seiler fra Fredrikstad til Oslo.

Det er ikke vanskelig å få øye på Håpets katedral når du kommer til øya Isegran midt i Glomma i Fredrikstad. Det 300 kvadratmeter store taket glitrer i 45 ulike farger inspirert av naturen på Hvaler. Takplatene er laget av gjenvunnet plast fra fiskekasser som er ryddet i strandkanten. Inne i katedralen er det et helt spesielt lys i skinnet fra takplatene. Selve reisverket er inspirert av stavkirkene, og bunnen er en pram av fururøtter. Byggverket flyter på vannet.

Solveig Egeland med fiskekasser fra havet som er blitt til vakkert katedral-tak. (Foto: Adrian Øhrn Johansen, Håpets katedral)

Solveig Egeland møter oss foran katedralen. Hun er kunstnerisk og visjonær leder i Håpets katedral AS. Med utdanning som arealplanlegger, og tidligere jobb som arealplanlegger og miljørådgiver i en kommune, har hun nå i mange år jobbet med problematikken rundt maritimt avfall. I 2016 kom ideen om katedralen til henne.

– Jeg fikk ideen da jeg var ute og gikk tur ved sjøen på Brattestø, og så på all plasten som var kommet inn. Plasten blir man ikke kvitt, men den kan gjøres om til en ressurs. Jeg tenkte: Hva med å bygge en katedral, noe som er litt stort og som involverer mange, sier hun.

Samarbeid med NCCE-medlemmer

Navnet Håpets katedral spiller på Havets katedral i Barcelona. Den ble bygget på dugnad på 1300-talet. Slik skulle den nye katedralen fra havet også bygges. Vanlige folk, skoleungdom og næringsliv ble invitert med på dugnaden.

– Prosjektet er realisert gjennom 4 år og 12.000 dugnadstimer. Vi meldte oss veldig tidlig inn i NCCE fordi vi ville samarbeide med næringslivet i vår region. Og vi var heldige og fikk til samarbeid, det er kanskje derfor det er blitt så vellykket, sier Egeland.

– Vi har hatt stor nytte av å være NCCE-medlem fordi vi har hatt behov for å ha kontakt med det miljøet som jobber med gjenvinning, sier hun.

Det gjenbrukte plastmaterialet er utviklet i samarbeid med NCCE-medlemmene Beform (tidligere Biobe), Re-Turn og Høgskolen i Østfold. Blant annet så testet Re-Turn på laboratoriet hvilken plast som ville være sterk nok for taket.

– Mye viktig kunnskap er kanalisert inn i prosjektet på grunn av deres kompetanse på plast. Katedralen er bygget på solid tradisjon, men det spektakulære er det innovative taket. Det viser at vi mennesker har evnen til å forvandle vondt til godt. Vi håper katedralen er en inspirasjon for andre og et symbol på hva som er mulig gjennom samarbeid, sier hun.

Takplatene ble støpt på fabrikken til Beform, og er et helt nytt produkt som er utviklet av prosjektet, og det kommer stadig forespørsler fra arkitekter som ønsker å bruke slike plater og høre mer om prosessen.

I november kom katedralen på 2.plass i Arkitekturopprørets Hederspris 2022, og tidligere i år fikk byggverket hederlig omtale for god arkitektur av Arnstein Arneberg-juryen, samt den høythengende Plankebærerprisen.

Håpets katedral ligger på Isegran i Fredrikstad. (Foto: Viggo Strand Kristiansen, Håpets katedral)

Bærekraft

Håpets katedral jobber aktivt med FNs bærekraftsmål, både nummer 14 «Livet under vann», nummer 15 «Livet på land», nummer 16 «Fred og rettferdighet» og nummer 17 «Samarbeid om å nå målene».

– Vi har valgt bærekraftmålene som innramming fordi det synliggjør viktigheten av felles mål mot de virkelig store utfordringene som verden står overfor i dag.

Området rundt katedralen har hele tiden vært brukt til å ta imot skoleklasser som på denne måten har fått se bærekraft i praksis.

– Nå endres byggeplassen til møteplass for lokalbefolkning i byen, samtidig som vi fortsetter aktivitet mot barn og unge, innvandrere og pensjonister. Dette er viktige aktiviteter innenfor sosial bærekraft som vi vil prioritere i driftsfasen. Katedralen er også et seremonirom for alle religioner, og det har vært både dåp, begravelse og 12 brylluper. Vi har også hatt konserter – katedralen har en fantastisk akustikk, sier hun.

Inviterer til tur

Katedralen er bygget på en pram etter oppskrift av prammene som i tidligere tider fraktet varer til seilskutene i Fredrikstad. Prammen er 120 kvadratmeter stor og veier over 20 tonn. Denne våren forlater katedralen Isegran og legger ut på en ferd nordover Oslofjorden.

– Vi kaster loss 2. pinsedag og reiser til Oslo med katedralen. Det kan bli en spektakulær og vakker seilas inn til hovedstaden, og vi inviterer næringslivet og NCCE-medlemmer til å bli med på reisen for å kommunisere felles verdier innenfor miljø og sirkulær økonomi. Vi legger til kai ved Frammuseet på Bygdøy. Der vil vi ha et tettpakket program hele juni og fokusere på felles innsats for miljø og klima, sier Egeland.

Tradisjon og nyskapning. (Foto: Are Grønsund, Håpets katedral)

Selskapet har begynt å selge partnerskap til reisen og merker en stor pågang fra næringslivet om å bli med på dette.

Etter oppholdet skal katedralen tilbake til Isegran. I samarbeid med NCCE-medlem Borg Havn planlegges nå en ny brygge med eget besøkssenter for katedralen.

– Håpets katedral er et utstillingsvindu og inspirasjon på hvordan havplast kan benyttes som råmateriale i nye produkter. Vårt mål er at Håpets katedral skal bidra til å skape både håp, engasjement og gjøre en forskjell knyttet til forurensing av havet, sier Solveig Egeland.

Les om innvielsen av Håpets katedral her.

 

Følg Håpets katedral:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

YouTube