Bruk av biokull i landbruket som et karbonbindende tiltak er nødvendig dersom vi skal sikre bedre jordhelse og oppfylle Norges forpliktelser når det gjelder 4 promille initiativet og reduksjon av klimagassutslipp. Potensialet er en utslippsreduksjon på 0,83 millioner tonn CO2-ekvivalenter, samtidig som det etableres nye sirkulære verdikjeder og grønne arbeidsplasser.
Landbruket står for 9 prosent av klimagassutslippene i Norge, rundt 4,5 av 52 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Å redusere utslippene fra jordbrukssektoren er nødvendig for at Norge skal nå sine nasjonale og internasjonale klimamål og forpliktelser. I 2019 inngikk regjeringen og landbruksorganisasjonene en egen intensjonsavtale om å redusere utslippene fra sektoren med 5 millioner tonn CO2-ekv. innen 2030. For å følge opp forpliktelsene i denne avtalen har landbruket lansert en egen klimaplan for 2021-2030.
Samtidig som landbruket skal redusere sine utslipp, er det et økende fokus på jordhelse. Langtidsforsøk og trender i landbruket viser tydelig at karboninnholdet i norske jordsmonn er synkende, beregnet til rundt 1% per år. Tap av jordkarbon er negativt for jordhelse og vil påvirke opptak og avrenning av plantenæringsstoffer, plantevekst og ikke minst jordstruktur. Tap av jordkarbon gjør jorda mer utsatt og sårbar i møte med ekstremvær som tørke og kraftig regn. I 2020 sluttet regjeringen seg til det internasjonale 4 promille initiativet som innebærer å øke jordas karboninnhold med 4‰ årlig.
Karbonbinding i biokull er et effektivt klimatiltak i jordbruket som også bidrar positivt på jordhelse. I landbrukets klimaplan 2021-2030 er karbonbinding i biokull et av enkelttiltakene med størst potensial for utslippsreduksjoner (0,83 mill. tonn CO2-ekv.). Biokull er svært stabilt og motstandsdyktig mot mikrobiell nedbrytning i jord, og vil derfor øke jordas innhold av tungt nedbrytbart karbon.
Manglende kunnskap, tilgang på biokull og økte kostnader i form av innkjøp av biokull/investering i utstyr er barrierer for å ta i bruk biokull i urban beplantning og i landbruket. NCCE ønsker å bidra til å fjerne barrierer og se på muligheter, og jobber med dette i flere prosjekter:
Biokull i urban beplantning: Bedriftsnettverket Food Circle har i flere omganger kartlagt bruksområder, markedsutvikling for biokull og produksjonsanlegg. Bruk av biokull er et umodent marked i Norge, og fra andre land ser vi at bruk av biokull i forbindelse med parkanlegg og urban beplantning er kommet lengst. Sandnes kommune kan vise til interessante resultater knyttet til bruk av biokull i parkanlegg. Reklima, Lindum har sammen med Gjennestad Drift testet ut biokull blandinger i bed og anlegg. Biokullet blandes med kompost og biogjødsel fra Den Magiske Fabrikken, og tilpasses ulike bruksområder og lokasjoner. Det er også gjennomført et biokullseminar for å bygge kunnskap om bruk av biokull til dette formålet.
Biokull i landbruket: Tilsvarende skal det holdes et biokullseminar for landbruket, og det jobbes med å se på innføring av virkemidler som kan motivere bøndene til å ta biokull i bruk. Her samarbeider vi med Norsk Biokullnettverk og Østlandssamarbeidet. Sammen med Lindum, Scanship og NORSUS har vi gjennomført dyrkningstester for å utvikle et optimalt jordforbedringsmiddel til eksisterende landbruksområder og nydyrkningsarealer basert på ulike typer kompost, biokull og gjenvunnede utgravningsmasser. Resultatene er lovende, og det skal utføres videre arbeid med forsøk her, i samarbeid med USN. Prosjektene er delfinansiert av Viken fylkeskommune.