På bildet: Christine Lundberg Larsen (Foto: Nicolas Tourrenc)

– Det grønne skiftet skjer først når vi får til lønnsomme sirkulære forretningsmodeller,
sier Christine Lundberg Larsen, adm. dir. i Regnskap Norge.

Regnskapsklynge

I 2019 tok Christine Lundberg Larsen initiativ til etableringen av Norges – kanskje verdens – første sirkulære regnskapsklynge. I regnskapsklyngen jobber de i samarbeid med medlemsbedrifter og Høyskolen i Innlandet, med å hjelpe norske bedrifter med omleggingen til sirkulære forretningsmodeller og lønnsom og bærekraftig drift.

Klyngen skal være motoren i omstillingen til en sirkulær økonomi. Aktører fra regnskapsbransjen, næringslivet og akademia jobber for å løse konkrete problemstillinger knyttet til regnskap, skatt og avgift. Resultatene fra klyngearbeidet skal brukes til å oppmuntre og påvirke til endringer av lover og regelverk, slik at det skal bli enklere å drive sirkulært.

Konkrete verktøy for omstillingen til en sirkulær økonomi

Klyngen møtes 5-6 ganger årlig. De har blitt ganske mange etter hvert, og tar for seg 2-3 case hver gang de samles. Klyngen går igjennom reelle utfordringer som caset har innen skatt og regnskap i forbindelse med sin sirkulære modell – og kommer med konkrete forslag på løsninger innenfor dagens rammer og system. Hvert case får sin egen rapport.

Funn: Regnskapsmessige hinder forsinker innføringen av sirkulær økonomi.

Forretningsmodellene i sirkulærøkonomien krever nye løsninger i regnskapsstandardene for at selskapene skal lykkes med omstillingen. Ønsket om å drive bærekraftig blir stadig større, men gamle regler og standarder forsinker omleggingsprosessen. Det må blant annet tenkes nytt når det gjelder verdsettelse av brukte materialer i balansen, skattemessig fradrag for ukurante varer og selskapers likviditet.

Eksempler på noen av momentene som har dukket opp i arbeidet i klyngen er:

MVA: Sverige og Finland har halvert momsen på reparasjoner. Dette reduserer kostnadene ved reparasjon betydelig og gjør det mer økonomisk rasjonelt å reparere. Et slikt initiativ oppmuntrer til å ta vare på de tingene vi allerede eier og til å få en slutt på bruk-og-kast modellen.

Skattefradrag: Først når varen (mat, klær e.l.) er dokumentert kan bedriften få skattemessige fradrag for tap av varen. Tekstilbransjen preges av raske skift i moter og trender. Noen ganger ender de opp med varepartier som ikke selges, og som i stedet destrueres. Det er i dag et skattemessig insentiv for å destruere varen, heller enn å finne alternative, bærekraftige løsninger.

Finansiering: Nye forretningsmodeller hvor bedriften beholder eierskapet til produktene, for eksempel ved utleie, produkter som tjeneste eller panteordninger, må føre til en endring i bankenes kriterier for å innvilge lån. Det ligger store verdier i langvarige kunderelasjoner i disse nye forretningsmodellene som bankene i dag ikke hensyntar i sine finansieringsløsninger. Disse nye forretningsmodellene påvirker også bokføring og økonomistyringen.

Morgendagens økonomi

– Dagens regnskap er grunnlag for morgendagens økonomiske beslutninger. Det viser hvor viktig det er å rapportere på sirkulærøkonomien, sier Lundberg Larsen.

I dag er det umulig å sammenlikne selskaper og deres totallønnsomhet, inkludert deres påvirkning på miljø og samfunn fordi selskapene selv velger hvordan de rapporterer på bærekraft. Det må bli obligatorisk og likt å rapportere på eksternalitetene, slik som det er for forholdene innenfor selskapet. Struktur er løsningen.

– Virksomheters påvirkning på omgivelsene – eksternalitetene – må integreres i rapporteringen. Bare slik ser man HELE bildet, avslutter Lundberg Larsen.

Regelverket må utformes slik at miljø og økonomi ikke er i konflikt. Da vil de bedriftene som skaper verdi både internt og eksternt vinne.

For mer om Regnskap Norge, besøk www.regnskapnorge.no

Foto: Denofa AS

I desember inngikk Denofa avtale om å kjøpe ca. 40 mål industritomt, inkludert 500 meter dypvannskai, på Øra i Fredrikstad. Oppkjøpet ble markert med etableringen av et nytt selskap, Commercial Port Fredrikstad. Denofas verdigrunnlag, stolte historie og dyktige ansatte har lagt grunnlaget for at de kan utvikle ny virksomhet på Øra. NCCE vil  følge med i videre fremdrift!

Les mer på Denofa sine hjemmesider: www.denofa.no

Bergknapp AS er den ledende leverandøren av grønne tak på det norske markedet.
Grønne tak bidrar til håndtering av overvann og til å sikre biologisk mangfold i byer.

Et tak fullt av blomster, er ikke bare vakkert og bra for byenes biologiske mangfold. Sedumtak med bergknapp forlenger også takets levetid, gir pluss i CO2-regnskapet og reduserer avrenning til kommunale avløp, sier Bengt M. Tovslid, Markedssjef i Bergknapp AS.

Overvannshåndtering

Dagens avløpssystemer har i mange byer ikke nok kapasitet til å ta unna alt vannet som kommer ved
kraftige regnskyll. Ved intensive regnbyger vil vann renne i gater og andre steder hvor det ikke er
ønskelig. Grønne tak kan redusere flomtoppene med 50-80% ved kraftige regnskyll.

Biologisk mangfold

I tillegg til overvannshåndtering kan grønne tak planlegges som rekreasjonsområde, dyrkingsareal
og arena for birøkt eller habitat for lokale planter, fugler og insekter.

Sirkulær økonomi i praksis

Bergknapp bruker filtmatter i bunn av sine grønne tak. Disse er laget av resirkulerte tekstiler fra FRETEX. Videre bruker de jord fra REVE kompost og resirkulert sand fra Velde.

For mer info, se: www.bergknapp.no

Bildet: Glomma Industrier (Foto: Jørgen Lie Furuholt)

Glomma Industrier AS holder til på Årnes i Nes Kommune og er Norges ledende industribedrift innen omtrekk/gjenbruk og reparerer alle kvalitetsmøbler.

Privatpersoner og bedrifter i EU kvitter seg med om lag 10 millioner tonn møbler årlig. Mesteparten havner på søppelfyllinger eller går til forbrenning. Glomma Industrier trekker om og reparerer kvalitetsmøbler og bidrar slik til at ressurser blir ivaretatt og forblir i et sirkulært kretsløp.

Bedre enn nytt

Møbler som kommer inn til Glomma Industrier blir vasket, reparert, polstret, og trukket om. I tillegg blir de delene av møblene som har hatt mest slitasje forsterket. Dette gjør at møblene i mange tilfeller blir bedre enn da de var nye.

Betydelig miljøgevinst

Ved at færre møbler blir til avfall, og i stedet får nytt liv og blir brukt om igjen, spares miljøet  betraktelig. Glomma Industrier har de siste årene sett at stadig flere velger å trekke om i stedet for å kjøpe nytt.

Gjenbruk er lønnsomt

I tillegg til at gjenbruk sparer miljøet er også omtrekk/reparasjon i de aller fleste tilfeller rimeligere enn å kjøpe nytt. Eksempelvis vil omtrekk og service av en gammel kontorstol koste omlag en tredel av hva en stol av samme kvalitet koster ny.

Les mer om Glomma Industrier på: www.glommaindustrier.no

På bildene: Produksjonstester med materialer som har gjennomgått luktfjerning hos Berry. (Foto: Privat)

SirkulærPlast-prosjektet er nå ferdig, etter tre år med forskning. Prosjektet har vist at det er fullt mulig å produsere produkter av høy kvalitet med gjenvunnet plast. Det sier seniorforsker Cecilia Askham fra Østfoldforskning, som ledet prosjektet.

SirkulærPlast-prosjektet, finansiert av Oslofjordfondet og prosjektpartnere, er eid av Biobe AS. Målet med prosjektet var økt andel gjenvunnet plast i nye produkter med inntil 50% gjennom økt kompetanse og informasjon om hvordan ta i bruk resirkulert plast i produkter. Her er resultatet:

Antioksidanter
Ved gjentatt resirkulering er det viktig at materialene inneholder tilstrekkelig med antioksidanter for å unngå degradering av materialene gjennom produksjonsprosessen og produktets levetid. I prosjektet fant man jomfruelig materiale som innehold svært lite antioksidanter. Dette er en konsekvens av at produsentene presser pris, slik at kostnadsdrivende tiltak som additiver, blir redusert til et minimum.

Lukt
For gjenvunnet plast kan sterk lukt være et problem i produksjonsprosessen. Prosjektet undersøkte ReFresher-teknologien til Erema – en behandlingsprosess som regranulatet kan sendes igjennom før det brukes. Det var vellykket for fjerning av lukt, og det innebærer ikke å tilsette noe, men bruker energi.

Som et resultat av prosjektet er det nå laget en oversikt over:

• leverandører av gjenvunnet plast i Norge og internasjonalt
• tester og begrep som er brukt i tekniske databladene for gjenvunnet plast
• tilsetningstoffer som kan brukes i resirkulert plast
• måter for hvordan designe for gjenvinning av plastemballasje
• de vanligste produksjonsmetodene for bearbeiding av plast og kartlegging av plastproduksjon i Norge.

Nettverksbygging verdifullt

Nettverksbygging har også vært en stor del av prosjektet, som har koblet aktører langs hele verdikjeden for plastprodukter. Design og produktutvikling kobles med produsenter av gjenvunnede råvarer og produsenter av produkter. På denne måten unngår man å legge hindringer for gjenvinning, samtidig som man øker anvendelsen av norsk innsamlet plast i norsk industri.

Bredt konsortium

I tillegg til Biobe og Østfoldforskning har følgende bedrifter også deltatt i prosjektet: Katoplast, Re-Turn, Borg Plast-Net, Clariant Plastics and Coatings (Nordic), D&D Consult, Eker Design, Grønt Punkt Norge, Høgskolen i Østfold, Berry | Promens, Ragn-Sells og Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF).

Les her, for mer om sirkulærplastprosjektet

Ole Petter Finess, eier og daglig leder hos Finess Smart-rådgivning, bistår offentlige virksomheter og private aktører med: rådgivning- og konsulenttjenester innen prosjekt- og prosessledelse, bærekraftig og smart by- og næringsutvikling, strategiutvikling for alle typer virksomheter, myndighetskontakt, interimledelse.

Som privatperson påtar Finess seg også styreverv.

På bildet: Kvitebjørn Bio-El sitt anlegg på Øra (Foto: Felix Ellingsrud)

Kvitebjørn Bio-El AS er et moderne brenselsfleksibelt anlegg med høy miljøstandard lokalisert på Øra i Fredrikstad.

Sluttbehandling av avfall er en tjeneste, dvs. selskapet selger sin anleggskapasitet, 55.000 tonn avfall per år, til markedet. Restavfallet som benyttes til forbrenning har vært gjennom en forbehandling der materialer som kan resirkuleres er tatt ut. Per i dag kommer mer enn 2/3 av avfallet fra UK i en effektiv logistikk, over Borg Havn. UK har underskudd på moderne behandlingskapasitet og energien i restavfallet kan dermed komme den lokale industrien i Fredrikstad til gode.

Anleggets kapasitet er en årlig energileveranse på 170 GWh termisk energi fordelt mellom:

• Fjernvarme: bidrar til grønn energiforsyning til Fredrikstad by, gjennom varmt vann til fjernvarmenettet.

• Industridamp: til bruk i produksjon for den lokale industrien via dampledning eid av FREVAR. Dette sikrer lokale arbeidsplasser og en konkurransedyktig industri. Industrikunder på Øra: Denofa, Kronos Titan, Reichold, Kemira Chemicals.

• Elektrisitet: produksjon av strøm via egen turbin/generator. Strømmen leveres på nettet.

Kvitebjørn Bio-El sitt anlegg er samlokalisert med FREVAR i Fredrikstad, som drifter og vedlikeholder anlegget gjennom et velfungerende samarbeid, basert på langsiktige avtaler. Anlegget og driften er regulert gjennom strenge miljøkrav, og har et omfattende rense– og målesystem.

Sirkulerende fluidisert sand

Tester bruk av resirkulert sand fremfor “ny” sand.

I tillegg til kompetente lokale medarbeidere, er det behov for bl.a. ulike typer kjemikalier, service og vedlikeholdstjenester samt sand til bruk i ovnskammeret, for å drifte anlegget til Kvitebjørn Bio-El. Anlegget bruker årlig ca. 1600 tonn jomfruelig sand hentet fra Baskarp, Sverige. Sanden brukes som bed-materiale i forbrenningsovnen, som er basert på sirkulerende fluidisert bed-teknologi, og sørger for høy forbrenningseffektivitet.

Sanden resirkuleres ved sikting av asken, men mye blir borte underveis i prosessen og gir utfordringer med agglomerering (sintring) og slitasje på utstyr. Enkelte flisforbrenningsanlegg (boblende fluidisert bed) i Finland tester i dag slagg fra jernverksovner som fluidiseringsmateriale, med gode resultater. Nå vil Kvitebjørn Bio-El teste om den samme prosessen vil fungere for sirkulerende fluidisert bed-anlegg. Dersom dette er vellykket, er hypotesen at ved å benytte dette avfallsstoffet som råstoff i forbrenningsanlegget, vil man kunne redusere det årlige forbruket av sand til ca. 600 tonn og årlig spare naturen for utvinning av 1000 tonn jomfruelig sand, samt redusere CO2-utslipp fra transporten.

My An Thi Nguyen sin masteroppgave undersøker nettopp dette:
– Det å få ta del i dette testprosjektet er veldig lærerikt og har gitt innsikt i en spennende type teknologi og forståelse av hvordan forbrenning med energigjenvinning er en del av løsningen for å oppnå en sirkulær økonomi, sier An Nguyen.

Bildet: Øra Industriområde, utenfor Fredrikstad. (Foto: FREVAR KF )

– Karbonfangst, bærekraftig bruk og lagring vil bli helt avgjørende i kampen for et bedre klima i årene som kommer, sier Pål Mikkelsen.

Borg CO2 har jobbet planmessig med karbonfangst, bærekraftig bruk og lagring, siden årsskiftet 2018/2019. Et bredt partnerskap med 18 bedrifter, med støtte fra CLIMIT og vertskommuner, gir et godt utgangspunkt for å bli en motor for grønn vekst lokalt og regionalt.

Næringsutvikling/arbeidsplasser

Borg CO2 jobber metodisk med det pågående ‘Mulighetsstudiet – CCS-klynga på Øra og regionalt’.
– For å skape en ny lønnsom industri basert på karbonfangst må kostnadene ned, et marked etableres og gode forretningsmodeller utvikles, forteller Pål Mikkelsen som leder prosjektet.
– Målet er å legge et godt grunnlag for etablering av kostnads -effektiv småskalafangst, bruk og lagring av CO2 fra bedrifter på Øra og i regionen. Borg CO2 har planer klare som kan gi ny næringsutvikling, lokale og regionale arbeidsplasser og grønn vekst på både kort og lang sikt.

Reduserte klimagassutslipp

Samlet har klyngen potensiale for å fange opp mot 630.000 tonn CO2, inkludert en stor andel såkalt biogent CO2 (bio-CCS), fordelt på tre lokale lokasjoner. Dette vil være et viktig bidrag til kommunenes mål om reduserte klimagassutslipp innen 2030.

Prosjektpartnere: Prosjektet har 18 partnere: Borg Havn, FREVAR KF, Østfoldforskning, Kvitebjørn Bio-El, Fortum Oslo Varme, EGE Oslo, Stormkast Utvikling, Equinor, IFE, CO2 Capsol, Borregaard, Acinor, Compact Carbon Capture, Biobe, Norske Skog Saugbrugs, Østfold Energi, Sarpsborg Avfallsenergi og Geminor.

”Karbonfangst innebærer å fange opp CO2 fra forbrenning av fossilt og biologisk materiale. Dette er CO2 som ellers havner i atmosfæren og bidrar til drivhuseffekten”

Read more: www.borgco2.no