På Verdens miljødag, lørdag 5. juli, deltok NCCE på innvielsen av Håpets Katedral som er et symbol på at vondt kan forvandles til godt. Katedralen er bygget på en 120 m2 stor pram av tre, og taket er dekket av takplater som er laget av plast fra fiskekasser som er ryddet langs kysten.
En vakker innvielse på selveste Verdens miljødag 2021
Det var mange som hadde tatt turen for å delta på innvielsen, og på programmet var det vakker sang av Helene Bøksle, inspirerende appeller om bærekraft sett fra de forskjellige religionenes perspektiv. Biskop Atle Sommerfelt holdt tale, det samme gjorde HKH Kronprinsesse Mette Marit (digitalt), statsråd Nikolay Astrup, generalsekretær i WWF Karoline Andaur, Gudmor Celine Kurachachi Manstad, Fylkesråd for Næring i Viken Johan Edvard Grimstad og ordfører Jon-Ivar Nygård. Og selvsagt prosjektleder Anne Skauen og Kunstnerisk og visjonær leder Solveig Egeland. Innvielsen ble streamet og opptaket kan sees her: Innvielse Håpets Katedral
1000 fiskekasser ble til 3500 fargerike takplater i Håpets Katedral
Helt siden Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) ble stiftet i desember 2017 har plast vært et hyppig tema blant våre medlemmer. Vi har arrangert flere sirkeltreff om plast og har mange medlemmer som jobber med plast (plastprodusenter), medlemmer som ønsker å redusere plastbruken i egne produkter/egen produksjon og medlemmer som ønsker å bidra til at plast samles inn, sorteres, vaskes og behandles slik at den kan resirkuleres og bli til nye produkter.
Vi har vært så heldige å ha med oss Håpets Katedral i nettverket helt siden i februar 2019. De kom inn med stort engasjement og et ønske om å få med plastindustrien for å samhandle om å finne gode løsninger. 11. februar arrangerte vi Sirkeltreff om plast der Håpets Katedral v/Solveig Egeland og Anne Skauen fortalte om deres planer om blant annet å bruke den plasten de hadde samlet inn til å lage et vakkert tak (inspirert av The Peoples Pavilion).
Jon Hermansen, fra NCCE’s ressursteam, var også med i møtet. Med hans lange erfaring og brede nettverk la han frem muligheter for resirkulering av plasten og tilbudte seg å lage noen skisser på takplater – i samarbeid med plastbedriften Biobe. Og det ene ledet til det andre og nå har 1000 fiskekasser blir til 3500 fargerike takplater i Håpets katedral. Re-Turn bidro også her gjennom verfisering av materialer.
Norsk Senter for Sirkulær Økonomi arbeider med de muligheter det ligger i å videreutvikle sirkulær økonomi i praksis for og mellom virksomheter
1. januar 2021 ble de to første områdene for havvind på norsk sokkel åpnet for søknader. 11. juni kommer Olje- og energidepartementet med en veileder som vil stake ut kursen for havvind i Norge. Dette markerer startskuddet på det som kan bli vårt neste store industrieventyr og åpner opp enorme muligheter for norske bedrifter!
I Smart Innovation Norway er vi involvert i mange spennende prosjekter både som prosjekteier, prosjektleder og prosjektpartner. Majoriteten av prosjektene befinner seg innenfor fagområdene Sustainable Energy, Applied Artificial Intelligence, Smart City og Digital entrepreneurship.
Jeg ønsker å løfte frem prosjektet «Havbaserte elsystemer» og belyse én av problemstillingene. Som nevnt i ingressen, kan havvind bli Norges neste store industrieventyr som reduserer utslipp, sikrer arbeidsplasser og styrker eksportnæringen. Det KAN bli det, men det skjer ikke av seg selv. Det skjer kun dersom næringslivet ser mulighetene som ligger der og at de får gode forutsetninger for å lykkes.
Kanskje er akkurat nå det rette tidspunktet for å undersøke hvilke muligheter som finnes og hvordan din virksomhet kan ta en ledende posisjon innen den norske og internasjonale havvind-sektoren. Nå legges grunnlaget for noen av fremtidens mest spennende, grønne teknologier i en sektor som vil bli avhengig av sirkulærøkonomiske prinsipper og metoder.
Vår energiklynge, NCE Smart Energy Markets, har invitert norske bedrifter til å delta i et utforskende forprosjekt på havbaserte elsystemer, hvor vi sammen vil undersøke hvilke næringsmuligheter som finnes i denne meget spennende sektoren. Det er fortsatt mulig å henge seg på for å undersøke mulighetsrommet og påvirke hvordan denne sektoren skal utvikles, slik at det også gagner fremtidige generasjoner.
Problemstilling
En av problemstillingene som reises i prosjektet er hvordan en nasjonal satsning på havinstallasjoner kan bidra til at Norge tar en verdensledende FoU og innovasjonsrolle for å skape løsninger som utvikles av industrien og som har et globalt skaleringspotensial.
Dette er en relevant problemstilling for alle store nasjonale prosjekter, og særdeles der myndighetene må subsidiere prosjektene for at de skal kunne realiseres og driftes i et lengre perspektiv. Hvordan kan vi sikre at fellesskapets midler brukes slik at det skaper verdi for nålevende og fremtidige generasjoner?
«Tesla-paradokset»
Som en parallell til dette vil jeg løfte frem det som har blitt kalt «Tesla-paradokset». Det er uttalt at elbilsatsningen i Norge er en suksess, dog er det ulike meninger om både målet, midlene og resultatet. Satsningen har gitt landet verdifulle erfaringer med elektrifisering av persontransport. Kritikerne vil derimot si at Norge har brukt milliarder på å støtte elbilkjøp, men ikke klart å utvikle en sterk og lønnsom leverandørindustri på dette, slik som landet gjorde med oljeindustrien.
Som med oljeindustrien må vi lykkes med å utvikle skalerbar og eksporterbar teknologi, kompetanse, erfaring og løsninger som igjen vil føre til nye, grønne arbeidsplasser og norsk verdiskaping.
Heldigvis har vi mye kompetanse innen offshore som kan brukes for å utvikle havvind på norsk sokkel. Like interessant er verdiskapingspotensialet som en ny fremvoksende leverandørindustri representerer.
Vi ønsker å angripe denne problemstillingen ved å sette sammen partnere som dekker hele verdikjeden fra produksjon til energiforbruk – og videre til dekommisjonering, for å skape nye og bærekraftige løsninger.
Vi vil gjerne ha innspill fra kompetansemiljøet i NCCE når vi nå skal vurdere mulige nye sirkulære forretningsmodeller.
Min kollega Peter Gørbitz leder dette prosjektet og ønsker å komme i kontakt med våre venner og partnere i NCCE som er nysgjerrige på hvilke muligheter som ligger i havvindsektoren.
Prosjekt-output
For deltagere i prosjektet vil output være identifiserte quick-wins, mulighet for IP-rettigheter, samt identifisering av potensielle nye forretningsområder. Det vil også bli en ypperlig anledning for nettverksbygging i en fremvoksende bransje. Forprosjektet vil dessuten lede til en hovedprosjektsøknad. Deltagere i forprosjektet vil kunne være med på å styre retningen på dette hovedprosjektet.
Nøkkelinformasjon «Havbaserte elsystemer»
Prosjektperiode 15.03.21-30.09.21 – Forprosjektet er finansiert av Innovasjon Norges modne klynger program og består av 5 arbeidspakker:
Analyse av problemstillinger
(behov, potensiale og konkurrenter)
Forskningsutfordringer
Utviklingsbehov
Partneranalyse, bidrag til samfunnet og internasjonale eksportmuligheter
Veien videre til mulig hovedprosjekt
Det vil bli mulighet for å kun delta i utvalgte arbeidspakker dersom man ønsker det.
Forprosjektet søker å gi svar på hvilke behov som skapes ved utbygging av havvind og tilhørende infrastruktur, og hvilke forretningsmuligheter dette medbringer. Det være seg tilpasninger av landnett, ilandføring, vedlikehold, eller produksjon av f.eks. hydrogen/grønn ammoniakk etc. Et viktig mål er også å identifisere eventuelle eksportmuligheter.
Regionale klynger spiller en viktig rolle i den sirkulære overgangen. Hvordan kan klynger hjelpe SMB å bli mer sirkulære? Hva trenger bedrifter for å overvinne utfordringer? I dette webinaret deler nederlandske og nordiske klynger og selskaper sine sirkulære suksesser og utfordringer.
Sammen med Nordic Circular Hotspot og ambassadene i Nederland i Sverige, Finland og Norge, presenterer 4 regionale klynger, sammen med et selskap i klyngen, sine sirkulære suksesser og utfordringer. Webinaret skal hjelpe selskaper til å jobbe sirkulært på tvers av landegrensene.
AS Batteriretur
Fredrik Andresen, CEO ved AS Batteriretur, representerer Norge, og vil sammen med NCCE fortelle hvordan klyngen har bidratt til deres vekst, samt hvordan arbeide for å styrke samarbeid og vekst på tvers av regionene.
Klynger fra Sverige, Finland og Nederland vil sammen med ett selskap fra hver region, dele sine erfaringer, slik at vi sammen får god innsikt i hva som kreves for å lykkes med sirkulær vekst internasjonalt.
Program:
09:00 Introduksjon
– Velkommen, av moderator Elin Bergman
– Åpningsord av viseambassadør i Finland, Martijn Adelaar, på vegne av de nederlandske ambassadene i Norden
– Oversikt over nordiske og nederlandske verktøy for sirkulær økonomi for små og mellomstore selskaper Nordic Circular av Elin Bergman
09:15 Regionale klynger og sirkulære SMB’S
Nick Boersma, regionale klynge i Friesland
Leon Leijdsman, administrerende direktør PMF i Nederland
Natalia Mathisen, Norsk senter for sirkulær økonomi (NCCE)
Fredrik Andresen, administrerende direktør AS Batteriretur i Norge
Göran Östberg, RENERGI sirkulær økonomi-knutepunkt i Finland
Johan Saarela, utviklingsingeniør Oy Stormossen Ab i Finland
Josefina Sallén, Circular Transition RISE, Halland Circular Map i Sverige
Janina Östling, bærekraftssjef Isotimber i Sverige
10:00 Rundebord med talere
10:15 Spørsmål og svar med publikum
10:25 Konklusjoner og takk
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, ledere for Norges største og mest innovative bedrifter og fageksperter deltar på Den store sirkulærkonferansen 2021. Den digitale konferansen sendes direkte fra Herøya, onsdag 16. juni kl. 09:00 til 15:00. Deltakelse er gratis.
Konferansen er arrangert av Cnytt.no, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) og Circular Norway, sammen med årets lokale samarbeidspartnere,Herøya Industripark og industriklyngenIndustrial Green Tech. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn vil guide oss gjennom Norges strategi for sirkulærøkonomi. Deretter blir det analyser, debatt og innlegg fra fageksperter og ledere, samt eksempler på sirkulære industrieventyr.
Konferansen varer fra 09:00 – 15:00 med kommentarer, analyse og presentasjoner fra et bredt næringsliv, forskermiljø og organisasjoner, fordelt over seks bolker:
Sirkulær omstilling av Norge
Sirkulær innovasjon i norske kommuner
Offentlige anskaffelser som virkemiddel for omstilling til sirkulærøkonomi
Sirkulær industriomstilling
Sirkulær innovasjon i praksis
Sendingen avsluttes med kåringen av Årets Sirkulære Bedrift.
Batteriretur, RENAS og NORSUS
Flere av NCCEs medlemmer skal holde innlegg på konferansen og delta i påfølgende paneldebatt. Fredrik Andresen, daglig leder hos Batteriretur, leverer på «Sirkulær innovasjon i praksis». Hanne L. Raadal, forskningssjef hos NORSUS, vil presentere «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» – prosjektet fra Øra industriområde, i bolken «Sirkulær industriomstilling» og Bjørn Arild Thon, daglig leder, RENAS vil ta for seg offentlige anskaffelser som virkemiddel for omstilling til sirkulærøkonomi. I tillegg vil vi også bl.a. få høre «Trefiber + plast = sirkulærøkonomi» fra Hugo Harstad, dir. forretningsutvikling, Norske Skog Saugbrugs, samt om sirkulære og bærekraftige alternativer i mycelium, fra Ingrid Dynna, daglig leder i Norwegian Mycelium.
Sendingen er gratis for alle
Konferansen vil være vesentlig å få med seg for alle industri- og næringsaktører, og den vil derfor være åpen for alle som registrerer seg på forhånd.
Sted: Herøya industripark, Grenland, live med videoinnslag
Visningssted: Konferansen sendes direkte på Cnytt.no, ncce.no og circularnorway.no
13. juli i 2017 leste jeg en artikkel i Fredrikstad Blad om at det skulle etableres et senter for sirkulærøkonomi på Øra utenfor Fredrikstad. Jeg hadde samme år startet Brox Consulting, for å bistå bedrifter og organisasjoner med min kompetanse og erfaring for en mer bærekraftig framtid. Jeg var opptatt av å ta vare på jordas ressurser og miljøet, og sirkulærøkonomi var ett av områdene jeg ønsket å fordype meg i. Dette var veldig interessant, og jeg gikk umiddelbart til verks og begynte å gjøre research av dem som hadde gått sammen for å starte senteret; Gjenvinning Østfold og Borg Plast-Net og deres til sammen 45 medlemsbedrifter. På den tiden hadde jeg bodd 17 år i Fredrikstad, men lite visste jeg om hvilken fantastisk kompetanse som befant seg i mitt nærmiljø.
Norway's biggest circular economy cluster
Majoriteten av bedriftene som sto bak etableringen av Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) var lokalisert i og utenfor Fredrikstad. Her var bl.a. FREVAR, Borg Havn, Batteriretur, Norsk Gjenvinning, Stene Stål Gjenvinning, Re-Turn, Biobe og Norsus. Felles for alle var et mål om å kartlegge mulighetene innenfor sirkulærøkonomien, sikre høy gjenvinningsgrad og ressursutnyttelse, samt sikre og skape fremtidige «grønne» arbeidsplasser. Etter hvert som jeg ble kjent med bedriftene og menneskene bak, ble det klart for meg at her var det store muligheter, og ikke minst: ett godt miljø og godt samspill!
20. desember i 2017 ble NCCE stiftet og styret ble satt bestående av engasjerte representanter fra bedriftene, og observatører fra Fredrikstad kommune, Østfold fylkeskommune og Fredrikstad Næringsforening. Det var et sterkt lag med mye kompetanse, og senterets visjon, ‘SAMMEN skaper vi grønn konkurransekraft’, signaliserte handlekraft! Jeg var bergtatt!
Prosjektmedarbeider, prosjektleder og daglig leder
Siden stiftelsesmøtet, har jeg vært så heldig å få bistå senteret og senterets medlemmer i ulike roller; som prosjektmedarbeider, som daglig leder (12.2018-10.2020) og som prosjektleder for Borg CO2 (05.2019-d.d.) – og det er jeg svært takknemlig for! Jeg har blitt kjent med spennende bedrifter og engasjerte mennesker, og jeg har fått verdifull kompetanse og erfaring som jeg deler så ofte jeg kan – gjennom foredrag og workshops, og i prosjekter som rådgiver og/eller prosjektleder.
NCCE har siden stiftelsen i 2017 vokst seg til å bli landets største nettverk med fokus på sirkulærøkonomi, og har bl.a.:
bidratt til at flere prosjekter har fått støtte fra virkemiddelapparatet og blitt realisert,
bidratt direkte i prosjektene med bl.a. rådgivning og prosjektledelse,
Har din bedrift behov for bistand fra NCCE’s ressursteam?
Ved behov for innspill til innovasjonsprosesser, prosjektledelse, foredrag og workshops – ta kontakt med Natalia Mathisen på natalia.mathisen@ncce.no eller ring 907 46 729.
NCCE inviterer til en undersøkelse (5-10 min.) for å kartlegge hvilke muligheter som ligger i bruk av en materialbank.
For å skape grønn vekst og en bærekraftig fremtid, må vi utnytte ressursene våre bedre og holde disse lengre i omløp. For å få til dette er det viktig å tilgjengeliggjøre ressursene slik at de kan brukes igjen og igjen. Dette kan være alt fra biomasse, byggevarer, gjenvunnet plast eller rest- og sidestrømmer fra prosessindustrien, etc.
En materialbank for rest- og avfallsmaterialer/ressurser skaper muligheter for forretningsutvikling, med nye arbeidsplasser, produkter og tjenester, bl.a. innen kjøp, salg, dokumentasjon og sertifikater, logistikk og rådgivning.
Vi håper du vil sette av tid til å gjennomføre en kort undersøkelse ifm. hvilke muligheter og interesser dere ser i en materialbank.
Resultatet vil gi grunnlaget for arbeid for en høyere grad av utnyttelse av våre råvarer, med tilhørende innovasjonsmuligheter og nye grønne jobber. Undersøkelsen tar 5.-10. minutter, avhengig av svarene som blir gitt, og leveres av en av våre samarbeidspartnere Circular Regions.
Byggesektoren står for ca. 30 prosent av de globale klimagassutslippene, hvorav byggevarene utgjør over 80% av utslippene fra sektoren. For å nå våre klimaforpliktelser må vi tenke annerledes rundt vedlikehold og ombruk av bygningsmassen.
NCCE holdt et SirkelTREFF på samme tema for to år siden – hvor er bransjen i dag? På dette SirkelTREFFet kommer nøkkelaktører i byggenæringen med løsninger for en sirkulær byggebransje.
Dato: 27. januar Tid: kl. 09.00-10.30 Sted: Teams
Program:
Introduksjon fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/NCCE
Vi bygger oss ikke ut av miljøkrisen v/ Pernille Kolstad Heen, Partner i SG Arkitekter
En helhetlig ombruksprosess for byggevarer v/ Katja Samara, Leder forretningsutvikling, Loopfront
Virkemidler som faktisk virker, v/ COWI AS
Oppsummering
Vi bygger oss ikke ut av miljøkrisen v/ Pernille Kolstad Heen, Partner i SG Arkitekter
Pernille Kolstad Heen, presenterer hvordan SG Arkitekter jobber tverrfaglig for å utvikle bærekraftige bygningsmiljøer, og for å designe avfall ut av bygningens livssyklus, for ny og eksisterende bygningsmasse. Bygg har lang levetid, og er oftest ikke bygget med tanke på gjenbruk, samt at byggevarer og regelverket endres over tid. Pernille viser hvordan samarbeid er nøkkelen til en sirkulær byggebransje.
En helhetlig ombruksprosess for byggevarer v/ Katja Samara, Leder forretningsutvikling, Loopfront
Katja Samara presenterer hvordan Loopfront jobber i praksis med å skape en sirkulær byggebransje. Den digitale plattformen sikrer samarbeid mellom aktører innen eiendom, bygg og anlegg og gjør det enklere å bruke byggematerialer om igjen. Vi får bl.a. høre hvordan Loopfront håndterer krav om dokumentasjon, gjeldende regelverk, hva som er viktig å tenke på i kartleggingsarbeid, og om prosjektet «Regionale Ombruksnettverk for byggematerialer».
Virkemidler som faktisk virker, v/ COWI AS
Riving og nybygg gir oftest et klimagassutslipp som nye bygg ikke tjener inn i sin levetid. Rehabilitering og gjenbruk må ligge til grunn når søknad om riving og nybygg skal behandles. COWI gir oss overblikket over dagens virkemidler for økt sirkularitet i bransjen; som krav til design for dekonstruksjon, og DIFI krav, BREEAM poeng og avgiftslettelser for ombruk.
End of Waste AS (EoW) er navnet på selskapet som vil eie og drive pilotanlegget for pyrolyse/gassifisering med plassering i Denofa’s tidligere vaskehall for lastebiler. Scandi Energy som har eierskapet til prosessen, eier 90 % av EoW. De resterende 10 % eies av NCCE som er tilskuddet gitt av næringsfondet i Fredrikstad Kommune.
NCCE stod som søker for å få denne industrisatsingen i gang på Øra.
Det er betydelig interesse for å teste forskjellige avfallstyper på anlegget. Stort sett er dette avfallstyper som i dag blir lagt på deponi. Flere av våre medlemmer har meldt de ønsker å teste. Anlegget vil være klart til drift mars/april i år.
Scandi Energy har tett kontakt med DenoFa som ønsker å delta i den industrielle utviklingen av prosessen. Med positive testresultater fra pilotanlegget planlegges det 3 store produksjonslinjer basert på forskjellige typer avfall. Det er en for biomasse som f.eks. skogsavfall, kvist, bark osv, en linje for siste fraksjon fra demontering av biler og isolasjon fra kabler og en linje for plastrelaterte restprodukter som f.eks. plastbåter, vindmøllevinger og annen blandingsplast som ikke lar seg resirkulere på annen måte.
EoW fikk markedsavklaringsmidler fra Innovasjon Norge for å analysere markedsmulighetene for biokull og syntesegass som er produktene som prosessen produserer.
Men når avfallstypen anvendt som råvare ikke er biomasse, er det flere innvendinger mot å kalle sluttproduktet biokull. På engelsk har man et samlebegrep for kullproduktet som er PCM (Pyrogenic Carbonaceous Materials). Dersom kullproduktet ikke er laget av biomasse har Scandi Energy begynt å kalle det Gjenvinningskull. Biokull og Gjenvinningskull har ulike markeder.
Anlegget vil kunne ha flere interessante synergier med Denofa’s eksisterende virksomhet da de vil være interessert i gassen som produseres, og biokull kan brukes som fôrtilsetning for fisk og dyr, et marked som Denofa allerede er i.
Satsingen på økt industriell aktivitet på Øra er av stor interesse for å kunne øke verdiskapingen, gi flere arbeidsplasser og være en aktiv bidragsyter til det grønne skiftet.
Fredrikstad Blad har omtalt prosjektet 09. januar, les mer:
Tusen takk til alle som deltok i NCCEs spørreundersøkelse før jul.
Norsk Senter for Sirkulær Økonomi arbeider med de muligheter det ligger i å videreutvikle sirkulær økonomi i praksis for og mellom virksomheter. Dette ser vi treffer godt og er etterspurt av nettverket. Over 70% av respondentene ønsker at NCCE bistår med nettverk og hjelp til å komme i kontakt med nye, mulige samarbeidspartnere. Og 100% ønsker innsikt i konkrete eksempler fra sirkulærøkonomien på våre nettverkstreff. Mer informasjon om årets sirkelTREFF kommer snart.
I 2021 skal vi fortsette å jobbe for våre medlemmer – vi tar med oss deres svar i vårt felles arbeid for å utvikle grønn konkurransekraft!