En blanding av trefiber og resirkulert plast fra Norske Skog blir hovedbestandelen i en helt ny type downlight. Elektronikkprodusenten CTM Lyng og Norske Skog samarbeider om downlightene som består av 100 prosent resirkulert materiale.

– Det er veldig morsomt når vi lykkes med nye bruksmåter av et bærekraftig materiale. Dette er en fin anvendelse av vårt materiale Cebico, som er en blanding av resirkulert plast og trefiber, sier Hugo Harstad som er direktør for forretningsutvikling i Norske Skog Saugbrugs.

Produksjonen av materialblandingen skjer på et pilotanlegg som NCCE-medlem Norske Skog åpnet i mai 2022. På anlegget produseres det årlig 300 tonn av ulike kompositter av plast og trefiber. Piloten er delvis finansiert av Innovasjon Norge.

– Vår strategi er å bruke lokal resirkulert plast som på denne måten går fra å være et avfallsprodukt til en ressurs, sier Harstad.

Samarbeidet med CTM Lyng oppsto i høst da de to bedriftene møttes på en messe.

Med støtte fra Handelens Miljøfond, har CTM Lyng i godt over ett år jobbet med utvikling og design av en downlight av resirkulert materiale.

– De fleste lyskildene blir i dag produsert for å kastes i det øyeblikket de slutter å virke, og det passer ikke særlig godt inn i et bærekraftig tankesett. Vår ambisjon er å etablere en sirkulærøkonomisk forretningsmodell, som gjør det mulig å gjenbruke bestanddelene i gamle lyskilder til produksjon av nye produkter, sier administrerende direktør Terje Lillemo i en pressemelding.

En av de største utfordringene selskapet har møtt på i utviklingsløpet, er å finne et stabilt råstoff uten å måtte forsyne seg av de sirkulære verdikjedene som faktisk fungerer i dag, som for eksempel panteordningen for plastflasker.

– CTM Lyng var interessert i å finne en kortreist leverandør, og vi i Norske Skog ønsker gode løsninger hvor vi slipper å transportere råvarene over halve kloden, sier Harstad.

Riktige egenskaper

CTM Lyng og Norske Skog fortsatte dialogen utover høsten, og startet testing av om komposittmaterialet kunne brukes i lysprodukter.

– Testingen ga gode resultater. Vi så at vår miks av materialer hadde de styrkeegenskapene som CTM Lyng var ute etter, sier Harstad.

– Ved å blande trefiber fra eksisterende papirproduksjon inn i resirkulert plast, oppnår vi et sterkt og stabilt råstoff som innehar tilsvarende materialegenskaper som benyttes i dagens lysprodukter. Det lukter til og med sagbruk av produktene vi har testet, sier Lillemo.

Planen er at produksjon og salg av downlightene starter i løpet av 2023.

– Vi samarbeider med mange bedrifter, og det er morsomt når vi finner denne typen løsninger. Det er nå det grønne skiftet skjer, sier Harstad.

Ros fra statsråden

22. februar benyttet CTM Lyng anledningen til å presentere nyheten til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (AP), som var på et planlagt besøk i selskapets fabrikk i Vanvikan i Trøndelag. På bakgrunn av det han fikk presentert, spår Barth Eide en lysende fremtid for norsk produksjon av lysarmaturer og elektromateriell.

– Først og fremt er det spennende å se hvor langt framme CTM Lyng er med å utvikle moderne produkter som også er bærekraftige, ved å lage en verdikjede for hele produktets livssyklus. Og så har vi fått noen fornuftige utfordringer fra CTM Lyng når det gjelder det å sørge for at man velger denne type produkter fremfor billige og ofte dårligere produkter fra Østen, sier Barth Eide i en pressemelding.

Les mer om Norske Skog her.

Onsdag 24. mai arrangeres Den store sirkulærkonferansen 2023 i Asker kulturhus med rundebord, utstilling og festmiddag. Her løftes beste sirkulære praksis innenfor industri, gjenvinning, ombruk, finans og omstilling av kommuner.

Konferansen tiltrekker seg over 40 foredragsholdere og hundrevis av deltakere fra bedrifter,
organisasjoner og kommune-Norge. For første gang blir det også en utstilling i forbindelse med
konferansen som viser sirkulære løsninger og ny teknologi fra både etablerte bedrifter og oppstartsbedrifter.

Samarbeidspartner med høye sirkulære ambisjoner

– Ved å være vertskap for Den store sirkulærkonferansen ønsker vi å være med å inspirere
bedrifter og andre kommuner til å fremskynde omstillingen til sirkulærøkonomi, sier Lene
Conradi, ordfører i Asker kommune.

Asker har høye ambisjoner innenfor bærekraft og sirkulær økonomi, og kommuneplanen, som
legger føringer for utviklingen av Askersamfunnet i mange år framover, er tuftet på FNs
bærekraftsmål.

– Vårt budskap er at vi må se sirkulærøkonomi i en mye større sammenheng enn resirkulering og
ombruk. Sirkulærøkonomi er et verktøy som hjelper oss til å lykkes med både å oppfylle klima- og
miljømål og ambisjonen om nye arbeidsplasser i kommunen, sier Conradi.

Ordføreren er spesielt opptatt av å støtte sirkulære oppstartsbedrifter og å engasjere innbyggerne i
sirkulærøkonomi, og spesielt ungdom.

– Vi ønsker å vise mulighetsrommet i sirkulær økonomi og i regionen, og bidra til å heve
kunnskapsnivået i befolkningen, forteller Conradi.

Innholdsrikt program
Cnytt, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi og Circular Norway står bak konferansen. Årets konferanse er den tredje i rekken, og kombinerer det beste fra de to tidligere konferansene. Samarbeidet med Asker kommune involverer også Asker næringsforening og RE Gründerhus.

– Sammen jobber vi for at Asker skal prege programmet med Askers sirkulære fyrtårnsbedrifter,
som Tomra, Cambi, Bergans og Møller Gruppen, samtidig som lokale start ups løftes fram. Vi har
også fokus på kritiske råmaterialer, og dilemmaer knyttet til nye krav rundt plastsortering,
tekstilhåndtering og matavfall, forteller Ellen Høvik, kommunikasjonssjef i Circular Norway og
prosjektleder for konferansen.

– Vi gleder oss over å bidra til økt kunnskap basert på konkrete eksempler. Det er skikkelig gøy å
se at både næringslivet og kommunene utvikler nye, gode sirkulære løsninger, og vi vil løfte frem
det nyeste her. Årets konferanse blir en flott en arena for kompetanseoverføring og god
møteplass for folk som arbeider med omstillingen til en sirkulær økonomi, sier Natalia Mathisen,
forretningsutvikler i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi.

Se opptak fra Den store sirkulærkonferansen 2022 her.

Ellen Høvik forteller at de i programmet for Den store sirkulærkonferansen legger vekt på å løfte frem beste praksis hos lokale, regionale og nasjonale bedrifter.

– Denne konferansen er en omstillingsmotor for sirkulær økonomi. Vi løfter sirkulære
innovasjoner og bedrifter som bidrar til kutt i klimagassutslipp, bevaring av natur og grønn
verdiskapning, sier Høvik.

Til årets konferanse inviteres klima- og miljøminister Espen Barth Eide og næringsminister Jan
Christian Vestre, ledere de sirkulære fyrtårsbedriftene Tomra, Cambi, Bergans og Yara og Hydro
med flere. Det blir også en egen del med sirkulære start ups, forbrukerfokus, debatt om kritiske
råmaterialer og sirkulær finans.

Tilrettelegger for nettverking
Formålet med Den Store Sirkulærkonferansen er å inspirere, motivere og dele kunnskap som
bidrar til å fremskynde omstillingen til en sirkulær økonomi for industri, bedrifter og kommuner i
Norge. I år utvider de derfor med flere møteplasser og tilrettelegging for nettverking.

I lunsjen blir det god anledning til å mingle, se på utstillinger av sirkulære løsninger og delta i et
rundebord. Etter konferansen blir mulighet for mingling og til å delta på nettverksmiddag.
Torsdag 25. mai er det anledning til bedriftsbesøk hos utvalgte bedrifter.

Miljø Norge har skapt en sirkulær forretningsmodell der gjenbruk erstatter behovet for nyproduserte brannslukkere. De samarbeider både med store gjenvinningsaktører og detaljhandelen for å lukke sirkelen. Gjennom å forenkle kundereiser og endre tankesettet – ombruk før forbruk – vil selskapet gi nytt liv til flere brannslukkere. Det vi tidligere så på som avfall er nå en verdifull råvare.

I de nye produksjonslokalene i Lier har Miljø Norge kapasitet til å gi nytt liv til 350.000 utdaterte brannslukkere i året.De brukte brannslukkerne blir tømt og demontert, inspisert, renset og smurt. Selskapet har automatisert en tidligere manuell prosess, som resulterer i høyere kvalitet, nøyaktighet og sporbarhet.  Dermed er slukkeren så god som ny igjen.

For å få til sirkelen har Miljø Norge samarbeid med store gjenvinningsaktører i hele landet. Brannslukkerne som leveres inn blir sendt videre til Lier. I tillegg har de samarbeid med selskaper som jobber med brannsikkerhet.

– For å lykkes med sirkulære forretningsmodeller og produkter må vi samarbeide og skape verdi i hele verdikjeden, sier Nils Aulie, CEO, og Janne Blaasvær, CMO, i Miljø Norge.

– Det viktige er å gjøre det enkelt for kunden å tenke ombruk før forbruk. Den gamle brannslukkeren er ikke lenger avfall, men en verdifull råvare dersom den blir behandlet deretter.  

Gjennom samarbeidet med blant annet Jernia-butikkene utfordrer de standard hyllevare. Ombruk er et mer bærekraftig alternativ enn nye slukkere fra Kina.

– Også der må vi forenkle kundereisen. Det må bli enklere for deg og meg å levere den gamle brannslukkeren i stedet for at den blir stående i boden. Det at vi kan gjøre retur og bytte over disk er en erfaring vi vil bringe videre til andre aktører, sier Aulie.

Automatisk produksjonsprosess

Også tidligere har brannslukkere blitt brukt om igjen. Men den manuelle prosessen er tidkrevende og lite lønnsom, derfor har det vært mer lønnsomt å kjøpe nyprodusert brannslukkere fra Kina og håndtere utdaterte slukkere som avfall.

Resultatet har vært at veldig mange brannslukkere som kunne blitt ombrukt, ble kastet. Løsningen for Miljø Norge ble å skape en automatisert prosess der brannslukkerne kommer ut med tilsvarende kvalitet som nye. Selskapet har gjort store investeringer i produksjonsmiljøet i Lier. Til å automatisere serviceprosessen og produksjonslinjen fikk selskapet 26 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge i 2022. Dette er historisk det største tilskuddet gitt innen sirkulærøkonomi fra Innovasjon Norge.

«Tildelingen vil gi Miljø Norge en god gjennomføringsevne med prosjektet. Bedriften sin løsning for å gjenbruke brannslukkere vil være langt bedre for miljøet enn de alternativer som finnes i dag»

Kristin Willoch Haugen, Innovasjon Norge

– Dette er storskalaproduksjon, og helt nødvendig for å lykkes. Målet vårt er å komme ned i en takttid på 32 sekunder, altså at hvert 32 sekund skal det komme ut en ny slukker fra oss. Denne kapasiteten dekker Norges behov for brannslukkere og gir med dette en stor miljøbesparelse, sier Blaasvær.

Rask vekst

Miljø Norge ble etablert i 2021. Gründerne var et brødrepar som hadde drevet innenfor brannforebyggende bransje i over 20 år.

– De så hvor mange brannslukkere som ble kastet, fordi det har vært for mye tidspress og fordi prisene på importerte varer har blitt så lave. I 2020 tok de tak ideen med ombruk av brannslukkere. Miljø Norge ble etablert i februar 2021, og allerede i desember 2021 hadde vi vår første leveranse, sier Nils Aulie som var den første som ble ansatt. I dag har bedriften 19 ansatte og produksjonslokalene er godt etablert i Lier.

Tallene viser at det nytter. Bergfald Miljørådgivere har laget et komparativt klimaregnskap for skum-, pulver- og CO2-brannslukkere. Regnskapet viser at ved å gjenbruke en brannslukker sparer du samfunnet for 38 kilo CO2-avtrykk per slukker. I tillegg er 4 kilo jomfruelig stål spart.

Den største utfordringen er å endre forståelsen av at brukte brannslukkere ikke er avfall, men derimot en ressurs.

– Vi har tatt for oss en liten fraksjon som alltid har blitt sett på som avfall. Det vi jobber med nå, er å endre tankesettet fra å tenke avfall til ressurs. Når du og jeg har behov for å kvitte oss med en brannslukker, så skal den ikke kastes, men returneres og ombrukes. For kundene våre, men også oppstrøms-aktørene, er det jo slik at jo mer de er med på å bidra til høyere ombruksgrad, jo gunstigere er det for dem. Men det må etableres som en ny standard. Det har ikke vært noe problem på kundesiden, vi har mer etterspørsel enn vi klarer å levere, så det er veldig gøy. Det er en bekreftelse på at hele forretningsmodellen og produktet er veldig ettertraktet, sier Blaasvær.

– Vi har en ambisjon om å være et foregangseksempel på det å ta en lineær prosess og gjøre den sirkulær. Vi ønsker at flere skal gjøre det samme, men noen må bane vei, det ønsker vi å bidra til. Vi ønsker også at andre skal se at det er business i sirkulære forretningsmodeller, sier Aulie.

Vil dekke hele Europa

Miljø Norge samarbeider i dag med aktører i hele Norge. Neste steg er Sverige. Og planene er enda større.

– Vi har sagt på spøk at vi skal bli det nye Tomra. Norge og Sverige er ikke noen begrensning for oss, og det er ingen grunn til å stoppe her. Det er like krav i hele Europa, så vi vil i hvert fall dekke hele Europa, sier de.

Det norske selskapet er nemlig trolig alene om løsningen de har utviklet.

– Vi har ikke funnet noen andre som klarer å gjøre denne prosessen som vi gjør i så stor skala og automatisert.  Vår teknologi kan utføre service på alle slukkere, uavhengig av produsent. Dette er unikt og gir oss et sterkt konkurransefortrinn. Vi har en dokumentert prosess på hele flyten, så kunden kan være trygg på at de får et produkt som er like godt som nytt, sier Aulie.

Sammen for å påvirke

Miljø Norge er medlem i NCCE for å få et nettverk innenfor sirkulær økonomi.

– Det er viktig å ha noen å kunne diskutere både utfordringer og løsninger med. Å stå sammen i en gruppe som NCCE vil også gjøre det lettere å kunne påvirke politisk. Det er mange utfordringer med sirkulær økonomi. Vi kjører produksjonen i Norge, og det er jo klart at det er dyrere med produksjon i Norge enn i Asia. Vi kjemper jo alltid mot billige importvarer, og tiltak som vil hjelpe oss innenfor ombruk og sirkulære løsninger er viktig for oss alle for å lykkes, sier Aulie.

Følg Miljø Norge her:

Nettside

LinkedIn

Her er NCCEs skriftlige innspill til statsrådene med mer utfyllende informasjon om punktene som ble fremlagt muntlig 3. februar. Innspillene er fremmet på vegne av NCCEs medlemmer.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi er Norges største klynge for sirkulærøkonomi, med nesten 100
medlemmer. Vi representerer ulike bransjer og verdikjeder, private og offentlige aktører, som alle har viktige roller og arbeider for en raskere omstilling til en mer sirkulær økonomi. Vårt innspill tar utgangspunkt i utfordringer knyttet til gjenvinning av avfalls- og sidestrømmer til nye ressurser:

Lønnsomhet, markedstilgang og kvalitet – nøkkelen til en mer sirkulær økonomi
Manglende lønnsomhet er den største hindringen for omstillingen til en mer sirkulær økonomi i norsk
næringsliv. I dag er det ikke samsvar mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet, og som stimulerer til ombruk, gjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer. Det er i mange tilfeller ikke lønnsomt økonomisk med ombruk og reparasjon av forbruksvarer, da det er rimeligere å kjøpe nytt. Det samme gjelder bruk av resirkulerte fremfor jomfruelige råvarer, da jomfruelige råvarer ofte er rimeligere enn resirkulerte råvarer. For noen avfallsressurser er det også mer lønnsomt økonomisk å deponere fremfor å gjenvinne ressursene, som for eksempel brukte gipsplater og forurensede masser. Med utgangspunkt i avfallspyramiden og ønsket om å holde ressursene i omløp lengst mulig, er målet at minst mulig skal havne på deponi. Farlige stoffer for miljøet skal selvsagt tas ut av kretsløpet, men det må være økonomiske insentiver som gjør det lønnsomt å rense og gjenvinne avfall. Det vil igjen bidra til å redusere behovet for deponi, da den nasjonale behandlingskapasiteten for farlig avfall er for dårlig. Anbefaling: Det bør innføres økonomiske insentiver som fremmer bruk av resirkulerte produkter og råvarer, og avfallsbehandling i tråd med avfallshierarkiet og en sirkulær økonomi, som for eksempel moms-fradrag og høyere deponiavgifter.

Manglende markedstilgang eller etterspørsel etter sirkulære produkter er også et hinder. Et eksempel er
offentlige anbud i forbindelse med bygging av infrastruktur. I dag er det mange anbud hvor det prosjekteres inn kun bruk av jomfruelige masser som stein, jord og andre ressurser. En årsak kan være at kvalitetskravene er laget med utgangspunkt i jomfruelige masser, og ikke med utgangspunkt i hva som er godt nok for formålet. Anbefaling: Det startes et arbeid med å revidere kvalitetskrav for resirkulerte ressurser til ulike formål, som åpner markedet for resirkulerte ressurser i anbudsprosesser.

Regelverket kan også være et hinder for manglende markedstilgang, da dette er laget med utgangspunkt i en lineær økonomi, hvor avfall er et endestopp. Manglende harmonisering mellom definisjonen på avfall og
produkt hindrer bruk av sirkulære produkter til enkelte formål. Dagens slamdirektiv tillater for eksempel 10-20 ganger høyere verdier av tungmetaller i slam til jordbruksformål, sammenlignet med om man skulle benyttet biogjødsel basert på organisk avfall, og som følger EUs nye gjødselvare-forordning. Tilsvarende hindringer gjelder bruk av biogjødsel basert på slam til matproduksjon, og matavfall som fôr til insekter og dyrefor. Anbefaling: Regelverket må tilpasses en sirkulær økonomi, hvor det sentrale er hva slags kvalitet som er nødvendig for å kunne bruke resirkulere avfallsressurser til ulike formål.

En annen utfordring er at mange opplever at behandlingstiden for å få godkjent utslippstillatelser som kreves for å etablere anlegg for rensing av masser og gjenvinning av avfallsstrømmer er altfor lang, opptil flere år. Anbefaling: En mer effektiv behandlingsprosess vil bidra til å øke tilbudet av resirkulerte råvarer.

Nok energi og høye kraftpriser er generelt et hinder for grønn vekst og en konkurransedyktig norsk industri. Dette får spesielt store ringvirkninger for sirkulærøkonomien og den industrielle symbiosen, hvor energi, avfalls- og sidestrømmer fra bedrifter inngår som ressurser inn i andre bedrifters produksjon. Et eksempel på dette er Kronos Titan som nå flagger ut en del av sin virksomhet til Tyskland, og som er en sentral aktør på Øra industripark i Fredrikstad. Her rammes både bedrifter som leverer avfallsstrømmer inn til Kronos Titan, og de som får levert sidestrømmer/biprodukter fra Kronos Titan, som NOAH. Et annet eksempel er gjenvinning av kritiske råvarer fra avfall, som er svært energikrevende, men som er nødvendig dersom næringslivet skal ha tilgang på nok ressurser i fremtiden. Anbefaling: Norske myndigheter må legge til rette for at vi har energipriser som gjør norsk industri konkurransedyktige på det internasjonale markedet, samt at vi har nok ressurser tilgjengelige (ref. EUs strategi for kritiske råvarer).

Omstillingen til en sirkulær økonomi er det viktigste verktøyet vi har for å bli et bærekraftig samfunn og nå
våre klimamål. Skal vi få til dette, må det skje et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi forbruker og forvalter ressursene i samfunnet. Det krever nytenkning om hvor, hvordan og hvem som håndterer ressurser som avfall, avløpsvann, energi og vann. Dette fordrer samarbeid og innovasjon mellom private og offentlige aktører, endring av lover og regelverk, nye forretningsmodeller og ikke minst en endring av holdninger og atferd hos oss, både innbyggere og næringsliv. Kunnskap og kompetansebygging om sirkulærøkonomi er en nøkkelfaktor her. Det finnes tilgjengelig både forskning og teknologi for å bygge bærekraftige og sirkulære samfunn, men det finnes ikke et nasjonalt oppdrag som sparker i gang samfunnstransformasjonen.

Vi ønsker derfor å sende denne utfordringen til nasjonale politikere: Kan vi løfte oss fra dagens jumboplass i Europa til å bli et foregangsland for et bærekraftig og sirkulært samfunn? Og dermed også bidra til at vi når klimamålene og våre ambisjoner om grønn vekst og verdiskaping for næringslivet.

Våre innspill til myndighetene, oppsummert:

• Innføre økonomiske insentiver som stimulerer til økt materialgjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer,
og som fremmer avfallsbehandling i tråd med avfallshierarkiet og en sirkulær økonomi (eks. momsfradrag på resirkulerte produkter og råvarer, høyere deponiavgifter)
• Revidere kvalitetskrav for resirkulerte ressurser til ulike formål, for å øke markedstilgangen
• Økt krav om bruk av resirkulerte produkter og råvarer i anbudsprosesser, der dette er mulig
• Tilpasse regelverket til en sirkulær økonomi, hvor krav til nødvendig kvalitet for resirkulerte råvarer er
førende for ulike bruksområder (avfallsdefinisjon vs produktregelverk)
• En mer effektiv behandlingsprosess for etablering av anlegg som renser og gjenvinner avfallsressurser,
• Tilgang til nok grønn kraft og priser som sikrer tilgang på kritiske råvarer
• Kompetansebygging på sirkulærøkonomi – for både innbyggere og næringsliv
• Utfordring til nasjonale politikere: Norge på toppen som et bærekraftig og sirkulært samfunn!

På vegne av NCCE, daglig leder Tina Wågønes

Kan vi få et nasjonalt oppdrag som løfter oss fra dagens jumboplass i Europa til å bli et foregangsland for et bærekraftig og sirkulært samfunn?  Det er NCCEs utfordring til klima- og miljøministeren og næringsministeren. Samtidig leverte NCCE flere innspill på vegne av våre medlemmer om hva som hindrer omstillingen til en mer sirkulær økonomi, og hva som kan gjøres.

Hvordan arbeider norsk næringsliv med sirkulær økonomi? Hva er de viktigste hindringene og de viktigste grepene vi kan og bør ta nå? Det var blant temaene da klima- og miljøminister Espen Barth Eide og næringsminister Jan Christian Vestre inviterte til stormøte fredag 3. februar.

16 innledere fra ulike deler av norsk næringsliv og klima- og miljøorganisasjoner presenterte sine innspill. NCCEs innspill tok utgangspunkt i utfordringer knyttet til gjenvinning av avfalls- og sidestrømmer til nye ressurser. Daglig leder Tina Wågønes sa at lønnsomhet, markedstilgang og kvalitet er nøkkelen til en sirkulær økonomi.

– Manglende lønnsomhet er den største hindringen for omstillingen til en mer sirkulær økonomi, da det ikke er samsvar mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet i dag. Det er ofte ikke lønnsomt økonomisk med ombruk og reparasjon av forbruksvarer fordi det er rimeligere å kjøpe nytt. Det samme gjelder bruk av resirkulerte fremfor jomfruelige råvarer. For noen avfallsressurser er det også mer lønnsomt økonomisk å deponere fremfor å gjenvinne ressursene, sa hun.

Manglende markedstilgang

Hun sa også at manglende markedstilgang og etterspørsel etter resirkulerte råvarer og sirkulære produkter er også hindringer. Ett eksempel er offentlige anbud i forbindelse med bygging av infrastruktur, hvor det i mange tilfeller kun prosjekteres inn bruk av jomfruelige masser.

Regelverket er også et hinder for manglende markedstilgang, da det er laget med utgangspunkt i en lineær økonomi, hvor avfall er et endestopp, og ikke en ressurs som kan renses og brukes til ulike formål, gitt at det tilfredsstiller nødvendige krav til kvalitet.

– En annen utfordring er at mange opplever at behandlingstiden er opptil flere år for å få godkjent utslippstillatelser som kreves for å etablere anlegg for rensing av masser og gjenvinning av avfallsstrømmer.

Nok energi og høye kraftpriser er generelt et hinder for grønn vekst og en konkurransedyktig norsk industri, samt tilgang til kritiske råvarer. Det får spesielt store ringvirkninger for den industrielle symbiosen.

Anbefalinger

På vegne av medlemmene ga hun følgende innspill til statsrådene:

• Det innføres økonomiske insentiver som stimulerer til økt materialgjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer, og som fremmer avfallsbehandling i tråd med avfallshierarkiet og en sirkulær økonomi. For eksempel moms-fradrag på resirkulerte råvarer og høyere deponiavgifter.
• Arbeidet videreføres med å harmonisere regelverk og revidere kvalitetskrav for bruk av resirkulerte råvarer til ulike bruksområder, for å åpne markedstilgangen for sirkulære produkter
• Det stilles krav om økt bruk av resirkulerte råvarer i anbudsprosesser
• Det innføres en mer effektiv behandlingsprosess for etablering av anlegg som renser og gjenvinner avfallsressurser
• Energitilgang og priser som sikrer tilgang på kritiske råvarer til industrien

Samfunnsendring

Tina Wågønes avsluttet med å si at omstillingen til en sirkulær økonomi er det viktigste verktøyet vi har for å bli et bærekraftig samfunn og nå våre klimamål. Det kreves derfor innovasjon og en samfunnsendring når det gjelder hvordan vi håndterer ressurser som avfall, avløpsvann, energi og vann i samfunnet.

– Vi sender derfor denne utfordringen til politikerne: Kan vi få et nasjonalt oppdrag som løfter oss fra dagens jumboplass i Europa til å bli et foregangsland for et bærekraftig og sirkulært samfunn? Og som bidrar til at vi både når klimamålene og våre ambisjoner om grønn vekst og verdiskaping for næringslivet.

NCCE sender også et skriftlig innspill til statsrådene med mer utfyllende informasjon om punktene som ble fremlagt muntlig.

Gode innspill

Etter de 16 innleggene takket de to statsrådene for mange gode innspill.

– Vi har identifisert mange hindre som vi tar med oss videre, sa næringsminister Jan Christian Vestre, som lover at det kommer en handlingsplan om sirkulær økonomi.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide viste til EUs arbeid med sirkulær økonomi.

– EUs arbeid med å fremme mer bærekraftige produkter og verdikjeder innebærer konkrete krav til både produksjon og produkter som blir viktig for at norsk næringsliv skal lykkes med grønn omstilling. Det EU gjør her er en gavepakke til Norge som vi skal ta aktivt i bruk, sa Barth Eide.

RE Gründerhus støtter oppstartsbedrifter innenfor sirkulære løsninger med rådgivning og bringer inn kompetanse fra etablerte bedrifter. Denne måneden flyttet de inn i en omgjort parkeringshall i Asker hvor de huser 60 gründere. Også NCCEs Asker-kontor er på plass i kontorfellesskapet.

RE Gründerhus har i flere år vært et tilbud til oppstartsbedrifter, med særlig vekt på gründere som jobber innenfor sirkulær økonomi. Nå utvides satsingen med ny plassering midt i Asker sentrum, samtidig som navnet byttes fra Askershus til RE Gründerhus.

– Vi tilbyr rådgivning og kompetanse-tjenester helt fra oppstartsfasen til skalering. I tillegg bringer vi inn kompetanse fra et stort nettverk av bedrifter og miljøer innen sirkulær økonomi, sier daglig leder Fredrik Brodtkorb.

– Vi ønsker alle typer gründere inn. Alle som starter bedrift har mye å lære av hverandre. Men satsingsområdet vårt er sirkulærøkonomi. Vår ambisjon er å ha en nasjonal posisjon innen startup-miljøet for sirkulære løsninger, sier han, og stopper ikke der:

– Sammen med våre samarbeidspartnere skal vi skape et internasjonalt tyngdepunkt for nyskapning innen sirkulær økonomi, sier Brodtkorb.

Samarbeid med NCCE

Akkurat nå er RE Gründerhus i gang med et akseleratorprogram med 11 startup-selskaper fra Finland, Sverige og Norge. Alle disse jobber med sirkulære løsninger.

– Vi kobler de ambisiøse områdene innenfor sirkulærøkonomi med innovasjon og nyskapning, og det er også litt av grunnen til at vi kobler oss på NCCE. Det er viktig å skape kontaktpunkter mellom gründerne og etablerte bedrifter med etablerte tankesett. Vi ønsker å komme inn med utfordrende tankesett og nye løsninger fra gründere. Vi vet også at nye tanker og innovasjon er ønskelig i etablerte virksomheter. Samtidig får oppstartsbedriftene et nettverk mot de etablerte bedriftene og dermed mulighet til å posisjonere seg videre. Enkelte samarbeider allerede med andre medlemmer i NCCE, sier Brodtkorb.

NCCE har også flyttet sitt Asker-kontor til RE Gründerhus.

– Vi ønsker å sitte i et innovasjonsmiljø med fokus på sirkulærøkonomi, og hvor vi kan forsterke hverandres aktiviteter. Det er en svært sentral beliggenhet, og god tilgang på møterom og andre fasiliteter. Vi har nå kontorer i Fredrikstad, Tønsberg og Asker – så vi er godt representert i hele regionen, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.

Innovasjonsmuskel

I innovasjonsmiljøet regnes RE Gründerhus selv som en startup i forhold til hvordan de skal jobbe og finne sin posisjon.

– Vi er åpne for kommentarer og endringer, og vil tilpasse oss. Vi ønsker også bred kontakt mot næringslivet, og håper mange ser verdien av en slik innovasjonsmuskel, sier han.

Kontorlokalene er ment som en møteplass.

– Alle NCCE-medlemmer er velkomne innom for en kaffekopp og en prat, smiler Fredrik Brodtkorb.

Følg RE Gründerhus her:

Nettside: https://www.restartup.no/

LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/regrunderhus/

Facebook: https://www.facebook.com/REgrunderhus

Ny teknologi er en forutsetning for det grønne skiftet og sirkulærøkonomi, og NCCE ønsker å høre fra medlemmer som er interessert i å delta i et opplæringsprogram innen AI, slik at vi kan skreddersy det til bedriften.

Sammen med Lørn Tech, som er eksperter på å utvikle gode læringsløp, ønsker Smart Innovation Norway med Cluster for Applied AI, å utvikle opplæringsmateriale som skal hjelpe bedriften med å forstå mulighetene innen AI.

De ansatte blir presentert for tematikken gjennom spesialutviklede podcaster, fulgt opp av én workshop per tematikk, som vil hjelpe til med å aktivisere den nye kunnskapen. Gjennom finansieringsordningen BIO (bedriftsintern opplæring) kan vi få til dette uten at det koster mer enn tiden dere legger ned i opplæringen.

Relevante tematikker for en slik opplæring er:

• Hva er kunstig intelligens? AI 101
• Hvorfor er AI relevant for vår virksomhet og hvordan identifisere relevante bruksområder?
• Hvordan bør vi jobbe med data?
• AI for bærekraft
• AI i energisektoren
• AI for dekommisjonering

Tanken er at man velger blant de 3-6 mest relevante tematikkene for egen virksomhet.

Ta kontakt med Natalia.Mathisen@ncce.no /907 46 729 for mer informasjon.

 

 

I 2023 holdes Den Store Sirkulærkonferansen i Asker 24. og 25. mai. Det blir en heldagskonferanse med ulike tematiske bolker som viser beste praksis innenfor industri, gjenvinning, ombruk, finans og omstilling av kommuner. På dag 2 blir det bedriftsbesøk.

Bak konferansen står Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, Circular Norway og CNytt. Konferansen skjer i år i samarbeid med Asker kommune, og deres lokale samarbeidspartnere Asker næringsforening og RE Gründerhus. Konferansen vil løfte frem beste praksis hos lokale, regionale og nasjonale bedrifter, grønn sirkulær innovasjon og sirkulære løsninger som bidrar til grønn verdiskapning og kutt i klimagassutslipp i Norge.

Formål

I dag i Norge er kun 2,4 prosent sirkulært, ifølge Circularity Gap Report Norway (CGRN 2020), men vi har et stort potensial for å lykkes med omstilling til sirkulærøkonomi på grunn av ren energi, fornybare råvarer og en digital kompetent befolkning. Kunnskap og kompetanseutveksling er en forutsetning for å lykkes. Formålet med Den Store Sirkulærkonferansen er å inspirere, motivere og dele kunnskap som bidrar til å fremskynde omstillingen til en sirkulær økonomi for industri, bedrifter og kommuner i Norge.

Program

Den store sirkulærkonferansen består av en heldagskonferanse med ulike tematiske bolker som viser beste praksis innenfor industri, gjenvinning, ombruk, finans og omstilling av kommuner.

Konferansen vil finne sted i Asker Kulturhus, med plass til 450 i publikum, og strømmes live. Det planlegges også bedriftsbesøk på dag 2 (25. mai.)

Dag 1: 24. mai: Heldagskonferanse

5 bolker med 4 – 6 innlegg, film og debatt i hver bolk, med felles tema.

Lunsj med mingling og rundebordsamtale

Middag på kvelden med inviterte gjester

Dag 2: 25. mai: Bedriftsbesøk til fyrtårnbedrifter i regionen.

Programmet kommer i februar sammen med mulighet for å melde seg på konferansen.

Se opptak fra Den store sirkulærkonferansen 2022 her.

Hei,

og godt nytt år til dere alle! 2022 har vært et begivenhetsrikt år for Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Fusjonen med No Waste! ble markert med en Pangstart i april, og vi runder snart 100 medlemmer. Det har vært en glede å bli bedre kjent med mange nye medlemmer, og vi ser frem til å bli bedre kjent med enda flere inn i det nye året.

Etter Pangstart, arrangerte vi i juni, og for andre år på rad, Den Store Sirkulærkonferansen sammen med Circular Norway og CNytt. Konferansen er i ferd med å etablere seg med et nasjonalt nedslagsfelt, så takk til alle medlemmer som bidro med gode foredrag og innlegg.

I løpet av året arrangerte vi også fem frokostmøter og to sirkeltreff. Målet er å trekke frem prosjekter og medlemmer for å bli bedre kjent med kompetansen i klyngen, og å få inspirasjon til samarbeid i nye verdikjeder og markeder. Sammen med Avfallsforsk arrangerte vi også en åpen workshop i november, hvor vi så på nye metoder for å nå kravene om kildesortering og materialgjenvinning av avfall, både ifra husholdninger og næringsliv.

Sirkulærøkonomi favner mange fagdisipliner og områder i samfunnet. Sammen med medlemmer og samarbeidspartnere har vi gjennomført 15 prosjekter, innenfor ulike fraksjoner og kompetanseområder: Alt fra industriell symbiose og utvikling av næringsparker til plastemballasje, jordforbedringsprodukter og sirkulære indikatorer.

I samarbeid med Circular Packaging Cluster arrangerte vi et digitalt kompetansekurs innen sirkulære forretningsmodeller, med Jørgensen & Pedersen (NHO). Circular Packaging Cluster og NOSCA Clean Oceans har også vært samarbeidspartnere i vår eksportsatsing sammen med IN i Singapore, hvor ambisjonen er å utvikle et nytt marked for norsk teknologi og kompetanse innen sirkulærøkonomi. Dette programmet fortsetter i 2023, og her er det bare å ta kontakt om det er aktuelt å delta.

Kunnskap og samarbeid er et stikkord for å lykkes med å få fart på omstillingen til et sirkulært samfunn og næringsliv. I den forbindelse har vi holdt mange foredrag, bidratt på konferanser og mottatt besøk fra private og offentlige aktører, spesielt på Øra og Den Magiske Fabrikken. Vi håper at våre medlemmers erfaring kan inspirere andre til å lykkes, og til å se forretningsmulighetene i det grønne skiftet. Derfor vil vi oppfordre dere til å dele deres erfaringer og prosjekter med oss, slik at vi kan videreformidle dette i våre kanaler.

Vi har flere høydepunkter å se frem til i 2023, blant annet årskonferansen 13. – 14. april i Drammen, og Den Store Sirkulærkonferansen 24. mai, som i år blir i Asker. Vi arbeider også med å utvikle et kompetansetilbud innen sirkulærøkonomi, her sendes det ut en egen spørreundersøkelse som vi håper dere tar dere tid til å svare på.

Ser frem til et spennende nytt år sammen med dere!

Tina Wågønes

CEO

22. – 23. november var en delegasjon fra Vesar, Lindum, Reklima, USN og NCCE på studietur i Sverige, til NSRs RecoPark i Helsingborg og Tekniska Verken/Linköping Universitet/Biogas Research Center i Linköping. Formålet var å hente inspirasjon og erfaringer til vårt prosjekt med å utvikle konseptet Den Magiske Fabrikken til å bli et fyrtårn for sirkulær bioøkonomi.

Den Magiske Fabrikken (DMF) er et nasjonalt pilotanlegg for biogassproduksjon, hvor matavfall og husdyrgjødsel gjenvinnes til klimavennlig biogass og verdifull biogjødsel til produksjon av ny mat. Hvert år gjenvinner anlegget 160.000 tonn matavfall og husdyrgjødsel, noe som gir en biogassproduksjon tilsvarende 8 – 9 millioner liter diesel. Biogassen kan erstatte fossil diesel som drivstoff i for eksempel renovasjonsbiler, busser, trailere og andre tyngre kjøretøy der det ikke finnes mange elektriske alternativer på markedet. I tilknytning til fabrikken er det etablert et pilotveksthus, hvor CO2 og biogjødsel fra fabrikken benyttes til produksjon av klimavennlige tomater. Det er etablert et kunnskaps- og opplevelsessenter på anlegget, hvor 9000 skoleelever årlig får opplæring om betydningen av en bærekraftig og sirkulær bruk av ressursene i avfallet. DMF bidrar til å nå lokale klimamål, gjennom grønn vekst og verdiskaping i regionen.

Opplever stor interesse

DMF har i dag en stor nasjonal interesse. Det kommer mange forespørsler om besøk fra statsråder, myndigheter, politikere, bransjeforeninger, studenter, næringsforeninger med flere. KO-senteret er også attraktivt å leie i forbindelse med workshops og arrangementer.

I Vestfold og Telemark er det et innovativt og fremoverlent landbruk, og regionen er et av de største og viktigste miljøene for landbruk og næringsmiddelindustri i Norge. Fylket ligger svært sentralt til med tanke på befolkningsmasse, som gir mulighet for korte distribusjonslinjer og korte veier til et stort marked.  Det er i dag 1,2 millioner innbyggere som leverer matavfallet sitt til biogassanlegget på DMF.

Likhetspunkter

Et fyrtårn for sirkulær bioøkonomi vil kunne være et fysisk samlingspunkt for å koble de ulike fagmiljøene, bransjene og interessentene, og hvor landbruket har en sentral rolle. Her skal FoUI-aktiviteter spinne ut nye sirkulære løsninger som bidrar til en mer bærekraftig matproduksjon og reduserte klimagassutslipp.

De to sentrene vi besøkte i Sverige har hver på sin måte likhetspunkter med det vi ønsker å skape på DMF, og vi ønsket å hente inspirasjon fra hvordan de er organisert, driftet og finansiert.

Les mer om Den magiske fabrikken her.

Les mer om NSRs RecoPark her.

Les mer om Tekniska Verken/Linköping Universitet/Biogas Research Center her.