Foto: Hanne Lerche Raadal, konstituert direktør/Forskningsleder i Østfoldforskning

Østfoldforskning er et nasjonalt forskningsinstitutt og Norges fremste fagmiljø innenfor livsløpsvurderinger (LCA) for analyse av miljøprestasjonen til produkter og tjenester. De er 24 ansatte, hvorav 19 er forskere, og jobber med anvendt forskning og utvikling innenfor energi- og avfallsressurser, mat og emballasje, bygg, anlegg og eiendom, møbler og tekstiler og nettverksbasert innovasjon. I år feirer virksomheten 30-års jubileum, og kan se tilbake på en lang rekke varierte oppdrag for oppdragsgivere fra både inn- og utland.

Hjelper bedrifter å ta gode miljøbeslutninger
Virksomheter blir stadig oftere bedt om å legge frem informasjon om sin påvirkning på miljøet og hva de gjør for å redusere denne. Det stilles oftere krav til miljødokumentasjon i anbudskonkurranser og for mange er dette utfordrende da det kreves kompetanse og erfaring. Østfoldforskning bistår her bedrifter gjennom at de ser på hele verdikjeden;
– Vi bistår våre oppdragsgivere ved å gjøre bærekraftsvurderingene for dem. Dette kan vi gjøre for alt fra møbler til gjenvinning av batterier, sier hun.

Verktøy for miljødokumentasjon
Østfoldforskning har også utviklet web baserte verktøy som kan hjelpe produsenter til selv å utarbeide miljødeklarasjoner. Verktøyene benytter forskningsbaserte data og følger internasjonale standarder for sikre best mulig kvalitet. Dette er nå overført til LCA.no, et heleid datterselskap av Østfoldforskning.

– LCA.no ble etablert i 2016. Det er web basert verktøy hvor bedrifter kan få laget de deklarasjonene bedriften har behov for, avslutter Lerche Raadal.

Bidrar til kunnskap for en bærekraftig samfunnsutvikling
Lerche Raadal har i likhet med de fleste andre forskerne i Østfoldforskning jobbet på tvers av fagområdene og også mye i ulike nettverk med andre forskningsmiljøer og bedriftspartnere. De deler aktivt deres kunnskap og erfaring for en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom nyskaping og innovasjonsforskning.

– Vi har for eksempel prosjektet Redesign QR. Det er et samarbeidsprosjekt vi har med blant annet Fretex, hvor vi går i dybden på hvordan det går an å få oss forbrukere til å ta mer informerte valg med tanke på miljø og sosiale aspekter når vi handler, sier Lerche Raadal. Et annet prosjekt Østfoldforskning jobber med er SirkulærPlast som har som mål å skape en sirkulær økonomi for plast ved at industri og designere får tilgang til kunnskap og materialer som gjør dem i stand til å bruke resirkulert plast i nye produkter. Begge prosjektene er støttet av midler fra Oslofjordfondet.

19. juni feirer Østfoldforskning sitt 30 års jubileum på Litteraturhuset i Fredrikstad. Følg med på deres nettsider www.ostfoldforskning.no for nærmere informasjon og historiske drypp frem til selve dagen.

AS Batteriretur® samler inn og gjenvinner alle typer batterier fra hele Norge. Det være seg blybatterier, alkaliske småbatterier eller store tunge industribatterier fra både kjøretøy og skip. Selskapet har i 25 år utviklet sikre og effektive løsninger for innsamling av batterier og investerer store ressurser for å utvikle fremtidens løsninger.

– Vi har landsdekkende innsamling, og vokser i tråd med utviklingen. Vårt fokus er miljø og sikkerhet, og vi skal ruste selskapet for å være klare til å utføre sikker håndtering av alle batterier i fremtiden. Det sier daglig leder i Batteriretur, Fredrik Andresen.

Ledende i Europa
Batteriretur jobber aktivt med å ta i bruk de mulighetene som ligger i det teknologiske skiftet og den pågående digitaliseringen. I deres nye lokaler på industriområdet Øra, utenfor Fredrikstad har de nylig tatt i bruk en sorteringsmaskin som er den mest avanserte av sitt slag i verden. Videre ser selskapet på muligheten for delvis robotisert demontering av batterier fra elbiler.

– Det er et mål for oss å ligge i front internasjonalt. Da sikrer vi verdiskapning nasjonalt og vi tar vår posisjon i det skiftet vi alle er en del av, sier Andresen

Bidrar med kompetanse
Batteriretur er svært opptatt av å sikre at kunnskap om batterier og risiko til håndtering og innsamling styrkes og deles, og deltar i ulike forum og faggrupper i inn- og utland. Selskapets ansatte deltar også på konferanser og seminarer, og bidrar med sin kompetanse. Andresen er engasjert styremedlem i NSSØ, og mener senteret må være en drivkraft for det grønne skiftet, og synliggjøre sin verdi for medlemmene.

– Det er viktig at Norsk senter for sirkulær økonomi er aktivt, og bistår med kompetanse som styrker mulighetene. En suksessfaktor vil være gode prosjekter med resultater, sier Andresen og avslutter: – Grønn konkurransekraft er noe vi skaper sammen.

22. Mars gjennomførte vi en workshop med 18 deltagere om sirkulær økonomi og implementering i virksomhetene. Workshop’en ble arrangert i et samarbeid med CIRCit*, et prosjekt etablert og finansiert av Nordisk Ministerråd.

Workshopen tok for seg eksempler på hvordan bedrifter kan jobbe med sirkulær økonomi og bidra til en mer bærekraftig utvikling. Deltagerne fikk videre tips og råd til hvordan identifisere fokusområder, planlegge og optimalisere, for å oppnå nye konkurransefortrinn.

Det ble en flott workshop med engasjerte deltagere. Flere deltagere meldte også at det var en fin arena for å knytte kontakter med andre som delte engasjementet for å bidra til en mer bærekraftig framtid.

*CIRCit – Circular Economy Integration in the Nordic Industry for Enhanced Sustainability and Competitiveness (Les mer om CIRCit her)

Foto fra venstre: Administrerende direktør Bjørn Arild Thon og Markeds- og kommunikasjonssjef Anja Ronesen – ved RENAS.

RENAS er landets ledende EE-returselskap. Deres formål er å bidra til kostnadseffektive og konkurransenøytrale ordninger for innsamling, gjenvinning og miljøvennlig destruksjon av elektrisk og elektronisk utstyr. Selskapet jobber aktivt med å sikre at avfall blir levert til gjenvinning og at miljøgifter ikke ender opp i naturen eller kretsløpet.

RENAS’ engasjement for miljøet strekker seg utover selskapets virke. De står bak facebooksiden Gi kloden evig liv med mer enn 6000 følgere, hvor de deler kunnskap og forskning om grønne alternativer som sikrer at ikke jordas ressurser går tapt, og hvor de fremmer de gode miljøtiltakene. Sommeren 2017 etablerte de også foreningen Circular Norway.

-Vi skal gjennom foreningen bidra til å øke kunnskapen om sirkulærøkonomi, og samle norsk næringsliv i utviklingen av den sirkulære økonomien, sier administrerende direktør, Bjørn Arild Thon.
Markeds- og kommunikasjonssjef, Anja Ronesen, legger til: – RENAS er opptatt av å bidra, og å være en pådriver. Vi skal løfte frem de gode eksemplene, og vise at det er business i å gjøre det som er riktig.

13. mars inviterte RENAS, i samarbeid med Elektroforeningen, til et arrangement om Sirkulærøkonomi. Her presenterte de funn fra en undersøkelse om innovasjoner knyttet til sirkulærøkonomi, gjennomført blant 50 av de største selskapene i Norge (les mer om dette her: Felles løft for sirkulærøkonomien) og flere virksomheter presenterte sitt arbeid med sirkulærøkonomi. Dette til inspirasjon for de fremmøtte.

Denofa AS ble etablert i 1912, og er lokalisert på industri- og havneområdet Øra, utenfor Fredrikstad. Virksomheten er landets ledende importør av soya og en sentral leverandør til norsk landbruk og næringsmiddelindustri. De har også betydelig omsetning i Norden forøvrig, og eksporterer soyaprodukter til en rekke Europeiske land.

– Årlig håndterer Denofa mer enn 400.000 tonn ikke-genmodifiserte soyabønner som blir prosessert om til soyamel, soyaolje og soyalecithin. Soyabønnene kommer med båt i elva, og blir losset inn hos oss. Her blir de prosessert, og de ferdige produktene blir sendt videre – noe med båt og noe med bil. Det forteller Ronnie Otto Bellmann, ansvarlig ved den tekniske avdelingen hos Denofa.

Denofa har fokus på bærekraft
Denofa stiller krav til sine leverandører om Ikke-GMO, full sporbarhet og bærekraftig produksjon. Videre etterstreber de å bruke miljømessige gode transportalternativer, og de ble i 2013 sertifisert i henhold til standarden ISO 14001. Deres mål er at virksomheten skal genere et minimum av negative påvirkninger på miljøet. Denofa var blant de første som meldte seg inn i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NSSØ).

-Vi vil gjerne være med å bidra. Vi har tro på samarbeid for å finne nye løsninger. Det sier fabrikksjef Geir Bjørge Jensen, og legger til: – Jeg håper det blir slik at flere kommer sammen for å se på muligheter, og at Øra kan ses på som et satsningsområde. Jensen trekker frem at mange av bedriftene på Øra har lang erfaring med samarbeid, og at flere av dem møtes 3-4 ganger i året (Øra miljøutvalg) for å utveksle informasjon om prosesser og miljøtiltak.

Material- og energigjenvinning
Denofas produksjon benytter damp, levert av FREVAR (Fredrikstad vann- avløp- og renovasjonsforetak) som også ligger på Øra. Dampen produseres fra forbrenning av søppel. Soyabønnen omdannes til produkter, og kilder til avfall som støv og olje/fett fra rengjøring etc. går til material- og energigjenvinning.

Denofa jobber kontinuerlig med å se på muligheter til forbedringer.

Scandi Energy AS jobber med en ny type gassifiseringsteknologi, som omhandler oppvarming av avfall til høye temperaturer uten oksygen. Det er en lukket prosess uten avgasser, der resultatet er en energirik gass og biokull som binder både karbon og tungmetaller
-Vi er en stab på 4-5 i Norge, og tilsvarende i Tyrkia, som har jobbet med dette, og fulgt utviklingen i en 10-15 års periode. Nå har vi kjøpt opp en patentert teknologi som er utviklet på et universitet i Istanbul. Den imponerte oss veldig. En demo var kjørt i 1,5 år før vi kjøpte den. Pilotenheten står nå hos en kunde i Tyrkia. Det forteller Toralf Ekelund ved Scandi Energy. Ekelund er siviløkonom med bred industriell erfaring, og spesialisering innen energiøkonomi. Han har tidligere bl.a. jobbet som bedriftskonsulent i PwC Østfold, hvor han blant annet jobbet med FREVAR.

Scandi Energy kan gassifisere både tørt og vått organisk avfall, og er allerede i gang med flere pilotprosjekter for industribedrifter, så vel som kommuner. Vått avfall avvannes med ny patentert vannrensingsmetode som bruker lite energi og kan behandle store volumer som i utgangspunktet har lavt tørrstoffinnhold. Ekelund hevder gassifiseringsteknologien vil bidra til større energiutbytte og lavere investeringer enn alternativene. – Sammen med avvanningsmetoden kan den f.eks. gjøre det samme som et biogassanlegg, men gi større avkastning på investert kapital. Plassbehovet er mye mindre , sier han og legger til at igangsetting og drift også er enklere.

Samspill mellom virksomheter gir synergieffekter
Ekelund kjenner industrien på Øra godt, og hevder det er mye å hente der. -Jeg mener og tror at det er mange gjenbruksmuligheter på Øra. Eksempelvis kan Kronos Titan, Gyproc og andre fossilgassbrukere erstatte denne med fornybar gass fra lokalt avfall fra Metallco og Norsk Gjenvinning. Videre har FREVAR og Norgass allerede distribusjonsmuligheter for denne type gass. Mange andre avfallsfraksjoner er også interessante både fra eksisterende og framtidige virksomheter. En kartlegging av materialstrømmene på ØRA vil gjøre det mulig å se potensialet.

Om NSSØ sier Ekelund følgende:
-Senterets mål om å kartlegge og lage en oversikt over restprodukter vil synliggjøre nye interessante muligheter. Scandi Energy vil kunne bistå med å hente ut energi og eliminere det som ofte er et miljøproblem, avslutter Ekelund.