I dag kan du lese om industrien på Øra utenfor Fredrikstad i Aftenposten (innstikk). Der fokuset er på samarbeidet mellom flere av bedriftene om å benytte seg av hverandres side- og avfallsressurser – eksempelvis materialer, energi, vann og/eller bi-produkter. Gjennom industriell symbiose sikrer de at ressursene blir utnyttet mest mulig effektivt – i en sirkulær økonomi. ✅♻️👍
«Nesten alle norske batterier, all innsamlet glass- og metallemballasje, 25.000 skrotede biler og flere hundre tonn metall må alle innom Fredrikstad for å få nytt liv. Bussene kjører på en blanding av matavfall og slam fra kommunens vannrenseanlegg. Spesialglass som tidligere var spesialavfall, blir omdannet til bygningsmaterialer.»
Forskning og høyere utdanning står sentralt i utviklingen av et bærekraftig samfunn, der kunnskap er nøkkelen til nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser. Næringslivet vil i årene som kommer etterspørre mer kompetanse på bærekraft og sirkulærøkonomi. Dette ligger til grunn for samarbeidet som Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) og Høgskolen i Østfold (HiØ) nå har inngått.
På bildet: Martin Tandberg, Instituttleder for Institutt for Ingeniørfag ved Høgskolen i Østfold.
– Vi må stå sammen om å løse morgendagens samfunnsutfordringer. Med et stadig økende fokus på bærekraft i ingeniørutdanningen jobber vi aktivt med å sikre at våre studenter har oppdatert og relevant kunnskap. Gjennom et samarbeid med NCCE vil vi komme tettere på markedsbehovene og jobbe sammen om å lukke kompetansegapene, sier Martin Tandberg, Instituttleder for Institutt for Ingeniørfag ved Høgskolen i Østfold.
Hovedstaden for sirkulær økonomi
På Øra industriområde utenfor Fredrikstad, og i regionen for øvrig, er det mange bedrifter som nå og i fremtiden vil etterspørre kunnskap om sirkulærøkonomi. NCCE, som har sitt utspring fra området og bedriftene på Øra, er opptatt av å bidra til at medlemmene skal få møtt sine kompetansebehov.
8. september publiserte Fredrikstad Blad artikkelen «- Har ledige jobber, men får ikke tak i folk med rett kompetanse» der administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, viste til at bedriftene på Øra ikke får tak i folk med rett kompetanse. NHO har også avdekket at seks av ti NHO-bedrifter mangler kompetent arbeidskraft til å fylle ledige stillinger.
På bildet: Natalia Mathisen, daglig leder i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi.
– Gjennom å samarbeide tettere med høyskoler og universiteter, og å skape møteplasser der kunnskap og kompetanse deles og nye kontakter knyttes, vil vi i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi bidra. Vi ser frem til samarbeidet med HiØ og til at vi sammen sikrer at fremtidige kompetansebehov blir møtt, sier daglig leder i NCCE, Natalia Mathisen.
Deling av kunnskap og kompetanse på tvers av miljøene
Bærekraft og sirkulærøkonomi inntrer de nye læringsplanene og forelesningene i ingeniørutdanningen på HiØ. Med sine 7700 studenter og om lag 620 ansatte, jobber HiØ aktivt for å møte fremtidige behov og bygger bro mellom ulike fag- og industrimiljøer.
NCCE, med sine 60 medlemsbedrifter som representerer om lag 8000 ansatte, jobber aktivt med å kartlegge kompetansebehov og formidle dette. Samarbeidet mellom HiØ og NCCE vil bidra til deling av kunnskap og kompetanse på tvers av miljøene.
Siden Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) ble stiftet i desember 2017 har senteret jobbet med å kartlegge de muligheter som ligger i å utvikle sirkulærøkonomi i praksis for- og mellom virksomheter. Vi har kartlagt og samlet kompetanse på feltet og delt denne aktivt i og utenfor nettverket. Dette har vi gjort i tett og godt samspill med våre medlemmer, våre samarbeidspartnere, vårt utvidede nettverk, aktører fra virkemiddelappatet både i Norge og i Norden og med støtte fra lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Nå inngår vi samarbeid med NoWaste! med mål om økt verdiskaping og vekst for bedriftene.
NCCE OG NOWASTE! JOBBER SAMMEN FOR ETABLERING AV EN FELLES KLYNGE
I dag har NCCE 60 medlemsbedrifter som representerer alt fra industri og øvrig næringsliv, forskningsaktører og akademia, til gründere og konsulenter/fagpersoner som bistår i overgangen fra en lineær til en sirkulærøkonomi. Se oversikt her: Medlemmer i NCCE NoWaste! nettverket har om lag 30 medlemsbedrifter som primært representerer den biologiske delen av den sirkulære økonomien – med gjenvinning av bioressurser og organisk avfall. SAMMEN har vi en felles klynge med bred kompetanse og erfaring, med tung tilstedeværelse i den mest folkerike regionen i Norge, med godt utgangspunkt for nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt. Mulighetene har vært kartlagt gjennom flere møter og workshops med medlemsbedriftene, og arbeidet er støttet av Viken fylkeskommune.
SAMMEN FOR Å NÅ MÅLENE, BÆREKRAFTSMÅL #17
I tillegg til medlemsbedriftene i henholdsvis NCCE og NoWaste! har vi tett samarbeid med ulike innovasjons- og kompetansemiljøer, nettverk og interesseorganisasjoner. Dette jobber vi aktivt med, da vi mener at: SAMMEN skaper vi grønn konkurransekraft! og at samspill og samhandling vil bli avgjørende for å lykkes med den omstillingen som Norge (og Verden) nå står overfor. Vi må sikre en utvikling i tråd med jordas tålegrense, og oppnåelse av Parisavtalen og FN’s 17 bærekraftsmål!
VISJON OG MISJON
Med etablering av en felles klynge har NCCE og NoWaste! en visjon om et bærekraftig samfunn og næringsliv basert på en sirkulær økonomi, som gir minst mulig avfall til sluttbehandling og utslipp i naturen.
Klyngens misjon er å sikre en raskere omstilling til og en høyere grad av sirkulær økonomi, gjennom økt bruk av side- og avfallsstrømmer som innsatsfaktor i nye produkter, verdikjeder og markeder. Dette skal vi gjøre ved å legge til rette for samarbeid, innovasjon og gode rammevilkår for våre medlemmer.
Det største bidraget gir vi ved å sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre gjennom sirkulære kretsløp og ved å forebygge og redusere utslipp. I tillegg fremmer vi inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidrar til innovasjon. I et fragmentert marked av mange aktører innen sirkulær økonomi skaper klyngen et samarbeid på tvers av bedrifter og sektorer, hvilket styrker partnerskap og gjennomføringsevne.
I tillegg erfarer vi at løsningen på en sektors ressursproblem kan ligge i en annen sektors avfallsproblem, bla.a. innen innen pyrolyse, plast og slam.
HAR SENDT SØKNAD TIL INNOVASJON NORGE SITT ARENA-KLYNGEPROGRAM
Ved å samarbeide i en klynge får medlemmene økte forretningsmuligheter med fokus på bærekraftig ressursforvaltning, samtidig som det bidrar til å løse avfalls- og klimaproblemet i samfunnet. Støtte fra det nasjonale klyngeprogrammet vil være en utløsende faktor for å akselerere samarbeidet. Klyngen er en av totalt 11 søknader til Innovasjon Norge sitt Arena-klyngeprogram. Svar er ventet i høst.
BILDER FRA WORKSHOPENE
Vi har gjennomført 2 workshops – en i den magiske fabrikken den 18. august og en på Øra utenfor Fredrikstad den 24. august. Bildene er fra disse møtene.
Økt fokus på sirkulærøkonomi og press på råvarer, fører til behov for nye muligheter og markeder for avfallsbaserte produkter og råvarer. Onsdag 8. september var det felles oppstartsmøte for Phd på avfalssrett v/ Einar Bratteng.
Doktorgraden tar for seg spørsmålene som oppstår i det avfall «transformeres» til produkt, og utfordringer mellom ønsket om gjenvinning på den ene siden, og eksisterende produkt- og miljøstandarder på den andre siden. På dagens workshop gjennomgikk vi rettslig praksis fra EU og Norge, på grensene mellom produkt og avfall. Det er avfallsregelverket som håndterer avfall og produktregelverket som håndterer produkt og styrer i hvilken grad avfall kan bli produkt.
Et spørsmål om sannsynlighet
Det er et spørsmål om sannsynlighet for miljøforsvarlig bruk av strømmen, som er med på å definere om den er avfall eller ikke. Utfordring og muligheten er at bevisbyrden på sannsynlighet sitter hos selskapet. Bevis på sansynlighet kan være; presedens og eksisterende avtaler/kontrakter på bruk. Om avfallet er farlig eller ikke avgjør ikke definisjonen, men har betydning for sannsynlighetsvurderingen. Videre kan overforbruk av et produkt kan være ulovlig avfallsdisponering.
Konkurransefortrinn
En god dialog mellom bedriftene og myndighetene skal føre til at reguleringene strammes inn i takt med teknologisk utvikling og nye løsninger. Det vil gi et konkurransefortrinn for selskapene som er tidlig ute med å endre, utvikle ny teknologi og prosesser.
Doktorgradsstudiet finansieres av Stena Recycling, Returkraft, SAR-gruppen, Norsk Spesialolje, Wergeland-Halsvik, Indus, Lindum, VEAS, Vesar, RENAS, NOAH samt Advokatfirmaet Berngaard, i samarbeid med Forskningsrådet. Disse danner et samarbeidsforum som skal gi innspill til Einar Brattengs arbeid, og bidra til å identifisere faktiske og potensielle rettslige hindre for å utnytte avfall til råvarer og produkter.
Har den tekniske utviklingen løpt fra «gjenvinningsforbudene?»
«Verden står overfor klimautfordringer og ressursknapphet, og all produksjon må forholde seg til at ressursuttaket må stoppe»
Regjeringen ga i 2020 støtte til kartlegging av materialsidestrømmer i norsk prosessindustri, i regi av Eyde-klyngen som inviterte med flere klynger deriblant NCCE i arbeidet. Kartleggingen ble gjennomført med 54 deltakende bedrifter, og det ble gjort analyser av mulighetene for økt ressursutnyttelse og reduserte mengder farlig uorganisk avfall fra industrien. På Arendalsuka presenterte vi sammen anbefalingene fra den nasjonale kartleggingen. Fra scenen bidro vi sammen med Eydeklyngen, Norsk Industri, ACT Cluster, Industrial Green Tech og Lindum.
Bedre kunnskap om kvalitet, mengde og lokalisering av side- og avfallsstrømmer bidrar til utvikling av nye markeder for utnyttelse av sekundære råvarer.
På dette SirkelTREFFet får vi høre fra ulike aktører som på hver sin måte jobber for å skape verdi av side- og avallsstrømmer.
Dato: 26. august Tid: kl. 09.00-10.30 Sted: Teams
For påmelding: kontakt natalia.mathisen@ncce.no
Program:
Introduksjon fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/Natalia Mathisen, Daglig leder, NCCE
Erfaringer fra nasjonal materialsidestrømsanalyse i norsk prosessindustri v/ Stine Skagestad, Leder sirkulær omstilling, Eyde-klyngen
Mulighetsbilde – behandling av sidestrømmer fra prosessindustri v/ Tommy Ølmheim – daglig leder i Hjetland Industripark
PREMIERE: kortfilm om Industriell Symbiose på Øra
Oppsummering
Stine Skagestad, Leder sirkulær omstilling, Eyde-klyngen
Erfaringer fra nasjonal materialsidestrømsanalyse i norsk prosessindustri v/ Stine Skagestad, Leder sirkulær omstilling, Eyde-klyngen
Eyde-klyngen har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet gjennomført en nasjonal materialsidestrømsanalyse i norsk prosessindustri, for å kartlegge mulighetene for økt ressursutnyttelse og reduserte mengder uorganisk farlig avfall fra prosessindustrien. Prosjektet har kartlagt materialsidestrømmer fra 54 prosessindustri- og mineralbedrifter. Dette er i samarbeid med nasjonale og internasjonale eksperter for å finne nye bruksområder for disse materialsidestrømmene. Stine skal fortelle nærmere om hvordan de har jobbet og erfaringer de har gjort i prosessen.
Future Materials er et nasjonalt utvikling- og testsenter for materialer. Gjennom å forbedre materialegenskapene i et produkt kan man også utnytte materialene i større grad og øke graden av gjenbruk.
Siv vil fortelle om deres testfasiliteter, kompetanse og nettverk og hvordan disse benyttes for å utvikle bærekraftige avanserte materialer til eksisterende og nye produkter.
Tommy Ølmheim – daglig leder i Hjetland Industripark
Mulighetsbilde – behandling av sidestrømmer fra prosessindustri v/ Tommy Ølmheim – daglig leder i Hjetland Industripark
Hjetland Industripark jobber for å få ny aktivitet inn i industrilokaler i Høyanger. De har valgt å fokusere på sirkulære prosesser, spesielt med tanke på behandling av sidestrømmer fra prosessindustri, og har bl.a. tilgang på et ArchFume anlegg.
Tommy viser hvordan de tenker rundt verdiskaping og sidestrømmer.
PREMIERE! Digital omvisning: industriell symbiose på Øra
Vi får innblikk i hvordan bedriftene på Øra samarbeider og skaper verdi gjennom anvendelse av hverandres sidestrømmer i en industriell symbiose.
Øra-området er kjent som nasjonalt senter for sirkulærøkonomi i Norge, både gjennom praktisk handling og i en forsknings- og undervisningssammenheng. NCCE og bedriftene som holder til i Øra Næringsområde, får stadig henvendelser fra studenter, bedrifter og internasjonale aktører som ønsker informasjon og omvisning.
For å nå ut til flest mulig med aktivitetene på Øra, har NCCE i samarbeid med NORSUS og bedriftene på Øra, laget en digital sirkulær sightseeing i filmformat. Prosjektet er støttet av Fredrikstad Smart- & Næringsfond.
Velkommen til premiere på kortversjonen av den digitale omvisningen.
Med mål om økt utnyttelse av resirkulerte materialer
Re-Turn AS er et norsk FoU-selskap som spesialiserer seg på konsulenttjenester, laboratorietjenester og produktutvikling for kompositt- og polymerindustrien. Re-Turn AS leverer skreddersydde bindemiddelsystemer for en rekke bruksområder, med eller uten nanomodifikasjoner. Bedriften besitter også kompetanse innen termoplaster, og de siste årene har det vært et stert fokus på resirkulering med en rekke prosjekter hvor målet har vært økt utnyttelse av resirkulerte materialer.
For å tilrettelegge for dette arbeidet er det etablert et moderne polymerlaboratorium med utstyr for testing av en menge ulike materialegenskaper, som f.eks. strekk-, bøy- og slagstyrke, densitet, hardhet og smeltepunkt.
Re-Turn er også produsent og leverandør av herdeplastprodukter til et utvalg av nordiske kunder, og har investert i utstyr for prototyping og produksjon av slike systemer, f.eks. vakuumblandere og flere dissolvere.
Eksempelprosjekter
Under omtales i korte trekk to utvalgte prosjekter som er representative for den type aktiviteter som gjennomføres hos Re-Turn.
Norske Skog CEBICO: Biokompositt av trefiber og (resirkulert) termoplast
Kilde: Erik Sandersen, Norske Skog Saugbrugs
Re-Turn har de siste årene hatt et samarbeidsprosjekt med Norske Skog Saugbrugs i Halden der ulike biokompositter av termoplast og trefiber har blitt utviklet med mål om å ta frem produkter med forbedrede egenskaper og redusert klimaavtrykk sammenliknet med ny plast. Her har Re-Turn bl.a. bidratt med materialkarakterisering av de ulike potensielle produktene.
Prosjektet har resultert i at Norske Skog har investert 20-25 MNOK i nytt produksjonsutstyr, hvorav 15 MNOK er gitt i støtte fra Innovasjon Norge. Anlegget har forventet oppstart ila. høsten 2021 og vil ha en kapasitet på opp mot 300 tonn biokompositt årlig.
Håpets Katedral: Takplater i resirkulert strandplast
Takplatene, sortert etter farge. Foto: Camilla Brox
I perioden 2019-2021 var bedriften med på et stort flerreligiøst og tverrfaglig samarbeidsprosjekt i regi av Håpets Katedral AS, med mål om å rette fokus mot forsøpling av havet ved å bygge et kirkebygg i tre og resirkulert plast. Her ble plast samlet inn på dugnad langs norske og svenske strender, før den ble vasket, sortert og kvernet, slik at den kunne brukes på nytt i takplater til kirkebygget. Her bidro Re-Turn med materialanalyser, og gjennomførte diverse tiltak for å sikre at materialkvaliteten kunne opprettholdes slik at den resirkulerte plasten var egnet for sitt nye livsløp.
Håpets Katedral ble åpnet med seremoni på verdens miljødag 5. juni 2021 på Isegran i Fredrikstad. Åpningen ble dekket av NCCEs Camilla Brox og kan leses her
Plast er et nyttig materiale, men vi må ha kompetanse og kapasitet for resirkulering, for å øke bruken av resirkulert plast i nye produkter av høy kvalitet.
Globalt gjenvinnes kun rundt 15% av plastavfallet som produseres hvert år. I Norge er tallet noe høyere, med ca 20%, men av den er det lite som gjenvinnes her i Norge. Mesteparten sendes ut av landet, og vi må kjøpe det resirkulerte materiale tilbake dersom vi ønsker å bruke det i norsk produksjon. De største utfordringene for økt bruk av gjenvunnet plast er tilgang på råvarer og kunnskap om materialet.
Stein Dietrichson, Re-Group
Stein Dietrichson er blant de med lengst fartstid innen plastbransjen i Norge, med erfaring også fra Tyskland og England. Han har en unik kompetanse på dette anvendelige materialet, og sammen med fokus på økt utnyttelse av våre ressurser har dette ført til verdifulle innovasjoner for mange samarbeidspartnere samt egne bedrifter. Stein er også en av initiativtakerne til Norsk senter for sirkulær økonomi.
Allerede i 1998 etablerte han Re-Turn, et FoU-selskap spesialisert innen konsulenttjenester, laboratorietjenester og produktutvikling for kompositt- og polymerindustrien. I 2016 kom Re-Organic (2016), med ekspertise innen termoplastiske materialer, resirkulering og prosessering, inkludert organiske og uorganiske fyllstoffer og fibre.
Forretningsutvikling
Selskapene er nå samlet under Re-Group, et ekspertmiljø som tilbyr ende-til-ende tjenester innen plast, maling og kompositter. Her finnes kompetansen til å ta en ide hele veien gjennom utvilingsprosessen, fra valg av materialer, pilotering og prototypebygging til småskala produksjon. Alt kvalitetssikres og dokumenteres med testing.
Blant annet utvikler de nye og bærekraftige produkter av biobaserte komposittmaterialer. Dette har miljøet jobbet med siden 1998, og nå er markedet omsider klart for å ta det imot. Det er en misoppfatning at når trefiber og plast blandes, så kan ikke det nye materialet resirkuleres, men det kan det! Og dette vil ytterligere redusere forbruket av ny, jomfruelig plast.
Økt kompetanse reduserer forbruket av ny plast
Ved å gjenbruke plast vil det nye produktet ha en lavere miljøbelastning fordi man sparer leting, utvinning, raffinering av olje, og prosessering og plastproduksjonsprosessene. Men økt gjenbruk avhenger av kjent kvalitet på den resirkulerte plasten. Her kan Re-Group bistå med kompetanse om hvilke typer plast som kan gjenvinnes og brukes i nye produkter, bl.a. gjennom testing og tilpasning av kvalitet, og kjennskap til hvilke typer plast som er tilgjengelig i markedet som best passer produktet som utvikles.
Stein jobber for å løse utfordringene rundt miljøproblematikken av sortering av plast og kompositter, og for at plast skal komme inn i gode sirkulære systemer, slik som for papir. Dette innebærer bl.a. å øke kompetansen hos industrien om hvordan de kan ta i bruk resirkulert plast i nye produkter, og skape oversikt over tilgjengelige resirkulerte plastmaterialer med deres tekniske egenskaper.
Har din bedrift behov for bistand fra NCCE’s ressursteam?
Ved behov for innspill til innovasjonsprosesser, prosjektledelse, foredrag eller workshops – ta kontakt med Natalia Mathisen på natalia.mathisen@ncce.no eller ring 907 46 729.
På Verdens miljødag, lørdag 5. juli, deltok NCCE på innvielsen av Håpets Katedral som er et symbol på at vondt kan forvandles til godt. Katedralen er bygget på en 120 m2 stor pram av tre, og taket er dekket av takplater som er laget av plast fra fiskekasser som er ryddet langs kysten.
En vakker innvielse på selveste Verdens miljødag 2021
Det var mange som hadde tatt turen for å delta på innvielsen, og på programmet var det vakker sang av Helene Bøksle, inspirerende appeller om bærekraft sett fra de forskjellige religionenes perspektiv. Biskop Atle Sommerfelt holdt tale, det samme gjorde HKH Kronprinsesse Mette Marit (digitalt), statsråd Nikolay Astrup, generalsekretær i WWF Karoline Andaur, Gudmor Celine Kurachachi Manstad, Fylkesråd for Næring i Viken Johan Edvard Grimstad og ordfører Jon-Ivar Nygård. Og selvsagt prosjektleder Anne Skauen og Kunstnerisk og visjonær leder Solveig Egeland. Innvielsen ble streamet og opptaket kan sees her: Innvielse Håpets Katedral
På bildet: Prosjektleder på Håpets Katedral, Anne Skauen.
På bildet: Kunstnerisk og visjonær leder, Solveig Egeland.
På bildet: Ordfører i Fredrikstad, Jon-Ivar Nygård.
1000 fiskekasser ble til 3500 fargerike takplater i Håpets Katedral
Helt siden Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) ble stiftet i desember 2017 har plast vært et hyppig tema blant våre medlemmer. Vi har arrangert flere sirkeltreff om plast og har mange medlemmer som jobber med plast (plastprodusenter), medlemmer som ønsker å redusere plastbruken i egne produkter/egen produksjon og medlemmer som ønsker å bidra til at plast samles inn, sorteres, vaskes og behandles slik at den kan resirkuleres og bli til nye produkter.
Vi har vært så heldige å ha med oss Håpets Katedral i nettverket helt siden i februar 2019. De kom inn med stort engasjement og et ønske om å få med plastindustrien for å samhandle om å finne gode løsninger. 11. februar arrangerte vi Sirkeltreff om plast der Håpets Katedral v/Solveig Egeland og Anne Skauen fortalte om deres planer om blant annet å bruke den plasten de hadde samlet inn til å lage et vakkert tak (inspirert av The Peoples Pavilion).
Jon Hermansen, fra NCCE’s ressursteam, var også med i møtet. Med hans lange erfaring og brede nettverk la han frem muligheter for resirkulering av plasten og tilbudte seg å lage noen skisser på takplater – i samarbeid med plastbedriften Biobe. Og det ene ledet til det andre og nå har 1000 fiskekasser blir til 3500 fargerike takplater i Håpets katedral. Re-Turn bidro også her gjennom verfisering av materialer.
Norsk Senter for Sirkulær Økonomi arbeider med de muligheter det ligger i å videreutvikle sirkulær økonomi i praksis for og mellom virksomheter
Se bildegalleri fra innvielsesfesten:
På bildet
Takplatene, sortert etter farge. Foto: Camilla Brox
