«Tro, håp og samarbeid – fra marin forsøpling til katedral» var temaet for årets siste Sirkeltreff, med inspirerende foredrag og gode samtaler over bordene.
9. desember møttes en fin gjeng NCCE-medlemmer på Litteraturhuset Fredrikstad til en formiddag med faglig påfyll. Tro, håp og samarbeid var dagens stikkord og fokus var på hvordan vi skal greie å omstille oss til et mer sirkulært samfunn og næringsliv, og forvalte ressursene våre både på en bærekraftig og lønnsom måte. Inspirasjon til innovative løsninger og samarbeid kommer gjerne fra andre bransjer og verdikjeder, noe som kan åpne opp for nye ideer og samarbeidsmuligheter.
Styreleder Terje Kirkeng og daglig leder Tina Wågønes ønsket velkommen og fortalte om status for NCCE og planer for 2023.
Kathrine Kirkevaag fra Mepex Consult åpnet dagens tema når hun ga en innføring i kartleggingen Mepex har gjort av marin forsøpling. Hun fortalte videre om hva som kan gjøres for å forebygge slik forsøpling.
Bård Haug fra SpillTech fortsatte med å fortelle om nye metoder for innsamling av avfall fra elver og hav.
Videre fikk vi høre om miljøvennlig båthold, og nye hjelpemidler til å være miljøvennlig båteier, av Trond Stenslet i Marine Pro.
Til slutt fortalte Solveig Egeland i Håpets katedral og Eirik Bjørnsen i Beform om samarbeidet som førte til det fargerike katedraltaket laget av plast fra havet.
– Det hadde ikke vært mulig å bygge Håpets katedral uten samarbeid. 1 + 1 er mye større enn 2! sier leder Solveig Egeland. Flere NCCE-medlemmer har bidratt under oppføringen av det ikoniske byggverket med det fargerike taket av plast fra havet.
Det er ikke vanskelig å få øye på Håpets katedral når du kommer til øya Isegran midt i Glomma i Fredrikstad. Det 300 kvadratmeter store taket glitrer i 45 ulike farger inspirert av naturen på Hvaler. Takplatene er laget av gjenvunnet plast fra fiskekasser som er ryddet i strandkanten. Inne i katedralen er det et helt spesielt lys i skinnet fra takplatene. Selve reisverket er inspirert av stavkirkene, og bunnen er en pram av fururøtter. Byggverket flyter på vannet.
Solveig Egeland med fiskekasser fra havet som er blitt til vakkert katedral-tak. (Foto: Adrian Øhrn Johansen, Håpets katedral)
Solveig Egeland møter oss foran katedralen. Hun er kunstnerisk og visjonær leder i Håpets katedral AS. Med utdanning som arealplanlegger, og tidligere jobb som arealplanlegger og miljørådgiver i en kommune, har hun nå i mange år jobbet med problematikken rundt maritimt avfall. I 2016 kom ideen om katedralen til henne.
– Jeg fikk ideen da jeg var ute og gikk tur ved sjøen på Brattestø, og så på all plasten som var kommet inn. Plasten blir man ikke kvitt, men den kan gjøres om til en ressurs. Jeg tenkte: Hva med å bygge en katedral, noe som er litt stort og som involverer mange, sier hun.
Samarbeid med NCCE-medlemmer
Navnet Håpets katedral spiller på Havets katedral i Barcelona. Den ble bygget på dugnad på 1300-talet. Slik skulle den nye katedralen fra havet også bygges. Vanlige folk, skoleungdom og næringsliv ble invitert med på dugnaden.
– Prosjektet er realisert gjennom 4 år og 12.000 dugnadstimer. Vi meldte oss veldig tidlig inn i NCCE fordi vi ville samarbeide med næringslivet i vår region. Og vi var heldige og fikk til samarbeid, det er kanskje derfor det er blitt så vellykket, sier Egeland.
– Vi har hatt stor nytte av å være NCCE-medlem fordi vi har hatt behov for å ha kontakt med det miljøet som jobber med gjenvinning, sier hun.
Det gjenbrukte plastmaterialet er utviklet i samarbeid med NCCE-medlemmene Beform (tidligere Biobe), Re-Turn og Høgskolen i Østfold. Blant annet så testet Re-Turn på laboratoriet hvilken plast som ville være sterk nok for taket.
– Mye viktig kunnskap er kanalisert inn i prosjektet på grunn av deres kompetanse på plast. Katedralen er bygget på solid tradisjon, men det spektakulære er det innovative taket. Det viser at vi mennesker har evnen til å forvandle vondt til godt. Vi håper katedralen er en inspirasjon for andre og et symbol på hva som er mulig gjennom samarbeid, sier hun.
Takplatene ble støpt på fabrikken til Beform, og er et helt nytt produkt som er utviklet av prosjektet, og det kommer stadig forespørsler fra arkitekter som ønsker å bruke slike plater og høre mer om prosessen.
I november kom katedralen på 2.plass i Arkitekturopprørets Hederspris 2022, og tidligere i år fikk byggverket hederlig omtale for god arkitektur av Arnstein Arneberg-juryen, samt den høythengende Plankebærerprisen.
Håpets katedral ligger på Isegran i Fredrikstad. (Foto: Viggo Strand Kristiansen, Håpets katedral)
Bærekraft
Håpets katedral jobber aktivt med FNs bærekraftsmål, både nummer 14 «Livet under vann», nummer 15 «Livet på land», nummer 16 «Fred og rettferdighet» og nummer 17 «Samarbeid om å nå målene».
– Vi har valgt bærekraftmålene som innramming fordi det synliggjør viktigheten av felles mål mot de virkelig store utfordringene som verden står overfor i dag.
Området rundt katedralen har hele tiden vært brukt til å ta imot skoleklasser som på denne måten har fått se bærekraft i praksis.
– Nå endres byggeplassen til møteplass for lokalbefolkning i byen, samtidig som vi fortsetter aktivitet mot barn og unge, innvandrere og pensjonister. Dette er viktige aktiviteter innenfor sosial bærekraft som vi vil prioritere i driftsfasen. Katedralen er også et seremonirom for alle religioner, og det har vært både dåp, begravelse og 12 brylluper. Vi har også hatt konserter – katedralen har en fantastisk akustikk, sier hun.
Tradisjon og nyskapning. (Foto: Are Grønsund, Håpets katedral)
I samarbeid med NCCE-medlem Borg Havn planlegges nå en ny brygge med eget besøkssenter for katedralen.
– Håpets katedral er et utstillingsvindu og inspirasjon på hvordan havplast kan benyttes som råmateriale i nye produkter. Vårt mål er at Håpets katedral skal bidra til å skape både håp, engasjement og gjøre en forskjell knyttet til forurensing av havet, sier Solveig Egeland.
Etter innspill fra blant andre NCCE vil fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet nå se nærmere på hvordan de kan stimulere til økt bruk av biokull. – Dette er veldig positivt. Landbruket har store muligheter til å bruke biokull som nytteeffekt på jorda, men bonden alene kan ikke ta ansvaret for dette. Samfunnet må bidra, sier daglig leder Ivar Hagemoen i Reklima.
Karbonbinding i biokull kan være et effektivt klimatiltak i landbruket, samtidig som det bidrar til bedre jordhelse. Østlandssamarbeidet, som er et politisk samarbeid mellom Oslo kommune, Viken fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Vestfold og Telemark fylkeskommune, vil i 2023 jobbe med hvordan de kan bidra til økt bruk av biokull i landbruket. I juni var fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse i Østlandssamarbeidet på besøk i Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg hvor de møtte Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, Reklima, Vesar og Greve Biogass. Under besøket holdt Ivar Hagemoen i Reklima et innlegg om biokullets rolle i arbeidet med å forbedre jordhelsen og som et klimatiltak.
Kostnader
Utvalget ba NCCE, Reklima og Vesar om å utarbeide et notat om muligheter og utfordringer ved å fremme bruken av biokull i landbruket. Notatet ble laget i samarbeid med Norsk Biokullnettverk og Oplandske Bioenergi. 24. oktober var utvalget samlet i Oslo Rådhus og de som hadde utarbeidet notatet ble invitert til å presentere innholdet og forslag til virkemidler.
– Kostnadene knyttet til biokull er en av de største barrierene for at bøndene skal ta i bruk biokull. Fylkeskommunene i regionen er en viktig samarbeidspartner og pådriver for å etablere gode insentivordninger for landbruket, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.
Jobber videre
Fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet jobber nå videre med å følge opp innspillene de har fått. Derfor er det inkludert
Daglig leder Ivar Hagemoen i Reklima holdt innlegg for utvalget under møtet i Oslo rådhus. (Foto: Kristian Singh-Nergård.)
et punkt om sirkulær bioøkonomi og støtte til økt bruk av biokull i Østlandssamarbeidets handlingsplan for 2023.
– Prosessen er i gang og det er veldig positivt. Det er viktig å finne en fellesmodell for de som har anleggene og de som skal bruke biokullet. Landbruket må inn som partner, og dette skal det nå jobbes videre med i 2023, sier daglig leder Ivar Hagemoen i Reklima.
Reklima bygger og støtter økosystemer, det vil si sirkulære kretsløp bestående av naturlige, levende organismer og prosesser, som gjør om avfall til mat. I et veksthus som er integrert med biogassanlegget Den magiske fabrikken, forsker Reklima på klimavennlig matproduksjon og produksjon av industrielt bioprotein.
– Landbruket trenger biokull og det er positivt at fylkeskommunene nå ser på mulighetene. Nytteverdien av å bruke avfall på denne måten er stor, sier Hagemoen.
Borg Havn har jobbet aktivt med miljøløsninger i mange år. Ett av målene er å legge til rette for at andre bedrifter skal lykkes med omstillingen til sirkulærøkonomi.
NCCE vil fremover vise fram stjernene vi har i nettverket vårt, og starter nå en serie intervjuer. Her er det første medlemmet som presenteres.
Borg Havn IKS er et felles havneselskap for kommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler. Den offentlige havnevirksomheten er konsentrert rundt to anlegg, Øra i Fredrikstad og Alvim i Sarpsborg. Miljøsjef Charlotte Iversen har jobbet i Borg Havn i fire år, og det er viktig for henne å ha en jobb hvor hun kan gjøre en forskjell.
– Borg Havn er en framtidsretta og dynamisk havn, som har jobbet aktivt med gode miljøløsninger og innovasjon i mange år. I et miljøperspektiv er utfordringene store for å sikre effektiv drift, i kombinasjon med oppfyllelse av alle myndighetskrav. Dette gjøres best i samarbeid med andre aktører. Det er stor bredde i sakene jeg jobber med, og jeg har en variert hverdag, sier hun.
Miljøsjef Charlotte Iversen. Foto: Borg Havn IKS
Som nyutdannet marinbiolog jobbet hun i åtte år i Oslo havn. Etter det arbeidet hun flere år innen offentlig forvaltning i både kommune og fylke, med oppgaver innen klima, miljø, samfunnsutvikling og samferdsel. Da Borg Havn hadde en nyopprettet stilling som miljøsjef var det naturlig å søke.
– Borg Havn er et spennende selskap i vekst, og havneselskapet er en sentral aktør for utviklingen på Øra. Det er spennende og givende å jobbe for å gjøre havna mer miljøvennlig og bærekraftig i en større sammenheng, sier hun.
– Å ha gode forsyningskjeder er helt nødvendig for både industrien og næringslivet i regionen, og for at hver og en av oss får det vi trenger for å leve et godt liv. Borg Havn er sentral for næringsaktiviteten og flere tusen menneskers arbeidsplasser.
Reduserer klimagassutslipp
Havnene har en viktig samfunnsrolle med å tilrettelegge for næringslivets transportbehov og bidra til å få gods over fra vei til sjø. Havner er en brikke i logistikk-kjeden. Men havnene er ikke bare et omlastingssted for varer og gods. De bynære havnene har også en viktig rolle for å redusere klimagassutslipp.
– Transportsektoren står for ett av de største klimagassutslippene i landet. Godstransport på bil har økt sterkt over mange år. Prognosene tilsier at antallet tunge lastebiler øker med 70 prosent de 30 neste åra. Hvis vi får økt sjøtransport og bruk av nullutslippsløsninger til kortere distanser på land, bidrar dette til transport uten store, økte utslipp. Det er viktig i et så tett befolket område som rundt Oslofjorden. Det vil kunne monne i transportsektoren. Sjøtransport er kostnadseffektivt, miljøvennlig og mer enn halverer klimagassutslippene sammenliknet med andre transportformer, sier Charlotte Iversen.
Havna skal tilby næringslivet og samfunnet effektiv, fremtidsrettet, miljøvennlig og kostnadsbesparende terminallogistikk og god havnedrift som bidrar til å få mer gods på kjøl.
– Borg Havn er også en aktiv tilrettelegger for næring med tilknytning til havn, transport og utvikling. Vi tilrettelegger for ny grønn industri- og næringsutvikling, sier hun og trekker fram Batteriretur og Hydrovolt som eksempel.
Foto: Samfunnsbedriftene (dette bildet og bildet på toppen av artikkelen)
– Hvorfor skal kundene velge dere?
– Vi tilbyr effektive og bærekraftige logistikkløsninger til kundene våre. Borg Havn er en smidig organisasjon som tenker miljø, fremtid, arbeidsplasser og næringsutvikling i alt vi gjør. Nye tider skaper nye behov, nye muligheter og krever nye løsninger. Vi tenker langsiktig og har evnen til å handle raskt. Borg Havns egenart er en handlekraftig organisasjon med korte beslutningslinjer, bred kompetanse – og stor påvirkningskraft, sier Iversen.
– Hvordan jobber dere med omstillingen til en sirkulærøkonomi?
– Øra-området har stor tetthet av gjenvinningsbedrifter der Borg Havn er en viktig fasilitator som tilrettelegger med egne arealer for at gjenvinningsbedriftene skal lykkes. For å kunne oppnå best mulig resultater for hele næringsklyngen er vi avhengig av et godt samarbeid med mange ulike aktører. Vi tilrettelegger for logistikken mellom kaikant og bakenforliggende områder på Øra, og det er bygd opp flere spesialanlegg for håndtering av blant annet glass, metall og RDF (avfall til forbrenning) inne på havneterminalen.
– Hva er ambisjonene, og de største utfordringene, for å komme i mål?
– Omstilling er en kontinuerlig prosess. Vi opplever økte krav og ambisjoner til ulike omstillinger, på ulike områder. Å tilrettelegge for gjenvinningsindustrien og det sirkulære er arealkrevende. Vi jobber for økt tilgjengelige arealer. Andelen av de nasjonale avfallsressursene som passerer gjennom Øra er betydelig. En kartlegging fra NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning) i 2019 viser at andelen metall-emballasje utgjør 34 prosent, kasserte kjøretøy 32 prosent og batterier hele 82 prosent, sier hun.
Foto: Borg Havn IKS
– Hvilke tiltak skulle dere ønske kom på plass for at dere skal nå målene?
– Havneterminalen på Øra er en flerbruksterminal som håndterer ulike typer gods. Terminallogistikken kan være en flaskehals. Til tider er det mye gods på havneterminalen, og vi kan kjenne på arealknapphet. Å øke effektiviteten på kaia kan være en utfordring. Det er også viktig å få utdypet farleden inn til havna. Årlig avsettes det store mengder sediment i Glomma, utenfor Øra. Den stadig reduserte dybden har gjort det nødvendig å sette begrensninger i innseglingen for å ivareta sjøsikkerheten og redusere risikoen for uhell som kan skade både mennesker og miljø. Dette påvirker regulariteten og forutsigbarheten for næringslivet som er helt avhengig av sjøtransport til og fra havna. Det påvirker også transporteffektiviteten og dermed kostnadsbilde. Men større seilingsdyp kan også større skip anløpe havna og sjøtransporten blir mer effektiv, sier hun.
– Hvorfor ble dere medlem i NCCE?
– Borg Havn har i sin strategi at vi skal bidra til utvikling av gjenvinningsindustrien som en bærebjelke for virksomhet på Øra, og profilere Øra som gjenvinningssenter. Derfor var det naturlig for havna å støtte opp under initiativet og senteret. Å ta del i, å få tilgang til forskningsmiljøer, økt kompetanse om sirkulærøkonomi og hvilke muligheter som finnes på området har også vært viktig. I tillegg til kunnskap, samordning og synlighet, sier hun.
– Samarbeider dere med andre medlemmer i NCCE? I tilfelle om hva?
– Vi samarbeider med flere aktører på ulike arenaer. Fra helt konkrete løsninger på terminalen til det til mer overordnede.
– Har dere et aktiviteter dere vil trekke frem som kan inspirere andre?
– Vi har jobbet mye med grønn omstilling i egen drift og har elektrifisert kraner og kjøretøy, samt at vi har iverksatt tiltak som beskytter varer og reduserer ulemper for omgivelsene. Borg Havn og resten av den norske havnesektoren har både vilje og evne til å bil en katalysator for det grønne skiftet. Med økt kompetanse innen energiteknologi og miljøledelse. Vi kan levere utslippsfri energi til lands og vanns, og vi kan inspirere andre aktører til grønne atferdsendringer i hele verdikjeden, sier Charlotte Iversen.
NCCE har sammen med Circular Packaging Cluster og NOSCA Clean Oceans inngått en rammeavtale med Innovasjon Norge (IN), for å fremme eksport av sirkulære løsninger, kompetanse og teknologi til Singapore. Singapore har en ambisiøs plan for nullutslipp av avfall og CO2 frem mot 2030, og er også porten mot markedet i Sørøst-Asia. Les mer om det her.
Det er mange utfordringer å ta tak i, og som det nå etterspørres konkrete løsninger på. Enterprise Singapore (tilsvarende IN i Singapore) utlyser derfor flere innovasjonsutfordringer. Noen av oppdragene er betalt, helt eller delvis, og med mulighet for å teste ut piloter. Svarfrist er 31. januar 2023.
Følgende temaer er aktuelle:
Zero waste
Sustainable Food Source
Sustainable Materials
Sustainable Packaging
Dersom dette er interessant, har vi gjennom HPO-prosjektet tett kontakt med IN i Singapore/Enterprise Singapore, og kan bistå i prosessen. Her er det også mulighet for flere aktører å gå sammen om å tilby løsninger.
Hva er kommunenes rolle som tilrettelegger for en mer sirkulær økonomi i samfunnet? Hvordan kan kommunene samarbeide med næringslivet og andre aktører for å posisjonere seg for denne overgangen? Det var tema da NCCE var invitert til å lede en sesjon om sirkulærøkonomi på Vikens klimakonferanse for kommunene tirsdag 18. oktober.
Daglig leder i NCCE, Tina Wågønes, var moderator for sesjonen, med inspirerende innlegg fra kollega Natalia Mathisen, daglig leder Ola Ronæss i Circular Packaging Cluster, næringssjef Asbjørn Flo i Asker kommune, næringssjef Toril Lislien i Drammen kommune, klimarådgiver Ingebjørg Tofte i Drammen kommune, daglig leder Roy Ulvang i Østfold Avfallssortering, Hege Bongard i Fredrikstad næringsforening og fagleder klima Kjetil Bjørklund i KS.
Årets Arendalsuka bød på mange spennende arrangementer med mange relevante temaer knyttet til god ressursutnyttelse:
Tekstiler i en sirkulær økonomi
Økt tilgang på substrater til biogassproduksjon
Sirkulærøkonomi i finansnæringen
Mot en sirkulær elektrobransje
Kampen om råmaterialene. Forsyningssikkerhet og sirkulære løsninger
Avfallsreduksjon og økt materialgjenvinning i byggeprosjekter
Plast – muligheter og utfordringer i en sirkulær økonomi
m.m.
Flere av NCCEs medlemmer var i Arendal denne uken, og noen hadde også egne arrangementer. Blant annet inviterte RENAS til ett med tittelen «Kampen om råmaterialene. Forsyningssikkerhet og sirkulære løsninger. Her satte de søkelyset på råmaterialer og presenterte rapporten «Mer gjenvinning av kritiske råmaterialer» som de har jobbet frem sammen med Circular Norway og Bergfald Miljørådgivere. Det var et meget interessant møte med nytting informasjon som flere kan ha nytten av å kjenne til. Det ble gjort opptak samt at RENAS også har delt rapporten – disse finner dere på RENAS nettsider her: https://renas.no/kritiske-ramaterialer/
Bli med på DNB NXT i Fredrikstad, 26. september kl. 08:30 – 13:00 – på Litteraturhuset.
Det er i dialog mellom mennesker at magien og verdier skapes.
Arrangementet er i regi av DNB Østfold i samarbeid med;
Fredrikstad Næringsforening, Næringshagen Østfold, Smart Innovation Norway og Blender Collective.
Program:
Kl 08:30 – 09:00
Oppmøte, registrering og networking. Det vil serveres baguetter og kaffe etc.
Kl 09:00 – 09:10
Even Jørgensen, Banksjef bedriftsmarkedet i Østfold ønsker velkommen.
Kjell Arne Græsdal, daglig leder Fredrikstad Næringsforening bidrar.
Kl 09:10 – 10:00
3 gründere forteller om sin gründerreise;
Kåre Arthur Trobe, Nora Espenes og Anders Lier.
Jørgen Aanonsen fra Blender forteller om gründermiljøet i Fredrikstad.
Kl 10:00 – 10:20
Kaffe og networking + litt frukt.
Kl 10:20 – 10:45
DNB Oppstartslos
Kl 10:45 – 11:00
DNB Regnskap
Kl 11:00 – 11:45
Investorforedrag Nysnø klimainvesteringer og
Fortress Fund v/Lorenzo Ruscelli + panelsamtale.
Kl 11:45 – 12:00
Avslutning og oppsummering ved Even / Kjell Arne.
Hvordan kan din/deres bedrift bidra til at fremtiden blir bærekraftig? Og hvordan kan arbeidet dere gjør styrke virksomheten og bidra til grønn konkurransekraft?
Den 24. august arrangerer vår samarbeidspartner Næringshagen Østfold en 3-timers workshop som tar for tema: Bærekraftige bedrifter – der vi bidrar i gjennomføringen. Les mer her.
Workshopen finner sted på idylliske Furuholmen fra kl. 14:00 til 17:00. Det er begrenset antall plasser. Du sikrer deg en plass ved å sende en epost med fullt navn, bedriften du kommer fra og telefonnummer til
post@naringshagenostfold.no
Har du spørsmål? Ta kontakt med Camilla Brox på +47 941 71 118.
I Osloregionens årlige Klimastatus finnes oppdatert utslippsstatistikk for regionen og delregionene, og historier med de gode eksemplene fra Osloregionens medlemskommuner. Rapporten for 2022 viser at utslippene i Osloregionen har gått ned med 18 % i perioden 2009 til 2020, som er det siste året i Miljødirektoratets kommunefordelte utslippsstatistikk. Fra 2019 til 2020 gikk utslippene ned med 7 % i regionen.
