Forskning og høyere utdanning står sentralt i utviklingen av et bærekraftig samfunn, der kunnskap er nøkkelen til nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser. Næringslivet vil i årene som kommer etterspørre mer kompetanse på bærekraft og sirkulærøkonomi. Dette ligger til grunn for samarbeidet som Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) og Høgskolen i Østfold (HiØ) nå har inngått.
På bildet: Martin Tandberg, Instituttleder for Institutt for Ingeniørfag ved Høgskolen i Østfold.
– Vi må stå sammen om å løse morgendagens samfunnsutfordringer. Med et stadig økende fokus på bærekraft i ingeniørutdanningen jobber vi aktivt med å sikre at våre studenter har oppdatert og relevant kunnskap. Gjennom et samarbeid med NCCE vil vi komme tettere på markedsbehovene og jobbe sammen om å lukke kompetansegapene, sier Martin Tandberg, Instituttleder for Institutt for Ingeniørfag ved Høgskolen i Østfold.
Hovedstaden for sirkulær økonomi
På Øra industriområde utenfor Fredrikstad, og i regionen for øvrig, er det mange bedrifter som nå og i fremtiden vil etterspørre kunnskap om sirkulærøkonomi. NCCE, som har sitt utspring fra området og bedriftene på Øra, er opptatt av å bidra til at medlemmene skal få møtt sine kompetansebehov.
8. september publiserte Fredrikstad Blad artikkelen «- Har ledige jobber, men får ikke tak i folk med rett kompetanse» der administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, viste til at bedriftene på Øra ikke får tak i folk med rett kompetanse. NHO har også avdekket at seks av ti NHO-bedrifter mangler kompetent arbeidskraft til å fylle ledige stillinger.
På bildet: Natalia Mathisen, daglig leder i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi.
– Gjennom å samarbeide tettere med høyskoler og universiteter, og å skape møteplasser der kunnskap og kompetanse deles og nye kontakter knyttes, vil vi i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi bidra. Vi ser frem til samarbeidet med HiØ og til at vi sammen sikrer at fremtidige kompetansebehov blir møtt, sier daglig leder i NCCE, Natalia Mathisen.
Deling av kunnskap og kompetanse på tvers av miljøene
Bærekraft og sirkulærøkonomi inntrer de nye læringsplanene og forelesningene i ingeniørutdanningen på HiØ. Med sine 7700 studenter og om lag 620 ansatte, jobber HiØ aktivt for å møte fremtidige behov og bygger bro mellom ulike fag- og industrimiljøer.
NCCE, med sine 60 medlemsbedrifter som representerer om lag 8000 ansatte, jobber aktivt med å kartlegge kompetansebehov og formidle dette. Samarbeidet mellom HiØ og NCCE vil bidra til deling av kunnskap og kompetanse på tvers av miljøene.
Siden Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) ble stiftet i desember 2017 har senteret jobbet med å kartlegge de muligheter som ligger i å utvikle sirkulærøkonomi i praksis for- og mellom virksomheter. Vi har kartlagt og samlet kompetanse på feltet og delt denne aktivt i og utenfor nettverket. Dette har vi gjort i tett og godt samspill med våre medlemmer, våre samarbeidspartnere, vårt utvidede nettverk, aktører fra virkemiddelappatet både i Norge og i Norden og med støtte fra lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Nå inngår vi samarbeid med NoWaste! med mål om økt verdiskaping og vekst for bedriftene.
NCCE OG NOWASTE! JOBBER SAMMEN FOR ETABLERING AV EN FELLES KLYNGE
I dag har NCCE 60 medlemsbedrifter som representerer alt fra industri og øvrig næringsliv, forskningsaktører og akademia, til gründere og konsulenter/fagpersoner som bistår i overgangen fra en lineær til en sirkulærøkonomi. Se oversikt her: Medlemmer i NCCE NoWaste! nettverket har om lag 30 medlemsbedrifter som primært representerer den biologiske delen av den sirkulære økonomien – med gjenvinning av bioressurser og organisk avfall. SAMMEN har vi en felles klynge med bred kompetanse og erfaring, med tung tilstedeværelse i den mest folkerike regionen i Norge, med godt utgangspunkt for nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt. Mulighetene har vært kartlagt gjennom flere møter og workshops med medlemsbedriftene, og arbeidet er støttet av Viken fylkeskommune.
SAMMEN FOR Å NÅ MÅLENE, BÆREKRAFTSMÅL #17
I tillegg til medlemsbedriftene i henholdsvis NCCE og NoWaste! har vi tett samarbeid med ulike innovasjons- og kompetansemiljøer, nettverk og interesseorganisasjoner. Dette jobber vi aktivt med, da vi mener at: SAMMEN skaper vi grønn konkurransekraft! og at samspill og samhandling vil bli avgjørende for å lykkes med den omstillingen som Norge (og Verden) nå står overfor. Vi må sikre en utvikling i tråd med jordas tålegrense, og oppnåelse av Parisavtalen og FN’s 17 bærekraftsmål!
VISJON OG MISJON
Med etablering av en felles klynge har NCCE og NoWaste! en visjon om et bærekraftig samfunn og næringsliv basert på en sirkulær økonomi, som gir minst mulig avfall til sluttbehandling og utslipp i naturen.
Klyngens misjon er å sikre en raskere omstilling til og en høyere grad av sirkulær økonomi, gjennom økt bruk av side- og avfallsstrømmer som innsatsfaktor i nye produkter, verdikjeder og markeder. Dette skal vi gjøre ved å legge til rette for samarbeid, innovasjon og gode rammevilkår for våre medlemmer.
Det største bidraget gir vi ved å sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre gjennom sirkulære kretsløp og ved å forebygge og redusere utslipp. I tillegg fremmer vi inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidrar til innovasjon. I et fragmentert marked av mange aktører innen sirkulær økonomi skaper klyngen et samarbeid på tvers av bedrifter og sektorer, hvilket styrker partnerskap og gjennomføringsevne.
I tillegg erfarer vi at løsningen på en sektors ressursproblem kan ligge i en annen sektors avfallsproblem, bla.a. innen innen pyrolyse, plast og slam.
HAR SENDT SØKNAD TIL INNOVASJON NORGE SITT ARENA-KLYNGEPROGRAM
Ved å samarbeide i en klynge får medlemmene økte forretningsmuligheter med fokus på bærekraftig ressursforvaltning, samtidig som det bidrar til å løse avfalls- og klimaproblemet i samfunnet. Støtte fra det nasjonale klyngeprogrammet vil være en utløsende faktor for å akselerere samarbeidet. Klyngen er en av totalt 11 søknader til Innovasjon Norge sitt Arena-klyngeprogram. Svar er ventet i høst.
BILDER FRA WORKSHOPENE
Vi har gjennomført 2 workshops – en i den magiske fabrikken den 18. august og en på Øra utenfor Fredrikstad den 24. august. Bildene er fra disse møtene.
Økt fokus på sirkulærøkonomi og press på råvarer, fører til behov for nye muligheter og markeder for avfallsbaserte produkter og råvarer. Onsdag 8. september var det felles oppstartsmøte for Phd på avfalssrett v/ Einar Bratteng.
Doktorgraden tar for seg spørsmålene som oppstår i det avfall «transformeres» til produkt, og utfordringer mellom ønsket om gjenvinning på den ene siden, og eksisterende produkt- og miljøstandarder på den andre siden. På dagens workshop gjennomgikk vi rettslig praksis fra EU og Norge, på grensene mellom produkt og avfall. Det er avfallsregelverket som håndterer avfall og produktregelverket som håndterer produkt og styrer i hvilken grad avfall kan bli produkt.
Et spørsmål om sannsynlighet
Det er et spørsmål om sannsynlighet for miljøforsvarlig bruk av strømmen, som er med på å definere om den er avfall eller ikke. Utfordring og muligheten er at bevisbyrden på sannsynlighet sitter hos selskapet. Bevis på sansynlighet kan være; presedens og eksisterende avtaler/kontrakter på bruk. Om avfallet er farlig eller ikke avgjør ikke definisjonen, men har betydning for sannsynlighetsvurderingen. Videre kan overforbruk av et produkt kan være ulovlig avfallsdisponering.
Konkurransefortrinn
En god dialog mellom bedriftene og myndighetene skal føre til at reguleringene strammes inn i takt med teknologisk utvikling og nye løsninger. Det vil gi et konkurransefortrinn for selskapene som er tidlig ute med å endre, utvikle ny teknologi og prosesser.
Doktorgradsstudiet finansieres av Stena Recycling, Returkraft, SAR-gruppen, Norsk Spesialolje, Wergeland-Halsvik, Indus, Lindum, VEAS, Vesar, RENAS, NOAH samt Advokatfirmaet Berngaard, i samarbeid med Forskningsrådet. Disse danner et samarbeidsforum som skal gi innspill til Einar Brattengs arbeid, og bidra til å identifisere faktiske og potensielle rettslige hindre for å utnytte avfall til råvarer og produkter.
Har den tekniske utviklingen løpt fra «gjenvinningsforbudene?»
Bedre kunnskap om kvalitet, mengde og lokalisering av side- og avfallsstrømmer bidrar til utvikling av nye markeder for utnyttelse av sekundære råvarer.
På dette SirkelTREFFet får vi høre fra ulike aktører som på hver sin måte jobber for å skape verdi av side- og avallsstrømmer.
Dato: 26. august Tid: kl. 09.00-10.30 Sted: Teams
For påmelding: kontakt natalia.mathisen@ncce.no
Program:
Introduksjon fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/Natalia Mathisen, Daglig leder, NCCE
Erfaringer fra nasjonal materialsidestrømsanalyse i norsk prosessindustri v/ Stine Skagestad, Leder sirkulær omstilling, Eyde-klyngen
Mulighetsbilde – behandling av sidestrømmer fra prosessindustri v/ Tommy Ølmheim – daglig leder i Hjetland Industripark
PREMIERE: kortfilm om Industriell Symbiose på Øra
Oppsummering
Stine Skagestad, Leder sirkulær omstilling, Eyde-klyngen
Erfaringer fra nasjonal materialsidestrømsanalyse i norsk prosessindustri v/ Stine Skagestad, Leder sirkulær omstilling, Eyde-klyngen
Eyde-klyngen har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet gjennomført en nasjonal materialsidestrømsanalyse i norsk prosessindustri, for å kartlegge mulighetene for økt ressursutnyttelse og reduserte mengder uorganisk farlig avfall fra prosessindustrien. Prosjektet har kartlagt materialsidestrømmer fra 54 prosessindustri- og mineralbedrifter. Dette er i samarbeid med nasjonale og internasjonale eksperter for å finne nye bruksområder for disse materialsidestrømmene. Stine skal fortelle nærmere om hvordan de har jobbet og erfaringer de har gjort i prosessen.
Future Materials er et nasjonalt utvikling- og testsenter for materialer. Gjennom å forbedre materialegenskapene i et produkt kan man også utnytte materialene i større grad og øke graden av gjenbruk.
Siv vil fortelle om deres testfasiliteter, kompetanse og nettverk og hvordan disse benyttes for å utvikle bærekraftige avanserte materialer til eksisterende og nye produkter.
Tommy Ølmheim – daglig leder i Hjetland Industripark
Mulighetsbilde – behandling av sidestrømmer fra prosessindustri v/ Tommy Ølmheim – daglig leder i Hjetland Industripark
Hjetland Industripark jobber for å få ny aktivitet inn i industrilokaler i Høyanger. De har valgt å fokusere på sirkulære prosesser, spesielt med tanke på behandling av sidestrømmer fra prosessindustri, og har bl.a. tilgang på et ArchFume anlegg.
Tommy viser hvordan de tenker rundt verdiskaping og sidestrømmer.
PREMIERE! Digital omvisning: industriell symbiose på Øra
Vi får innblikk i hvordan bedriftene på Øra samarbeider og skaper verdi gjennom anvendelse av hverandres sidestrømmer i en industriell symbiose.
Øra-området er kjent som nasjonalt senter for sirkulærøkonomi i Norge, både gjennom praktisk handling og i en forsknings- og undervisningssammenheng. NCCE og bedriftene som holder til i Øra Næringsområde, får stadig henvendelser fra studenter, bedrifter og internasjonale aktører som ønsker informasjon og omvisning.
For å nå ut til flest mulig med aktivitetene på Øra, har NCCE i samarbeid med NORSUS og bedriftene på Øra, laget en digital sirkulær sightseeing i filmformat. Prosjektet er støttet av Fredrikstad Smart- & Næringsfond.
Velkommen til premiere på kortversjonen av den digitale omvisningen.
Plast er et nyttig materiale, men vi må ha kompetanse og kapasitet for resirkulering, for å øke bruken av resirkulert plast i nye produkter av høy kvalitet.
Globalt gjenvinnes kun rundt 15% av plastavfallet som produseres hvert år. I Norge er tallet noe høyere, med ca 20%, men av den er det lite som gjenvinnes her i Norge. Mesteparten sendes ut av landet, og vi må kjøpe det resirkulerte materiale tilbake dersom vi ønsker å bruke det i norsk produksjon. De største utfordringene for økt bruk av gjenvunnet plast er tilgang på råvarer og kunnskap om materialet.
Stein Dietrichson, Re-Group
Stein Dietrichson er blant de med lengst fartstid innen plastbransjen i Norge, med erfaring også fra Tyskland og England. Han har en unik kompetanse på dette anvendelige materialet, og sammen med fokus på økt utnyttelse av våre ressurser har dette ført til verdifulle innovasjoner for mange samarbeidspartnere samt egne bedrifter. Stein er også en av initiativtakerne til Norsk senter for sirkulær økonomi.
Allerede i 1998 etablerte han Re-Turn, et FoU-selskap spesialisert innen konsulenttjenester, laboratorietjenester og produktutvikling for kompositt- og polymerindustrien. I 2016 kom Re-Organic (2016), med ekspertise innen termoplastiske materialer, resirkulering og prosessering, inkludert organiske og uorganiske fyllstoffer og fibre.
Forretningsutvikling
Selskapene er nå samlet under Re-Group, et ekspertmiljø som tilbyr ende-til-ende tjenester innen plast, maling og kompositter. Her finnes kompetansen til å ta en ide hele veien gjennom utvilingsprosessen, fra valg av materialer, pilotering og prototypebygging til småskala produksjon. Alt kvalitetssikres og dokumenteres med testing.
Blant annet utvikler de nye og bærekraftige produkter av biobaserte komposittmaterialer. Dette har miljøet jobbet med siden 1998, og nå er markedet omsider klart for å ta det imot. Det er en misoppfatning at når trefiber og plast blandes, så kan ikke det nye materialet resirkuleres, men det kan det! Og dette vil ytterligere redusere forbruket av ny, jomfruelig plast.
Økt kompetanse reduserer forbruket av ny plast
Ved å gjenbruke plast vil det nye produktet ha en lavere miljøbelastning fordi man sparer leting, utvinning, raffinering av olje, og prosessering og plastproduksjonsprosessene. Men økt gjenbruk avhenger av kjent kvalitet på den resirkulerte plasten. Her kan Re-Group bistå med kompetanse om hvilke typer plast som kan gjenvinnes og brukes i nye produkter, bl.a. gjennom testing og tilpasning av kvalitet, og kjennskap til hvilke typer plast som er tilgjengelig i markedet som best passer produktet som utvikles.
Stein jobber for å løse utfordringene rundt miljøproblematikken av sortering av plast og kompositter, og for at plast skal komme inn i gode sirkulære systemer, slik som for papir. Dette innebærer bl.a. å øke kompetansen hos industrien om hvordan de kan ta i bruk resirkulert plast i nye produkter, og skape oversikt over tilgjengelige resirkulerte plastmaterialer med deres tekniske egenskaper.
Har din bedrift behov for bistand fra NCCE’s ressursteam?
Ved behov for innspill til innovasjonsprosesser, prosjektledelse, foredrag eller workshops – ta kontakt med Natalia Mathisen på natalia.mathisen@ncce.no eller ring 907 46 729.
1. januar 2021 ble de to første områdene for havvind på norsk sokkel åpnet for søknader. 11. juni kommer Olje- og energidepartementet med en veileder som vil stake ut kursen for havvind i Norge. Dette markerer startskuddet på det som kan bli vårt neste store industrieventyr og åpner opp enorme muligheter for norske bedrifter!
Inge M. Bilet, Forretningsutvikler Smart Innovation Norway og del av NCCEs ressursteam
I Smart Innovation Norway er vi involvert i mange spennende prosjekter både som prosjekteier, prosjektleder og prosjektpartner. Majoriteten av prosjektene befinner seg innenfor fagområdene Sustainable Energy, Applied Artificial Intelligence, Smart City og Digital entrepreneurship.
Jeg ønsker å løfte frem prosjektet «Havbaserte elsystemer» og belyse én av problemstillingene. Som nevnt i ingressen, kan havvind bli Norges neste store industrieventyr som reduserer utslipp, sikrer arbeidsplasser og styrker eksportnæringen. Det KAN bli det, men det skjer ikke av seg selv. Det skjer kun dersom næringslivet ser mulighetene som ligger der og at de får gode forutsetninger for å lykkes.
Kanskje er akkurat nå det rette tidspunktet for å undersøke hvilke muligheter som finnes og hvordan din virksomhet kan ta en ledende posisjon innen den norske og internasjonale havvind-sektoren. Nå legges grunnlaget for noen av fremtidens mest spennende, grønne teknologier i en sektor som vil bli avhengig av sirkulærøkonomiske prinsipper og metoder.
Vår energiklynge, NCE Smart Energy Markets, har invitert norske bedrifter til å delta i et utforskende forprosjekt på havbaserte elsystemer, hvor vi sammen vil undersøke hvilke næringsmuligheter som finnes i denne meget spennende sektoren. Det er fortsatt mulig å henge seg på for å undersøke mulighetsrommet og påvirke hvordan denne sektoren skal utvikles, slik at det også gagner fremtidige generasjoner.
Problemstilling
En av problemstillingene som reises i prosjektet er hvordan en nasjonal satsning på havinstallasjoner kan bidra til at Norge tar en verdensledende FoU og innovasjonsrolle for å skape løsninger som utvikles av industrien og som har et globalt skaleringspotensial.
Dette er en relevant problemstilling for alle store nasjonale prosjekter, og særdeles der myndighetene må subsidiere prosjektene for at de skal kunne realiseres og driftes i et lengre perspektiv. Hvordan kan vi sikre at fellesskapets midler brukes slik at det skaper verdi for nålevende og fremtidige generasjoner?
«Tesla-paradokset»
Som en parallell til dette vil jeg løfte frem det som har blitt kalt «Tesla-paradokset». Det er uttalt at elbilsatsningen i Norge er en suksess, dog er det ulike meninger om både målet, midlene og resultatet. Satsningen har gitt landet verdifulle erfaringer med elektrifisering av persontransport. Kritikerne vil derimot si at Norge har brukt milliarder på å støtte elbilkjøp, men ikke klart å utvikle en sterk og lønnsom leverandørindustri på dette, slik som landet gjorde med oljeindustrien.
Som med oljeindustrien må vi lykkes med å utvikle skalerbar og eksporterbar teknologi, kompetanse, erfaring og løsninger som igjen vil føre til nye, grønne arbeidsplasser og norsk verdiskaping.
Heldigvis har vi mye kompetanse innen offshore som kan brukes for å utvikle havvind på norsk sokkel. Like interessant er verdiskapingspotensialet som en ny fremvoksende leverandørindustri representerer.
Peter Gørbitz, prosjektleder NCE Smart Energy Markets
Vi ønsker å angripe denne problemstillingen ved å sette sammen partnere som dekker hele verdikjeden fra produksjon til energiforbruk – og videre til dekommisjonering, for å skape nye og bærekraftige løsninger.
Vi vil gjerne ha innspill fra kompetansemiljøet i NCCE når vi nå skal vurdere mulige nye sirkulære forretningsmodeller.
Min kollega Peter Gørbitz leder dette prosjektet og ønsker å komme i kontakt med våre venner og partnere i NCCE som er nysgjerrige på hvilke muligheter som ligger i havvindsektoren.
Prosjekt-output
For deltagere i prosjektet vil output være identifiserte quick-wins, mulighet for IP-rettigheter, samt identifisering av potensielle nye forretningsområder. Det vil også bli en ypperlig anledning for nettverksbygging i en fremvoksende bransje. Forprosjektet vil dessuten lede til en hovedprosjektsøknad. Deltagere i forprosjektet vil kunne være med på å styre retningen på dette hovedprosjektet.
Nøkkelinformasjon «Havbaserte elsystemer»
Prosjektperiode 15.03.21-30.09.21 – Forprosjektet er finansiert av Innovasjon Norges modne klynger program og består av 5 arbeidspakker:
Analyse av problemstillinger
(behov, potensiale og konkurrenter)
Forskningsutfordringer
Utviklingsbehov
Partneranalyse, bidrag til samfunnet og internasjonale eksportmuligheter
Veien videre til mulig hovedprosjekt
Det vil bli mulighet for å kun delta i utvalgte arbeidspakker dersom man ønsker det.
Forprosjektet søker å gi svar på hvilke behov som skapes ved utbygging av havvind og tilhørende infrastruktur, og hvilke forretningsmuligheter dette medbringer. Det være seg tilpasninger av landnett, ilandføring, vedlikehold, eller produksjon av f.eks. hydrogen/grønn ammoniakk etc. Et viktig mål er også å identifisere eventuelle eksportmuligheter.
Regionale klynger spiller en viktig rolle i den sirkulære overgangen. Hvordan kan klynger hjelpe SMB å bli mer sirkulære? Hva trenger bedrifter for å overvinne utfordringer? I dette webinaret deler nederlandske og nordiske klynger og selskaper sine sirkulære suksesser og utfordringer.
Sammen med Nordic Circular Hotspot og ambassadene i Nederland i Sverige, Finland og Norge, presenterer 4 regionale klynger, sammen med et selskap i klyngen, sine sirkulære suksesser og utfordringer. Webinaret skal hjelpe selskaper til å jobbe sirkulært på tvers av landegrensene.
AS Batteriretur
Fredrik Andresen, CEO ved AS Batteriretur, representerer Norge, og vil sammen med NCCE fortelle hvordan klyngen har bidratt til deres vekst, samt hvordan arbeide for å styrke samarbeid og vekst på tvers av regionene.
Klynger fra Sverige, Finland og Nederland vil sammen med ett selskap fra hver region, dele sine erfaringer, slik at vi sammen får god innsikt i hva som kreves for å lykkes med sirkulær vekst internasjonalt.
Program:
09:00 Introduksjon
– Velkommen, av moderator Elin Bergman
– Åpningsord av viseambassadør i Finland, Martijn Adelaar, på vegne av de nederlandske ambassadene i Norden
– Oversikt over nordiske og nederlandske verktøy for sirkulær økonomi for små og mellomstore selskaper Nordic Circular av Elin Bergman
09:15 Regionale klynger og sirkulære SMB’S
Nick Boersma, regionale klynge i Friesland
Leon Leijdsman, administrerende direktør PMF i Nederland
Natalia Mathisen, Norsk senter for sirkulær økonomi (NCCE)
Fredrik Andresen, administrerende direktør AS Batteriretur i Norge
Göran Östberg, RENERGI sirkulær økonomi-knutepunkt i Finland
Johan Saarela, utviklingsingeniør Oy Stormossen Ab i Finland
Josefina Sallén, Circular Transition RISE, Halland Circular Map i Sverige
Janina Östling, bærekraftssjef Isotimber i Sverige
10:00 Rundebord med talere
10:15 Spørsmål og svar med publikum
10:25 Konklusjoner og takk
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, ledere for Norges største og mest innovative bedrifter og fageksperter deltar på Den store sirkulærkonferansen 2021. Den digitale konferansen sendes direkte fra Herøya, onsdag 16. juni kl. 09:00 til 15:00. Deltakelse er gratis.
Konferansen er arrangert av Cnytt.no, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) og Circular Norway, sammen med årets lokale samarbeidspartnere,Herøya Industripark og industriklyngenIndustrial Green Tech. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn vil guide oss gjennom Norges strategi for sirkulærøkonomi. Deretter blir det analyser, debatt og innlegg fra fageksperter og ledere, samt eksempler på sirkulære industrieventyr.
Konferansen varer fra 09:00 – 15:00 med kommentarer, analyse og presentasjoner fra et bredt næringsliv, forskermiljø og organisasjoner, fordelt over seks bolker:
Sirkulær omstilling av Norge
Sirkulær innovasjon i norske kommuner
Offentlige anskaffelser som virkemiddel for omstilling til sirkulærøkonomi
Sirkulær industriomstilling
Sirkulær innovasjon i praksis
Sendingen avsluttes med kåringen av Årets Sirkulære Bedrift.
Batteriretur, RENAS og NORSUS
Flere av NCCEs medlemmer skal holde innlegg på konferansen og delta i påfølgende paneldebatt. Fredrik Andresen, daglig leder hos Batteriretur, leverer på «Sirkulær innovasjon i praksis». Hanne L. Raadal, forskningssjef hos NORSUS, vil presentere «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» – prosjektet fra Øra industriområde, i bolken «Sirkulær industriomstilling» og Bjørn Arild Thon, daglig leder, RENAS vil ta for seg offentlige anskaffelser som virkemiddel for omstilling til sirkulærøkonomi. I tillegg vil vi også bl.a. få høre «Trefiber + plast = sirkulærøkonomi» fra Hugo Harstad, dir. forretningsutvikling, Norske Skog Saugbrugs, samt om sirkulære og bærekraftige alternativer i mycelium, fra Ingrid Dynna, daglig leder i Norwegian Mycelium.
Sendingen er gratis for alle
Konferansen vil være vesentlig å få med seg for alle industri- og næringsaktører, og den vil derfor være åpen for alle som registrerer seg på forhånd.
Sted: Herøya industripark, Grenland, live med videoinnslag
Visningssted: Konferansen sendes direkte på Cnytt.no, ncce.no og circularnorway.no
Som nyutdannet ingeniør «havnet» jeg i plastindustrien, som noen ville sagt det. Egentlig havner man ikke noe sted, alt er et valg. Allikevel var ikke plast det materialet jeg hadde sett for meg at jeg skulle bruke resten av mitt yrkesaktive liv på. Med bakgrunn fra maskiner og mekanisk arbeid så jeg egentlig for meg en annen type karriere.
Imidlertid lærte jeg fort at plast kunne brukes til mye mer enn å lage billige leker.
Plast eller polymere materialer benyttes i dag til produkter og deler til både aerospace og inne i menneskekroppen. Materialet fås i en mengde varianter med høy styrke og lett vekt. Den lette vekten bidrar blant annet til at biler, fly og båter blir lettere og bruker mindre drivstoff. Det korroderer mindre og har en stor formbarhet. Men, plast er ikke tre eller metall og må benyttes der hvor det faktisk er det rette valget.
En av plastens fordeler er at det råtner aldri, i hvert fall tar det lang tid. En av plastens store ulemper er også at det råtner aldri..
Min kjære svigerdatter spurte meg en gang om hva jeg syntes om å jobbe i en industri som blir forbundet med mye forurensning.. Et ubehagelig spørsmål, ja men på sin plass. Allikevel mener jeg at det primært ikke er industrien, men menneskene som forsøpler.
Jeg blir like opprørt som andre av å se et hav av plast produkter som flyter rundt. Forsøplingen må opphøre og vi må ha gode løsninger for å gjenvinne materialene. Plast er lett å gjenvinne. For eksempel vil materialet smelte ved ca 250 grader C mens glass til sammenlikning smelter ved over 800 – 1000C. Med andre ord kreves det langt mindre energi. De fleste plaster (men ikke alle) lar seg også lett omdannes til nye produkter.
Kravene til bruk av gjenvunnet plast øker og markedet og forbrukere blir mer bevisst på å benytte produkter av gjenvunnet materiale. Vi må riktignok venne oss til at fargene blir litt mer grumset og at finishen blir noe redusert, men det gjør vel ikke så mye..?
Jon Hermansen, (Foto: Alan MacRae)
Som representant fra Borg Plast-Net (BPN) var jeg med på å starte NCCE i 2017. Det opprinnelige initiativet kom fra Stein Dietrichson, også et BPN medlem.
For BPN var dette en av måtene å ta ansvar og bidra i miljøarbeidet. Dessuten et godt verktøy for å settes fokus på og bidra til å finne løsninger. Ikke alle initiativ blir det noe av, men NCCE har funnet sin plass og fått et godt ankerfeste i bransjen. Dette takket være god og ideologisk innsats fra flere personer.
Innenfor NCCE sitt segment er det mye å jobbe med, men vi er godt i gang. Arbeidet knytter både bedrifter, det offentlige og institusjoner sammen. Vi kjenner hverandre godt og er kollegaer som jobber mot samme mål enten vi heter NCCE, Norsus eller noe annet.
Flere FoU prosjekter er gjennomført og nye er på gang. Sammen med industrien i vårt område er det opparbeidet en betydelig kompetanse som vi må ta vare på og utvikle videre.
Sammen med NCCE sitt øvrige ressursteam bistår jeg gjerne der dere har behov.
Har din bedrift behov for bistand fra NCCE’s ressursteam?
Ved behov for innspill til innovasjonsprosesser, prosjektledelse, foredrag og workshops – ta kontakt med Natalia Mathisen på natalia.mathisen@ncce.no eller ring 907 46 729.
