Tirsdag 14. desember var det klart for et felles medlemsmøte for medlemsbedriftene i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) og No Waste!. Møtet ble gjennomført digitalt, og informasjon om Arena-status og utvikling av ny felles klynge sto på agendaen.

Både NCCE og No Waste! jobber for bærekraftig utnyttelse av ressurser, for å sikre fremtidens bedrifter og redusere klimagassutslipp.Våre to nettverk har samlet over 90 medlemsbedrifter, fra flere bransjer, hele landet og med mange avfalls- og sidestrømmer. Nå skal vi jobbe sammen mot felles mål.

Skal vi komme i mål, så ser vi at vi er nødt til å samarbeide på en helt annen måte enn det vi er vant med tradisjonelt. – Tina Wågønes, daglig leder No Waste!

Til dette har nettverkene  fått støtte, både fra Viken Fylkeskommune i våres, og nå i høst ved å bli tatt opp i Arena-programmet til Innovasjon Norge. Under medlemsmøtet ble det løftet frem at innvilget Arena status er et resultat av  medlemsbedriftene fra både NCCE og No Waste!, og at et samarbeid mellom våre to nettverk er har et stort potensiale, for kompetanseheving og -deling, økt utnyttelse av side- og avfalsstrømmer og eksport av både kompetanse, produkter og verdikjeder.

Etter en introduksjon av NCCE og No Waste!, og litt informasjon om Arena-opptaket, la Natalia og Tina frem den felles klyngens visjon og misjon, samt konkrete mål og fokusområder, som vil styre det videre arbeidet.

• Klyngen har en visjon om et bærekraftig samfunn og næringsliv basert på en sirkulær økonomi, som gir minst mulig avfall til sluttbehandling og utslipp i naturen.

• Klyngens misjon er å sikre en raskere omstilling til og en høyere grad av en sirkulær økonomi, gjennom økt bruk av avfalls- og sidestrømmer som innsatsfaktorer i nye produkter, verdikjeder og markeder. Dette skal vi gjøre ved å legge til rette for samarbeid, innovasjon og gode rammevilkår for våre medlemmer.

Avslutningsvis var det innlegg fra styreledere i NCCE og No Waste!, Ingar Skiaker og Terje Kirkeng, om arbeidet med organisering av klyngen og forretningsmodell. Noe er fortsatt under utforming, en styringsgruppe er opprettet, og de er godt i gang med å se på organiseringen av samarbeidet. Mer informasjon om form og organisering av klyngen vil komme på nyåret.

«Vi ønsker å sette medlemmenes behov i fokus og legge forhold til rette for større samarbeid mellom de ulike selskapene på begge sider at fjorden. Det er driveren for hele dette.» – Ingar Skiaker

Som en avslutning på medlemsmøtet ble det tid for en kort spørsmålsrunde med refleksjoner og innspill til mulige koblinger til andre tilsvarende nettverk og klynger.

“Og med det ønsker vi å ønske våre medlemmer god jul! Vi gleder oss til fortsettelsen i dette spennende arbeidet, med mange flere muligheter enn det vi kan få til alene.” – Natalia Mathisen og Tina Wågønes

SAMMEN skaper vi  grønn konkurransekraft!

Samarbeid på tvers av regioner og bransjer er en av nøklene til å lykkes med sirkulær økonomi, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Vi må jobbe SAMMEN for å nå våre mål, og første steg er å samles for å dele erfaring og kompetanse med hverandre. Lister Nyskaping blir nå en del av vårt nettverk, og vi ser frem til samskapning og deling.

Lister Nyskaping er med deres omtrent 80 målbedrifter, en av Norges største næringshager, og en nøkkelaktør for næringslivet i Lister. De ble etablert i 2008, opprinnelig som et næringsutviklingsselskap for de seks kommunene i Listerregionen. De har parallelt med flere nyansettelser, gått inn i større prosjekter og startet samarbeid med flere aktører og nettverk utenfor regionen, der ett av disse nettverkene er NCCE.

Lister-regionen er en såkalt kraft-region, med mye vind- og vannkraft. Målbedriftene som Lister Nyskaping jobber med er i stor grad basert på mekanisk industri og prosessindustri, og jobber stadig med utvikling innenfor blå (maritim og kystnær) næring, fornybar energi, reiseliv og det grønne skiftet.

Som et NCCE-medlem vil Lister Nyskaping bidra med bred kompetanse og et stort nettverk. Vi i NCCE ser frem til å samarbeide om økt verdiskapning og omstilling til bærekraftige virksomheter i våre regioner.

Vi ønsker Lister Nyskaping velkommen som nytt medlem!

Les mer om Lister Nyskaping på deres hjemmesider.

Foto: Erlend Haddeland, Media Sør AS

Næringsminister Jan Christian Vestre på besøk hos Green Yard AS under Fedabroa i Kvinesdal.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi og No Waste! etablerer Arena-klyngen Circular WAVE – from WAste to ValuE

I dag ble klyngen Circular WAVE tatt opp i Arena-programmet til Norwegian Innovation Clusters. Programmet eies i samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet, og forvaltes på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Klyngens formål er å utnytte ressursene som finnes i dagens avfalls- og sidestrømmer fra industri, landbruk, næringsliv og husholdninger. Knapphet på ressurser og mangel på råvarer er en av de største utfordringene for fremtidig vekst i næringslivet. Samtidig er Norsk næringsliv en helt nødvendig del av løsningen for å redusere utslipp av drivhusgasser og leverer på de klima-, miljø- og bærekraftsmålene Norge har forpliktet seg til. Ved å redusere mengden avfall og gjenbruke dette som ressurser inn i nye produkter og markeder, bidrar vi til å løse disse utfordringene. Dette krever et samarbeid på tvers av tradisjonelle verdikjeder, bransjer, privat og offentlig næringsliv, noe som klyngen legger til rette for.

Opptaket i Arena-programmet innebærer en finansiell og faglig støtte til en langsiktig utvikling av samarbeidet i klyngen. «Det er en anerkjennelse av at det arbeidet vi gjør, med å skape verdier av avfalls- og sidestrømmer, er en avgjørende faktor for at vi skal lykkes med omstillingen til en sirkulær økonomi», sier Tina Wågønes, daglig leder i No Waste!

NCCE og No Waste! er i dag to nettverk med base på hver sin side av Oslofjorden som begge har gode posisjoner innen sirkulær verdikjedeutvikling basert på side- og avfallsfraksjoner som metaller, glass, batterier, plast og organisk avfall. «Vi har nå en unik mulighet til å ta en nasjonal posisjon gjennom å etablere en felles klynge. Ved å samarbeide om løsningene, vil bedriftene få et økt konkurransefortrinn i form av bærekraftig ressursforvaltning, samtidig som det bidrar til å løse avfalls- og klimaproblemet i samfunnet. Dette er teknologi og forretningsmodeller som er etterspurt internasjonalt», sier Natalia Mathisen, daglig leder i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi.

For mer informasjon kontakt:

• Natalia Mathisen, daglig leder i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, mobil +47 907 46 729
• Tina Wågønes, daglig leder i No Waste!, mobil +47 402 45 124, www.nowaste.no
• Martin Hennum, Seniorrådgiver – Klyngeprogrammet, +47 480 23 100 https://www.innovasjonnorge.no/no/subsites/forside/aktuelt/

Foto: Tom Hansen, Innovasjon Norge

I forrige uke hadde NCCE besøk fra Miljødirektoratet. Ansatte fra seksjon for Avfall og gjenvinning (Miljødirektoratet, u. å.) var på seksjonstur i regionen og ønsket å høre mer om hvordan vi jobber for samarbeid mellom virksomheter for å utnytte ressurser og bidra til utvikling på det sirkulære området.

Om Miljødirektoratets seksjon for avfall og gjenvinning

Seksjon for Avfall og gjenvinning forteller selv om sitt arbeide med blant annet sirkulærøkonomi på sine nettsider. «Vi har ansvar for Miljødirektoratets arbeid med sirkulærøkonomi. Dette inkluderer formidling og oppfølging av nasjonal politikk, i tillegg til gjennomføring av internasjonale forpliktelser som følge av EUs handlingsplan for sirkulær økonomi, slik som EUs beslutning om plastprodukter. Vi koordinerer EU/EØS-arbeidet i Miljødirektoratet. Målet er at norsk miljøforvaltning skal kunne påvirke saker som er viktige for Norge, og samtidig sørge for at gjennomføringen av EU/EØS-regelverket blir godt fulgt opp.» (Miljødirektoratet, u. å.).

Norway's biggest circular economy cluster

Møtet startet med en introduksjon av både NCCE og Miljødirektoratet, før selve presentasjonen ble satt i gang. Hvert lysbilde fikk mye oppmerksomhet, med flere spørsmål og utfyllende svar. Den første timen handlet i stor grad om hvordan NCCE har blitt til, hvordan vi jobber i dag, og hvilke verdier og målsettinger vi har for det vi gjør. Den neste timen handlet i større grad om hvilke prosjekter NCCE har vært involvert i, og hvordan vårt arbeide og vår «henvisningskompetanse» har vært med på å muliggjøre mange spennende og nyskapende prosjekter. Blant annet ble prosjekter som «Sustainable innovation through industrial symbiosis» og «Borg CO2 sitt mulighetsstudie CCS-klynga på Øra og regionalt» løftet frem som gode eksempler på dette.

Det kom også mange spennende spørsmål til slutt. Ett tema som dukket opp flere ganger var hvordan Norge forholder seg til og tilpasser seg de reguleringer som kommer fra EU, og deres strategier for å oppnå bærekraftig utvikling.

Etter en vellykket samling med gode samtaler ble representantene fra NCCE og gruppen som var på besøk enige om å holde kontakten videre og samarbeide der det kan bli aktuelt – for eksempel i forhold til rådgivning om det juridiske, regelverk, EUs taksonomi og så videre ut til medlemsbedrifter i NCCE.

Etter en slik samling sitter vi igjen med en opplevelse av at alt blir så mye bedre når vi snakker sammen og deler erfaringer. SAMMEN skaper vi grønn konkurransekraft, og SAMMEN finner vi ut av det vi ikke klarer å finne ut på egen hånd.
___

Miljødirektoratet. (u. å.). Avfall og gjenvinning (MAF). Hentet fra https://www.miljodirektoratet.no/om-oss/miljodirektoratets-organisasjon/miljogiftavdelingen/avfall-og-gjenvinning/

I uke 42 var vi i Tromsø. Første stopp var på Rødbanken som ligger midt i Tromsø sentrum. Der hadde Næringsforeningen i Tromsøregionen organisert et lunsjtreff som vi var så heldig å få bidra inn i. Det var i tett samarbeid med UN Global Compact Norge, COWI og SpareBank 1 Nord-Norge, og hadde tittelen «Grønn omstilling i næringslivet». Neste stopp var hos COWI, der vi sammen med COWI, gjennomførte et SirkelTREFF! 

Tromsø har ambisiøse klimaplaner

Tromsø har satt seg mål om å redusere klimagassutslippene med 50% innen 2025 og 85% innen 2030, med utgangspunkt i utslippsnivået i 2009 (kilde: Klima-, miljø- og energiplan 2018-2025). Dette ble presentert av Næringsforeningen i Tromsøregionen, ved Trude Nilsen. Hun orienterte om hvordan regionen nå jobber for å nå målene samt delte planlagte aktiviteter og tiltak. Blant annet jobber kommunen med å bli en av EU’s 100 klimanøytrale byer innen 2030!

Hvordan blir bedriftene påvirket av Taksonomien, EUs Green Deal, Norges strategi for sirkulær økonomi m.m.?

Vårt bidrag til lunsjtreffet for næringslivet var et innlegg om taksonomien. Taksonomien er et system laget av EU for å klassifisere hva en økonomisk bærekraftig aktivitet er. Målet er å skape transparens og motvirke grønnvasking for å mobilisere privatkapital til bærekraftige investeringer. I taksonomien defineres bærekraft ifra hvorvidt en økonomisk aktivitet bidrar til seks miljømål som EU har definert:

1. Begrensning av klimaendringer
2. Klimatilpasning
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
4. Omstilling til en sirkulærøkonomi
5. Forebygging og bekjempelse av forurensing
6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

Vi fortalte videre om hvordan ulike bedrifter jobber med bærekraft og ga konkrete eksempler på sirkulærøkonomi i praksis:

Sofaprat med næringslivet

Næringsforeningen hadde videre invitert tre bedrifter til å delta i en sofaprat. Her stilte Jaran Rauø fra Stella Polaris, Martin Henriksen fra Hurtigruten Norge, og Britt Mathisen Limo fra Remiks. De delte av sine erfaringer rundt utfordringer og mulighet.

Presentasjoner fra COWI, SpareBank 1 Nord-Norge og UN Global Compact Norway

Bærekraft – Et hav av muligheter v/Trond Roger Wallann, COWI

Bærekraftig SNN v/Tor Magne Oppheim, SpareBank 1 Nord-Norge

Kraften i samarbeid v/Lotte Lindbjør, UN Global Compact Norge

* Arrangementet var del av Arctic Innovation Week og ble arrangert av Næringsforeningen i Tromsøregionen, UN Global Compact Norge, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, COWI og SpareBank 1 Nord-Norge.

SirkelTREFF i Tromsø, i samarbeid med COWI

Denne uken ble den nye regjeringsplattformen – Hurdalsplattformen – lagt frem, og vi har med stor interesse lest plattformens kapittel om sirkulærøkonomi. Her er det klart at regjeringen vil «satse på industri og jobber i Norge knyttet til resirkulering av materialer og legge bedre til rette for at norsk eksportindustri kan fremstille resirkulerbare og resirkulerte produkter» – som igjen bidrar til å redusere presset på naturressurser.

Regjeringen vil:

• Legge frem en gjenbruksstrategi for offentlig virksomhet samt gjennomgå og endre statens avhendingsinstruks slik at gjenbruk av statens eiendom og eiendeler blir enklere.
• Lage en ny og forbedret handlingsplan for sirkulærøkonomi med konkrete og målrettede tiltak for å redusere avfall – og for å sikre økt gjenvinningsindustri og handel basert på resirkulerte ressurser i Norge.
• Jobbe for at avfall håndteres og gjenvinnes lokalt eller regionalt heller enn å bli transportert over større avstander, og oppdatere forurensningsloven for å sørge for mer effektiv avfallshåndtering, slik at avfallet sorteres, videreforedles og brukes på nytt som råstoff.
• Sørge for at staten inngår avtaler med næringslivet for å øke gjenbruk av materialer.
• Stille krav om at nye bygg og anlegg bygges med klimavennlige materialer og designes for lavt energibruk og gjenbruk, samt legge opp til at byggeplasser blir fossilfrie.
• Jobbe for at forbrukere og innkjøpere får informasjon om hvor mye ressurser som er brukt for å lage et produkt, hvor store utslipp det står for, eventuelle skadelige miljøgifter og hvordan 30 arbeidsforholdene er for de som lager dem. Det skal legges til rette for at produkter kan merkes med informasjon om hvordan de kan repareres, gjenbrukes og resirkuleres.
• Vurdere avgift på fossil plast, krav til sporing av plast og gjenvinning av halvparten av plastemballasjen i Norge.
• Utrede et mulig regime for avgifter på bruk av førstegangs bruk av ikke-fornybare naturressurser og innføre en ordning med økt produsentansvar for produktets levetid.
• Arbeide for at alle batterier som skal brukes i Norge, skal kunne resirkuleres.
• Legge til rette for CO2-fangst og -lagring på alle større forbrenningsanlegg på sikt, og utnytting av CO2 i industriell produksjon gjennom CCUS.

Kilde: Hurdalsplattformen

EU har nå lansert sine fem Missions, hvor en retter seg mot rene hav. Forurensing, inkludert plast i Midlerhavet er et av satsingsområdene. Målet er å redusere 50 prosent av plastavfall til sjøs, avrenning av næringsstoffer og bruk av kjemiske plantevernmidler.

Innovasjon Norge undersøker om det er interesse hos norske bedrifter for å bruke Smart City Expo World Congress 2021 i Barcelona som arena og første «Touch Down» til å fremme norske løsninger, tjenester og kompetanse innenfor denne tematikken, komme i kontakt med mulige samarbeidspartnere og berede grunnen for det som kommer rundt plastavfall og forurensing i Midlerhavet.

Link til pressemelding fra NFD: EU åpner lommeboken for å redde havområdene: Norske aktører kan kjempe om 3,4 milliarder kroner | Nærings- og fiskeridepartementet (ntb.no)

EU planlegger en utlysning i slutten av året og vil bevilge midler til stedsbaserte lighthouse prosjekter. I slike prosjekter er fokuset på demonstrasjon og implementering. Tanken er at løsningene som utvikles i disse prosjektene skal kommersialiseres og skaleres i EU og globalt.

Det at EU har valgt å fokusere og satse på denne problematikken vil ha ringvirkninger utover de enkelte prosjektene som blir finansiert gjennom en enkel utlysning.

Denne satsingen åpner flere muligheter for bedrifter og kunnskapsmiljøer i Norge bl.a. mulighet til å;

• Inngå i prosjektkonsortier som vil søke. Konsortier som kan være verdifulle uansett utfall av en evt søknad.
• Finne samarbeids- og forretningspartnere som ønsker å satse på løsninger på denne utfordringen i Midlerhavet i første omgang, men med sikte på det globale markedet. Eksempelvis kan norsk kunnskap og teknologi inngå som del av en helhetlig løsning/konsept.
• Direkte eksport av løsninger og tjenester til Midlerhavsregionen.

Sirkulær økonomi og avfall er på agendaen på Smart City Expo World Congress 2021 i Barcelona som vil foregå den 16.-18. November 2021. Smart City Expo World Congress 2021 | Smart City Expo World Congress 2021

Innovasjon Norge sammen med Nordiske partnere har et program og arrangerer en stand på denne messen. Se nærmere her Smart City Expo World Congress, Barcelona (innovasjonnorge.no). Deltakelse vil også gi mulighet til å delta på et brokerage event og Circular Economy Hotspot Catalonia som går parallelt. Se nærmere her Home | Circular Economy Hostpot Catalonia 2021 (cehotspot.cat)

Dersom dere er interessert i å delta, finnes påmeldingslinken her: Register: Smart City Expo World Congress Barcelona (innovasjonnorge.no) Skriv gjerne: *Circular Economy* i kommentarfeltet når dere melder dere på, dersom dette er interessefeltet deres.

Bedre kunnskap om kvalitet, mengde og lokalisering av side- og avfallsstrømmer bidrar til utvikling av nye markeder for utnyttelse av sekundære råvarer.

På dette SirkelTREFFet får vi høre fra ulike aktører som på hver sin måte jobber for å skape verdi av side- og avallsstrømmer.

Dato: 26. august
Tid: kl. 09.00-10.30
Sted: Teams

For påmelding: kontakt natalia.mathisen@ncce.no

Program:

• Introduksjon fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/Natalia Mathisen, Daglig leder, NCCE
• Erfaringer fra nasjonal materialsidestrømsanalyse i norsk prosessindustri v/ Stine Skagestad, Leder sirkulær omstilling, Eyde-klyngen
• Hvordan utvikle bærekraftige avanserte materialer v/ Siv Emanuelsen, Rådgiver, Future Materials
• Mulighetsbilde – behandling av sidestrømmer fra prosessindustri v/ Tommy Ølmheim – daglig leder i Hjetland Industripark
• PREMIERE: kortfilm om Industriell Symbiose på Øra
• Oppsummering

Erfaringer fra nasjonal materialsidestrømsanalyse i norsk prosessindustri v/ Stine Skagestad, Leder sirkulær omstilling, Eyde-klyngen

Eyde-klyngen har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet gjennomført en nasjonal materialsidestrømsanalyse i norsk prosessindustri, for å kartlegge mulighetene for økt ressursutnyttelse og reduserte mengder uorganisk farlig avfall fra prosessindustrien. Prosjektet har kartlagt materialsidestrømmer fra 54 prosessindustri- og mineralbedrifter. Dette er i samarbeid med nasjonale og internasjonale eksperter for å finne nye bruksområder for disse materialsidestrømmene. Stine skal fortelle nærmere om hvordan de har jobbet og erfaringer de har gjort i prosessen.

Hvordan utvikle bærekraftige avanserte materialer v/ Siv Emanuelsen, Rådgiver, Future Materials

Future Materials er et nasjonalt utvikling- og testsenter for materialer. Gjennom å forbedre materialegenskapene i et produkt kan man også utnytte materialene i større grad og øke graden av gjenbruk.

Siv vil fortelle om deres testfasiliteter, kompetanse og nettverk og hvordan disse benyttes for å utvikle bærekraftige avanserte materialer til eksisterende og nye produkter.

Mulighetsbilde – behandling av sidestrømmer fra prosessindustri v/ Tommy Ølmheim – daglig leder i Hjetland Industripark

Hjetland Industripark jobber for å få ny aktivitet inn i industrilokaler i Høyanger. De har valgt å fokusere på sirkulære prosesser, spesielt med tanke på behandling av sidestrømmer fra prosessindustri, og har bl.a. tilgang på et ArchFume anlegg.

Tommy viser hvordan de tenker rundt verdiskaping og sidestrømmer.

PREMIERE! Digital omvisning: industriell symbiose på Øra

Vi får innblikk i hvordan bedriftene på Øra samarbeider og skaper verdi gjennom anvendelse av hverandres sidestrømmer i en industriell symbiose.

Øra-området er kjent som nasjonalt senter for sirkulærøkonomi i Norge, både gjennom praktisk handling og i en forsknings- og undervisningssammenheng. NCCE og bedriftene som holder til i Øra Næringsområde, får stadig henvendelser fra studenter, bedrifter og internasjonale aktører som ønsker informasjon og omvisning.

For å nå ut til flest mulig med aktivitetene på Øra, har NCCE i samarbeid med NORSUS og bedriftene på Øra, laget en digital sirkulær sightseeing i filmformat. Prosjektet er støttet av Fredrikstad Smart- & Næringsfond.

Velkommen til premiere på kortversjonen av den digitale omvisningen. 

For påmelding: kontakt natalia.mathisen@ncce.no

Av: Mikael Nordeng, Labsjef, Re-Turn AS

Med mål om økt utnyttelse av resirkulerte materialer

Re-Turn AS er et norsk FoU-selskap som spesialiserer seg på konsulenttjenester, laboratorietjenester og produktutvikling for kompositt- og polymerindustrien. Re-Turn AS leverer skreddersydde bindemiddelsystemer for en rekke bruksområder, med eller uten nanomodifikasjoner. Bedriften besitter også kompetanse innen termoplaster, og de siste årene har det vært et stert fokus på resirkulering med en rekke prosjekter hvor målet har vært økt utnyttelse av resirkulerte materialer.

For å tilrettelegge for dette arbeidet er det etablert et moderne polymerlaboratorium med utstyr for testing av en menge ulike materialegenskaper, som f.eks. strekk-, bøy- og slagstyrke, densitet, hardhet og smeltepunkt.

Re-Turn er også produsent og leverandør av herdeplastprodukter til et utvalg av nordiske kunder, og har investert i utstyr for prototyping og produksjon av slike systemer, f.eks. vakuumblandere og flere dissolvere.

Eksempelprosjekter

Under omtales i korte trekk to utvalgte prosjekter som er representative for den type aktiviteter som gjennomføres hos Re-Turn.

Norske Skog CEBICO: Biokompositt av trefiber og (resirkulert) termoplast

Re-Turn har de siste årene hatt et samarbeidsprosjekt med Norske Skog Saugbrugs i Halden der ulike biokompositter av termoplast og trefiber har blitt utviklet med mål om å ta frem produkter med forbedrede egenskaper og redusert klimaavtrykk sammenliknet med ny plast. Her har Re-Turn bl.a. bidratt med materialkarakterisering av de ulike potensielle produktene.

Prosjektet har resultert i at Norske Skog har investert 20-25 MNOK i nytt produksjonsutstyr, hvorav 15 MNOK er gitt i støtte fra Innovasjon Norge. Anlegget har forventet oppstart ila. høsten 2021 og vil ha en kapasitet på opp mot 300 tonn biokompositt årlig.

For mer informasjon om CEBICO, se: https://www.norskeskog.com/CEBICO

Håpets Katedral: Takplater i resirkulert strandplast

I perioden 2019-2021 var bedriften med på et stort flerreligiøst og tverrfaglig samarbeidsprosjekt i regi av Håpets Katedral AS, med mål om å rette fokus mot forsøpling av havet ved å bygge et kirkebygg i tre og resirkulert plast. Her ble plast samlet inn på dugnad langs norske og svenske strender, før den ble vasket, sortert og kvernet, slik at den kunne brukes på nytt i takplater til kirkebygget. Her bidro Re-Turn med materialanalyser, og gjennomførte diverse tiltak for å sikre at materialkvaliteten kunne opprettholdes slik at den resirkulerte plasten var egnet for sitt nye livsløp.

Håpets Katedral ble åpnet med seremoni på verdens miljødag 5. juni 2021 på Isegran i Fredrikstad. Åpningen ble dekket av NCCEs Camilla Brox og kan leses her

For mer informasjon om prosjektet, se: https://hapetskatedral.no/

Plast er et nyttig materiale, men vi må ha kompetanse og kapasitet for resirkulering, for å øke bruken av resirkulert plast i nye produkter av høy kvalitet. 

Globalt gjenvinnes kun rundt 15% av plastavfallet som produseres hvert år. I Norge er tallet noe høyere, med ca 20%, men av den er det lite som gjenvinnes her i Norge. Mesteparten sendes ut av landet, og vi må kjøpe det resirkulerte materiale tilbake dersom vi ønsker å bruke det i norsk produksjon. De største utfordringene for økt bruk av gjenvunnet plast er tilgang på råvarer og kunnskap om materialet.

Stein Dietrichson er blant de med lengst fartstid innen plastbransjen i Norge, med erfaring også fra Tyskland og England. Han har en unik kompetanse på dette anvendelige materialet, og sammen med fokus på økt utnyttelse av våre ressurser har dette ført til verdifulle innovasjoner for mange samarbeidspartnere samt egne bedrifter. Stein er også en av initiativtakerne til Norsk senter for sirkulær økonomi.

Allerede i 1998 etablerte han Re-Turn, et FoU-selskap spesialisert innen konsulenttjenester, laboratorietjenester og produktutvikling for kompositt- og polymerindustrien. I 2016 kom Re-Organic (2016), med ekspertise innen termoplastiske materialer, resirkulering og prosessering, inkludert organiske og uorganiske fyllstoffer og fibre.

Forretningsutvikling

Selskapene er nå samlet under Re-Group, et ekspertmiljø som tilbyr ende-til-ende tjenester innen plast, maling og kompositter. Her finnes kompetansen til å ta en ide hele veien gjennom utvilingsprosessen, fra valg av materialer, pilotering og prototypebygging til småskala produksjon. Alt kvalitetssikres og dokumenteres med testing.

Blant annet utvikler de nye og bærekraftige produkter av biobaserte komposittmaterialer. Dette har miljøet jobbet med siden 1998, og nå er markedet omsider klart for å ta det imot. Det er en misoppfatning at når trefiber og plast blandes, så kan ikke det nye materialet resirkuleres, men det kan det! Og dette vil ytterligere redusere forbruket av ny, jomfruelig plast.

Økt kompetanse reduserer forbruket av ny plast

Ved å gjenbruke plast vil det nye produktet ha en lavere miljøbelastning fordi man sparer leting, utvinning, raffinering av olje, og prosessering og plastproduksjonsprosessene. Men økt gjenbruk avhenger av kjent kvalitet på den resirkulerte plasten. Her kan Re-Group bistå med kompetanse om hvilke typer plast som kan gjenvinnes og brukes i nye produkter, bl.a. gjennom testing og tilpasning av kvalitet, og  kjennskap til hvilke typer plast som er tilgjengelig i markedet som best passer produktet som utvikles.

Stein jobber for å løse utfordringene rundt miljøproblematikken av sortering av plast og kompositter, og for at plast skal komme inn i gode sirkulære systemer, slik som for papir. Dette innebærer bl.a. å øke kompetansen hos industrien om hvordan de kan ta i bruk resirkulert plast i nye produkter, og skape oversikt over tilgjengelige resirkulerte plastmaterialer med deres tekniske egenskaper.