På bildet: Årlig forbruke norske husholdninger ca. 78.915 tonn plastemballasje fra Grønt Punkt Norges medlemmer.

Alle bedrifter som produserer eller importerer emballasje eller emballerte produkter til
det norske markedet, må være medlem av et godkjent returselskap.

Grønt Punkt Norge er et non-profit selskap som sikrer at emballasjen som deres medlemmer setter på markedet, blir samlet inn og gjenvunnet gjennom retursystemer godkjent av Miljødirektoratet.

Norge er et foregangsland for gjenvinning av brukt emballasje. Bedriftene har ansvar for både produkt og emballasje. Grønt Punkt Norge finansierer returordninger for emballasjetypene glass, metall, plast, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. Gjennom Grønt Punkt Norge er medlemmene med på å utvikle sirkulære emballasjestrømmer, og et mer ressurseffektivt og bærekraftig samfunn.

SirkulærPlast-prosjektet

Grønt Punkt Norge er en av bedriftene som har deltatt i Sirkulær-Plast-prosjektet, som har som mål å skape en sirkulær økonomi for plast ved å øke andelen av gjenvunnet plast i nye produkter med inntil 50 %.

Prosjektet har vist at det er fullt mulig å produsere produkter av høy kvalitet med gjenvunnet plast. Les mer om SirkulærPlast-prosjektet her, og på prosjektets nettsider.

Miljønytten av resirkulert plast

Å produsere gjenvunnet plast gir lavere klimabelastning enn å produsere ny plast fra olje. Man
sparer leting, utvinning, raffinering, prosessering og plastproduksjonsprosesser. Gjenvunnet
plast er ikke fri for miljøbelastninger ettersom man må samle inn og transportere plasten til
sortering, vask, kverning og granulering. Jo mindre bearbeiding som trenges, jo mer miljønytte
oppnås.

For å sikre at gjenvinning av plasten er miljønyttig, er det viktig at plasten som er gjenvunnet
erstatter ny plast og brukes til produkter som ellers ville blitt laget av ny plast.

For mer informasjon se: www.grontpunkt.no

Basert på kunnskap og kompetanse om sirkulærøkonomi med målsetting om kunnskapsdeling og nettverksbygging arrangerer NCCE SirkelTREFF. Disse nettverkstreffene har vært en god anledning til å fremme medlemmer og medlemmers ambisjoner samt tiltak for en mer sirkulær og bærekraftig drift. Treffene har i tillegg til medlemmer også vært åpne for andre interesserte.

Det ble i 2019 gjennomført 8 Sirkeltreff. Under kan du lese om fire av disse. De øvrige treffene hadde temaene: ‘Plast på avveie’, ‘Innføring i sirkulærøkonomi og industriell symbiose’, ‘Hvordan regne sirkulærøkonomien hjem’, og ‘Bærekraftig emballasje’.

18.03.19 Materialgjenvinning i et sirkulært perspektiv

Sammen med COWI arrangerte vi SirkelTREFF i Oslo. Fokus var på sirkulærøkonomi og materialgjenvinning i byggsektoren, bærekraftig design av bygninger og bruk av restprodukter til nye produkter.
Foredragsholdere: COWI v/Tore Methlie, Norsk Gjenvinning v/Thomas Mørch, Henning Larsen Architects v/Kasper Kyndesen og Sirkel/Glasopor v/Gunhild Solberg og Thomas Bjørhusdal.

29.04.19 FN’s bærekraftsmål i bedriftens strategi, planer og rapportering

Sammen med Multiconsult arrangerte vi SirkelTREFF i Fredrikstad. Tema denne gangen var FNs bærekraftsmål og hvordan bedrifter kan integrere disse i sine strategier, planer og rapporter.

Foredragsholdere: Multiconsult v/Guri Lindmark, Denofa v/Hege Rivedal Ødegaard, og Østfold fylkeskommune v/Espen Nedland Hansen.

27.05.19 Forskning & Utvikling

I mai arrangerte vi SirkelTREFF hos Batteriretur på Øra. Vår test- og utviklingslab Re-Turn AS presenterte seg og sine tjenester, samt at vi hadde besøk av Future Materials katapult-senter, som er et nasjonalt testsenter for materialteknologi og materialutvikling. I etterkant av treffet har vi etablert et samarbeid som vi har tro på vil bidra til mange muligheter.

Foredragsholdere: Re-Turn v/Hans Jørgen Fjeldvik, og Future Materials v/Aslaug Hagestad Nag og Terje Halvorsen (på bildet til høyre).

30.10.19 Hvilken rolle har plast i sirkulærøkonomien?

I oktober arrangerte vi SirkelTREFF på Litteraturhuset i Fredrikstad. Her var tema PLAST. Vi fikk innlegg om Plastindustrien & det grønne skiftet, status i Sirkulær-Plast-prosjektet, Komposittenes rolle og Håpets Katedrals sitt arbeid med innsamling av plast til katedralen.

Foredragsholdere: Borg Plast-Net v/Jon Hermansen, Østfoldforskning v/Cecilia Askham, Fortum v/Lisa Moen, Norsk Komposittforbund v/Viggo Karlsen og Håpets Katedral v/Anne Skauen.

På bildene: Produksjonstester med materialer som har gjennomgått luktfjerning hos Berry. (Foto: Privat)

SirkulærPlast-prosjektet er nå ferdig, etter tre år med forskning. Prosjektet har vist at det er fullt mulig å produsere produkter av høy kvalitet med gjenvunnet plast. Det sier seniorforsker Cecilia Askham fra Østfoldforskning, som ledet prosjektet.

SirkulærPlast-prosjektet, finansiert av Oslofjordfondet og prosjektpartnere, er eid av Biobe AS. Målet med prosjektet var økt andel gjenvunnet plast i nye produkter med inntil 50% gjennom økt kompetanse og informasjon om hvordan ta i bruk resirkulert plast i produkter. Her er resultatet:

Antioksidanter
Ved gjentatt resirkulering er det viktig at materialene inneholder tilstrekkelig med antioksidanter for å unngå degradering av materialene gjennom produksjonsprosessen og produktets levetid. I prosjektet fant man jomfruelig materiale som innehold svært lite antioksidanter. Dette er en konsekvens av at produsentene presser pris, slik at kostnadsdrivende tiltak som additiver, blir redusert til et minimum.

Lukt
For gjenvunnet plast kan sterk lukt være et problem i produksjonsprosessen. Prosjektet undersøkte ReFresher-teknologien til Erema – en behandlingsprosess som regranulatet kan sendes igjennom før det brukes. Det var vellykket for fjerning av lukt, og det innebærer ikke å tilsette noe, men bruker energi.

Som et resultat av prosjektet er det nå laget en oversikt over:

• leverandører av gjenvunnet plast i Norge og internasjonalt
• tester og begrep som er brukt i tekniske databladene for gjenvunnet plast
• tilsetningstoffer som kan brukes i resirkulert plast
• måter for hvordan designe for gjenvinning av plastemballasje
• de vanligste produksjonsmetodene for bearbeiding av plast og kartlegging av plastproduksjon i Norge.

Nettverksbygging verdifullt

Nettverksbygging har også vært en stor del av prosjektet, som har koblet aktører langs hele verdikjeden for plastprodukter. Design og produktutvikling kobles med produsenter av gjenvunnede råvarer og produsenter av produkter. På denne måten unngår man å legge hindringer for gjenvinning, samtidig som man øker anvendelsen av norsk innsamlet plast i norsk industri.

Bredt konsortium

I tillegg til Biobe og Østfoldforskning har følgende bedrifter også deltatt i prosjektet: Katoplast, Re-Turn, Borg Plast-Net, Clariant Plastics and Coatings (Nordic), D&D Consult, Eker Design, Grønt Punkt Norge, Høgskolen i Østfold, Berry | Promens, Ragn-Sells og Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF).

Les her, for mer om sirkulærplastprosjektet

På bildet: De innsamlede fiskekassene blir vasket, sortert etter farge og så sendt til Biobe hvor de blir kvernet til granulat, og siden støpt om til takplater som skal danne taket på katedralen. (Foto: Privat)

Håpets katedral retter fokus mot en av våre tids største miljøutfordringer, forurensing av verdenshavene. Basert på samarbeid og dugnad skal de bygge en katedral i tre, med et tak laget av plast som er samlet inn langs strendene i Norge og Sverige.

Skaper globalt engasjement

– Håpets katedral materialiserer håp, samhold, dugnad og samarbeid på tvers av alder, nasjonalitet og tro», sier Solveig Egeland, kunstnerisk og visjonær leder for Håpets katedral. Sammen med Anne Skauen, prosjektleder for Håpets katedral, skaper Egeland globalt engasjement og et bredt samarbeid, for å sette fokus på hvilket stort problem marin forsøpling er.

Samarbeidspartnere og ambassadører

Prosjektet mobiliserer mennesker mot ødeleggelsen i havet og øker bevisstheten rundt hvordan vi sammen kan skape en bærekraftig framtid. Initiativet til å reise Håpets katedral kom fra Borg bispedømmeråd. Med seg på laget har de fått med blant annet WWF, Ytre Hvaler Nasjonalpark, Norsk Interreligiøst Klimanettverk, Dialogforum Østfold, Hvaler kommune, Fredrikstad kommune, Kavlifondet og HKH Kronprinsesse Mette Marit.

I tillegg til gode samarbeidspartnere og ambassadører har de fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, og FN ønsker et samarbeid fordi prosjektet har en viktig symbolsk effekt internasjonalt.

Katedralen bygges i tre og plast

Katedralen bygges på en 120m2 stor pram av tre. Reisverket i solid tre er inspirert av de norske stavkirkene. Åtte trær danner det indre rom. Den tradisjonelle katedralen i tre, krones med et nyskapende tak i plast. Her skal plast fra havet, samlet inn gjennom strandryddedugnader, slippe lyset inn gjennom et enormt kunstverk.

Basert på dugnad

Troen på styrken i å være mange om felles mål og verdier står sterkt i prosjektet. I tillegg til selve byggingen har frivillige bidratt med alt fra å samle plast fra strandryddinger, vaske og kverne plast, holde foredrag, stå på stand, bake kaker og lage mat, samt gjøre kjøreoppdrag.

FNs bærekraftsmål

Håpets katedral har valgt bærekraftsmålene nr. 14 «Livet under vann» og mål nr. 17 «Samarbeid om å nå målene» som innramming for prosjektet. – For å bidra til at vi lykkes med FNs bærekraftsmål har prosjektet etablert nye og sterke partnerskap mellom aktører fra myndigheter, næringsliv og samfunnet for å få økt kunnskap, nye løsninger og nye produkter, sier Egeland.

Plast fra havet blir til takplater

Prosjektet favner bredt, med mange delprosjekter og tema, hvor det sirkulære aspektet med gjenvinning av havplast til taket på katedralen, står sentralt. Åtte tonn havplast fra 10 kystkommuner i Norge og Sverige skal bli til det 300 kvadratmeter store plasttaket over Håpets katedral. Til takplatene har valget falt på bruk av plasten fra fiskekasser, som er funnet best egnet. – Kassene vi har samlet inn vaskes så i en vaskehall med høytrykksspyler og sorteres etter farge, sier Skauen, – så fraktes de videre til plastfabrikken Biobe hvor de så kvernes til granulat. Nå er det mange hundre kilo med plastgranulat som ligger og venter på å støpes om til takplater.

5.000 fargerike takplater

Takplatenes form er designet av Solveig sammen med byggeleder Andreas Pagander, basert på tradisjonelle byggeteknikker, ikke ulikt den man finner på stavkirkene. Støpeformen som skal brukes til å sprøytestøpe den granulerte plasten, er laget av Biobe lokalt. De bygger et nytt støpeverktøy til Håpets katedral basert på deler de har fra før, for å holde kostnadene nede.

Samarbeid med plastbransjen

– Vi er veldig takknemlig for hjelpen fra Biobe og Jon Hermansen. Jon kom med mange gode innspill og veiledning i en tidlig fase og lukket døren helt opp for et samarbeid, sier Egeland og Skauen. Også Stein Dietrichson i Re-Organic har bidratt med innsikt og veiledning i arbeidet med plasttaket. Re-Turn og Mikael Nordeng har videre gjennomført flere tester i laboratoriet for å avklare kvalitet på den plasten som er samlet inn. Tett og godt samarbeid med de lokale firmaene har vært helt avgjørende i den viktige testfasen, og det har vært mange møter med næringslivet, før de ble formelle samarbeidspartnere. Gjennom å bli godt kjent med hverandre har man klart å komme frem til nye, innovative løsninger.

«Håpets katedral er fundamentert og bygget på samarbeid og tradisjonellt håndtverk, samtidig som det innovative taket har skapt samarbeid og innovasjon lokalt» – sier Skauen. -Nå gleder vi oss skikkelig til å begynne på det helt nye – å gjøre noe som ingen andre har gjort før!»

Veien videre

– Når katedralen er ferdig skal den reise rundt i verden. Det er ikke bestemt hvor den skal ha hjemmehavn ennå. Håpets katedral er allerede invitert til Gøteborg og Oslo Havn, som en del av museene på Bygdøy, avslutter Skauen.

Read more: www.hapetskatedral.no