Fylkeskommunene vil ha mer biokull i landbruket

Etter innspill fra blant andre NCCE vil fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet nå se nærmere på hvordan de kan stimulere til økt bruk av biokull. – Dette er veldig positivt. Landbruket har store muligheter til å bruke biokull som nytteeffekt på jorda, men bonden alene kan ikke ta ansvaret for dette. Samfunnet må bidra, sier daglig leder Ivar Hagemoen i Reklima.

Karbonbinding i biokull kan være et effektivt klimatiltak i landbruket, samtidig som det bidrar til bedre jordhelse. Østlandssamarbeidet, som er et politisk samarbeid mellom Oslo kommune, Viken fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Vestfold og Telemark fylkeskommune, vil i 2023 jobbe med hvordan de kan bidra til økt bruk av biokull i landbruket. I juni var fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse i Østlandssamarbeidet på besøk i Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg hvor de møtte Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, Reklima, Vesar og Greve Biogass. Under besøket holdt Ivar Hagemoen i Reklima et innlegg om biokullets rolle i arbeidet med å forbedre jordhelsen og som et klimatiltak.

Kostnader

Utvalget ba NCCE, Reklima og Vesar om å utarbeide et notat om muligheter og utfordringer ved å fremme bruken av biokull i landbruket. Notatet ble laget i samarbeid med Norsk Biokullnettverk og Oplandske Bioenergi. 24. oktober var utvalget samlet i Oslo Rådhus og de som hadde utarbeidet notatet ble invitert til å presentere innholdet og forslag til virkemidler.

–  Kostnadene knyttet til biokull er en av de største barrierene for at bøndene skal ta i bruk biokull. Fylkeskommunene i regionen er en viktig samarbeidspartner og pådriver for å etablere gode insentivordninger for landbruket, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.

Jobber videre

Fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet jobber nå videre med å følge opp innspillene de har fått. Derfor er det inkludert

Daglig leder Ivar Hagemoen i Reklima holdt innlegg for utvalget under møtet i Oslo rådhus. (Foto: Kristian Singh-Nergård.)

et punkt om sirkulær bioøkonomi og støtte til økt bruk av biokull i Østlandssamarbeidets handlingsplan for 2023.

Prosessen er i gang og det er veldig positivt. Det er viktig å finne en fellesmodell for de som har anleggene og de som skal bruke biokullet. Landbruket må inn som partner, og dette skal det nå jobbes videre med i 2023, sier daglig leder Ivar Hagemoen i Reklima.

Reklima bygger og støtter økosystemer, det vil si sirkulære kretsløp bestående av naturlige, levende organismer og prosesser, som gjør om avfall til mat. I et veksthus som er integrert med biogassanlegget Den magiske fabrikken, forsker Reklima på klimavennlig matproduksjon og produksjon av industrielt bioprotein.

–  Landbruket trenger biokull og det er positivt at fylkeskommunene nå ser på mulighetene. Nytteverdien av å bruke avfall på denne måten er stor, sier Hagemoen.

Les mer på Østlandssamarbeidets nettside.