NRK har satt fokus på natur som forsvinner i Norge. Langøya er et eksempel på det motsatte. I 30 år har NOAH restaurert den skadede naturen på øya ved hjelp av restfraksjoner fra industrien. Dette får du høre mer om på Den store sirkulærkonferansen i mai.

Ifølge FNs naturpanel har naturmangfoldet aldri før vært så truet som det er i dag. En avtale om å verne 30 prosent av verdens land og hav innen 2030 ble vedtatt på FNs toppmøte om biologisk mangfold (COP15) i 2022.

NRK har i en artikkelserie kartlagt 44.000 norske naturinngrep. Historiene om og dokumentasjonen av nedbyggingen av natur har fått stor oppmerksomhet.

NCCE-medlem NOAH har en historie om det motsatte. På Langøya utenfor Holmestrand mottar og behandler NOAH uorganiske restfraksjoner fra industri, samtidig som de restaurerer Langøyas skadede natur etter hundrevis av år med kalksteinsuttak.

Uttak av kalkstein

Allerede i år 1667 begynte uttaket av kalkstein på Langøya, og fra 1880 til 1980 var det moderne drift med uttak av kalkstein til bruk i produksjon av sement. Da driften ble lagt ned, var det 80 meter dype kratre på øya.

Nå fylles kratrene igjen og Langøyas terreng bygges opp tilnærmet slik som øya en gang var. Til sammen var det tatt ut 47 millioner tonn kalkstein på øya, og 660 mål skal tilbakeføres til natur: Omtrent like stort som 200 fotballbaner.

 – Vi nyttiggjør avfall på den måten at vi stabiliserer de miljøfarlige egenskapene i restfraksjoner fra industrien. Vi står igjen med et produkt uten miljøfarlige egenskaper, sier Tove Stuhr Sjøblom som er administrerende direktør i NOAH Solutions.

De dype kratrene på øya blir brukt som deponi for de nøytraliserte massene. Driften er underlagt strenge krav regulert av Miljødirektoratet, og direktoratet driver også tett oppfølging og tilsyn av NOAHs drift på Langøya.

I dag er kratrene tettet. Den nordlige delen er ferdig restaurert, mens den sørlige fremdeles er flat.

 – Nå jobber vi med å ferdigstille terrengformen på resten av øya så lik som den en gang var. Vi skal utnytte kapasiteten som er der, og skal ha både toppsjikt og avrenning. Selve toppdekket tilbakeføres til en naturtype som er truet og artsrik: Åpen grunnlendt kalkmark. Dette er et valg vi har gjort i samråd med Statsforvalteren og NMBU, sier Tove Stuhr Sjøblom.

Se film om Langøya:

Friluftsområde

Den nordligste delen av Langøya er ferdigstilt og er nå et friluftsområde som er åpent for publikum. Det er turstier, gapahuk for overnatting, molo og en skulpturpark om Langøyas historie. Langs kysten mot nord og øst er det et naturreservat med fredet natur for å verne artsmangfoldet og de rike forekomstene av fossiler.

Resten av øya skal være ferdig i 2034.

Det var først et statlig foretak, Norsk Avfallshåndtering, som driftet avfallsmottaket på øya, men fra tidlig på 2000-tallet har det private selskapet NOAH, eid av Bjørn Rune Gjelsten, gjort jobben.

 – Det er veldig inspirerende at det gjøres på en god måte, sier Stuhr Sjøblom.

Hør hele historien

Tove Stuhr Sjøblom kommer til Den store sirkulærkonferansen i mai for å fortelle den spennende historien.

 – Vår ambisjon er å kunne lage sekundære produkter og å bruke avfallet til å restaurere natur. Vi ønsker å få forståelse for at dette er en måte å bruke ressursene på. Dette er ikke alt vi kan lage rene sirkulære produkter av, men da kan ressursene brukes til noe annet. I dag er Langøya et deponi, men vi mener vi har et verdiforslag i denne måten å behandle ressursene på. Dette er en miljøvennlig, god løsning, samtidig som det er en forretningsmessig modell med økonomisk kraft, sier hun.

Langøya er et av Norges største naturrestaureringsprosjekter. Meld deg på Den store sirkulærkonferansen for å høre mer om dette og mange andre spennende historier.

Sikre deg billett her!

Sarpsborg kommune er blitt medlem i NCCE. Kommunen jobber med sirkulær økonomi på flere måter, og vil bidra til grønne arbeidsplasser og å hjelpe flere bedrifter med å sette i gang sirkulære prosjekter.

Sarpsborg er en av landets eldste byer, grunnlagt i 1016, og Norges første hovedstad. Kommunen har stolte industritradisjoner som strekker seg helt tilbake til sagbrukstiden på 1600-tallet. Den gang, som nå, danner Sarpsfossen livsgrunnlaget for avansert prosessindustri basert på grønn, fornybar energi. Men de siste 30 årene har forsknings- og utviklingsarbeid i verdenstoppen vært vel så avgjørende. Sarpsborgsamfunnet kan, og forstår verdien av, å ha et levende, konkurranse- og omstillingsdyktig næringsliv.

Satser på sirkulær økonomi

– Vi ser sirkulær økonomi som en fantastisk mulighet til å kombinere bærekraft og næringsutvikling. Det handler om å redusere ressursbruken, minimere avfall og samtidig ivareta behovet for økonomisk vekst. I tillegg er det viktig for oss å bidra til grønne arbeidsplasser og gjøre det enklere for bedrifter å satse på miljøvennlige løsninger, sier Inge Michael Bilet, seniorrådgiver næringsutvikling i Virksomhet plan og samfunnsutvikling i Sarpsborg kommune.

Han sier at kommunen jobber med sirkulær økonomi på flere måter.

– For eksempel samarbeider vi med lokale bedrifter for å hjelpe dem med å finne nye, sirkulære forretningsmodeller. Vi har også interne prosjekter innen avfallshåndtering, der vi fokuserer på gjenvinning og gjenbruk. I tillegg deltar vi i Partnerskap for næringsutvikling i Østfold som setter sirkulær økonomi høyt på agendaen. Vi støtter også innovasjon gjennom initiativer som SPIN Innovasjonshuset, sier Bilet.

Vil bygge kompetanse

– Har dere flere planer innenfor sirkulær økonomi eller grønn næringsutvikling fremover?

– Vi ønsker også å hjelpe flere bedrifter i Sarpsborg med å sette i gang sirkulære prosjekter og teste ut nye løsninger, for eksempel innen industri, bygg og gjenbruk av materialer. Dessuten ønsker vi å bygge opp kompetansen i kommunen og skape mer bevissthet rundt temaet. Vi tror at vi har mye å lære av medlemmene i NCCE og ønsker at næringslivet i Sarpsborg skal bli introdusert til nye sirkulære løsninger, sier han.

Samarbeid og kompetanseutveksling

Flere av NCCEs medlemmer hører hjemme i Sarpsborg. Nå er også kommunen blitt medlem.

– Vi gleder oss over å være en del av NCCEs nettverk! Det gir oss muligheten til å lære av andre, få gode ideer og kanskje starte samarbeid om nye prosjekter. Samtidig håper vi å bidra med erfaringer fra Sarpsborg næringsliv og være med på å bygge en sterkere kultur for sirkulær økonomi både lokalt og regionalt. For oss handler det om å skape noe sammen med andre – og det ser vi frem til! sier Inge Michael Bilet.

Følg Sarpsborg kommune her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

YouTube

Les mer om næringsutvikling i Sarpsborg her

Industribedriftene i Østfold er pionerer på gjenbruk av ressurser. Den ene bedriftens avfall er den nestes ressurs. Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) jobber for å videreutvikle dette samarbeidet. Solberg Industri er et av NCCE-medlemmene som lykkes med å gjøre den industrielle symbiosen både grønn og lønnsom.

Solberg Industri AS i Fredrikstad er en av de fremste i Norge på gjenbruk av kjemikalier. Selskapet leverer basiskjemikalier til virksomheter med behov for tekniske kjemikalier, og har gjenbruk i fokus.

 – Vi leter etter muligheter slik at kjemikaliene kan brukes om igjen. Det skal ikke bare være grønt, men det må være lønnsomt også. Det må lønne seg økonomisk for begge parter, sier leder for forretningsutvikling, Sverre Lorentsen.

Bedriften bruker sitt store kontaktnett når de finner løsninger for gjenbruk av kjemikalier. Dette skjer når en produsent benytter en annen produsents brukte kjemikalier i sin produksjon. Solberg Industri har funnet mange slike løsninger i årenes løp, og Lorentsen forteller om en av dem:

 – Vi leverer fosforsyre til en kunde som driver med fremstilling av aluminiumsfolie til kondensatorer. Fosforsyren de bruker er på rundt 75 prosent. Når fosforsyren har gjort jobben sin, sitter de igjen med brukt fosforsyre som er fortynnet til under 50 prosent. Denne har også en del aluminium innblandet. Til sammen blir det rundt 1000 tonn brukt fosforsyre i året. For bedriften var det dyrt å deponere all denne fosforsyren, sier Sverre Lorentsen.

Store gevinster

 – De spurte om vi kunne finne et bruksområde for dette. Vi undersøkte saken og, etter noen enkle modifikasjoner på produktet, fant vi kunder som kunne bruke nettopp denne blandingen. Nå får vi avsetning på all returen. Det meste går til overflatebehandling av skifer, hvor denne blandingen fint kan brukes i stedet for jomfruelig fosforsyre. Noe av returen går også til et biologisk renseanlegg som har bruk for fosfor som rensestoff. Dette gir store økonomiske og økologiske gevinster, sier Lorentsen.

Solberg Industri og kundene kom frem til denne ordningen for over 20 år siden, og den er fremdeles i drift. Fredrikstad-selskapet bygger stadig mer kunnskap om gjenbruksløsninger, og har tett samarbeid med kundene sine om dette.

 – Vi ser på hvilke muligheter som finnes, og tar spørsmålet opp i kundemøtene. Som leverandør sitter vi i midten, og kan finne løsninger som er gode for alle, sier Sverre Lorentsen.

Solberg Industri er en av NCCEs medlemmer som i mange år har jobbet med bedre utnyttelse av ressurser gjennom industriell symbiose. På industriområdet Øra i Fredrikstad har mange av bedriftene samarbeidet om bruk av hverandres ressurser, som materialer, energi og vann, i over 30 år.  

.

Viktig virkemiddel

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) er Norges største klynge for sirkulær økonomi, og representerer ulike bransjer og verdikjeder, private og offentlige aktører. Gjennom en rekke prosjekter er NCCE med på å finne nye bruksområder og kretsløp for ressurser både i Østfold og i andre områder. Disse kretsløpene kalles industriell symbiose.

 – Industriell symbiose er et viktig virkemiddel hvis vi skal lykkes med omstilling til en sirkulær økonomi i Norge. Ressursene utnyttes optimalt, minst mulig avfall genereres og klimagassutslippet reduseres. 20 prosent av Norges avfallsressurser innenfor kategoriene metaller, kasserte kjøretøy, batterier og vindusglass, håndteres og gjenvinnes på Øra, sier daglig leder i NCCE, Tina Wågønes. NCCE bruker aktivt Øra-området som eksempel til etterfølgelse, og mange ønsker å lære av hvordan industrien i Østfold arbeider med å utvikle den industrielle symbiosen.

Denne teksten var i bilag til Finansavisen i desember 2024, med tema «Østfoldregionen».

Groa er nytt NCCE-medlem. De tre gründerne har tatt patent på en egen utviklingsmetode for gjødsel laget av frukt og grønnsaker som ikke lenger kan selges i butikkene. Målet er å skape kjemifri vekst for planter, samtidig som matsvinnet fra dagligvarekjeder minskes.

Groa startet produksjonen av økologisk næringsgjødsel i 2024, men har allerede arbeidet med å utvikle metoden i rundt to år. Gjødselen produseres av frukt og grønnsaker som dagligvarehandelen ellers ville kastet.

– Det er en økonomisk og effektiv prosess, og resultatet er økologisk gjødsel, sier markedssjef Daniel Chaeechiyan og logistikksjef Mayhan Rostamkhel. Sammen med produktsjef Mohammad Chalajour har de startet Groa AS.

Ville finne en løsning

– Andre gjødselprodukter vi har sett inneholder stoffene klopyralid og aminopyralid, som er skadelige stoffer for jord, planter og mennesker. I vårt produkt har vi ikke disse stoffene, sier de to.

Utgangspunktet for at selskapet ble dannet, var nettopp de to stoffene.

 – Jeg ble oppmerksom på disse to stoffene og problemene rundt dem, og tok deretter kontakt med min venn Mohammad Chalajour som har lang erfaring med dette. Vi var interessert i å finne en løsning som vil hjelpe miljøet. Vi har forsøkt å skape et produkt som gjør to ting samtidig, og det er å redusere matsvinn og gi renere miljø og renere jord, sier Daniel Chaeechiyan.

De tre gründerne har miljøinteressen felles, og dette var også årsaken til at de startet samarbeidet.

 – Vi er alle veldig opptatt av sirkulær økonomi, og at vi skaper et nytt produkt av ressurser som ellers ville blitt kastet, sier Mayhan Rostamkhel.

Grundig testet

Ideen førte til to års arbeid for å komme frem til dagens produkt.

 – Vi har gjort grundige laboratorietester, og har utviklet gjødselen i tråd med resultatene. Vi har også testet den i bruk, med gode tilbakemeldinger. Dette er ikke bare en gjødsel med gode resultater på papiret, men også i bruk. Nå sitter vi igjen med et sluttresultat som vi er stolte av, sier de.

Produksjonen er 100 prosent økologisk. Mer vil de ikke si om selve produksjonsmetoden siden patentsøknaden fremdeles er under behandling.

Gjødselen kan brukes til alle typer planter, både i jordbruk og av hageeiere.

 – Vår økologiske naturgjødsel bidrar til et bærekraftig jordbruk. Forskning viser at jordas karboninnhold øker mest ved bruk av organisk gjødsel, noe som skaper en robust og fruktbar jordstruktur. Vi styrker planteveksten, reduserer matavfall, og fremmer en sirkulær økonomi, sier Rostamkhel og Chaeechiyan.

De satser nasjonalt, og håper på å kunne hente inn frukt og grønt fra dagligvarebutikker og -kjeder i hele landet.

– Når vi dekker hele landet vil det gi en stor reduksjon i matsvinnet, smiler de.

Søker investorer og nettverk

Akkurat nå er produksjonen stoppet i påvente av videre satsning.

 – Vi jobber med å skaffe midler slik at vi kan starte dette ordentlig. Vi er åpne for kontakt med investorer, sier de.

I november ble Groa medlem i NCCE.

 – Vi ble medlem fordi vi ønsker kontakt med andre som driver sirkulært. Vi trenger et nettverk innenfor dette, og å lære av andre hvordan vi skal gjøre dette. Selv om vi har gjort tester i to år og er trygge på produktet vårt, så er vi jo fortsatt nye i markedet og vi er nye innenfor dette feltet her. Så det er jo ikke noe å legge skjul på at vi gjerne vil ha hjelp, sier Daniel Chaeechiyan og Mayhan Rostamkhel.

Les mer om Groa på nettsiden

RE Gründerhus tilbyr spesialiserte programmer for gründere innenfor sirkulær økonomi. Samtidig kobler de oppstartsbedriftene med etablert næringsliv. Etter jul starter et venture-program hvor etablerte bedrifter og startups jobber sammen for å løse en utfordring. – Vi har plass til flere etablerte bedrifter i venture-programmet. Ta kontakt! oppfordrer daglig leder Fredrik Brodtkorb.

Vi finner RE Gründerhus i det som tidligere var et parkeringshus midt i Asker sentrum, og som nå er «resirkulert» til et aktivt kontorfellesskap. Oppstartsbedriftene som har kontorplass her, får tilbud om ulike gründerprogrammer, støtte i sin forretningsutvikling og oppfølging av eksperter, i tillegg til stadige foredrag og arrangementer.

Historien om gründerhuset i Asker startet allerede i 2003 da Asker kommune, Ericsson og Nera Satcom gikk sammen om å etablere selskapet Asker Vekst AS.

–  Ericsson tok initiativet. De hadde mye arbeid i Asker-regionen og det var spørsmål om hvordan man skulle jobbe med innovasjon, sier Fredrik Brodtkorb.

I årene som fulgte overtok Asker Næringsråd stadig flere av aksjeandelene, og selskapet byttet navn til Askershus AS.

–  I 2020 var Askershus hovedsakelig et kontorfellesskap hvor man gjorde noen prosjekter. Men det var liten retning og liten posisjonering, og det manglet en tydelig visjon av hva Askershus skulle gjøre, sier Brodtkorb.

Kontorlokalene lå litt utenfor Asker sentrum, og det ble jobbet med oppstartsbedrifter, innovasjon og oppfølging av enkeltgründere på forskjellig nivå. Da Fredrik Brodtkorb begynte som daglig leder i 2020 satte han i gang en strategisk prosess om hvordan dette innovasjonsmiljøet skulle jobbe videre.

Satsing på sirkulære startups

–  Ett av spørsmålene var om det er behov for et slikt miljø i Asker eller om gründerne i stedet dro til Oslo eller andre steder. Et annet spørsmål var visjonen: Hva ønsket vi å få til? sier han.

Næringslivet og andre aktører i Asker ble koblet inn i vurderingene.

–  Det kom frem to tydelige ting: For det første var ikke næringslivet her koblet opp mot oppstartsverdenen i det hele tatt. Det andre var at folk med ideer ikke hadde noe sted å henvende seg. Mange syntes miljøene i Oslo var for store. Disse to tingene gjorde at vi ønsket å jobbe videre med dette, sier han.

Deretter så de på hvordan de skulle posisjonere seg i forhold til oppstartsverdenen og hva som ville være viktig i tiden fremover.

–  Vi så at sirkulære forretningsmodeller er utfordrende når du ikke har jobbet med det før. Og så hadde vi næringsliv i Asker og Bærum som var fremoverlent med å tenke sirkulært. Vi hadde allerede en del bedrifter her som hadde jobbet en stund med sirkulære forretningsmodeller. Så vi endret navn til RE for å forplikte at vi skulle jobbe med det sirkulære og få nye bedrifter til å fungere med sirkulære forretningsmodeller, sier han.

I dag er selskapet eid av Asker kommune, Akershus fylkeskommune, Asker næringsforening og lokalt næringsliv.

Utfordringer for sirkulære gründere

Erfaringene viser at det er utfordrende å være gründer som satser på sirkulære forretningsmodeller.

–  Å være gründer på tradisjonell måte er utfordrende. Både å hente kapital og få salg er vanskelig i seg selv. Og når du jobber med det sirkulære er det enda verre. Da må du være i tilknytning på mange flere nivåer. Alt fra hvor du får materialer, hvordan skal du avhende materialene og hvordan skal du får flyten til å fungere. Det å være oppstartselskap med en sirkulær forretningsmodell krever jo ekstremt mye samarbeid på forskjellige nivåer. Mye mer enn en tradisjonell oppstart. Det gjør at vi ønsker å jobbe enda mer med etablert næringsliv. Det trengs markedserfaring og kunnskap om hvordan man gjør dette. Og så viser erfaringen at oppstartsbedrifter tenker nytt, og dette er noe de tradisjonelle bedriftene trenger. Derfor har begge parter nytte av samarbeidet, sier han.

Han sier at en viktig del av jobben er å få eksisterende næringsliv til å se behovet for kontakt med oppstartsbedriftene og å prioritere det. Og samtidig å få oppstartsbedriftene til å synliggjøre sine forslag inn i verdikjedene.

Investorer

De sirkulære oppstartsbedriftene trenger en annen type støtte enn de som jobber tradisjonelt.

–  Hvis vi går en del år tilbake,så var det slik i forhold til investorer at hvis du var miljøvenning og investoren hadde troen på deg, så fikk du støtte. I dag må du være miljøbevisst, men du må også få forretningen din til å gå rundt. Hvis du ikke har det finansielle på plass, så vil de ikke investere. Det har vært et kraftig skifte de siste årene rundt dette, sier Brodtkorb.

–  Å få de sirkulære forretningsmodellene til å være bærekraftige krever en helt annen hjelp og kobling. Det er mye mer komplekst enn en tradisjonell startup. Vi ser at det tar lengre tid. Det er mer diskusjoner. Du må ha flere aktører med på lag, sier han.

Derfor er det viktig for sirkulære startups å ha et miljø som RE Gründerhus.

Akseleratorprogram

En del av tilbudet er ulike programmer for å hjelpe oppstartsbedriftene med forretningsmodeller og å få investorer, og dermed øke sannsynligheten for å lykkes. Programmene har et nasjonalt nedslagsfelt, og deltakerne er gründere fra hele landet.

–  Vi har blant annet et akseleratorprogram hvor vi kobler på fagkunnskap innenfor forskjellige områder, enten det er juridisk miljø, finansieringsmiljø eller profesjonelle salgsfolk. Men vi kobler også på mentorer som kan mye om det sirkulære og som har jobbet med sirkulære forretningsmodeller, sier han.

Akseleratorprogrammet kjøres 1 – 2 ganger i året, og det er søknadsrunder med intervju for å komme inn. På nyåret starter et helt nytt tilbud.

Venture-program

–  Etter jul skal vi ha et venture-program. Eksisterende næringsliv kommer inn med et problemområde eller et område hvor de ser at det er muligheter, men som de selv ikke har kapasitet til å gjøre noe med. De settes sammen i team med entreprenører som ikke har sin egen forretningside. Det blir en type organisert brainstorming hvor de jobber med den aktuelle problemstillingen. Til slutt kommer man frem til en løsning som bedriften kan ta i bruk, sier han.

Han sier at det er plass til flere etablerte bedrifter i programmet, så det er bare å ta kontakt. Når man kjører et slikt program, så er det bedriften som er juridisk eier av løsningen hele tiden.

–  Etterpå kan det diskuteres om man ønsker å etablere dette som en startup, eller heller å få entreprenørene inn i bedriften slik at de kan jobbe videre med det. Dette er en veldig enkel og lite ressurskrevende måte for etablert næringsliv å engasjere seg i entreprenørvirksomhet. For oss er dette en måte å bygge bru mellom eksisterende næringsliv og gründere, sier han.

Gründerne får på denne måten en forretningsmulighet samtidig som de får jobbe i team rundt nye muligheter.

Aktivt kontorfellesskap

I tillegg til programmene, er RE Gründerhus et kontorfellesskap i Asker sentrum. Det er 80 medlemmer i fellesskapet. Ikke alle jobber med sirkulære ting, men alle har en relasjon til gründervirksomhet. Blant annet har NCCE ett av sine kontorer i lokalet.

De fleste som har kontorplass er fra Asker, men det er også noen fra områdene rundt, og helt fra Lillehammer. I kontorfellesskapet arrangeres det faglige møter, kurs og andre aktiviteter.

–  Det er vel ett arrangement hver dag. Det er blitt et bra aktivitetslokale, sier Brodtkorb.

I RE Gründerhus er det to ansatte, og selskapet er et AS uten grunnfinansiering og er dermed avhengig av prosjekter som inntektskilde.

– Vi ser at måten vi er rigget på er ganske sårbar. Derfor inngår vi ofte samarbeid med andre aktører. Den vi jobber mest med nå, er Kjeller Innovasjon. Det er et innovasjonsselskap som er koblet inn mot både forskningsmiljøet og har mange forretningsutviklere. Vi jobber tett med dem for å få kompetanse derfra, sier han.

Påvirker verden

Stort nettverk er noe av den viktigste kompetansen som RE Gründerhus kan tilby, og som oppstartsbedrifter ofte mangler selv.

–  Vi har kompetansemiljøer både rundt i Norge og utenfor Norge som vi kan dra nytte av. Vi har folk som kan bistå med hvordan man søker etter EU-midler. NCCE sitter jo også inne med mye kompetanse her, og vi utfyller hverandre her, sier han.

  –  Vi mener oppriktig at ny tanke inn, det med det sirkulære og ny teknologi er en måte å skape næringsliv som har en tydelig påvirkning på hvordan verden går fremover. Vi ønsker å få fram nye bedrifter som bruker teknologi og er skalerbare, og som kan påvirke også utenfor Norges grenser, sier han.

Som eksempel nevner han Tomra, som lager teknologi som brukes verden rundt, og som både har skapt en forretning og samtidig har en miljøpåvirkning i måten de jobber på.

Kontakt med NCCE-medlemmene

NCCEs Asker-kontor er i kontorfellesskapet, samtidig som RE Gründerhus er medlem i NCCE.

–  Vi er medlem fordi NCCE har nettverk og kompetanse både i forhold til søknadsprosesser og kobling mot EU. I tillegg er medlemsbedriftene nødvendig for de sirkulære oppstartsbedriftene å koble seg på hvis vi skal få de nye innovasjonene til å fungere.  Vi jobber sammen med mange av NCCEs medlemsbedrifter på forskjellig plan. Når vi har en bedrift som jobber med for eksempel tekstiler og vi vet at noen i NCCE-klyngen også jobber med dette, så kan vi ganske enkelt koble dem sammen. Det er kjempeviktig for oss å jobbe målrettet med kompetansen som NCCE-medlemmene har, sier Fredrik Brodtkorb.

Vanskelige rammevilkår

RE Gründerhus opplever at det er en økende interesse for å jobbe sirkulært, men de ser også at rammevilkårene gjør at mange gir opp.

–  Vi har gode startups som ikke starter opp i Norge nå, men heller velger Sverige eller Sveits. Årsaken er rammevilkårene i Norge. Det synes vi er helt krise. Vi har veldig gode ordninger i Norge nå for tidlige startups, med støtte fra Innovasjon Norge, Skattefunn og gode etablerervilkår. Men når du er ett skritt videre, og er blitt en ambisiøs startup som skal prøve å få inn investorer, så er det utfordrende i Norge. For det første har vi ikke en tradisjonell kultur for oppstartsbedrifter. For det andre har vi rammevilkår med formueskatt og exit-skatt som gjør at både investormiljø og utenlandsk kompetanse ser at det er for stor risiko å starte opp i Norge. Det er tydelig at dette har endret seg mye det siste året. Mange sier at de som er flinke og ambisiøse nok, får det til uansett. Det er ikke så enkelt, og særlig ikke når du jobber med sirkulære ting som er koblet sammen med så mye. Du må gjøre en helt annet oppstartsreise når du jobber sirkulært som gjør at du er nødt til å ha investorer med på laget hvis du skal få det til, sier han.

–  Jeg synes jo Norge med det store oljefondet vi har, at vi har et ansvar for å få fram nytt næringsliv og nye teknologier. Vi tjener godt på kraftkrise og krig, så det minste vi kan gjøre er å jobbe med nye løsninger som verden har bruk for, sier Brodtkorb.

Følg RE Gründerhus her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

Den 5. november samlet engasjerte deltakere seg på HUB Phønix i Fredrikstad for å se inn i fremtiden under arrangementet «Østfold i kula – hvordan ser Østfold ut i 2050?». Kvelden bød på spennende innlegg, visjoner og samtaler om Østfolds muligheter i en bærekraftig fremtid. 

Tekna Nedre Glomma var arrangør i samarbeid med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Konferansier Camilla Brox ledet oss gjennom et program fullt av inspirerende innlegg fra fagfolk og konkurransedeltakere. Etter en introduksjon ved Cristell Solberg fra Tekna Nedre Glomma og FREVAR, presenterte Rebecka Kalnes (Carbon Centric) og Stian Melhus (Smart Innovation Norway) sine vinnervisjoner i konkurransen «Østfold i kula». De delte optimistiske og kreative tanker om hvordan regionen kan møte utfordringer og muligheter frem mot 2050. 

Innovative løsninger

Faglige bidrag fra eksperter som Ellen Soldal (NORSUS), Per Christian Olsen (Pronofa), Johnny Sundby (FREVAR) og Alexandra Rassat (Norsk Biokullnettverk) tok for seg temaer som ressurshåndtering, fremtidens matproduksjon og innovative løsninger for avfallshåndtering og biokull. Kvelden var en perfekt balanse mellom faglig påfyll og sosial mingling, der deltakerne fikk muligheten til å knytte verdifulle kontakter. 

Gir håp

Konferansier Camilla Brox reflekterte over arrangementet: 

 «Når jeg ser tilbake på kvelden tenker jeg på den gode oppslutningen, de flotte innleggene og ekstra på Rebecka og Stian som entusiastisk la frem sine visjoner. En flott kveld med faglig påfyll, fremtidstro og en flott arena for å «nettverke» med andre.» 

Med en blanding av inspirasjon, kunnskap og muligheter for samarbeid, var «Østfold i kula» en suksess som gir håp for en spennende og bærekraftig fremtid for Østfold. 

Se fotoglimt:

RE:inventar har spesialisert seg på ombruk og redesign av møbler og inventar, og har hatt en kraftig vekst. – I tillegg til å gjøre ombruk enkelt, tilfører vi kompetanse og gjør mye holdningsendrende arbeid, sier partner og daglig leder Lars Erik Sikkeland.

RE:inventar ble grunnlagt i 2021, og hovedmålet er å utvikle nye grønne forretningsmodeller tilknyttet ombruk og redesign av møbler og inventar, hvor teknologien skal ha en rolle som en bidragsyter til det grønne skiftet.

Lars Erik Sikkeland er gründeren bak selskapet.

– Jeg kom inn i møbelbransjen for sju år siden da jeg bygget opp en avdeling for en av de største leverandørene i den lineære bransjen. Jeg så at det var mulig å gjøre noe innenfor redesign, og samarbeidet allerede da med Glomma Industrier med å trekke om møbler. I perioden med covid etablerte jeg RE:inventar, og kontaktet  Glomma Industrier med ønske om videre samarbeid. De hadde også et ønske om å jobbe mer direkte i markedet, så de investerte i selskapet og havnet på eiersiden, og i samarbeid etablerte vi Reinventargruppen, forteller Sikkeland.

Sirkulært konsern

Glomma Industrier AS er Norges største industrielle aktør innen omtrekk av møbler. Østlandet Gjenvinning ble også med på samarbeidet. I Reinventargruppen er det i dag 30 ansatte.

– RE:inventar ble altså raskt en del av et sirkulært konsern. En av hovedgrunnene er at de eksisterende reglene for nettverk og samarbeid ikke støtter eierforhold, men kun samarbeidsforhold. Skal man for eksempel søke om tilskudd fra Innovasjon Norge, må det ikke være eierforhold, men samarbeid. Regelverket er litt utdatert. Vi var opptatt av å forankre på et mye tyngre nivå enn at vi bare skulle ha et samarbeid, sier han.

Grundig kvalitetssikring

RE:inventar tilbyr dokumentasjon, kartlegging, kvalitetssikring, design, operasjonell aktivitet tilknyttet ombruk og redesign av møbler og inventar, demontering/montering, lager, logistikk, formidling og miljødokumentasjon.

– Vi har fokus på salg, marked og konsept. Siden vi jobber med formidling av brukte møbler, betyr salg det samme som ombruk og redesign. Vi jobber ikke med å selge nytt. Enten er møblene eksisterende hos kunden, eller så tilfører vi brukte møbler eller inventar. Vi redesigner møbler slik at det blir et nytt møbel som er bygd opp av brukte materialer. I den forbindelse gjør vi en grundig kvalitetssikring. Hvis vi redesigner et objekt og dette ikke har restlevetid, så har vi ikke gjort jobben vår. Man må ikke tro at man skal gjennomføre ombruk og redesign til enhver pris. Det må være kvalitet, sier han.

Har utviklet egen plattform

– I tillegg tilbyr vi service, support og teknologi. Vi bruker teknologien som en bidragsyter til det grønne skiftet, ikke som en grunn i seg selv. Blant annet bruker vi teknologien til å gjenkjenne møbler for effektivt å dokumentere, sier han.

Til dette har selskapet utviklet egne innovative løsninger.

– Vi har blant annet utviklet vår egen plattform for å registrere møbler og inventar. Dataene vi registrerer kan deles med ulike støttesystemer. Det settes en unik QR-kode på hvert objekt. Hvis vi gjør en jobb for Fredrikstad kommune og kartlegger alle møblene, kan vi påkalle de som jobber på arbeidstrening hos dem slik at de kan utføre det som skal gjøres med det enkelte objektet. Vi samarbeider også med Loopfront, slik at informasjonen kan legges inn i deres systemer. På den måten kan vi effektivisere arbeidet fremover, sier han.

Teknologien brukes også til å forbedre logistikken slik at det blir minst mulig behov for transport. Blant annet etablerer RE:inventar distribusjonssentre og møbellager i nærheten av kundene.

Bærekraftig finanshus

Det nye Finanshuset i Fredrikstad er et av prosjektene. Tidligere i høst flyttet SpareBank 1 Østfold Akershus inn i sine nye lokaler i Fredrikstad sentrum. Lokalene ligger i en verneverdig bygning fra 1827. RE:inventar var med på å utforme interiøret basert på gjenbruk og bærekraftige løsninger.

– Det er bærekraftig å ta i bruk en eksisterende bygning i stedet for å bygge nytt. I tillegg valgte banken å møblere med brukte møbler og inventar som fremstår som nytt. Vi har jobbet sammen med banken, entreprenøren og arkitekten. Basert på planene har vi hentet inn møblene, og vi har produsert fastinventaret av overskuddsmaterialer og møbler. Dette var nytt og ukjent for både kunde og entreprenør, men banken har vist stor forståelse og vært konsekvente i ønsket om bærekraft, sier Sikkeland.

Se film om prosjektet her.

Tilfører kompetanse

– Det vi gjør er mye mer enn å formidle brukte møbler. Vi snakker mye om miljø. Det kastes store mengder møbler i Norge hvert år. Forbrukerne ser et brukt møbel som utgått, men for oss er det en ressurs som kan brukes på nytt. Vi gjør mye holdningsendrende arbeid og deler kompetanse. Hvorfor er for eksempel holdningen hos bedrifter at ombruk skal være 50 prosent billigere enn å kjøpe nytt? De får tilbake en stol som er like god eller bedre enn en ny stol. Disse holdningene må endres, sier han.

Kundegruppen er både privat næringsliv og offentlig sektor.

– Det er enklest å jobbe med små og mellomstore bedrifter. Privat sektor er selvstyrt, men avgjørelsene må forankres i toppen. Noen ganger kan toppledelsen oppfatte at man er miljøvennlig nok, derfor må tankegangen om ombruk implementeres som en naturlig del av organisasjonen, mener Sikkeland.

Utfordringer i offentlige virksomheter

Han sier at innkjøpsreglene i offentlige og kommunale virksomheter ikke er sirkulære, men lineære. Derfor støter de på problemer med ombruk og redesign av inventar.

– Kravene fra offentlig sektor er at det skal være ISO-godkjent og Svanemerket. Vi har allerede betalt for Svanemerket da møbelet ble kjøpt for første gang. Og det er ikke mange møbeltapetserere som har kapasitet til å bli ISO-sertifisert. For meg er livssyklusanalysen en mye bedre dokumentasjon. Vi jobber nå med LCA (Life Cycle Assessment)¹ for å se på CO2-besparelsen. Vi ønsker å dokumentere denne miljøbesparelsen. I tillegg er det andre lover og regler, innkjøpsavtaler og silo-tankegang som gjør det utfordrende å nå gjennom i offentlige virksomheter. Det er for eksempel ikke lov å forvalte møbler fra en kommunal sektor, det må doneres, sier han.

– Hvis du går inn og leser et miljødokument på et møbel, må du være trent for å se CO2-avtrykket. Miljøfotavtrykket bør ha vesentlig påvirkning. Hva regnes som miljøvennlig ved innkjøp av møbler og inventar? Vi vil gjerne ha en bedre forklaring på hva miljø står for, sier han.

Kraftig vekst

RE:inventar er en av de første her i landet som har startet med sirkulærøkonomi for møbler og inventar, og som spesialiserer seg på industriell utvikling. Selskapet har hatt en kraftig vekst siden oppstarten i 2021.

– Vi omsatte for 1,8 millioner kroner det første året, 4,2 millioner det andre året og opplevde et hopp til 18,7 millioner det tredje året. Denne veksten ble en utprøving av organisasjonen og fabrikken. Kvalitetssikring og prosjektledelse måtte inn i alle ledd. Vekstraten vår har vært ekstremt stor. Vi måtte innføre kvalitetssikringsverktøy for å ta hånd om barnesykdommer, smiler han.

Han sier at dette er positivt ikke bare for veksten i eget konsern, men at veksten også omfatter samarbeidspartnere som tekstilleverandører og fraktselskaper. Samtidig opplever kundene en besparelse,

– Dette er en vinn-vinn-situasjon. Vi er også blitt lærlingebedrift, og en aktør innen sosialt entreprenørskap. Vi har ansatt ressurspersoner som er blitt drevet på flukt fra sitt hjemland, som Ukraina, og som gjør en veldig god jobb hos oss. Vi fokuserer også på å gi lokale snekkerier og møbeltapetserere oppdrag.  De mottar ferdige maler fra oss slik at de kan gjøre endringene som trengs. Da slipper vi å transportere møblene fra for eksempel Molde til Oslo og tilbake igjen, sier han.

Deltar i nordisk designprogram

RE:inventar er et av de norske selskapene som skal være med i Nordic Circular Design Programme.

– Vi har allerede gjennomført en del av det designprogrammet skal jobbe med, men ønsker en bekreftelse. Og vi ønsker å samarbeide med de som jobber sirkulært i de andre nordiske landene. Gjennom programmet får vi kontakt med organisasjoner som tenker sirkulært. Det å ikke være medlem av EU er et hinder for oss. Nå ser vi programmet som en stor mulighet til å få kontakter og ny kompetanse. I tillegg kan vi trekke inn både industriell bakgrunn, designbakrgrunn og salg fra egen produksjon som kan bidra med unik kompetanse, sier han.

Har virtuelt møblert nytt ØAS-anlegg

Selskapet er også medlem i NCCE på grunn av kontaktnett og muligheter som dette gir.

– Det sier seg selv at det er en viktig organisasjon å være med i for oss. Det er stort potensial i landsdekkende aktiviteter, og vi håper å kunne nå gjennom i andre regioner, sier Sikkeland.

Av samarbeid med andre NCCE-medlemmer, nevner han ØAS – Østfold avfallssortering som skal bygge et nytt anlegg.

– Vi har møblert deres nye anlegg virtuelt, og vi kan allerede nå fastslå at anlegget kun vil bestå av brukte møbler og inventar, sier han. Les mer her.

Andre kjente prosjekter er Lørenskog rådhus og Redd Barnas nye bygg. RE:inventar har også levert alt av møbler og inventar til arbeidsplassene i det nye kunstmuseet i Kristiansand, Kunstsilo.

Følg RE:inventar her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

---

1. En LCA er en systematisk kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet til et produkt eller produktsystem fra uttak av råvarer i naturen til produktet avhendes og ender som avfall eller ressurser til nye produkter ↩︎

To dager i slutten av september arrangerte NCCE bootcamp i bærekraftsrapportering sammen med TILT Lab. Acinor var en av bedriftene som deltok, og de gir gode tilbakemeldinger.

Bootcampen i bærekraftsrapportering var en to-dagers workshop der deltakerne fikk hjelp til å lage sin første bærekraftsrapport, og fikk opplæring i hvordan den nye bølgen av bærekraftsreguleringer kommer til å påvirke små bedrifter i tiden fremover.

Rolf Egil de Flon, Robin Larsen og Thomas Setalo i NCCEs medlemsbedrift Acinor deltok på bootcampen.

– Det var veldig intensivt. Først fikk vi to timer med innføring, noe som var nyttig for å forstå omfanget. Det er mange rapporteringspunkter. Deretter satte vi i gang for fullt med rapporten, og jobbet mye begge dagene. Det var fint å få så tett oppfølging. Kompetansen til instruktørene var kjempebra, og vi fikk hjelp til å finne det vi trengte og fikk vite hvordan vi skulle gjøre alt, sier de tre.

– Tema ble ufarliggjort, og vanskelige ord og formuleringer ble angrepet på en lettforståelig måte. Vi kom hjem med en ferdig rapport og nok kompetanse til å klare det på egenhånd neste gang, sier de.

Acinor var NCCEs sirkulære helt i april i år. Les intervjuet her.

Tidlig ute

De nevner også at det ble en fin gjeng som jobbet sammen med høyt engasjement og godt samarbeid.

– Vi er tidlig ute. Kravet er å ha rapport fra 2026, som publiseres i 2027. Vi valgte å være tidlig ute med å opparbeide kompetanse, sier daglig leder i Acinor, Rolf Egil de Flon.

De tre anbefaler andre å bli med hvis bootcampen skal arrangeres på nytt.

– Det var ikke kjempestort oppmøte. Dette er absolutt noe vi kan anbefale andre å bli med på. Prisen av kurset vil du uansett brukt på tiden du ville brukt på å finne ut av ting selv, sier de.

Rapport og kunnskap

Workshopen var lagt opp slik at deltakerne skulle sitte igjen med to ting:

En bærekraftsrapport i tråd med ledende standard for bærekraftsrapportering for små- og mellomstore bedrifter, Nordic Sustainability Reporting Standard (www.nsrs.eu), Entry Level. 

Kunnskap om hvordan de nye bærekraftsreguleringene vil endre spillereglene i markedet og hva små bedrifter kan gjøre for å opprettholde konkurransekraften.

Marthe Sofie Eide og Kaja Koppang i TILT Lab var kursholdere. Marthe Sofie og Kaja ledet utviklingen av Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS) og er nå ledende eksperter på denne standarden. Dette initiativet, ledet av Regnskap Norge i samarbeid med organisasjoner i Sverige og Finland, ble utviklet for å gjøre det enklere for mindre bedrifter å dokumentere og rapportere på bærekraft, uten å bli overveldet av de komplekse kravene som gjelder større selskaper. NSRS tar hensyn til ressursbegrensningene som mange mindre bedrifter står overfor, samtidig som den dekker de viktigste elementene innen bærekraftsrapportering, som klimafotavtrykk, ressursforbruk og sosiale indikatorer.

Les mer i denne artikkelen fra før bootcampen ble holdt.

I regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi som ble lagt frem i mars i år, er ambisjonen at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn sirkulær industri. I den forbindelse har regjeringen oppnevnt en ekspertgruppe som skal utrede virkemidler som bidrar til å fremme en mer sirkulær økonomi, og som skal levere sin innstilling våren 2025. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 ser vi at det er to virkemidler som er blitt kraftig kuttet ned på.

Det ene er Klimasatsordningen for kommuner og fylkeskommuner, som er foreslått redusert fra årets 120 millioner kroner til 8,1 millioner kroner i 2025. Dette er et virkemiddel som støtter sirkulære tiltak, og vil ha konsekvenser for næringsparker der kommuner ønsker å legge til rette for industriell symbiose og reduserte klimagassutslipp. Dette står også i sterk kontrast til fire-parts samarbeidets samfunnsoppdrag  (fylkeskommunene , Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd), med en ambisjon om å etablere 100 grønne og sirkulære industri- og næringsparker innen 2030, basert på industriell symbiose.

Det andre er at regjeringen foreslår et kutt på 28 millioner kroner i klyngesatsingen i 2025. Næringsklyngene har en viktig oppgave med å legge til rette for det grønne skiftet i Norge. Færre midler til klyngesatsingen innebærer redusert kapasitet på en viktig omstillingsmotor i norsk industri og næringsliv, for å fremme utviklingen av grønn konkurransekraft og arbeidsplasser i Norge.

Vi håper at Stortinget vil reversere disse kuttene når budsjettet behandles.

Videre håper vi at innstillingen fra regjeringens ekspertgruppe ser annerledes på hvilke virkemidler som vil bidra til å gjøre Norge til et foregangsland i utviklingen av en grønn sirkulær industri.

Les alt om statsbudsjettet her.

Lister Nyskaping styrker næringsutviklingen i seks kommuner, og jobber mye med omstilling og lønnsomhet med fokus på fremtidsrettede forretningsmodeller. De bedriftene som jobber sirkulært har ofte har kommet lengre i omstilling enn det offentlige og finans har gjort, og har derfor behov for en annen type bistand enn bedrifter som jobber lineært.

Lister Nyskaping ble etablert i 2008 som et ledd i den første strategiske næringsplanen for Lister. Selskapet ble startet for å styrke innsatsen for næringsutvikling i Lister, som består av de seks kommunene Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Hægebostad, Lyngdal og Farsund. 

 – Selskapet skal være en drivkraft for å fremme fremtidens verdiskaping i Lister-regionen og omegn. En av styrkene til Lister Nyskaping er at vi er programoperatør for det nasjonale næringshageprogrammet. Vi er en av de største næringshagene i landet i den nye programperioden som strekker seg fra 2023 til 2033, sier daglig leder Christiane E. Skage.

Omstilling og lønnsomhet

Selskapet skal ivareta gründere og nyetableringer i de seks kommunene. I tillegg jobber Lister Nyskaping med en rekke større næringsutviklingsprosjekter og har en sentral rolle opp mot det offentlige som tilrettelegger.

– Gjennom næringshagearbeidet jobber vi mye med omstilling og lønnsomhet, med fokus på fremtidsrettede forretningsmodeller – blant annet en større satsing for å få til en symbiose på et anlegg/industriområde på Lista. Dette har vi jobbet med i en del år for å hjelpe initiativtakerne med å få det realisert. De regionale utviklingsprosjektene skal til syvende og sist komme bedriften og utviklingen av Lister til gode, sier Skage.

Åtte ansatte utgjør i dag kjernen i selskapet.

– Disse har bred kompetanse, men når vi jobber i så store prosjekter som vi gjør, pluss at vi har nærmere 50-80 enkeltprosjekter i bedrifter, så trenger vi ekstern kompetanse.  Da har vi egne avtaler hvor vi kan trekke dem enten inn i prosjekter eller i bedriftenes prosjekt slik at vi vet at bedriften/prosjektene har den rette kompetansen, sier hun.

Hun sier at selskapet også bruker samarbeidspartnerne til intern kompetanseheving for ansatte i selskapet.

Vilje til omstilling

– Hva får bedriftene hjelp til? 

– Ja, det er et godt spørsmål. Først og fremst så er det viktig å hjelpe bedrifter som ønsker en mer fremtidsrettet forretningsmodell, les bærekraft, smiler hun.

– Alle bedriftene som vi tar opp i næringshageprogrammet må ha vilje til omstilling, og så skal vi hjelpe dem med evnen!  Men vi ser også at bedriftene i Lister ligger under landsgjennomsnittet på produktivitet og lønnsomhet. Her har vi jobbet sammen med både SINTEF og Siva for å sette dette på programmet, og vi har i etterkant utviklet et mer tilpasset lønnsomhetsprogram for de små bedriftene i vår region. Ellers så er det bedriften som definerer gjennom et prosjekt som vi er blitt enige om, hva de skal ha hjelp til for å løfte bedriften sin ett hakk videre, sier hun.

Hun sier at det er tydelige signaler fra næringshageprogrammet at det er omstilling til bærekraft, digitalisering, skalering og internasjonalisering som skal leveres gjennom programmet.

– Vi ser ofte at bedriftene er kjempedyktige på sitt produkt og fag, men at de trenger Lister Nyskaping til aktivitet som styrker driften og omstiller driften, sier hun.

Lister har et allsidig næringsliv, og Lister Nyskaping jobber derfor med et bredt spekter av bedrifter i en rekke ulike bransjer.

Har utvidet kapasiteten

– Dere har økt kapasiteten og antallet bedrifter kraftig. Hvorfor og hvordan?

– Fordi vi har sett at det er et behov i næringslivet og bedriftene i regionen, og ser at vi gjør en god jobb for enkeltbedrifter og næringslivet generelt. Vi som jobber i Lister Nyskaping sier at vi har lykkes når bedriftene lykkes. Vi har muligheten til å jobbe med så mange nettopp fordi vi er på toppen av Siva sin tilskuddspyramide, har dyktige ansatte og ikke minst et ressursteam og samarbeidspartnere som gjør en god jobb, smiler hun.

Resultatet av utvidelsen er at selskapet kan hjelpe flere bedrifter og gjennomføre større prosjekter som gir større samfunnsnytte. Samtidig styrkes selskapet som arbeidsplass og Lister Nyskaping blir mer relevant både for næringslivet generelt og for regionen. Selskapet er også flinke til å koble bedrifter på tvers både av bransje og virke, slik at bedriftene knyttes bedre sammen i regionen. Nå er selskapet i dialog med noen omliggende kommuner som ønsker å samarbeide.

Andre behov hos sirkulære bedrifter

Lister Nyskaping er medlem i NCCE og har fokus på sirkulær økonomi.

– Vi er veldig opptatt av sirkulær økonomi, det er den veien vi skal jobbe fremover: Å gå fra lineært til sirkulært. Vi har også noen satsinger i regionen hvor vi er tungt inne med næringshageprogrammet, sier hun.

– Har bedrifter som jobber sirkulært andre behov for støtte enn bedrifter som jobber lineært? 

– Ja, jeg vil si at disse har andre behov. Blant annet ser vi at disse bedriftene ofte har kommet lengre i omstilling  enn det offentlige og finans har. I de største prosjektene har vi brukt mye tid og ressurser for å bistå inn i disse temaene, sier hun.

Mye stammespråk

– Opplever dere at flere bedrifter ønsker å jobbe sirkulært nå enn tidligere? 

– Den «vanlige» bedriften er nok ikke der helt ennå – jeg tror begrepet og forståelsen for hva det egentlig betyr for de små og mellomstore bedriftene er litt uklart?  Vi ser det er mye «stammespråk» innenfor temaet og at det blir litt uforståelig. Men dette jobber vi med og jeg tror at vi må løfte temaet enda høyere. Vi har jo som sagt en del større satsinger, både innenfor bygg og anlegg, landbasert oppdrett som jobber mot 100 prosent sirkulær matproduksjon og ikke minst ut mot Lista Renewable Energy park hvor vi jobber for å etablere et sirkulært industriområde, sier Skage.

– Hvorfor er dere medlem av NCCE?

– Fordi vi ser at vi trenger deres kompetanse og at vi må jobbe sammen for å nå målene og ikke minst få ut kompetanse til næringslivet, sier Christiane E. Skage.

Følg Lister Nyskaping her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram