RE:inventar har spesialisert seg på ombruk og redesign av møbler og inventar, og har hatt en kraftig vekst. – I tillegg til å gjøre ombruk enkelt, tilfører vi kompetanse og gjør mye holdningsendrende arbeid, sier partner og daglig leder Lars Erik Sikkeland.

RE:inventar ble grunnlagt i 2021, og hovedmålet er å utvikle nye grønne forretningsmodeller tilknyttet ombruk og redesign av møbler og inventar, hvor teknologien skal ha en rolle som en bidragsyter til det grønne skiftet.

Lars Erik Sikkeland er gründeren bak selskapet.

– Jeg kom inn i møbelbransjen for sju år siden da jeg bygget opp en avdeling for en av de største leverandørene i den lineære bransjen. Jeg så at det var mulig å gjøre noe innenfor redesign, og samarbeidet allerede da med Glomma Industrier med å trekke om møbler. I perioden med covid etablerte jeg RE:inventar, og kontaktet  Glomma Industrier med ønske om videre samarbeid. De hadde også et ønske om å jobbe mer direkte i markedet, så de investerte i selskapet og havnet på eiersiden, og i samarbeid etablerte vi Reinventargruppen, forteller Sikkeland.

Sirkulært konsern

Glomma Industrier AS er Norges største industrielle aktør innen omtrekk av møbler. Østlandet Gjenvinning ble også med på samarbeidet. I Reinventargruppen er det i dag 30 ansatte.

– RE:inventar ble altså raskt en del av et sirkulært konsern. En av hovedgrunnene er at de eksisterende reglene for nettverk og samarbeid ikke støtter eierforhold, men kun samarbeidsforhold. Skal man for eksempel søke om tilskudd fra Innovasjon Norge, må det ikke være eierforhold, men samarbeid. Regelverket er litt utdatert. Vi var opptatt av å forankre på et mye tyngre nivå enn at vi bare skulle ha et samarbeid, sier han.

Grundig kvalitetssikring

RE:inventar tilbyr dokumentasjon, kartlegging, kvalitetssikring, design, operasjonell aktivitet tilknyttet ombruk og redesign av møbler og inventar, demontering/montering, lager, logistikk, formidling og miljødokumentasjon.

– Vi har fokus på salg, marked og konsept. Siden vi jobber med formidling av brukte møbler, betyr salg det samme som ombruk og redesign. Vi jobber ikke med å selge nytt. Enten er møblene eksisterende hos kunden, eller så tilfører vi brukte møbler eller inventar. Vi redesigner møbler slik at det blir et nytt møbel som er bygd opp av brukte materialer. I den forbindelse gjør vi en grundig kvalitetssikring. Hvis vi redesigner et objekt og dette ikke har restlevetid, så har vi ikke gjort jobben vår. Man må ikke tro at man skal gjennomføre ombruk og redesign til enhver pris. Det må være kvalitet, sier han.

Har utviklet egen plattform

– I tillegg tilbyr vi service, support og teknologi. Vi bruker teknologien som en bidragsyter til det grønne skiftet, ikke som en grunn i seg selv. Blant annet bruker vi teknologien til å gjenkjenne møbler for effektivt å dokumentere, sier han.

Til dette har selskapet utviklet egne innovative løsninger.

– Vi har blant annet utviklet vår egen plattform for å registrere møbler og inventar. Dataene vi registrerer kan deles med ulike støttesystemer. Det settes en unik QR-kode på hvert objekt. Hvis vi gjør en jobb for Fredrikstad kommune og kartlegger alle møblene, kan vi påkalle de som jobber på arbeidstrening hos dem slik at de kan utføre det som skal gjøres med det enkelte objektet. Vi samarbeider også med Loopfront, slik at informasjonen kan legges inn i deres systemer. På den måten kan vi effektivisere arbeidet fremover, sier han.

Teknologien brukes også til å forbedre logistikken slik at det blir minst mulig behov for transport. Blant annet etablerer RE:inventar distribusjonssentre og møbellager i nærheten av kundene.

Bærekraftig finanshus

Det nye Finanshuset i Fredrikstad er et av prosjektene. Tidligere i høst flyttet SpareBank 1 Østfold Akershus inn i sine nye lokaler i Fredrikstad sentrum. Lokalene ligger i en verneverdig bygning fra 1827. RE:inventar var med på å utforme interiøret basert på gjenbruk og bærekraftige løsninger.

– Det er bærekraftig å ta i bruk en eksisterende bygning i stedet for å bygge nytt. I tillegg valgte banken å møblere med brukte møbler og inventar som fremstår som nytt. Vi har jobbet sammen med banken, entreprenøren og arkitekten. Basert på planene har vi hentet inn møblene, og vi har produsert fastinventaret av overskuddsmaterialer og møbler. Dette var nytt og ukjent for både kunde og entreprenør, men banken har vist stor forståelse og vært konsekvente i ønsket om bærekraft, sier Sikkeland.

Se film om prosjektet her.

Tilfører kompetanse

– Det vi gjør er mye mer enn å formidle brukte møbler. Vi snakker mye om miljø. Det kastes store mengder møbler i Norge hvert år. Forbrukerne ser et brukt møbel som utgått, men for oss er det en ressurs som kan brukes på nytt. Vi gjør mye holdningsendrende arbeid og deler kompetanse. Hvorfor er for eksempel holdningen hos bedrifter at ombruk skal være 50 prosent billigere enn å kjøpe nytt? De får tilbake en stol som er like god eller bedre enn en ny stol. Disse holdningene må endres, sier han.

Kundegruppen er både privat næringsliv og offentlig sektor.

– Det er enklest å jobbe med små og mellomstore bedrifter. Privat sektor er selvstyrt, men avgjørelsene må forankres i toppen. Noen ganger kan toppledelsen oppfatte at man er miljøvennlig nok, derfor må tankegangen om ombruk implementeres som en naturlig del av organisasjonen, mener Sikkeland.

Utfordringer i offentlige virksomheter

Han sier at innkjøpsreglene i offentlige og kommunale virksomheter ikke er sirkulære, men lineære. Derfor støter de på problemer med ombruk og redesign av inventar.

– Kravene fra offentlig sektor er at det skal være ISO-godkjent og Svanemerket. Vi har allerede betalt for Svanemerket da møbelet ble kjøpt for første gang. Og det er ikke mange møbeltapetserere som har kapasitet til å bli ISO-sertifisert. For meg er livssyklusanalysen en mye bedre dokumentasjon. Vi jobber nå med LCA (Life Cycle Assessment)¹ for å se på CO2-besparelsen. Vi ønsker å dokumentere denne miljøbesparelsen. I tillegg er det andre lover og regler, innkjøpsavtaler og silo-tankegang som gjør det utfordrende å nå gjennom i offentlige virksomheter. Det er for eksempel ikke lov å forvalte møbler fra en kommunal sektor, det må doneres, sier han.

– Hvis du går inn og leser et miljødokument på et møbel, må du være trent for å se CO2-avtrykket. Miljøfotavtrykket bør ha vesentlig påvirkning. Hva regnes som miljøvennlig ved innkjøp av møbler og inventar? Vi vil gjerne ha en bedre forklaring på hva miljø står for, sier han.

Kraftig vekst

RE:inventar er en av de første her i landet som har startet med sirkulærøkonomi for møbler og inventar, og som spesialiserer seg på industriell utvikling. Selskapet har hatt en kraftig vekst siden oppstarten i 2021.

– Vi omsatte for 1,8 millioner kroner det første året, 4,2 millioner det andre året og opplevde et hopp til 18,7 millioner det tredje året. Denne veksten ble en utprøving av organisasjonen og fabrikken. Kvalitetssikring og prosjektledelse måtte inn i alle ledd. Vekstraten vår har vært ekstremt stor. Vi måtte innføre kvalitetssikringsverktøy for å ta hånd om barnesykdommer, smiler han.

Han sier at dette er positivt ikke bare for veksten i eget konsern, men at veksten også omfatter samarbeidspartnere som tekstilleverandører og fraktselskaper. Samtidig opplever kundene en besparelse,

– Dette er en vinn-vinn-situasjon. Vi er også blitt lærlingebedrift, og en aktør innen sosialt entreprenørskap. Vi har ansatt ressurspersoner som er blitt drevet på flukt fra sitt hjemland, som Ukraina, og som gjør en veldig god jobb hos oss. Vi fokuserer også på å gi lokale snekkerier og møbeltapetserere oppdrag.  De mottar ferdige maler fra oss slik at de kan gjøre endringene som trengs. Da slipper vi å transportere møblene fra for eksempel Molde til Oslo og tilbake igjen, sier han.

Deltar i nordisk designprogram

RE:inventar er et av de norske selskapene som skal være med i Nordic Circular Design Programme.

– Vi har allerede gjennomført en del av det designprogrammet skal jobbe med, men ønsker en bekreftelse. Og vi ønsker å samarbeide med de som jobber sirkulært i de andre nordiske landene. Gjennom programmet får vi kontakt med organisasjoner som tenker sirkulært. Det å ikke være medlem av EU er et hinder for oss. Nå ser vi programmet som en stor mulighet til å få kontakter og ny kompetanse. I tillegg kan vi trekke inn både industriell bakgrunn, designbakrgrunn og salg fra egen produksjon som kan bidra med unik kompetanse, sier han.

Har virtuelt møblert nytt ØAS-anlegg

Selskapet er også medlem i NCCE på grunn av kontaktnett og muligheter som dette gir.

– Det sier seg selv at det er en viktig organisasjon å være med i for oss. Det er stort potensial i landsdekkende aktiviteter, og vi håper å kunne nå gjennom i andre regioner, sier Sikkeland.

Av samarbeid med andre NCCE-medlemmer, nevner han ØAS – Østfold avfallssortering som skal bygge et nytt anlegg.

– Vi har møblert deres nye anlegg virtuelt, og vi kan allerede nå fastslå at anlegget kun vil bestå av brukte møbler og inventar, sier han. Les mer her.

Andre kjente prosjekter er Lørenskog rådhus og Redd Barnas nye bygg. RE:inventar har også levert alt av møbler og inventar til arbeidsplassene i det nye kunstmuseet i Kristiansand, Kunstsilo.

Følg RE:inventar her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

---

1. En LCA er en systematisk kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet til et produkt eller produktsystem fra uttak av råvarer i naturen til produktet avhendes og ender som avfall eller ressurser til nye produkter ↩︎

To dager i slutten av september arrangerte NCCE bootcamp i bærekraftsrapportering sammen med TILT Lab. Acinor var en av bedriftene som deltok, og de gir gode tilbakemeldinger.

Bootcampen i bærekraftsrapportering var en to-dagers workshop der deltakerne fikk hjelp til å lage sin første bærekraftsrapport, og fikk opplæring i hvordan den nye bølgen av bærekraftsreguleringer kommer til å påvirke små bedrifter i tiden fremover.

Rolf Egil de Flon, Robin Larsen og Thomas Setalo i NCCEs medlemsbedrift Acinor deltok på bootcampen.

– Det var veldig intensivt. Først fikk vi to timer med innføring, noe som var nyttig for å forstå omfanget. Det er mange rapporteringspunkter. Deretter satte vi i gang for fullt med rapporten, og jobbet mye begge dagene. Det var fint å få så tett oppfølging. Kompetansen til instruktørene var kjempebra, og vi fikk hjelp til å finne det vi trengte og fikk vite hvordan vi skulle gjøre alt, sier de tre.

– Tema ble ufarliggjort, og vanskelige ord og formuleringer ble angrepet på en lettforståelig måte. Vi kom hjem med en ferdig rapport og nok kompetanse til å klare det på egenhånd neste gang, sier de.

Acinor var NCCEs sirkulære helt i april i år. Les intervjuet her.

Tidlig ute

De nevner også at det ble en fin gjeng som jobbet sammen med høyt engasjement og godt samarbeid.

– Vi er tidlig ute. Kravet er å ha rapport fra 2026, som publiseres i 2027. Vi valgte å være tidlig ute med å opparbeide kompetanse, sier daglig leder i Acinor, Rolf Egil de Flon.

De tre anbefaler andre å bli med hvis bootcampen skal arrangeres på nytt.

– Det var ikke kjempestort oppmøte. Dette er absolutt noe vi kan anbefale andre å bli med på. Prisen av kurset vil du uansett brukt på tiden du ville brukt på å finne ut av ting selv, sier de.

Rapport og kunnskap

Workshopen var lagt opp slik at deltakerne skulle sitte igjen med to ting:

En bærekraftsrapport i tråd med ledende standard for bærekraftsrapportering for små- og mellomstore bedrifter, Nordic Sustainability Reporting Standard (www.nsrs.eu), Entry Level. 

Kunnskap om hvordan de nye bærekraftsreguleringene vil endre spillereglene i markedet og hva små bedrifter kan gjøre for å opprettholde konkurransekraften.

Marthe Sofie Eide og Kaja Koppang i TILT Lab var kursholdere. Marthe Sofie og Kaja ledet utviklingen av Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS) og er nå ledende eksperter på denne standarden. Dette initiativet, ledet av Regnskap Norge i samarbeid med organisasjoner i Sverige og Finland, ble utviklet for å gjøre det enklere for mindre bedrifter å dokumentere og rapportere på bærekraft, uten å bli overveldet av de komplekse kravene som gjelder større selskaper. NSRS tar hensyn til ressursbegrensningene som mange mindre bedrifter står overfor, samtidig som den dekker de viktigste elementene innen bærekraftsrapportering, som klimafotavtrykk, ressursforbruk og sosiale indikatorer.

Les mer i denne artikkelen fra før bootcampen ble holdt.

I regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi som ble lagt frem i mars i år, er ambisjonen at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn sirkulær industri. I den forbindelse har regjeringen oppnevnt en ekspertgruppe som skal utrede virkemidler som bidrar til å fremme en mer sirkulær økonomi, og som skal levere sin innstilling våren 2025. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 ser vi at det er to virkemidler som er blitt kraftig kuttet ned på.

Det ene er Klimasatsordningen for kommuner og fylkeskommuner, som er foreslått redusert fra årets 120 millioner kroner til 8,1 millioner kroner i 2025. Dette er et virkemiddel som støtter sirkulære tiltak, og vil ha konsekvenser for næringsparker der kommuner ønsker å legge til rette for industriell symbiose og reduserte klimagassutslipp. Dette står også i sterk kontrast til fire-parts samarbeidets samfunnsoppdrag  (fylkeskommunene , Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd), med en ambisjon om å etablere 100 grønne og sirkulære industri- og næringsparker innen 2030, basert på industriell symbiose.

Det andre er at regjeringen foreslår et kutt på 28 millioner kroner i klyngesatsingen i 2025. Næringsklyngene har en viktig oppgave med å legge til rette for det grønne skiftet i Norge. Færre midler til klyngesatsingen innebærer redusert kapasitet på en viktig omstillingsmotor i norsk industri og næringsliv, for å fremme utviklingen av grønn konkurransekraft og arbeidsplasser i Norge.

Vi håper at Stortinget vil reversere disse kuttene når budsjettet behandles.

Videre håper vi at innstillingen fra regjeringens ekspertgruppe ser annerledes på hvilke virkemidler som vil bidra til å gjøre Norge til et foregangsland i utviklingen av en grønn sirkulær industri.

Les alt om statsbudsjettet her.

Lister Nyskaping styrker næringsutviklingen i seks kommuner, og jobber mye med omstilling og lønnsomhet med fokus på fremtidsrettede forretningsmodeller. De bedriftene som jobber sirkulært har ofte har kommet lengre i omstilling enn det offentlige og finans har gjort, og har derfor behov for en annen type bistand enn bedrifter som jobber lineært.

Lister Nyskaping ble etablert i 2008 som et ledd i den første strategiske næringsplanen for Lister. Selskapet ble startet for å styrke innsatsen for næringsutvikling i Lister, som består av de seks kommunene Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Hægebostad, Lyngdal og Farsund. 

 – Selskapet skal være en drivkraft for å fremme fremtidens verdiskaping i Lister-regionen og omegn. En av styrkene til Lister Nyskaping er at vi er programoperatør for det nasjonale næringshageprogrammet. Vi er en av de største næringshagene i landet i den nye programperioden som strekker seg fra 2023 til 2033, sier daglig leder Christiane E. Skage.

Omstilling og lønnsomhet

Selskapet skal ivareta gründere og nyetableringer i de seks kommunene. I tillegg jobber Lister Nyskaping med en rekke større næringsutviklingsprosjekter og har en sentral rolle opp mot det offentlige som tilrettelegger.

– Gjennom næringshagearbeidet jobber vi mye med omstilling og lønnsomhet, med fokus på fremtidsrettede forretningsmodeller – blant annet en større satsing for å få til en symbiose på et anlegg/industriområde på Lista. Dette har vi jobbet med i en del år for å hjelpe initiativtakerne med å få det realisert. De regionale utviklingsprosjektene skal til syvende og sist komme bedriften og utviklingen av Lister til gode, sier Skage.

Åtte ansatte utgjør i dag kjernen i selskapet.

– Disse har bred kompetanse, men når vi jobber i så store prosjekter som vi gjør, pluss at vi har nærmere 50-80 enkeltprosjekter i bedrifter, så trenger vi ekstern kompetanse.  Da har vi egne avtaler hvor vi kan trekke dem enten inn i prosjekter eller i bedriftenes prosjekt slik at vi vet at bedriften/prosjektene har den rette kompetansen, sier hun.

Hun sier at selskapet også bruker samarbeidspartnerne til intern kompetanseheving for ansatte i selskapet.

Vilje til omstilling

– Hva får bedriftene hjelp til? 

– Ja, det er et godt spørsmål. Først og fremst så er det viktig å hjelpe bedrifter som ønsker en mer fremtidsrettet forretningsmodell, les bærekraft, smiler hun.

– Alle bedriftene som vi tar opp i næringshageprogrammet må ha vilje til omstilling, og så skal vi hjelpe dem med evnen!  Men vi ser også at bedriftene i Lister ligger under landsgjennomsnittet på produktivitet og lønnsomhet. Her har vi jobbet sammen med både SINTEF og Siva for å sette dette på programmet, og vi har i etterkant utviklet et mer tilpasset lønnsomhetsprogram for de små bedriftene i vår region. Ellers så er det bedriften som definerer gjennom et prosjekt som vi er blitt enige om, hva de skal ha hjelp til for å løfte bedriften sin ett hakk videre, sier hun.

Hun sier at det er tydelige signaler fra næringshageprogrammet at det er omstilling til bærekraft, digitalisering, skalering og internasjonalisering som skal leveres gjennom programmet.

– Vi ser ofte at bedriftene er kjempedyktige på sitt produkt og fag, men at de trenger Lister Nyskaping til aktivitet som styrker driften og omstiller driften, sier hun.

Lister har et allsidig næringsliv, og Lister Nyskaping jobber derfor med et bredt spekter av bedrifter i en rekke ulike bransjer.

Har utvidet kapasiteten

– Dere har økt kapasiteten og antallet bedrifter kraftig. Hvorfor og hvordan?

– Fordi vi har sett at det er et behov i næringslivet og bedriftene i regionen, og ser at vi gjør en god jobb for enkeltbedrifter og næringslivet generelt. Vi som jobber i Lister Nyskaping sier at vi har lykkes når bedriftene lykkes. Vi har muligheten til å jobbe med så mange nettopp fordi vi er på toppen av Siva sin tilskuddspyramide, har dyktige ansatte og ikke minst et ressursteam og samarbeidspartnere som gjør en god jobb, smiler hun.

Resultatet av utvidelsen er at selskapet kan hjelpe flere bedrifter og gjennomføre større prosjekter som gir større samfunnsnytte. Samtidig styrkes selskapet som arbeidsplass og Lister Nyskaping blir mer relevant både for næringslivet generelt og for regionen. Selskapet er også flinke til å koble bedrifter på tvers både av bransje og virke, slik at bedriftene knyttes bedre sammen i regionen. Nå er selskapet i dialog med noen omliggende kommuner som ønsker å samarbeide.

Andre behov hos sirkulære bedrifter

Lister Nyskaping er medlem i NCCE og har fokus på sirkulær økonomi.

– Vi er veldig opptatt av sirkulær økonomi, det er den veien vi skal jobbe fremover: Å gå fra lineært til sirkulært. Vi har også noen satsinger i regionen hvor vi er tungt inne med næringshageprogrammet, sier hun.

– Har bedrifter som jobber sirkulært andre behov for støtte enn bedrifter som jobber lineært? 

– Ja, jeg vil si at disse har andre behov. Blant annet ser vi at disse bedriftene ofte har kommet lengre i omstilling  enn det offentlige og finans har. I de største prosjektene har vi brukt mye tid og ressurser for å bistå inn i disse temaene, sier hun.

Mye stammespråk

– Opplever dere at flere bedrifter ønsker å jobbe sirkulært nå enn tidligere? 

– Den «vanlige» bedriften er nok ikke der helt ennå – jeg tror begrepet og forståelsen for hva det egentlig betyr for de små og mellomstore bedriftene er litt uklart?  Vi ser det er mye «stammespråk» innenfor temaet og at det blir litt uforståelig. Men dette jobber vi med og jeg tror at vi må løfte temaet enda høyere. Vi har jo som sagt en del større satsinger, både innenfor bygg og anlegg, landbasert oppdrett som jobber mot 100 prosent sirkulær matproduksjon og ikke minst ut mot Lista Renewable Energy park hvor vi jobber for å etablere et sirkulært industriområde, sier Skage.

– Hvorfor er dere medlem av NCCE?

– Fordi vi ser at vi trenger deres kompetanse og at vi må jobbe sammen for å nå målene og ikke minst få ut kompetanse til næringslivet, sier Christiane E. Skage.

Følg Lister Nyskaping her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

Bærekraftsrapportering har lenge vært forbundet med større selskaper, men EU utvikler nå sitt bærekraftsdirektiv slik at det også vil gjelde små og mellomstore bedrifter. 24. og 25. september kan du få hjelp til å ferdigstille bedriftens bærekraftsrapport i løpet av to dager.

Meld deg på her

I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan og hvorfor det er smart å komme i gang med bærekraftsrapportering allerede nå.

En pioner innen bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter er Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS). Dette initiativet, ledet av Regnskap Norge i samarbeid med organisasjoner i Sverige og Finland, ble utviklet for å gjøre det enklere for mindre bedrifter å dokumentere og rapportere på bærekraft, uten å bli overveldet av de komplekse kravene som gjelder større selskaper. NSRS tar hensyn til ressursbegrensningene som mange mindre bedrifter står overfor, samtidig som den dekker de viktigste elementene innen bærekraftsrapportering, som klimafotavtrykk, ressursforbruk og sosiale indikatorer.

EU adopterer den nordiske standarden

EU så potensialet i den nordiske standarden når de skulle utvikle en bærekraftsrapporteringsstandard for små- og mellomstore bedrifter. Da ekspertpanelet i EU ble presentert for NSRS, ble de så imponert at de besluttet å bruke den som utgangspunkt for Voluntary Sustainability Reporting Standard for Small- and Medium Enterprises (VSME). Denne frivillige standarden er et viktig skritt mot å få flere bedrifter til å fokusere på bærekraft og forberede seg på fremtidige rapporteringskrav.

Obligatorisk bærekraftsrapportering i 2026

I 2026 vil EU innføre obligatorisk bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter gjennom sitt Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Dette bygger videre på VSME, som i dag er frivillig, men som bare er starten på et strengere rammeverk som vil tre i kraft de neste årene. Dersom bedriften din allerede rapporterer etter VSME eller NSRS, vil du være godt forberedt på de mer detaljerte kravene som kommer.

Ligg i forkant ved å bruke NSRS-standarden

Små bedrifter som ønsker å sikre konkurransekraft og redusere risiko, bør starte med bærekraftsrapportering nå. Ved å implementere NSRS-standarden kan bedriften dra nytte av fordelene ved tidlig rapportering, bygge gode rutiner og stå godt rustet når de obligatoriske kravene fra EU trer i kraft i 2026. Dette vil også styrke bedriftens posisjon overfor investorer, kunder og ved anbudskontrakter.

Marthe Sofie og Kaja ledet utviklingen av NSRS og er nå ledende eksperter på denne standarden. Vi er glade for at de holder vår bootcamp i bærekraftsrapportering.

Se programmet og sikre deg en plass her

Les også denne kronikken i Finansavisen

NCCE har flyttet Fredrikstad-kontoret til den nye bærekraftshubben HUB Phønix på Phønixbrygga.

Fredag 13. september var det åpen dag i forbindelse med Kulturnatt i Fredrikstad, og alle ble invitert inn på sveler, kaffe og bærekraftig eplemost. De ulike bedriftene i hubben hadde presentasjoner om hva vi driver med, og hvordan vi mener det vil skape verdi å være en del av hubben.

Bygningen ligger på kaikanten, og kalles Hamburgerskuret fordi dette en gang var utgangspunkt for byens vannvei og handelsrute til Hamburg og resten av verden.

NCCEs nye adresse i Fredrikstad er: Hamburgerskuret, Phønix brygga 3, 1606 Fredrikstad. I tillegg har vi kontorer i Asker og Tønsberg.

Her er noen fotoglimt fra den åpne dagen:

Konferansen «Industriell symbiose – hvorfor, hvordan og innspill til virkemidler» ble en fin dag med mange inspirerende innlegg, gode samtaler og stor vilje til samarbeid!

11. september arrangerte NORSUS, Fredrikstad kommune og NCCE konferanse om industriell symbiose i Fredrikstad, og dagen ble avsluttet med en busstur gjennom industriell symbiose på Øra industriområde.

Industriell symbiose

Industriell symbiose: En avfallsstrøm i en bedrift blir en ressurs i en annen, til fordel for miljø og økonomi.​ Å utvikle langsiktige, verdiskapende partnerskap gjennom symbioser tar tid, krever mye data, gjensidig tillit mellom partene, erfaring og ny kunnskap.

NORSUS presenterte hva som er oppnådd på Øra-området i Fredrikstad gjennom prosjektene Industriell symbiose og Klimasats Øra.

Les mer om industriell symbiose her

De viste at det er en betydelig utveksling av ressurser mellom bedriftene på Øra, blant annet blir 32 prosent av årlig energiforbruk dekket av avfallsbasert damp. Som årsak til suksessen la de vekt på Frevar og Kronos Titan som nøkkelbedrifter og motorer i energi- og materialomsetning, i tillegg til langsiktig satsing og avgrenset fokus. På Øra har det også vært et aktivt samarbeid med topplederforankring, samt kobling næringsliv, offentlig virksomhet og akademia.

«Mission industriell symbiose»

Østfold Fylkeskommune viste fram sine planer og strategi for «Mission industriell symbiose». Pågående arbeid er blant annet å identifisere mulige symbioser og avklare interesse, dialog med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi (NCCE) om Øra og dialog med Viken Park. Fylkeskommunen har også kartlagt nett- og energitilgang for næringsområder, de er i gang med å definere oppdrag for kartlegging av ressursstrømmer og å vurdere tekstiler og emballasje.

NCCE presenterte ressursbanken vår, i tillegg til ulike prosjekter og samarbeidsarenaer.

Industriens ståsted

Industrien selv viste fram sirkulære løsninger i praksis, og vi fikk se hvordan FREVAR, som «motor» i energikretsløpet på Øra, trues av dagens virkemidler. Les mer om FREVAR og bakgrunnen for denne saken her.

– Hvorfor etablere seg som gjenvinningsbedrift på Øra? Det var tema for Hydrovolts innlegg.  Sirkulærhovedstaden Fredrikstad, nærhet til havn og transport logistikk, industriell kompetanse og tradisjon, samt at Norge langt fremme på elbilvekst og fornybar energi var noen av svarene på dette.

Norsk Gjenvinning Metall snakket om hva vi har fått til og hva som fremdeles er utfordringer i gjenvinningsbransjen. Fordelen med å skape en «vi-kultur» var sentralt i innlegget, og mange fordeler med samarbeid ble trukket frem.

Hvordan kan energiløsningene se ut for Øra industriområde, gitt begrenset energitilgang, var tema for Fredrikstad kommunes innlegg.

Erfaringer og virkemiddelapparatets innspill

Erfaringer fra Sverige og andre områder – hva er viktig for å oppnå industriell symbiose? Linköpings universitet hadde dette som tema, mens Eydeklyngen gjennomgikk erfaringer nasjonalt.

Hva sier virkemiddelapparatet og myndighetene? Klima- og miljødepartementet snakket om arbeidet med handlingsplanen og samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi. KS gjennomgikk «Missions industriell symbiose» – bakgrunn, status og planer. Deretter fikk vi vite hvordan Innovasjon Norge vil bidra til å fremme industriell symbiose i industriparker rundt i Norge.

Vi fikk også en gjennomgang av erfaringer internasjonalt, presentert av Mats Eklund fra Linköpings universitet, og nasjonalt ved innlegg fra Eydeklyngen.

Dagen i konferansesalen ble avsluttet med en panelsamtale om virkemidler for å fremme industriell symbiose med basis i kartlagte barrierer, ledet av NCCE. Til slutt fikk vi se industriell symbiose i praksis på Øra, med NORSUS’ Ole Jørgen Hanssen som guide.

FREVAR KF sørger for rent drikkevann, energigjenvinning av avfall, produksjon av biogass, rensing av avløpsvann og avfallssortering for privatpersoner og bedrifter i Fredrikstad, og omtales som motor i den industrielle symbiosen på Øra. Innovasjon og ny teknologi er sentralt når anleggene utvikles videre.

«FREVAR er en av de mest spennende miljøbedriftene i Norge. Vi produserer prosessdamp til lokal industri, biogass til busser og andre transportmidler, fjernvarme til næring og private, rent drikkevann til hele Fredrikstad og Hvaler, renser avløpet for hele Fredrikstad og Hvaler, tar miljøgifter ut av kretsløpet, løser avfallsproblemer for private og næring, håndterer forurensede masser for utbyggere, tar imot grovavfall fra private husholdninger, har vært ISO-sertifisert på miljø siden 2000, er en god nabo til et naturreservat og er en del av Fredrikstad kommune» er oppsummeringen i selskapets årsrapport for 2023.

Todelt virksomhet

FREVAR ble stiftet i 2002 som en videreføring av to tidligere interkommunale selskaper, og overtok dermed blant annet vannverket som hadde vært i drift siden 1950-tallet og avløpsrenseanlegget fra 1989. Dagens FREVAR eier og driver Fredrikstad kommunes prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering.

– Vi driver i dag en todelt virksomhet hvor den ene delen er å levere samfunnskritiske tjenester til innbyggerne i Fredrikstad og Hvaler, og den andre er forretningsdrift knyttet mot avfall og energi, sier direktør Johnny Sundby.

Biogass

Selskapet har rundt 90 ansatte, og utvikling av nye ideer er sentralt. Blant annet var FREVAR tidlig ute med å bygge biogassanlegg.

– Vi var ganske tidlig ute nasjonalt med å bygge et anlegg basert på avløpsslam. Og vi så at vi kunne øke biogassproduksjonen med å tilsette andre organiske avfallsfraksjoner, sier Sundby.

Selskapet hadde tidlig et oppgraderingsanlegg, og bygget deretter en stor råtnetank som doblet produksjonen av biogass. Biogassen blir foredlet til drivstoffkvalitet.

– Vi opprettet Fredrikstad biogass sammen med busselskapet. Dette rullet på, og vi så dette som et nytt forretningsområde. Vi bygget biogassfabrikken i 2014, og la til grunn å produsere biogass basert på matavfall og andre stoffer. Deretter inngikk vi en avtale med Gasum om distribusjon, sier Sundby.

Biogassen fra Fredrikstad kan dermed ende opp både i andre deler av Norge og i Sverige.

– Biogassanlegget var et førstegenerasjonsanlegg, og da det ble bygget var man veldig fokusert på at man ikke skulle bruke mye penger på dette. Dette har vært en krevende reise med mye læring for FREVARS del. Blant annet har det vært økonomisk krevende, men for inneværende år er vi nær et balansepunkt. Vi står nå på terskelen av å investere i et nytt oppgraderingsanlegg som skal være i drift i 2025. Det er økt interesse for biogass, vi ser at nye aktører ønsker dette, også industri, som vil bruke biogassen som energi, sier han.

Se film om biogassanlegget her:

Vannproduksjon

Vannverket er en annen stor del av FREVARS virksomhet, og det har vært drevet vannproduksjon siden tidlig på 1950-tallet. 

– Det som kjennetegner vårt område, og mye av resten av Østfold, er lavlandsvassdrag. Det betyr at vi har hatt avansert drikkevannsproduksjon med fullrenseanlegg på drikkevann, og teknologien har utviklet seg over tid. Denne teknologien blir nå tatt i bruk andre steder. I disse dager kjører vi pilotprosjekt med aktivt kull for å forbedre drikkevannskvaliteten, sier Sundby.

– Vi har planlagt i mange år at vi skal bygge et kullfilteranelegg, men nå bruker vi aktivt kull i de filtrene vi har allerede. Dermed slipper vi unna med lavere kostnader, sier han.

Se film om vannverket her:

Det har også vært en utvikling i samarbeidet mellom kommunene.

  – Vannproduksjonen blir mer og mer robust. Siden 2012 har de tre største vannverkene i Østfold vært koblet sammen gjennom en vannverksledning. Det gir en robust og bra vannforsyning, og har endret måten vi planlegger vedlikehold. Nå kan vi ta ut en større del av produksjonen ved oppgraderinger fordi vi får vann fra de andre, sier han.

Gjenvinningsstasjon

Gjenvinningsstasjonen er også et sted med mye aktivitet, og FREVAR jobber hele tiden med forbedringer også her. Stasjonen tar imot grovavfall fra husholdningene i Fredrikstad kommune og drives etter selvkostprinsippet.

– Stasjonen er populær. Det er et bra tilbud til kundene. Med økende materialgjenvinningskrav så skaper det større utfordringer for innbyggerne. Det er ikke alltid enkelt å vite hva som skal sorteres hvor. Vi må derfor tilpasse dette, og jobber med en ny løsning. Den innebærer ny teknologi slik at vi kan skille privatkunder og næringskunder, og også skille ut de som kommer fra nabokommunene. Tjenesten er betalt for og er til for innbyggerne i Fredrikstad. Denne høsten vil det være byggearbeider på området med etablering av ny vektstasjon, og det blir litt redusert kapasitet i denne fasen, sier han.

Se film om gjenvinningsstasjonen:

– Det har jo vært store endringer siden FREVAR ble stiftet. Hvordan har folks forhold til avfall/ressurser endret seg? 

– Vi merker at kravene og forventningene til å ta vare på ressursene er økende, og det er noe vi heier på. Det er hårete mål som settes i forhold til materialgjenvinning. Veldig mange av kundene på gjenvinningsstasjonen synes det er vanskeligere å sortere riktig. Litt av utfordringen er å lage god nok informasjon til kundene om hvordan sortere riktig, sier Sundby.

 Han mener også at produsentene må ta sin del av jobben.

– Mye er laget uten at det er tenkt på at det skal gjenvinnes. Kunden står der med en stol som inneholder både tekstil, tre, metall osv. Hvor skal den sorteres? Vi håper at det blir et økende fokus på design for resirkulering, og her ser vi allerede en endring i måten å tenke på. Det er en grense for hva som er mulig med kildesorteringsløsninger alene, sier han.

Og har også merket en endring i måten andre ser på de som jobber med avfall.

– Det har blitt mye mer spennende å jobbe med avfall. Du var nødvendigvis ikke festens midtpunkt når du jobbet med avfall, men nå blir man oftere spurt om avfallshåndtering når folk får høre hva man jobber med. Flere og flere er opptatt av ikke bare å bli kvitt avfallet, men at det også blir behandlet på en god måte, smiler han.

Industriell symbiose

FREVAR har en sentral plass i den industrielle symbiosen på Øra, blant annet ved å energigjenvinne avfall som ikke kan ombrukes eller materialgjenvinnes. FREVAR produserer damp ved forbrenning av restavfall, der dampen benyttes av industrien som erstatning for fyringsolje, naturgass og elektrisitet. Energigjenvinningsanlegget ble satt i drift i 1984, og der blir avfallet omdannet til høytrykksdamp som blir energikilde for både industrien og fjernvarmenettet i Fredrikstad. Fra industrien får FREVAR også oppvarmet kjølevann som brukes i vannbehandlingsanlegget.

– Det har alltid vært en del avfall som har kommet denne veien fra industrien. Men tidligere var det ikke noe fjernvarmenett i Fredrikstad som kunne utnytte energien fra avfall. Mange bedrifter ønsket å utnytte energien på denne måten, og vi hadde store energimottakere tett på. Vi begynte med med Kronos Titan og Denofa som store energikunder, og startet samarbeidet med Fredrikstad fjernvarme, sier han.

Se mer om energigjenvinningsanlegget her:

Men den industrielle symbiosen inneholder mer.

– Det finnes også aktører på Øra som jobber med avfall som gjør dem til naturlige nedstrømmsaktører. Som at batterier naturligvis går til Batteriretur. Vi får også fraksjoner fra andre aktører, så det henger godt sammen på Øra. Når det dukker opp nye aktører med en avfallsstrøm, så kommer det fort diskusjoner om dette er noe vi utnytte, sier han.

Trues av virkemidlene

Under konferansen blir det også satt fokus på at FREVARS virksomhet trues av dagens virkemidler. Fordi FREVAR er så tett koblet mot nærliggende industri, har norske myndigheter definert energigjenvinningsanlegget som et samforbrenningsanlegg. Konsekvens at FREVAR sammen med to forbrenningsanlegg i Sarpsborg, inngår i EUs kvotehandelssystem. De må betale klimakvoter for sine fossile klimagassutslipp i tillegg til forbrenningsavgift. Dette gir skjeve konkurransevilkår slik at mindre energieffektive forbrenningsanlegg i og utenfor Norge vil få et konkurransefortrinn.

– Myndighetenes klassifisering av FREVAR og de to andre anleggene som kvotepliktige innebærer at de anleggene som er desidert mest energieffektive i Norge straffes med ekstra høye klimakostnader, sier Sundby.

– Dette kan fort føre til en situasjon hvor det blir vanskelig å holde drift. Vi er opptatt av en likebehandling av forbrenningsanleggene. I 2024 ble en differensiert forbrenningsavgift innført. Forbrenningsskatten ble økt for de ikke-kvotepliktige og redusert for de kvotepliktige. Nå jobbes det på Stortinget med tiltak å begrense søppeleksporten, etter et DOK8-forslag fra SV. Et av tiltakene som er foreslått interessentene er å fjerne forbrenningsavgiften inntil alle anlegg blir kvotepliktige. Da er vi tilbake der vi var. Vi er bekymret, og har bedt om et møte med politisk ledelse i Miljøverndepartementet. Det er kjedelig hvis de mest energieffektive anleggene i Norge må legges ned eller omstille til mindre energieffekt produksjon, sier han.

FREVAR har stevnet staten for å få opphevet kvoteplikten, men fikk ikke medhold i rettssaken i Søndre Østfold tingrett. Nå er saken anket til lagmannsretten og skal opp i 2025.

– Men vi skulle heller sett at det blir en politisk løsning på denne saken, sier Sundby.

NCCE som samarbeidsarena

FREVAR har vært NCCE-medlem i mange år.

– Selv om vi er 90 ansatte, så har vi begrenset kapasitet til å jobbe med rammebetingelser og utviklingsarbeid. De fleste stillingene våre er knyttet opp mot driftsoppgavene våre. Det er viktig å ha arenaer hvor vi kan løfte blikket litt fra driften, og se på løsninger og samarbeid sammen med andre. NCCE er en viktig arena for dette. Vi opplever at vi får tips fra NCCE, og at NCCE er ambassadører for oss, sier Sundby.

Følg FREVAR her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

YouTube

NCCE er med i referansegruppen til ekspertgruppen som skal levere rapport og anbefalinger for en sirkulær økonomi. 12. august ble NCCEs innspill levert.

I forbindelse med lanseringen av handlingsplanen for en sirkulær økonomi satte
regjeringen ned en ekspertgruppe for å se på virkemidler for å redusere ressursbruken og bidra til en mer sirkulær økonomi. Gruppen rapporterer til Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Finansdepartementet, og skal levere en samlet rapport og anbefalinger i april 2025.

NCCE er invitert med i referansegruppen til ekspertgruppen, og leverte våre innspill på et felles møte 12. august. Her kan du lese våre innspill:

I år valgte vi å holde en litt lavere profil på Arendalsuka, etter fjorårets suksess med Den Sirkulære Scenen på Håpets Katedral. Men daglig leder Tina Wågønes var i Arendal og fikk med seg flere av våre medlemmers og samarbeidspartneres inspirerende arrangementer. Hun deltok også i et panel om handlingsplanen for sirkulær økonomi.

Takk til Klimapartnere for invitasjon til dialog rundt handlingsplanen for sirkulær økonomi, hvor Borg Havn ved havnesjef Tore Lundestad og daglig leder NCCE, Tina Wågønes, var to av deltagerne i panelet.

Flere av våre medlemmer og samarbeidspartnere hadde flotte arrangement i år, med fokus på bærekraft og sirkulærøkonomi. NCCE hadde gleden av å få med seg noen av disse, og å treffe mange kjente fjes de to dagene vi var til stede.

Her er noen fotoglimt:

.