Hvordan vi kan få bleiene ut av restavfallsdunken og skape rene strømmer inn til et gjenvinningsanlegg for bleier? Bachelorstudentene Anna Egeberg Krogh og Nina Kristin Gulbrandsen fra Høgskolen i Østfold vil finne svaret på det. NCCE-medlem Østfold Avfallssortering er samarbeidspartner i prosjektet.
Bleier utgjør så mye som 8 prosent av alt restavfall som i dag går til forbrenning. Dette betyr at det er omtrent 110.000 tonn bleier som går i restavfallet her i Norge hvert år. Tall fra Fredrikstad i 2021 viser at bleiene utgjør litt over 5 prosent av restavfallet hos familier med bleiebarn, mens det er 37 – 38 prosent av restavfallet i barnehager og sykehjem.
– Bleiene inneholder mange verdifulle materialer. Vi ville derfor undersøke hvordan disse ressursene kan tas i bruk på nytt, sier Nina Kristin Gulbrandsen og Anna Egeberg Krogh.
Trefiber og plast
København kommune er i gang med et lignende prosjekt, og tall derfra viser at bleiene inneholder omtrent 7 – 18 prosent trefibre/cellulose, 10 prosent plast (PE og PP), 4 – 10 prosent SAPs (Super Absorbent Polymers), strikk, tape og lim, i tillegg til 60 – 70 prosent urin og avføring.
– Hvis vi finner en lønnsom måte å gjenvinne materialet i bleiene, vil det være et viktig bidrag til å nå EUs krav om å gjenvinne 65 prosent av husholdningsavfall og lignende avfall innen 2035, sier Nina og Anna.
Positive forbrukere og kommuner
Gjennom forprosjektet fikk de mange klare svar. Forbrukerne var i all hovedsak positive til konseptet og tematikken, og også kommunene viste stor interesse for mulig gjenvinning av bleier. De gjorde også undersøkelser hos leverandører av teknologiløsninger.
– Det finnes tilgjengelig teknologi der det er bevis for velfungerende metoder med håndfaste og gode resultater. Til nå virker Arn BV i Nijmegen i Nederland sin teknologi mest lovende. De har både et anlegg i drift, og kan vise til konkrete og gode resultater fra teknologien sin, sier de.
Det nederlandske selskapet har også funnet et marked for plasten de gjenvinner av bleier. Den blir sendt videre til et selskap som oppgraderer den og selger den videre til blant annet BMW.
– Vi ser at det ikke bare er et skifte i bransjer som trenger plast i sine produkter, men også at det er et internasjonalt skifte i forhold til handel, produksjon og gjenvinning av plast. Store produsenter som Volvo og Kia har allerede endret på produksjonen sin for å kunne bruke plast som har vært gjenvunnet, sier Anna og Nina.
Rask utvikling i Nederland
De positive resultatene av forprosjektet gjorde at de videreførte forskningen i bachelorprosjektet.
Her har de jobbet med å finne den beste løsningen for et gjenvinningsanlegg, kartlagt mulige avfallsstrømmer og mengder inn til gjenvinningsanlegget, sett på klimaregnskapet, sett på økonomi og hvordan denne løsningen kan gjøres attraktiv for kommunene, vurdert potensielle synergier med København kommune og undersøkt med mulige investorer for å drifte et gjenvinningsanlegg. I tillegg har de besøkt anlegget Arn BV i Nijmegen i Nederland.
– Vi ønsket å observere og se med egne øyne hvordan anlegget fungerer, og om dette er noe vi kan få til i Norge også. Vi mener det er mulig med den samme teknologien. Nederland har kommet veldig langt på kort tid. Da vi begynte å snakke om dette for to år siden, så hadde de kun en pilot. Nå skal de bygge tre nye anlegg, sier de.
Studentene har utarbeidet en konseptskisse for et økosystem med et gjenvinningsanlegg for bleier. Planen er å dekke et område med avfall fra 2 millioner mennesker, noe som gir rundt 40.000 tonn bleier i året.
– Til dette har vi jobbet med å mobilisere interessenter. Det er viktig å få med blant annet barnehager, kommuner og sykehus. Og vi har møtt stor interesse hos alle, sier de.
De har vært i kontakt med kommuner fra Trondheim og sørover, og opplever nå stadig at de blir kontaktet med ønske om foredrag.
ØAS bidrar i prosjektet
Østfold Avfallssortering (ØAS) har vært samarbeidspartner fra første stund. Driftssjef Asbjørn Solberg-Eriksen har fulgt studentene gjennom både forprosjekt og bacheloroppgave. Det var også han som satte studentene på sporet av temaet.
– For nesten to år siden hadde jeg et annet prosjekt for NCCE og ØAS om retur av batterier. Jeg snakket med Asbjørn om innsamling av batterier, og han nevnte bleier. Hvorfor kan ikke bleier gjenvinnes? Dette ble såkornet til oppgaven vår. Og på den tiden hadde jeg selv to bleiebarn, og jeg så hvor store mengder bleier det ble, sier Nina.
Asbjørn Solberg-Eriksen har hatt jevnlige møter med studentene, og har blant annet bidratt med bransjekunnskap og nettverk.
– Ett av våre formål er å bidra til at våre eierkommuner øker gjenvinningsgraden sin. ØAS skal ikke drive med bleiesortering eller -gjenvinning, men vi er med fordi det er interessant å se om det er grunnlag for å a vare på noen av disse ressursene. Gjennom prosjektet har studentene funnet ut at det er stor interesse for bleiesortering i kommunene, sier han.
– Jeg håper de kommer videre med prosjektet, og at det kan bygges et slikt anlegg etter hvert, sier Asbjørn Solberg-Eriksen.
Søker investorer
Anna Egeberg Krogh og Nina Kristin Gulbrandsen vil gjerne jobbe videre med prosjektet etter at bacheloroppgaven er levert.
– Det avhenger av at vi kan få samarbeidspartnere på økonomien, så vi ser etter investorer som vil jobbe videre med dette, sier de.
De to studentene er opptatt av miljø, og var aldri i tvil om at bachelorprosjektet måtte være noe som var nyttig i det grønne skiftet.
– Vi vil jobbe for at vi alle forvalter ressursene våre slik at kommende generasjoner kan leve like verdige liv som oss, om ikke bedre. Vi vil bidra og være en del av løsningen, sier de.