Norsk Returmetallforening er en bransjeforening for norske gjenvinningsbedrifter innen returmetaller (jern- og stål, aluminium, kobber, mv.), kasserte kjøretøy, elektronikkavfall, batterier, etc. Foreningen er returmetallbransjens talerør og fremmer bransjens interesser overfor offentlige myndigheter.
Norsk Industri ivaretar sekretariatet og daglig ledelse for Norsk Returmetallforening. Returmetallbedriftene er del av et internasjonalt råvaremarked.
Resirkulert metall erstatter jomfruelig råstoff i metallproduksjon, og kan gjenvinnes i det uendelige uten å tape verdi.
Norsirk er landets fremste aktør på kunnskap og tjenester for virksomheter som skal ta et helhetlig produsentansvar for EE-produkter, batterier og emballasje.
Selskapet drives non-profit og sørger for sikker og miljøriktig innsamling, transport, behandling og gjenvinning av elektriske og elektroniske produkter, batterier og emballasje på vegne av egne kunder.
Avfallsforskriftens kapitler om produsentansvar påfører produsent/importør et miljøgebyr for importerte eller produserte elektriske og elektroniske produkter, batterier eller emballasje. Gebyret dekker kostnaden ved at produktet og emballasjen samles inn og gjenvinnes når det avhendes.
Norsirk samarbeider internasjonalt med andre returselskaper og aktører, og er involvert i forskningsprosjekter i samarbeid med flere forskningsmiljøer i Norge.
Norsirks mål er at verdiene i de gjenvunnede fraksjonene skal bli en så stor inntektskilde at miljøgebyret bortfaller for flere av produktene. Dette kan oppnås ved at hele produktet eller deler av produktet (komponenter) gjenbrukes og/eller gjenvinnes og dermed oppnås økonomiske bærekraftige og sirkulære løsninger for Norsirks kunder.
For mer informasjon, besøk Norsirk sine nettsider; www.norsirk.no
På bildet: Årlig forbruke norske husholdninger ca. 78.915 tonn plastemballasje fra Grønt Punkt Norges medlemmer.
Alle bedrifter som produserer eller importerer emballasje eller emballerte produkter til
det norske markedet, må være medlem av et godkjent returselskap.
Grønt Punkt Norge er et non-profit selskap som sikrer at emballasjen som deres medlemmer setter på markedet, blir samlet inn og gjenvunnet gjennom retursystemer godkjent av Miljødirektoratet.
Norge er et foregangsland for gjenvinning av brukt emballasje. Bedriftene har ansvar for både produkt og emballasje. Grønt Punkt Norge finansierer returordninger for emballasjetypene glass, metall, plast, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. Gjennom Grønt Punkt Norge er medlemmene med på å utvikle sirkulære emballasjestrømmer, og et mer ressurseffektivt og bærekraftig samfunn.
SirkulærPlast-prosjektet
Grønt Punkt Norge er en av bedriftene som har deltatt i Sirkulær-Plast-prosjektet, som har som mål å skape en sirkulær økonomi for plast ved å øke andelen av gjenvunnet plast i nye produkter med inntil 50 %.
Å produsere gjenvunnet plast gir lavere klimabelastning enn å produsere ny plast fra olje. Man
sparer leting, utvinning, raffinering, prosessering og plastproduksjonsprosesser. Gjenvunnet
plast er ikke fri for miljøbelastninger ettersom man må samle inn og transportere plasten til
sortering, vask, kverning og granulering. Jo mindre bearbeiding som trenges, jo mer miljønytte
oppnås.
For å sikre at gjenvinning av plasten er miljønyttig, er det viktig at plasten som er gjenvunnet
erstatter ny plast og brukes til produkter som ellers ville blitt laget av ny plast.
Siste NYTT fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/NCCE
Refleksjoner rundt miljø og bedrifters samfunnsansvar v/elever ved Fredrik II
Nye reguleringer, økte myndighetskrav og miljørettslige problemstillinger v/Arne Sekkelsten og Elise Johansen (LEX Advokater)
Oversikt over status for CCS i Norge i dag v/Jørn Uggerud (Hjort Advokater)
Avfallsrett v/Einar Bratteng. Bratteng kommer for å fortelle om håndtering og behandling av avfall i et rettsperspektiv.
Nye reguleringer, økte myndighetskrav og miljørettslige problemstillinger, v/Arne Sekkelsten og Elise Johansen (LEX Advokater)
Advokatene Arne og Elise belyser hvordan flere virksomheter kan berøres av nye reguleringer, økte myndighetskrav og miljørettslige problemstillinger. Dette som følge av økt politisk oppmerksomhet nasjonalt og internasjonale forpliktelser innen miljø og klima.
På bildet: Arne Sekkelsten og Elise Johansen, LEX Advokater.
Arne Sekkelsten har lang erfaring med forretningsjuridiske problemstillinger og rådgir en rekke bedrifter som «in house» advokat. Hans kompetanse innen juridisk rådgivning rettet mot næringslivet gir han innsikt i hvilke behov og utfordringer virksomheter har og står overfor.
Elise Johansen er en av Norges ledende jurister på internasjonal og nasjonal hav-, miljø- og klimarett. Hun er advokat i Lex Advokater og seniorforsker ved UiT Norges arktiske universitet.
Oversikt over status for CCS i Norge i dag v/Jørn Uggerud (Hjort Advokater)
Vi får en oppsummering av status for både fullskalaprosjektene og for Climit støtte til CCS fremover.
På bildet: Jørn Uggerud
Avfallsrett
Einar Bratteng har skrevet bok om Avfallsrett. Boka kommer ut til sommeren. Bratteng kommer for å gi oss håndtering og behandling av avfall i et rettsperspektiv.
På bildene: Produksjonstester med materialer som har gjennomgått luktfjerning hos Berry. (Foto: Privat)
SirkulærPlast-prosjektet er nå ferdig, etter tre år med forskning. Prosjektet har vist at det er fullt mulig å produsere produkter av høy kvalitet med gjenvunnet plast. Det sier seniorforsker Cecilia Askham fra Østfoldforskning, som ledet prosjektet.
På bildet: Leder av SirkulærPlast-prosjektet Cecilia Askham
SirkulærPlast-prosjektet, finansiert av Oslofjordfondet og prosjektpartnere, er eid av Biobe AS. Målet med prosjektet var økt andel gjenvunnet plast i nye produkter med inntil 50% gjennom økt kompetanse og informasjon om hvordan ta i bruk resirkulert plast i produkter. Her er resultatet:
Antioksidanter
Ved gjentatt resirkulering er det viktig at materialene inneholder tilstrekkelig med antioksidanter for å unngå degradering av materialene gjennom produksjonsprosessen og produktets levetid. I prosjektet fant man jomfruelig materiale som innehold svært lite antioksidanter. Dette er en konsekvens av at produsentene presser pris, slik at kostnadsdrivende tiltak som additiver, blir redusert til et minimum.
Lukt
For gjenvunnet plast kan sterk lukt være et problem i produksjonsprosessen. Prosjektet undersøkte ReFresher-teknologien til Erema – en behandlingsprosess som regranulatet kan sendes igjennom før det brukes. Det var vellykket for fjerning av lukt, og det innebærer ikke å tilsette noe, men bruker energi.
Som et resultat av prosjektet er det nå laget en oversikt over:
• leverandører av gjenvunnet plast i Norge og internasjonalt
• tester og begrep som er brukt i tekniske databladene for gjenvunnet plast
• tilsetningstoffer som kan brukes i resirkulert plast
• måter for hvordan designe for gjenvinning av plastemballasje
• de vanligste produksjonsmetodene for bearbeiding av plast og kartlegging av plastproduksjon i Norge.
Nettverksbygging verdifullt
Nettverksbygging har også vært en stor del av prosjektet, som har koblet aktører langs hele verdikjeden for plastprodukter. Design og produktutvikling kobles med produsenter av gjenvunnede råvarer og produsenter av produkter. På denne måten unngår man å legge hindringer for gjenvinning, samtidig som man øker anvendelsen av norsk innsamlet plast i norsk industri.
På bildet: De innsamlede fiskekassene blir vasket, sortert etter farge og så sendt til Biobe hvor de blir kvernet til granulat, og siden støpt om til takplater som skal danne taket på katedralen. (Foto: Privat)
Håpets katedral retter fokus mot en av våre tids største miljøutfordringer, forurensing av verdenshavene. Basert på samarbeid og dugnad skal de bygge en katedral i tre, med et tak laget av plast som er samlet inn langs strendene i Norge og Sverige.
Skaper globalt engasjement
På bildet: Solveig Egeland og Anne Skauen Foto: Privat
– Håpets katedral materialiserer håp, samhold, dugnad og samarbeid på tvers av alder, nasjonalitet og tro», sier Solveig Egeland, kunstnerisk og visjonær leder for Håpets katedral. Sammen med Anne Skauen, prosjektleder for Håpets katedral, skaper Egeland globalt engasjement og et bredt samarbeid, for å sette fokus på hvilket stort problem marin forsøpling er.
Samarbeidspartnere og ambassadører
Prosjektet mobiliserer mennesker mot ødeleggelsen i havet og øker bevisstheten rundt hvordan vi sammen kan skape en bærekraftig framtid. Initiativet til å reise Håpets katedral kom fra Borg bispedømmeråd. Med seg på laget har de fått med blant annet WWF, Ytre Hvaler Nasjonalpark, Norsk Interreligiøst Klimanettverk, Dialogforum Østfold, Hvaler kommune, Fredrikstad kommune, Kavlifondet og HKH Kronprinsesse Mette Marit.
I tillegg til gode samarbeidspartnere og ambassadører har de fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, og FN ønsker et samarbeid fordi prosjektet har en viktig symbolsk effekt internasjonalt.
Katedralen bygges i tre og plast
Katedralen bygges på en 120m2 stor pram av tre. Reisverket i solid tre er inspirert av de norske stavkirkene. Åtte trær danner det indre rom. Den tradisjonelle katedralen i tre, krones med et nyskapende tak i plast. Her skal plast fra havet, samlet inn gjennom strandryddedugnader, slippe lyset inn gjennom et enormt kunstverk.
Basert på dugnad
Troen på styrken i å være mange om felles mål og verdier står sterkt i prosjektet. I tillegg til selve byggingen har frivillige bidratt med alt fra å samle plast fra strandryddinger, vaske og kverne plast, holde foredrag, stå på stand, bake kaker og lage mat, samt gjøre kjøreoppdrag.
FNs bærekraftsmål
Håpets katedral har valgt bærekraftsmålene nr. 14 «Livet under vann» og mål nr. 17 «Samarbeid om å nå målene» som innramming for prosjektet. – For å bidra til at vi lykkes med FNs bærekraftsmål har prosjektet etablert nye og sterke partnerskap mellom aktører fra myndigheter, næringsliv og samfunnet for å få økt kunnskap, nye løsninger og nye produkter, sier Egeland.
Illustrasjon: Viz Studio / Espen Tomren og Helen & Hard
Plast fra havet blir til takplater
Prosjektet favner bredt, med mange delprosjekter og tema, hvor det sirkulære aspektet med gjenvinning av havplast til taket på katedralen, står sentralt. Åtte tonn havplast fra 10 kystkommuner i Norge og Sverige skal bli til det 300 kvadratmeter store plasttaket over Håpets katedral. Til takplatene har valget falt på bruk av plasten fra fiskekasser, som er funnet best egnet. – Kassene vi har samlet inn vaskes så i en vaskehall med høytrykksspyler og sorteres etter farge, sier Skauen, – så fraktes de videre til plastfabrikken Biobe hvor de så kvernes til granulat. Nå er det mange hundre kilo med plastgranulat som ligger og venter på å støpes om til takplater.
5.000 fargerike takplater
Takplatenes form er designet av Solveig sammen med byggeleder Andreas Pagander, basert på tradisjonelle byggeteknikker, ikke ulikt den man finner på stavkirkene. Støpeformen som skal brukes til å sprøytestøpe den granulerte plasten, er laget av Biobe lokalt. De bygger et nytt støpeverktøy til Håpets katedral basert på deler de har fra før, for å holde kostnadene nede.
Samarbeid med plastbransjen
– Vi er veldig takknemlig for hjelpen fra Biobe og Jon Hermansen. Jon kom med mange gode innspill og veiledning i en tidlig fase og lukket døren helt opp for et samarbeid, sier Egeland og Skauen. Også Stein Dietrichson i Re-Organic har bidratt med innsikt og veiledning i arbeidet med plasttaket. Re-Turn og Mikael Nordeng har videre gjennomført flere tester i laboratoriet for å avklare kvalitet på den plasten som er samlet inn. Tett og godt samarbeid med de lokale firmaene har vært helt avgjørende i den viktige testfasen, og det har vært mange møter med næringslivet, før de ble formelle samarbeidspartnere. Gjennom å bli godt kjent med hverandre har man klart å komme frem til nye, innovative løsninger.
«Håpets katedral er fundamentert og bygget på samarbeid og tradisjonellt håndtverk, samtidig som det innovative taket har skapt samarbeid og innovasjon lokalt» – sier Skauen. -Nå gleder vi oss skikkelig til å begynne på det helt nye – å gjøre noe som ingen andre har gjort før!»
Veien videre
– Når katedralen er ferdig skal den reise rundt i verden. Det er ikke bestemt hvor den skal ha hjemmehavn ennå. Håpets katedral er allerede invitert til Gøteborg og Oslo Havn, som en del av museene på Bygdøy, avslutter Skauen.
På bildene: Bildene over viser prosjektets arbeid. (Foto: Batteriretur)
Batteriretur ser på muligheten for å tappe brukte batterier for restenergi og lagre dette for ny bruk, gjennom et prosjekt støttet av Innovasjon Norge.
I 2018 ble NCCE engasjert av AS Batteriretur for å følge utviklingen av et prosjekt med fokus på utlading, lading og distribusjon av restenergi. Prosjektet har fått støtte av Innovasjon Norges Miljøteknologiordning.
Sikkerhet i forsetet
Alle litium-ionbatterier har en restenergi som av sikkerhetsmessige årsaker må utlades under spesielle forhold. Batteriretur sikrer at brukte batterier blir behandlet på forskriftsmessig måte og resirkulert slik at energien som fortsatt er i batteriene, kan bli tatt vare på og brukt på annen måte.
Utlading av litium-ionbatterier er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker. Selv med en lav spenning i batteriet, kan det oppstå varmeutvikling med de farer det kan medføre. Batteriene som blir tatt ut av en bil, blir tatt fra hverandre i forskjellige deler og sortert for gjenvinning. Selve modulene som batteriet består av, blir også strippet og utladet. Når det er gjort, blir modulene eksportert for videre destruksjon samt gjenvinning av de forskjellige metallene som modulene består av.
Redusert tid for utlading
Mengden energi er også av stor betydning. AS Batteriretur har gjennom forprosjektet klart å redusere tiden for utlading betydelig. Samtidig har de utviklet utstyr som overfører den utladede energien til direkte bruk for lys og varme eller for lagring på friske og gjerne brukte batterier. I den sammenheng er det levert ”batteriracks” til solcelleanlegget som Borg Havn har utbygget på Øra.
Veien videre
Forprosjektet nærmer seg slutten og arbeidet gir grobunn for ytterligere vekst i en ny verden som denne type batterier har gitt. AS Batteriretur bidrar til en ønsket utvikling med stor positiv påvirkning for miljø og klima.
På bildet: Kvitebjørn Bio-El sitt anlegg på Øra (Foto: Felix Ellingsrud)
Kvitebjørn Bio-El AS er et moderne brenselsfleksibelt anlegg med høy miljøstandard lokalisert på Øra i Fredrikstad.
Sluttbehandling av avfall er en tjeneste, dvs. selskapet selger sin anleggskapasitet, 55.000 tonn avfall per år, til markedet. Restavfallet som benyttes til forbrenning har vært gjennom en forbehandling der materialer som kan resirkuleres er tatt ut. Per i dag kommer mer enn 2/3 av avfallet fra UK i en effektiv logistikk, over Borg Havn. UK har underskudd på moderne behandlingskapasitet og energien i restavfallet kan dermed komme den lokale industrien i Fredrikstad til gode.
Anleggets kapasitet er en årlig energileveranse på 170 GWh termisk energi fordelt mellom:
• Fjernvarme: bidrar til grønn energiforsyning til Fredrikstad by, gjennom varmt vann til fjernvarmenettet.
• Industridamp: til bruk i produksjon for den lokale industrien via dampledning eid av FREVAR. Dette sikrer lokale arbeidsplasser og en konkurransedyktig industri. Industrikunder på Øra: Denofa, Kronos Titan, Reichold, Kemira Chemicals.
• Elektrisitet: produksjon av strøm via egen turbin/generator. Strømmen leveres på nettet.
Kvitebjørn Bio-El sitt anlegg er samlokalisert med FREVAR i Fredrikstad, som drifter og vedlikeholder anlegget gjennom et velfungerende samarbeid, basert på langsiktige avtaler. Anlegget og driften er regulert gjennom strenge miljøkrav, og har et omfattende rense– og målesystem.
Sirkulerende fluidisert sand
På bildet: My An Thi Nguyen. Hun studerer Miljøfysikk og fornybar energi ved NMBU og skriver masteroppgave i samarbeid med Kvitebjørn Bio-El. (Foto: Privat)
Tester bruk av resirkulert sand fremfor “ny” sand.
I tillegg til kompetente lokale medarbeidere, er det behov for bl.a. ulike typer kjemikalier, service og vedlikeholdstjenester samt sand til bruk i ovnskammeret, for å drifte anlegget til Kvitebjørn Bio-El. Anlegget bruker årlig ca. 1600 tonn jomfruelig sand hentet fra Baskarp, Sverige. Sanden brukes som bed-materiale i forbrenningsovnen, som er basert på sirkulerende fluidisert bed-teknologi, og sørger for høy forbrenningseffektivitet.
Sanden resirkuleres ved sikting av asken, men mye blir borte underveis i prosessen og gir utfordringer med agglomerering (sintring) og slitasje på utstyr. Enkelte flisforbrenningsanlegg (boblende fluidisert bed) i Finland tester i dag slagg fra jernverksovner som fluidiseringsmateriale, med gode resultater. Nå vil Kvitebjørn Bio-El teste om den samme prosessen vil fungere for sirkulerende fluidisert bed-anlegg. Dersom dette er vellykket, er hypotesen at ved å benytte dette avfallsstoffet som råstoff i forbrenningsanlegget, vil man kunne redusere det årlige forbruket av sand til ca. 600 tonn og årlig spare naturen for utvinning av 1000 tonn jomfruelig sand, samt redusere CO2-utslipp fra transporten.
My An Thi Nguyen sin masteroppgave undersøker nettopp dette:
– Det å få ta del i dette testprosjektet er veldig lærerikt og har gitt innsikt i en spennende type teknologi og forståelse av hvordan forbrenning med energigjenvinning er en del av løsningen for å oppnå en sirkulær økonomi, sier An Nguyen.
På bildet: FREVAR’s energigjenvinningsanlegg på Øra (Foto: Privat)
FREVAR beskytter og bevarer miljøet og utvikler og driver samfunnsansvarlig forretningsdrift, sier direktør Fredrik Hellstrøm.
FREVAR KF eier og driver Fredrikstad kommune sitt prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering. De er en viktig del av det sirkulære samarbeidet på Øra Industriområde.
På bildet: Fredrik Hellstrøm, Direktør ved FREVAR KF
FREVARs, og Fredrikstad kommunes aktiviteter har i mange år bidratt til den sirkulære økonomien. I tillegg er hele Øra industriområde å betrakte som et stort levende verksted for drift og utvikling av aktiviteter innen sirkulær økonomi. Et hyppig nevnt eksempel er det sirkulære samarbeidet mellom FREVAR KF, Kronos Titan, Kemira Chemicals og bøndene i Rakkestad.
Avfall som ressurs
Kildesortert avfall som energigjenvinnes på FREVAR blir til damp som Kronos Titan benytter. Kronos Titan får et restprodukt av sin produksjon som kalles «jernsulfat» som benyttes til vannrensing i avløpsrenseanlegg, men også som råvare til Kemira Chemicals. Kemira foredler jernsulfatet til et nytt produkt som kalles «jernklorid» som FREVAR benytter til avløpsrensing. Slammet fra rensingen er utgangspunkt for biogassen og velegnet som jordforbedringsmiddel, som bøndene i Rakkestad benytter seg av. Dette er sirkulærøkonomi i praksis.
FREVAR arbeider kontinuerlig med å skape nye og bedre løsninger innen energi-, vann-, avfall- og renovasjonstjenester.
”Driften av FREVAR sine anlegg er sentrale for den sirkulære økonomien i Fredrikstad kommune.”
På bildet: Pilot for pyrolyse (Foto: Scandi Energy)
NCCE bistår i etableringen av et nytt selskap som skal bygge og drifte et pilotanlegg for pyrolyse/gassifisering.
På et Sirkeltreff i 2018 presenterte NCCE prosjektet til Metallco Kabel som gikk ut på å finne ny nytte av restproduktet kabelplast. Scandi Energy AS, ved Toralf Ekelund, var til stedet på møtet og la frem pyrolyse som en mulig prosess for omdanning av plastfraksjonen til fullverdige produkter.
Testing av pyrolyse/gassifisering
Møtet resulterte i videre dialog rundt muligheten for å teste prosessen. Ekelund orienterte om deres anlegg i Tyrkia, og fikk med seg en prøve av kabelplasten for å teste ut denne.
Godt egnet
Resultat av testene viste at plasten var godt egnet til denne prosessen og Scandi Energy og NCCE, ved styreleder Tor Prøitz, begynte å se nærmere på en mulighet for å etablere et pyrolyseanlegg i Norge. Her med formål om å teste ulike restprodukter/restfraksjoner fra medlemsbedrifter i NCCE og andre for å redusere mengden avfall til deponi.
Pilot for pyrolyse
For å kunne danne grunnlag for en beslutning om anskaffelse av et anlegg tilpasset avfallsmengdene til en bedrift, eller flere bedrifter i fellesskap, er det viktig å teste over kortere og lengre tid. Et pilotanlegg ville derfor være veien å gå.
Søknad om støtte til pilotanlegg
Høsten 2019 søkte NCCE Fredrikstad Kommunes Smart- og næringfond til bygging og drift av pilotanlegg for pyrolyse, og fikk dette innvilget. Dessverre ble det utfordringer med å finne lokasjon i Fredrikstad som resulterte i ny behandling av søknaden og dessverre avslag. I ettertid har det tilkommet nye muligheter for lokasjon i Fredrikstad og det jobbes videre med saken.
Etablering av nytt selskap
End of Waste AS er etablert og vil anskaffe og drifte et pilotanlegg med kapasitet på ca 150 kg pr time. Pilotanlegget kan være installert og klar for drift 16-17 uker etter at lokasjon for anlegget, og finansieringen, kommer på plass.
