På bildet: Årlig forbruke norske husholdninger ca. 78.915 tonn plastemballasje fra Grønt Punkt Norges medlemmer.

Alle bedrifter som produserer eller importerer emballasje eller emballerte produkter til
det norske markedet, må være medlem av et godkjent returselskap.

Grønt Punkt Norge er et non-profit selskap som sikrer at emballasjen som deres medlemmer setter på markedet, blir samlet inn og gjenvunnet gjennom retursystemer godkjent av Miljødirektoratet.

Norge er et foregangsland for gjenvinning av brukt emballasje. Bedriftene har ansvar for både produkt og emballasje. Grønt Punkt Norge finansierer returordninger for emballasjetypene glass, metall, plast, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. Gjennom Grønt Punkt Norge er medlemmene med på å utvikle sirkulære emballasjestrømmer, og et mer ressurseffektivt og bærekraftig samfunn.

SirkulærPlast-prosjektet

Grønt Punkt Norge er en av bedriftene som har deltatt i Sirkulær-Plast-prosjektet, som har som mål å skape en sirkulær økonomi for plast ved å øke andelen av gjenvunnet plast i nye produkter med inntil 50 %.

Prosjektet har vist at det er fullt mulig å produsere produkter av høy kvalitet med gjenvunnet plast. Les mer om SirkulærPlast-prosjektet her, og på prosjektets nettsider.

Miljønytten av resirkulert plast

Å produsere gjenvunnet plast gir lavere klimabelastning enn å produsere ny plast fra olje. Man
sparer leting, utvinning, raffinering, prosessering og plastproduksjonsprosesser. Gjenvunnet
plast er ikke fri for miljøbelastninger ettersom man må samle inn og transportere plasten til
sortering, vask, kverning og granulering. Jo mindre bearbeiding som trenges, jo mer miljønytte
oppnås.

For å sikre at gjenvinning av plasten er miljønyttig, er det viktig at plasten som er gjenvunnet
erstatter ny plast og brukes til produkter som ellers ville blitt laget av ny plast.

For mer informasjon se: www.grontpunkt.no

På bildet: Reija Santala (Foto: Privat).

Multiconsult er opptatt av å bidra for en bærekraftig framtid, og har en egen satsning «Grønt i alt vi gjør» som handler om å gi miljøriktig og helhetlig rådgivning i alle faser, til rett tid og i riktig omfang, sier avdelingsleder for Prosjektledelse og Spesialrådgivning, Reija Santala.

Les mer: www.multiconsult.no

På bildene: Produksjonstester med materialer som har gjennomgått luktfjerning hos Berry. (Foto: Privat)

SirkulærPlast-prosjektet er nå ferdig, etter tre år med forskning. Prosjektet har vist at det er fullt mulig å produsere produkter av høy kvalitet med gjenvunnet plast. Det sier seniorforsker Cecilia Askham fra Østfoldforskning, som ledet prosjektet.

SirkulærPlast-prosjektet, finansiert av Oslofjordfondet og prosjektpartnere, er eid av Biobe AS. Målet med prosjektet var økt andel gjenvunnet plast i nye produkter med inntil 50% gjennom økt kompetanse og informasjon om hvordan ta i bruk resirkulert plast i produkter. Her er resultatet:

Antioksidanter
Ved gjentatt resirkulering er det viktig at materialene inneholder tilstrekkelig med antioksidanter for å unngå degradering av materialene gjennom produksjonsprosessen og produktets levetid. I prosjektet fant man jomfruelig materiale som innehold svært lite antioksidanter. Dette er en konsekvens av at produsentene presser pris, slik at kostnadsdrivende tiltak som additiver, blir redusert til et minimum.

Lukt
For gjenvunnet plast kan sterk lukt være et problem i produksjonsprosessen. Prosjektet undersøkte ReFresher-teknologien til Erema – en behandlingsprosess som regranulatet kan sendes igjennom før det brukes. Det var vellykket for fjerning av lukt, og det innebærer ikke å tilsette noe, men bruker energi.

Som et resultat av prosjektet er det nå laget en oversikt over:

• leverandører av gjenvunnet plast i Norge og internasjonalt
• tester og begrep som er brukt i tekniske databladene for gjenvunnet plast
• tilsetningstoffer som kan brukes i resirkulert plast
• måter for hvordan designe for gjenvinning av plastemballasje
• de vanligste produksjonsmetodene for bearbeiding av plast og kartlegging av plastproduksjon i Norge.

Nettverksbygging verdifullt

Nettverksbygging har også vært en stor del av prosjektet, som har koblet aktører langs hele verdikjeden for plastprodukter. Design og produktutvikling kobles med produsenter av gjenvunnede råvarer og produsenter av produkter. På denne måten unngår man å legge hindringer for gjenvinning, samtidig som man øker anvendelsen av norsk innsamlet plast i norsk industri.

Bredt konsortium

I tillegg til Biobe og Østfoldforskning har følgende bedrifter også deltatt i prosjektet: Katoplast, Re-Turn, Borg Plast-Net, Clariant Plastics and Coatings (Nordic), D&D Consult, Eker Design, Grønt Punkt Norge, Høgskolen i Østfold, Berry | Promens, Ragn-Sells og Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF).

Les her, for mer om sirkulærplastprosjektet

På bildet: De innsamlede fiskekassene blir vasket, sortert etter farge og så sendt til Biobe hvor de blir kvernet til granulat, og siden støpt om til takplater som skal danne taket på katedralen. (Foto: Privat)

Håpets katedral retter fokus mot en av våre tids største miljøutfordringer, forurensing av verdenshavene. Basert på samarbeid og dugnad skal de bygge en katedral i tre, med et tak laget av plast som er samlet inn langs strendene i Norge og Sverige.

Skaper globalt engasjement

– Håpets katedral materialiserer håp, samhold, dugnad og samarbeid på tvers av alder, nasjonalitet og tro», sier Solveig Egeland, kunstnerisk og visjonær leder for Håpets katedral. Sammen med Anne Skauen, prosjektleder for Håpets katedral, skaper Egeland globalt engasjement og et bredt samarbeid, for å sette fokus på hvilket stort problem marin forsøpling er.

Samarbeidspartnere og ambassadører

Prosjektet mobiliserer mennesker mot ødeleggelsen i havet og øker bevisstheten rundt hvordan vi sammen kan skape en bærekraftig framtid. Initiativet til å reise Håpets katedral kom fra Borg bispedømmeråd. Med seg på laget har de fått med blant annet WWF, Ytre Hvaler Nasjonalpark, Norsk Interreligiøst Klimanettverk, Dialogforum Østfold, Hvaler kommune, Fredrikstad kommune, Kavlifondet og HKH Kronprinsesse Mette Marit.

I tillegg til gode samarbeidspartnere og ambassadører har de fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, og FN ønsker et samarbeid fordi prosjektet har en viktig symbolsk effekt internasjonalt.

Katedralen bygges i tre og plast

Katedralen bygges på en 120m2 stor pram av tre. Reisverket i solid tre er inspirert av de norske stavkirkene. Åtte trær danner det indre rom. Den tradisjonelle katedralen i tre, krones med et nyskapende tak i plast. Her skal plast fra havet, samlet inn gjennom strandryddedugnader, slippe lyset inn gjennom et enormt kunstverk.

Basert på dugnad

Troen på styrken i å være mange om felles mål og verdier står sterkt i prosjektet. I tillegg til selve byggingen har frivillige bidratt med alt fra å samle plast fra strandryddinger, vaske og kverne plast, holde foredrag, stå på stand, bake kaker og lage mat, samt gjøre kjøreoppdrag.

FNs bærekraftsmål

Håpets katedral har valgt bærekraftsmålene nr. 14 «Livet under vann» og mål nr. 17 «Samarbeid om å nå målene» som innramming for prosjektet. – For å bidra til at vi lykkes med FNs bærekraftsmål har prosjektet etablert nye og sterke partnerskap mellom aktører fra myndigheter, næringsliv og samfunnet for å få økt kunnskap, nye løsninger og nye produkter, sier Egeland.

Plast fra havet blir til takplater

Prosjektet favner bredt, med mange delprosjekter og tema, hvor det sirkulære aspektet med gjenvinning av havplast til taket på katedralen, står sentralt. Åtte tonn havplast fra 10 kystkommuner i Norge og Sverige skal bli til det 300 kvadratmeter store plasttaket over Håpets katedral. Til takplatene har valget falt på bruk av plasten fra fiskekasser, som er funnet best egnet. – Kassene vi har samlet inn vaskes så i en vaskehall med høytrykksspyler og sorteres etter farge, sier Skauen, – så fraktes de videre til plastfabrikken Biobe hvor de så kvernes til granulat. Nå er det mange hundre kilo med plastgranulat som ligger og venter på å støpes om til takplater.

5.000 fargerike takplater

Takplatenes form er designet av Solveig sammen med byggeleder Andreas Pagander, basert på tradisjonelle byggeteknikker, ikke ulikt den man finner på stavkirkene. Støpeformen som skal brukes til å sprøytestøpe den granulerte plasten, er laget av Biobe lokalt. De bygger et nytt støpeverktøy til Håpets katedral basert på deler de har fra før, for å holde kostnadene nede.

Samarbeid med plastbransjen

– Vi er veldig takknemlig for hjelpen fra Biobe og Jon Hermansen. Jon kom med mange gode innspill og veiledning i en tidlig fase og lukket døren helt opp for et samarbeid, sier Egeland og Skauen. Også Stein Dietrichson i Re-Organic har bidratt med innsikt og veiledning i arbeidet med plasttaket. Re-Turn og Mikael Nordeng har videre gjennomført flere tester i laboratoriet for å avklare kvalitet på den plasten som er samlet inn. Tett og godt samarbeid med de lokale firmaene har vært helt avgjørende i den viktige testfasen, og det har vært mange møter med næringslivet, før de ble formelle samarbeidspartnere. Gjennom å bli godt kjent med hverandre har man klart å komme frem til nye, innovative løsninger.

«Håpets katedral er fundamentert og bygget på samarbeid og tradisjonellt håndtverk, samtidig som det innovative taket har skapt samarbeid og innovasjon lokalt» – sier Skauen. -Nå gleder vi oss skikkelig til å begynne på det helt nye – å gjøre noe som ingen andre har gjort før!»

Veien videre

– Når katedralen er ferdig skal den reise rundt i verden. Det er ikke bestemt hvor den skal ha hjemmehavn ennå. Håpets katedral er allerede invitert til Gøteborg og Oslo Havn, som en del av museene på Bygdøy, avslutter Skauen.

Les mer på: www.hapetskatedral.no

På bildet: Østfoldforskning-familien (Foto: Nora Homleid)

Østfoldforskning AS er et nasjonalt forskningsinstitutt og Norges største fagmiljø innenfor livsløpsvurderinger (LCA) for miljødokumentasjon og miljøinnovasjon.

Østfoldforskning har gjennom mange år bidratt til kunnskap for en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom nyskaping og innovasjon. Instituttet jobber med anvendt forskning og utvikling innenfor energi- og avfallsressurser, mat og emballasje, bygg, anlegg og eiendom, møbler og tekstiler og nettverksbasert innovasjon.

Forskningsinstituttet ble opprettet i 1988 innenfor miljøforskning, og feiret sitt 30-års jubileum i forfjor. Seniorforsker Ole Jørgen Hanssen, instituttets første ansatte, forteller hvordan Østfoldforskning i over 30 år har jobbet med sirkulærøkonomi gjenom hele verdikjeden og på tvers av mange områder.

Forebyggende miljøvern

– Vi så tidlig at vi kunne være med å bidra til en modernisering av miljøarbeidet i industri og næringsliv. Særlig ved å flytte fokus fra en kontrollbasert tilnærming og «end of pipe» – løsning, hvor man jobber med å kontrollere og minimere forurensningen når den allerede har skjedd, for eksempel ved hjelp av renseanlegg, sier Hanssen.

Instituttet ønsket å jobbe med en mer forebyggende miljøstrategi. – Vi begynte å se inn i bedriften,
vi så på organisering av arbeidsprosesser, planlegging og bruk av råvarer. Vi var tidlig ute med å jobbe med renere teknologi og avfallsminimering, for å unngå at forurensning og avfall i det hele tatt oppstår, sier Hanssen og legger til:

– Fokus ble flyttet til bedre utnyttelse av ressursene, mindre forurensning og avfall, gjennom interne tiltak.

Dette førte raskt til et samarbeid med myndighetene og etableringen av et program for renere teknologi og avfallsminimering i Norge, hvor bedriftene fikk tilgang på kompetanse samt midler fra miljøverndepartementet, for å snu arbeidet sitt.

Norges fremste fagmiljø innenfor livsløpsanalyser (LCA)

Deretter begynte instituttet med analyse av miljøprestasjonen til produkter og tjenester, hvor energi- og materialforbruket, avfall og forurensninger til miljøet identifiseres, og hvor konsekvensene av dette analyseres.

– Sirkulærøkonomi i et verdikjedeperspektiv er viktig slik at vi ikke flytter problemene oppover eller nedover i verdikjedene, fra en type miljøbelastning til en annen, sier Hanssen, som også jobber deltid som professor ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) med fornybar energi og sirkulær økonomi.

Den største miljøbelastningen ligger ofte oppstrøms, på valg av materialer og leverandører – når man har ressurser ut av naturen og produserer komponentene, for eksempel ny aluminium og nytt stål. Instituttet har arbeidet mye med å se på miljønytten av bruk av resirkulert materiale.

Deler informasjon og innsikt

I forlengelse av arbeidet med å utvikle miljødokumentasjon og miljøanalyser for produkter og tjenester har Østfoldforskning etablert et senter for miljødokumentasjon. NorEnviro – nasjonalt senter for miljø- og ressursdata, systematiserer og tilgjengeliggjør datamaterialet som Østfoldforskning har samlet inn fra prosjekter sammen med industri og næringsliv gjennom 30 år. NMBU er hovedsamarbeidspartner og arbeidet finansieres av Viken fylkeskommune og Fredrikstad kommune, som de to største eierne i Østfoldforskning.

Industriell symbiose

Instituttet ønsket å videreutvikle arbeidet enda et skritt, ved å involvere et nettverk av mange bedrifter som kunne samhandle og dele på og utnytte ressursene mer effektivt, og har startet industriell symbiose prosjekt blant annet på Øra og Borregaard (les mer her).

Samarbeid med Borregaard

Østfoldforskning har jobbet tett med Borregaard i over 10 år, og gjennomført en lang rekke analyser for bedriften, bl.a. gjennom det store EU-prosjektet Exilva. Det er utarbeidet miljødokumentasjon (EPD – Environmental Product Declaration) på alle produktene til Borregaard, samt utarbeidet klimaregnskap for virksomheten, og sirkulærøkonomi er en naturlig del av hele Borregaards virke.

Formidling mot forbruker

Østfoldforskning jobber normalt ikke så mye direkte mot forbrukere, men innenfor matsvinn er det gjort mye formidlingsarbeid de siste 10 årene. Gjennom tre tiår har Østfoldforskning bidratt til overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi gjennom samarbeid, innovasjon og formidling til bedrifter, hele bransjer, det offentlige og forbrukere.

For mer informasjon, besøk: www.ostfoldforskning.no

Ole Petter Finess, eier og daglig leder hos Finess Smart-rådgivning, bistår offentlige virksomheter og private aktører med: rådgivning- og konsulenttjenester innen prosjekt- og prosessledelse, bærekraftig og smart by- og næringsutvikling, strategiutvikling for alle typer virksomheter, myndighetskontakt, interimledelse.

Som privatperson påtar Finess seg også styreverv.

På bildet: Tor Prøitz

Østfold Bedriftsrådgivning (ØBR), etablert av Tor Prøitz i 2001, tilbyr næringslivet kapasitet og kompetanse innen  strategi, økonomi og ledelse på styrenivå. Tor sin tunge kompetanse fra arbeid både i kommunalpolitikken og i fylkespolitikken, skaper verdi i mange av oppdragene.  Som arbeidende pensjonist er Tor alltid åpen for tanker, ideer og  diskusjoner med bedriftsledere og lokalt næringsliv.

Tor er styreleder i NCCE og er glad for at bedriftene og næringslivet ellers, tar positivt imot det arbeidet NCCE gjør med den sirkulære økonomien. Dette er viktig for industriens mulighet for økt vekst i Norge.

På bildet: Kvitebjørn Bio-El sitt anlegg på Øra (Foto: Felix Ellingsrud)

Kvitebjørn Bio-El AS er et moderne brenselsfleksibelt anlegg med høy miljøstandard lokalisert på Øra i Fredrikstad.

Sluttbehandling av avfall er en tjeneste, dvs. selskapet selger sin anleggskapasitet, 55.000 tonn avfall per år, til markedet. Restavfallet som benyttes til forbrenning har vært gjennom en forbehandling der materialer som kan resirkuleres er tatt ut. Per i dag kommer mer enn 2/3 av avfallet fra UK i en effektiv logistikk, over Borg Havn. UK har underskudd på moderne behandlingskapasitet og energien i restavfallet kan dermed komme den lokale industrien i Fredrikstad til gode.

Anleggets kapasitet er en årlig energileveranse på 170 GWh termisk energi fordelt mellom:

• Fjernvarme: bidrar til grønn energiforsyning til Fredrikstad by, gjennom varmt vann til fjernvarmenettet.

• Industridamp: til bruk i produksjon for den lokale industrien via dampledning eid av FREVAR. Dette sikrer lokale arbeidsplasser og en konkurransedyktig industri. Industrikunder på Øra: Denofa, Kronos Titan, Reichold, Kemira Chemicals.

• Elektrisitet: produksjon av strøm via egen turbin/generator. Strømmen leveres på nettet.

Kvitebjørn Bio-El sitt anlegg er samlokalisert med FREVAR i Fredrikstad, som drifter og vedlikeholder anlegget gjennom et velfungerende samarbeid, basert på langsiktige avtaler. Anlegget og driften er regulert gjennom strenge miljøkrav, og har et omfattende rense– og målesystem.

Sirkulerende fluidisert sand

Tester bruk av resirkulert sand fremfor “ny” sand.

I tillegg til kompetente lokale medarbeidere, er det behov for bl.a. ulike typer kjemikalier, service og vedlikeholdstjenester samt sand til bruk i ovnskammeret, for å drifte anlegget til Kvitebjørn Bio-El. Anlegget bruker årlig ca. 1600 tonn jomfruelig sand hentet fra Baskarp, Sverige. Sanden brukes som bed-materiale i forbrenningsovnen, som er basert på sirkulerende fluidisert bed-teknologi, og sørger for høy forbrenningseffektivitet.

Sanden resirkuleres ved sikting av asken, men mye blir borte underveis i prosessen og gir utfordringer med agglomerering (sintring) og slitasje på utstyr. Enkelte flisforbrenningsanlegg (boblende fluidisert bed) i Finland tester i dag slagg fra jernverksovner som fluidiseringsmateriale, med gode resultater. Nå vil Kvitebjørn Bio-El teste om den samme prosessen vil fungere for sirkulerende fluidisert bed-anlegg. Dersom dette er vellykket, er hypotesen at ved å benytte dette avfallsstoffet som råstoff i forbrenningsanlegget, vil man kunne redusere det årlige forbruket av sand til ca. 600 tonn og årlig spare naturen for utvinning av 1000 tonn jomfruelig sand, samt redusere CO2-utslipp fra transporten.

My An Thi Nguyen sin masteroppgave undersøker nettopp dette:
– Det å få ta del i dette testprosjektet er veldig lærerikt og har gitt innsikt i en spennende type teknologi og forståelse av hvordan forbrenning med energigjenvinning er en del av løsningen for å oppnå en sirkulær økonomi, sier An Nguyen.

På bildet: FREVAR’s energigjenvinningsanlegg på Øra (Foto: Privat)

FREVAR beskytter og bevarer miljøet og utvikler og driver samfunnsansvarlig forretningsdrift, sier direktør Fredrik Hellstrøm.

FREVAR KF eier og driver Fredrikstad kommune sitt prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering. De er en viktig del av det sirkulære samarbeidet på Øra Industriområde.

FREVARs, og Fredrikstad kommunes aktiviteter har i mange år bidratt til den sirkulære økonomien. I tillegg er hele Øra industriområde å betrakte som et stort levende verksted for drift og utvikling av aktiviteter innen sirkulær økonomi. Et hyppig nevnt eksempel er det sirkulære samarbeidet mellom FREVAR KF, Kronos Titan, Kemira Chemicals og bøndene i Rakkestad.

Avfall som ressurs

Kildesortert avfall som energigjenvinnes på FREVAR blir til damp som Kronos Titan benytter. Kronos Titan får et restprodukt av sin produksjon som kalles «jernsulfat» som benyttes til vannrensing i avløpsrenseanlegg, men også som råvare til Kemira Chemicals. Kemira foredler jernsulfatet til et nytt produkt som kalles «jernklorid» som FREVAR benytter til avløpsrensing. Slammet fra rensingen er utgangspunkt for biogassen og velegnet som jordforbedringsmiddel, som bøndene i Rakkestad benytter seg av. Dette er sirkulærøkonomi i praksis.

FREVAR arbeider kontinuerlig med å skape nye og bedre løsninger innen energi-, vann-, avfall- og renovasjonstjenester.

”Driften av FREVAR sine anlegg er sentrale for den sirkulære økonomien i Fredrikstad kommune.”

Les mer på: www.frevar.no

På bildet: Øyvind Frebrich, daglig leder i Metallco Kabel og Jon Hermansen, prosjektleder NCCE,
foran kablene som er klare for gjenvinning. (Foto: Lars-Chr. Lofstad/Fredriksstad Blad)

Plast fra gamle kabler går i dag til deponi. Kan vi unngå dette, og hva kan vi eventuelt
bruke denne plasten til? Kan den få ny nytte i et sirkulært kretsløp?

NCCE har nylig gjennomført et prosjekt for firmaet Metallco Kabel AS som holder til på Øra Industriområde utenfor Fredrikstad. Bedriften gjenvinner metall fra gamle kabler, men sitter igjen med en betydelig fraksjon plast etter at metallet er tatt ut. Prosjektet hadde til hensikt å kartlegge om plastmaterialet potensielt kan benyttes til andre formål enn å leveres til deponi, noe som er en dårlig løsning ut fra et sirkulærøkonomisk synspunkt. Dessuten koster det bedriften betydelige beløp hvert år.

Plastens bestanddeler

Noe av det første som ble gjort var å kartlegge hvilke materialer fraksjonen av plastmaterialer besto av, og om den kunne omgjøres til et støpbart materiale. Målet var da å kunne bruke plastmaterialet i nye produkter gjennom samarbeid med andre bedrifter. Funn fra testene var at plasten hadde en stor andel var PVC, samt innhold av stoffer som bromerte flammehemmere og bly.

Nye produkter?

Tilsvarende prosjekter, gjennomført i henholdsvis Danmark og Sverige, har vist at det er gjort flere
forsøk på å omarbeide kabelplast til produkter som eksempelvis terrasseplanker, støyskjermer, blomsterpotter med mere. Det har vist seg mulig å gjenvinne materialet som en ressurs, men plastens innhold av PVC m.m. har vært et gjentagende problem.

Fra plast til syngass og kull

Underveis i prosjektperioden ble også pyrolyse testet. Dette er forbrenning av materialet uten oksygen, til fremstilling av nye produkter – syngass og kull. Dette viste seg å være det mest nærliggende og kanskje også den mest økonomiske og den beste prosessen for gjenvinningen av denne fraksjonen.

Veien videre

Prosjektet viste grunnlag for å gå videre med pyrolyse, samt at det parallellt vil jobbes med å omdanne deler av fraksjonen til støpbare materialer. Det vil kreve betydelige ressurser og investeringer for å få på plass sortering, men trolig gi økonomisk gevinst på sikt. Prosjektet er støttet av Innovasjon Norges miljøteknologiordning.

Metallco Kabel AS er et selskap i gjenvinningskonsernet Metallco som tar i mot alle typer jern, metaller og kabler fra både private og bedrifter. Konsernet har lang erfaring i gjenvinning av jern og metaller. Metallene bearbeides slik at de blir til rene råvarer som igjen kan brukes som råvarer i industrien. Etterhvert har de også utviklet sine tjenester til å omfatte mottak av vrakbiler og EE-avfall.

Metallco Kabel tar sikte på å gjenvinne mer enn 18000 tonn kabel årlig, hvorav 6000-8000 tonn er plast (bindings- og isoleringsmateriale). Plasten separeres fra metalldelen i kablene og det jobbes med å finne ny nytte for denne fraksjonen.

Les mer på: www.metallco.com