grønn innovasjon - NCCE - Page 3
NCCE

Onsdag 16. august satte NCCEs medlemmer og samarbeidspartnere sirkulærøkonomi på agendaen under Arendalsuka. Gjennom hele dagen var det en rekke presentasjoner og samtaler om spennende temaer. Hvis du gikk glipp av det, kan du se opptak her.

Håpets Katedral lå til kai i Kittelsbukt i Arendal, og alle våre arrangementer ble holdt i den symbolsterke bygningen. Her får du en oversikt over arrangementene og hvor du finner opptakene fra streamingen.

Det sirkulære Norge – kan vi løfte oss opp fra jumboplassen i Europa? Se opptak her

Omstillingen til en sirkulær økonomi er et av de viktigste verktøyene vi har for å nå klimamålene. Ifølge The Circularity Gap Report er Norge et av de minst sirkulære landene i Europa. Kun 2,4 prosent av ressursene går tilbake til kretsløpet, mens for eksempel land som Nederland ligger på 24,5 prosent og har et mål om å bli 50 prosent sirkulære innen 2030. Gir dette tallet et korrekt bilde av hvor sirkulære vi er i Norge i dag? Hva er våre nasjonale ambisjoner? Og hva skal til for at vi når klimamålene?

Sigurd Sagen Vildåsen, seniorforsker i SINTEF og styremedlem i Norsk Senter for Sirkulærøkonomi, holdt en innledning til temaet.

Vi fikk også høre om hvordan våre to nasjonale fyrtårn for den sirkulære økonomien har lykkes – Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg og industriparken på Øra – fremst på industriell symbiose i dag.

Panel:

  • Sigurd Sagen Vildåsen, seniorforsker, SINTEF
  • Siri Martinsen, ordfører, Fredrikstad kommune
  • Arve Heistad, professor, NMBU
  • Alexander Christiansen, daglig leder, Circular Norway
  • Ivar Sørby, spesialrådgiver, DMF
  • Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulærøkonomi

Arrangør: NCCE

Se opptak her

Effektive virkemidler for utvikling av industriell symbiose og en mer sirkulær økonomi i Norge Se opptak her

Hvordan skal vi sikre en effektiv utnyttelse av avfallsressurser og reduserte klimagassutslipp fra avfallsbehandling? Hvilke virkemidler fremmer industriell symbiose og en mer sirkulær økonomi?

Industriell symbiose er en viktig strategi for økt ressurseffektivitet og bærekraftig industri. Bedrifter og virksomheter samarbeider tett gjennom utveksling av energi, materialer, vann og andre innsatsfaktorer innenfor et geografisk område. Øra-området i Fredrikstad er et av de beste eksemplene på industriell symbiose i Norge, der samarbeidet strekker seg helt tilbake til 1990-tallet. Gjennom forskningsprosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» har NCCE og NORSUS analysert barrierer og drivkrefter bak industriell symbiose og hvordan myndighetenes virkemidler fungerer i denne sammenhengen. Prosjektet avdekker flere viktige funn med stor overføringsverdi til andre tilsvarende områder i Norge, der nasjonale myndigheter må gjøre grep for å sikre effektiv utnyttelse av avfallsressurser og reduserte klimagassutslipp fra avfallsbehandling.

Vi inviterte til innlegg og samtale, og utfordret politikere og organisasjoner nasjonalt til å sikre virkemidler som fremmer industriell symbiose og bærekraftig industri i Norge.

Samtale med:

  • Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker, NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning
  • Anne Marit Bjørnflaten (Ap), statssekretær, Nærings- og fiskeridepartementet
  • Johnny Sundby, direktør, Frevar
  • Ingrid Liland, nestleder, Miljøpartiet De Grønne
  • Olaf Brastad, seniorrådgiver, Bellona
  • Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Se opptak her

20.000 tonn sykehusplast opp i røyk – hva kan vi gjøre med det? Se opptak her

Se for deg 100 fotballbaner dekket av en meter plast – det er like mye plast fra norske sykehus som brennes hvert år.

Funnene i en ny rapport om plast fra sykehus ble presentert før det var diskusjon om løsninger og konkrete prosjekter som allerede er i gang ble vist frem.

Program:

– Innledning, Cecilie Lind, Handelens Miljøfond

– Lansering av rapporten Plastsmart sykehus, Hildegunn Iversen, Mepex

– Erlend Tuseth Aasheim, Helsedirektoratet og Enhet for bærekraftig helse, Det medisinske fakultet.

– Mindre plast, Grete Solli, Sykehusinnkjøp

– Innsamlingsløsning, Lars-Martin Berglund, Grin

– Gjenvinning av medisinsk plastavfall, Thomas Mørch, Zirq Solutions,

– Bleiegjenvinning, Anna Egeberg Krogh og Nina K. Gulbrandsen

Arrangør: Handelens Miljøfond

Se opptak her

Sirkulær mat – et viktig klimatiltak Se opptak her

Landbruket har en viktig rolle i sirkulærøkonomien, med omstilling til klimavennlig gjødsel, nye dyrkningsmetoder i veksthus og karbonlagring. Matsikkerhet er også et stikkord, noe som har blitt stadig mer aktuelt i en urolig verden med pandemi og pågående krig i Europa. Kan vi sikre en klimavennlig, sirkulær og lønnsom produksjon av mat i land som Norge?

Panelsamtale:

  • Ketil Stoknes, senior prosjektleder Lindum og assisterende professor NMBU
  • Ivar Sørby, spesialrådgiver, Den Magiske Fabrikken
  • Pål Jahre Nilsen, VP Innovasjon, Scanship/VOW
  • Arne Bardalen, spesialrådgiver, NIBIO
  • Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Se opptak her

Hvor kresne kan vi være på hva som kan sirkuleres og hva som må ut av kretsløpet? Se opptak her

Det som er enkelt og lønnsomt er allerede gjort. Finnes det deretter en sirkulær fremtid også for det som inneholder tungmetaller og annen forurensing?  Vi ønsker mer til resirkulering og gjenvinning, men samtidig er regelverket et annet for det som gjenvinnes sammenliknet med jomfruelige produkter. Bør vi tillate noe økt innhold av tungmetaller for å bli mer sirkulære? Eller skal hensyn til natur og føre-var veie tyngre? Dette er spørsmål det haster med å komme frem til enighet om.

I dette seminaret får vi presentert et nybrotts pilotprodukt som illustrerer dilemmaet. Vi har med oss eksperter på lovverk, natur/miljø og sirkulær økonomi til å belyse og debattere utfordringen.

Panel:

  • Haakon Rui, prosessingeniør, NOAH
  • Einar Bratteng, jurist og doktorgradsstipendiat, Advokatfirmaet Berngaard
  • Terje Landsgård, direktør bærekraft og forretningsutvikling, NOAH
  • Marit Sjøvaag, førsteamanuensis, BI og representant for EarthresQue
  • Runar Bålsrud, daglig leder, Avfall Norge
  • Knut Arne Aaltvedt, daglig leder, Aaltvedt Betong
  • Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: NOAH

Se opptak her

Er glassflasken kun nostalgi eller en emballasje for fremtiden? Se opptak her

Nordmenn er i verdenstoppen i kildesortering av glassemballasje, men det er skyhøye kvalitetskrav til glass som skal gå i sirkel. Hvordan kan vi samarbeide for enda bedre gjenvinning?

Er glassflasken kun nostalgi eller kan den være fremtidens emballasje? Er nullutslipps glassemballasje innenfor rekkevidde?

Brukte tacoglass og vinflasker er inne i varmen hos Michelin-restaurantene, hvordan skjedde det? Her får du Studio Sirkels reise fra søpla til Michelin.

Medvirkende:

  • Morten Sundell, administrerende direktør, Sirkel Glass
  • Heidi Skofsrud, glassblåser, Studio Sirkel
  • Gunhild Solberg, markeds- og kommunikasjonssjef/prosjektleder, Sirkel Glass og Studio Sirkel
  • Mads Elming, director of sales and marketing, Ardagh Group Nordic

Arrangør: Sirkel Glass og Studio Sirkel

Se opptak her

Mission possible: Sirkulærøkonomi som involverer hele samfunnet! Se opptak her

Hvordan skal vi samle krefter for å håndtere de store utfordringene vi står overfor? Klimaendring, tap av biologisk mangfold, sosiale ulikheter… Miljømessige og sosiale bærekraftsutfordringer krever en større omlegging av samfunnet, og det haster! Da må næringsliv, offentlig sektor, forskning, frivillige organisasjoner og folk flest bidra. Innenfor norsk og europeisk forsknings- og innovasjonspolitikk brukes begrepet mission – eller målrettet samfunnsoppdrag – for å betegne virkemidler som bringer alle disse sammen for å få maks nytte og tempo ut av forskning og innovasjon.

Sirkulærøkonomi er en viktig del av omstilling av samfunnet. Industrien må samarbeide for å bruke avfall som ressurser på nye måter og finne det som kalles ‘industrielle symbioser’. Men folk flest må bruke gjenstander lenger, kjøpe brukt, gjenbruke på nye måter, leie i stedet for å eie, og gi videre når man ikke lenger trenger noe. Men å forankre slike praksiser i det brede lag, utenfor de mest idealistiske miljøene, krever en samlet innsats!

I denne sesjonen ser vi på sirkulærøkonomi som samfunnsoppdrag og spør et bredt sammensatt panel om hvordan vi skal samle krefter for å omstille oss til mer sirkularitet.

Panel:

  • Ellen-Marie Forsberg (arrangør), adm. dir., NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning
  • Tina Wågønes, daglig leder, Norsk senter for sirkulærøkonomi
  • Mari Sundli Tveit, adm. dir., Norges Forskningsråd
  • Espen Barth Eide, klima- og miljøminister, Regjeringen, AP
  • Siri Fjellheim, rektor, NMBU
  • Morten Irgens, prorektor FoU/KU, Høyskolen Kristiania
  • Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder, ForUM Forum for utvikling og miljø

Arrangør: NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning

Se opptak her

Hvordan skape lønnsomme sirkulære forretningsmodeller? Se opptak her

Norske bedrifter er gode på innovasjon når det gjelder å skape nye sirkulære produkter og løsninger. Utfordringen er å skape lønnsomme sirkulære verdikjeder og forretningsmodeller. Vi fikk høre tre spennende innlegg fra Miljø Norge (bildet), Norske Skog Saugbruks og SirkTRE. Deretter snakket vi om hva som skal til for å akselerere og muliggjøre et kommersielt gjennombrudd for sirkulære råvarer og produkter.

Panel:

  • Nils Aulie, CEO, Miljø Norge
  • Hugo Harstad, direktør forretningsutvikling, Norske Skog Saugbruks
  • Kristine Nore, forsknings- og innovasjonsleder, Omtre
  • Natalia Mathisen, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Se opptak her

Utstilling

I tillegg til dette, hadde vi hele dagen en utstilling i katedralen for å vise at sirkulærøkonomi kan forvandle vondt til godt.

Vi ville vise fram det positive som skjer innen sirkulærøkonomien, og inviterte alle til å se, høre og lære om hvordan vi jobber med sirkulærøkonomi i praksis – og hva som skal til for at vi skal bli mer sirkulære i Norge.

Disse deltok i utstillingen:

  • Future Materials
  • Handelens Miljøfond
  • Miljø Norge
  • MS Donna
  • NMBU
  • NOAH
  • Norske Skog Saugbrugs
  • NORSUS
  • Sirkel
  • SpillTech
  • TGN Energy
  • NCCE

Håpets Katedral i seg selv er et grensesprengende kunstprosjekt bygd gjennom et unikt samarbeid mellom plastindustrien, tradisjonshåndverket og frivilligheten. Det unike taket er laget av plast plukket opp fra strender langs norske- og svenskekysten. Plasten er granulert og støpt på nytt til takplater i 40 ulike farger. Håpets Katedral beviser at det er mulig å forvandle vondt til godt.

Den 23. august er det en ny mulighet til å bli med på en spennende konferanse om sirkulær økonomi.

Velkommen til bærekraftkonferanse for industrien der vi setter mål nummer 17 på agendaen – samarbeid for å nå målene. Kom, hør, del og lær av en kompetent rekke foredragsholdere!

I Østfold har vi en rik og omfattende industri. Prosessindustrien sørger både for viktig arbeidsplassutvikling og grønn omstilling. For å opprettholde denne posisjonen, med høy verdiskaping og sterk konkurransekraft, må vi kontinuerlig oppdatere kunnskapen vår – og dele den.

Tid: Onsdag 23. august, kl 09.00 – 16.00
Arrangør: AFRY, NOAH, NCCE i samarbeid med Fredrikstad Næringsforening
Sted: no, Bjørnstadveien 12, Grålum

Se hele programmet og meld deg på her!

 

MS Donna AS benytter de delene av kongekrabbene som tidligere ble kastet av næringen. Nå finner du disse delene på en tallerken hos noen av de aller mest anerkjente restaurantene i Europa. Men MS Donna gir seg ikke der. Neste steg er å lage næring av restproduktet etter kraft-koking. Og kunnskap fra kongekrabbe-industrien er nyttig når bedriften jobber med å finne løsninger for hvordan stillehavsøstersen kan brukes.

MS Donna ble grunnlagt i 2010 og relansert i 2016. Bedriftens mål er å være helhjerta, genuin, kunnskapsrik og omtenksom. Kjernevirksomheten er foredling av kongekrabbe og utvikling av sirkulære, gode produkter og tjenester av sjømat.

Historien startet i 2010 da Kjell Olav Rugset jobbet som yrkesfisker i Finnmark.

– Jeg la merke til hvordan kongekrabbene ble behandlet og hva som ble gjort med restråstoffet etter slakting. Da kom ideen om at det må være en bedre måte å gjøre dette på. Året etter, i 2011, startet arbeidet med å se nærmere på dette, og å finne ut av hvordan, sier Rugset.

Kongstanken er å bruke mer av kongekrabbene enn det som har blitt gjort hittil.

– Vi har som målsetting å benytte hele kongekrabben, og ikke bare beina som langt på vei er det eneste som har blitt brukt frem til i dag. Under pandemien fikk vi anledning til å fortsette arbeidet med forskning og utvikling som var startet, med å finne oppskrift og metode for å benytte skallet fra kongekrabben. Med støtte fra virkemiddelapparatet startet vi opp i Asker. Etter et nært samarbeid med flere av de aller råeste kjøkkensjefene i Norden, kom vi frem til en oppskrift på en basekraft som vi i dag leverer til prima restauranter i Norge og eksporterer til Europa, i tillegg til matkassen Kokkeløren, sier Rugset.

Halen var en del av kongekrabbene som heller ikke ble benyttet. Den smaker like godt som beina, men var et ukjent produkt for de fleste.

– Vi har banket på ufattelig mange dører og introdusert kongekrabbehaler for hotell-, restaurant- og catering-markedet, og det har vi lykkes med. Med kraften og halene har vi lykkes med å benytte inntil 97 prosent av kongekrabben, og det er vi veldig stolte av. Det er fint å se at andre følger etter, sier han.

Se film om hvordan MS Donna arbeider:

I tillegg jobber MS Donna med å levere sirkulære og skreddersydde premium-produkter som gir kundene forutsigbarhet. Som eneste leverandør tilbyr de for eksempel stykningsdeler av kongekrabbe.

– Våre kunder kan derfor bruke sin tid på å tilberede mat istedenfor å rense kongekrabbe. Samtidig reduseres svinnet betydelig, sier Rugset.

Bedriften har gjort seg bemerket på grunn av den gode kvaliteten. I februar var MS Donna en av tre finalister i kategorien for norsk, foredlet sjømat i en kåring som ble gjort av Det norske måltid.

Lager næringsbuljong av kraftrester

Også restene etter kokingen av kongekrabbekraft kan brukes til nye produkter.

– Kongekrabbekraft er mitt hjertebarn. Men etter at vi har kokt kraften, sitter vi igjen med en bio-rest. Denne har vi analysert, og vi ser at den er veldig næringsrik. Smaken er trukket ut når vi koker kraft, men vi planlegger å bruke restproduktet til en buljongterning eller i en tørrpose. Sammen med ris og vann kan dette tørrstoffet gi fullverdige måltider i land som opplever feil – og underernæring og sult. Ris er en av de største tilgjengelige kildene til mat og med det tilgang på næring, men den er langt ifra den beste kilden. Vi tenker at tørrstoffet fra krabbeskallene sammen med vann og ris kan danne måltider som inngår hos for eksempel Verdens Matvareprogram. Vi jobber nå med å videreutvikle tørrstoffet, og ønsker samarbeid med helseinstitusjoner til å måle biotilgjengelighet for å se hva menneskekroppen evner å ta i bruk av denne næringen. Vi tror vi kan få dette til. Da har vi brukt maritimt avfall som ressurs to ganger, sier han.

Crewet i MS Donna: Diren, Ahmed og Kjell Olav.

Stillehavsøsters blir jordforbedrer

Planen videre er å utvide sortimentet til flere skalldyr og fisk, med samme bærekraftige fundament. Første prosjekt er stillehavsøstersen som har dukket opp i Oslofjorden i store mengder. MS Donna jobber utfra den samme forretningsmodellen som med kongekrabbene, og ser først og fremst på hvordan skallet kan brukes som en ressurs.

– Vi baserer oss på det samme tankesettet, og hadde dermed en modell klar. Vi jobber ikke med våtdelen av østersen for konsum ennå, men ser på hvordan vi kan bruke skallet industrielt. Dette er et prosjekt som er for stort for MS Donna alene med et vanvittig potensial, så vi har løftet det inn hos bedriftsnettverket NO17. Takket være NO17 er planene blitt løftet, bearbeidet og realisert. Kommunene rundt Oslofjorden er blitt tilknyttet prosjektet og vi har sammen sett på hva vi kan få til med dagens situasjon. Kommunene står for innhøstingen sammen med frivilligheten, men de har tidligere ikke hatt noe sted å gjøre av østersene, sier han.

I samarbeid med Lindum er det nå åpnet et mottakssted hvor østersene går inn i en sirkulær prosess.

– Østersskallene males/valses og komposteres sammen med kvist. Den nye massen ligger i 12-15 måneder før den går tilbake til kommunene som jordforbedrer, sier han.

Hittil i år er det plukket 10-12 tonn østers i Oslofjorden til prosjektet, og det er planlagt flere dugnader etter sommeren. Prosjektet fikk arbeidstittel «Oslofjordprosjektet», nå heter bidragsyterne «Østersheltene». Prosjektet ledes av NO17 og er et samarbeid mellom det private næringsliv, det offentlige og frivillige organisasjoner: Kommunene Asker, Bærum, Nesodden og Oslo, MS Donna, Lindum og Oslofjorden Friluftsråd.

Les mer om prosjektet her.

– I fortsettelsen har vi samarbeid med OBOS og det svenske designerfirmaet ITG som ser på alternative materialstrømmer inn i byggebransjen, blant annet. Et annet selskap i Sverige ser på å 3D-printe hus hvor de skal bruke mye betong. Det interessante er om skall fra stillehavsøsters kan være en innsats i betongen. I tilfelle har dette et veldig stort potensiale. Med den formeringen som østersen har, så er det en utømmelig kilde, sier han.

Sosiale arbeidsplasser

MS Donna er oppkalt etter fiskebåten som Kjell Olav Rugset hadde i Finnmark. Han var fisker fra 2010 til 2014, da han ga seg for en periode. I 2016 ble bedriften startet opp igjen i Asker.

– Dette er en arbeidssituasjon som tillater stor takhøyde. Hos meg skal det være rom for mange. Jeg var tidlig i kontakt med Wayback som er en organisasjon for tidligere innsatte. Det begynte med at jeg så en reklame med en mann som ville tilbake til samfunnet, sier han.

Reklamen med bildet av den fortvilte mannen ble starten på det som kjennetegner MS Donnas sosiale profil i dag.

– Mange av de samme utfordringene finner man hos grupper med innvandrerbakgrunn. Jeg er ambassadør for det som tidligere het Jobb Asker, som er et program for integrering og inkludering. Problematikken med hull i CV-en er også gjeldende for mennesker med innvandrerbakgrunn. Under pandemien var det mange andre som også mistet jobben, og de som allerede hadde utfordringer kom enda lengre bak i køen. Da ble det enda mer viktig å fremsnakke inkludering og integrering. Problemløsning gjøres annerledes hvis du har en annen bakgrunn. Dette var noe vi selv opplevde da vi flyttet nordpå for å bli fiskere. Det er en stor fordel på en arbeidsplass å sette sammen mennesker med ulik bakgrunn, sier han.

I dag har MS Donna to ansatte i tillegg til gründeren selv. De to jobber i produksjonen og har fått opplæring av internasjonale kokker, men de har også andre arbeidsoppgaver i bedriften.

– Vi har blitt kjent med utfordringene for de som faller litt gjennom i den norske velferdsstaten. Vi oppdaget at enten så må du jobbe 100 prosent eller så må du ikke jobbe i det hele tatt. Å ha en mindre stilling er ikke verdsatt. Dette blir helt feil fordi en deltidsjobb kan være veien til en fulltidsstilling, sier han engasjert.

Nettverk og gründerhus

MS Donna har kontorplass hos et annet NCCE-medlem: RE Gründerhus.

– Fordelen ved å sitte på RE Gründerhus er å møte flere som opplever samme type utfordringer som vi har. Utfordringer knyttet til drift, vekst, utvikling, tilgang på kompetanse og kunnskap fra ulike bransjer er gjeldende hos flere. Det fine er at da finnes det også gode svar, sier Rugset.

MS Donna var med på etableringen av klyngen NoWaste! og ble med videre etter sammenslåingen med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi.

– Ønsket om å finne gode løsninger og å kunne påvirke i riktig retning var bakgrunnen for denne etableringen. Dette har ikke endret seg. Å være medlem i Norges største sirkulære klynge gir oss muligheten til å delta på en arena hvor faktiske endringer skjer i samspillet mellom store og små. Vi har også muligheten til å lære av likemenn og å virkelig ha fingeren på pulsen hva gjelder sirkularitet innenfor lovverk, utdanning, næring og ikke minst muligheter, sier han.

Hvilke(t) tiltak skulle dere ønske kom på plass for at dere skal nå målene deres?

– En kombinasjon av gulrot og pisk. Strengere lover og regler som bedre ivaretar overgangen fra lineær til sirkulær økonomi. Men også intensiver som premierer rasjonelle tiltak som øker hastigheten i overgangen, men mest av alt øker rekrutteringen og ønsket om å drive riktig. Mange gode løsninger finner du ikke nødvendigvis hos de aller største aktørene, men heller hos gründere og entreprenører som står opp om morgenen for å gjøre en forskjell. Disse er vi alle avhengige av for å kunne gjøre en reel impakt og forskjell. Så jeg ønsker meg en økt satsning på dette området, sier Rugset.

Gjør det!

Har du noen gode råd til andre som har en god ide innenfor sirkulær økonomi og vil starte opp?

– Gjør det! Og vær tro mot ideen. Erkjenn mangler og svakheter, forsøk å knytte deg til et miljø som RE Gründerhus for å imøtekomme dette best mulig. Engasjer deg, bli medlem i relevante nettverk og klynger. Legg til rette for omstilling. Og, husk at bærekraft også handler om å drive lønnsomt, fastslår Kjell Olav Rugset.

Følg MS Donna her:

Nettside

Facebook

LinkedIn

Instagram

Den 4. mai ble det organisert en temakveld og guidet omvisning for lokalsamfunnet på Den Magiske Fabrikken, som ligger i Rygg miljøpark i Tønsberg.

Kvelden har vært planlagt og organisert som et samarbeid mellom Den Magiske Fabrikken, Reklima, Vesar (Kunnskaps- og Opplevelsessenteret) og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Arrangementet var den første av flere planlagte tilsvarende kvelder, der målet er å utvikle et godt besøksopplegg hos Den Magiske Fabrikken og bidra til å inspirere innbyggerne til å «være med på dugnaden», og til å ta eierskap til den viktige jobben som ligger foran oss som et samfunn. 

Det var omtrent 80 personer påmeldt, og disse ble fordelt på to ulike tidspunkt med omtrent 40 personer i hver gruppe. Deltakerne var fra lokalsamfunnet, frivillige organisasjoner og andre privatpersoner som ønsket å se og lære.

Dette fikk deltakerne oppleve på temakvelden: 

  • Høre om viktigheten av kildesortering og riktig håndtering av våre ressurser, for å sikre en mest mulig sirkulær økonomi v/Kunnskaps- og Opplevelsessenteret. 
  • Høre om Reklima og den utviklingen som gjøres med tomater og andre produkter. 
  • Høre om og se biogassanlegget til Den Magiske Fabrikken. 
  • Smake tomatene fra Den Magiske Fabrikken mens de ga sin evaluering av opplegget. 

Gjennom hele kvelden kom det mange gode spørsmål fra engasjerte og interesserte besøkende. Ansvarsgruppen ser frem til å utvikle dette videre, slik at flere kan få muligheten til å se og lære hvordan vi på best mulig måte kan bruke jordens ressurser på en bærekraftig måte! 

Over 40 foredragsholdere og mange kloke panelsamtaler. Bedrifter, kommuner, organisasjoner og andre som er opptatt av sirkulær økonomi fylte salen i Asker kulturhus. I tillegg var det rundt 200 som fulgte konferansen på nett.

I løpet av dagen var vi innom verdensledende teknologi på sirkulære løsninger og fikk høre om hvordan vi kan lykkes med forsyningssikkerhet og ombruk av råvarer. Vi fikk også vite hvordan skape lønnsomme sirkulære verdikjeder og nye arbeidsplasser.

På ettermiddagen var ett av temaene hvordan vi skal engasjere forbrukeren i sirkulærøkonomi. Et annet tema var nye krav og produsentansvar.

Vi fikk også høre mer om sirkulærøkonomi og ombruk i byggenæringen. Et annet viktig spørsmål som ble belyst og debattert var hvordan vi skal finansiere omstillingen til en sirkulær økonomi.

Se detaljene i programmet her.

I pausene var det mulighet til å besøke de som hadde stands utenfor salen, mange gode produkter ble vist fram. Nye kontakter ble knyttet og praten gikk livlig.

Helt på slutten av dagen ble to gjeve priser delt ut:

Asker kommunes bærekraftspris: Bergans! Les mer her

Årets sirkulære bedrift: TOMRA! Les mer her

Her er en liten fotokavalkade fra dagen:

N2 Applied har utviklet en banebrytende løsning som vil gjøre landbruket mer sirkulært, redusere utslipp og samtidig erstatte kunstgjødsel. EU har støttet selskapet med hele 18 millioner euro. N2 Applied har inngått samarbeid med et tysk selskap som er global leverandør, og nå står de på startstreken i USA.

N2 Applied har skapt en unik løsning for lokal og sirkulær produksjon av gjødsel. En plasmareaktor produserer nitrogen fra luft, og deretter tilføres nitrogenet i husdyrmøkk. Teknologien sørger for at nitrogeninnholdet i møkka fordobles, noe som gir bedre avlinger. Samtidig hindres ammoniakken i møkka fra å fordampe i luften og karbonet fra å omdannes til metan, men blir i stedet viktige ingredienser i sluttproduktet. Denne foredlede møkka omtales som «supermøkk».

Maskinen som gjør møkk til supergjødsel er bygget inn i en container som hver gård kan ha. Dermed blir gården selvforsynt med organisk gjødsel som inneholder mer nitrogen, gir mindre utslipp og gjør kunstgjødsel overflødig. Se en film om N2 Applied-løsningen:

Eneste i verden

Selskapet ble grunnlagt av Grete Sønsteby og Rune Ingels i 2010.

– Grete hadde lang erfaring fra lederposisjoner i selskaper som jobbet med fornybar energi, mens Rune var ekspert på nitrogen etter å ha jobbet 30 år i Yara. All kunstgjødsel er i dag laget ved bruk av gass eller kull, noe som ikke kan fortsette. Grete og Rune skjønte at noe måtte skje hvis vi skal ha en bærekraftig produksjon, sier Trond Lund som er leder for forretningsutvikling i N2 Applied.

De to gründerne begynte å jobbe med en løsning i 2010, og i 2017 startet de med å hente inn kapital til selskapet. I dag har selskapet 53 ansatte og er alene i verden om løsningen de har utviklet.

Løser flere utfordringer samtidig

– Forskningen som er gjort på vårt produkt viser at teknologien forbedrer avlingene med rundt 40 prosent, reduserer klimagassutslippene fra en melkegård med opptil 30 prosent og reduserer luftforurensning med rundt 50 prosent, sier Trond Lund.

Han sier at en omstilling i landbruket er nødvendig hvis vi skal nå målene om kutt i klimagassutslipp innen 2050, samtidig som verdens matproduksjon opprettholdes.

– De fleste land har et ønske om å kunne forsyne sin egen befolkning med mat. Landbruk er et større tema i mange andre land enn det er i Norge. Bærekraftig matproduksjon er sentralt i EU, sammen med spørsmålet om hvordan løse klimakrisen og forurensingskrisen. Vår ambisjon er å løse dette med ny teknologi, utviklet i Norge, sier Lund.

Stor støtte fra EU

– Vi skaper et sirkulært og bærekraftig landbruk, samtidig som vi stopper utslippene der de faktisk kommer fra. Dette er sirkularitet på gårdsnivå. Gården blir selvforsynt og hindrer utslipp. Det er nesten for godt til å være sant. Hadde det vært gratis, så hadde det vært enkelt å innføre for alle, men vi får en kostnad når det gjelder strøm til maskinen. Nå snakker vi med myndigheter og andre om hvordan man kan støtte dette. Slik som det er i dag, så får ikke bonden noe igjen for å være mer miljøvennlig. Akkurat på det punktet er nok forståelsen høyere i andre land, sier Lund.

Og forståelsen i andre land er så stor at N2 Applied i fjor ble plukket ut som et av selskapene som kvalifiserte til en investering på hele 15 millioner euro fra det nye fondet til EUs innovasjonsråd.

– EU har sagt at det ikke er tvil om at dette er en løsning som trengs. For oss betyr denne støtten mye. Vi må ha langsiktige penger, og det er et godt skussmål for selskapet vårt at EU har valgt å investere så mye. EU gjør et svært grundig arbeid når de undersøker hvem de vil støtte, og 15 millioner er det maksimale beløpet man kan få. Investeringen gjør det enklere for andre investorer å ta en beslutning. FN sier at nitrogen-forurensningen gjør at EU taper rundt 40-50 milliarder euro hvert år. Dette blir forurensing både i luft og hav. Da er det bedre å bruke det til matproduksjon. Det er en enkel melding, sier han.

I tillegg har EU støttet selskapet med 3 millioner euro gjennom Horisont Europa.

Samarbeid med global leverandør

Sist høst inngikk N2 Applied og tyske GEA Farm Technologies et strategisk samarbeid. GEA er en global leverandør av utstyr til kjøtt- og meieribransjen.

– Avtalen betyr at det er mye aktivitet i Tyskland nå. Vi bistår GEA med å starte produksjon, og med design og testing. De første maskinene der skal produseres i september. I tillegg bistår vi GEA med å få løsningen ut i markedet. Samtidig fortsetter vi med å utvikle løsningen innenfor andre segmenter og å videreutvikle teknologien. Det er alltid noe som kan forbedres, sier han.

Lanseres i USA

N2 Applied har kontor i Asker og teknologisenter på Strand gård på Svene i Buskerud. I tillegg har selskapet ansatte i England og Nederland. Maskinen er blitt testet mange steder i Norge, i tillegg til Sverige, Finland, Danmark, Nederland, Tyskland, England, Skottland, Irland og Wales. I disse dager lanseres løsningen i USA, som jo er et enormt jordbruksland.

– Det kom i gang gjennom et samarbeid med meieriindustrien i USA. Vi har startet et prosjekt med Newtrient, som er eid 50 prosent av den amerikanske meierindustrien. I tillegg har staten New York støttet prosjektet. Vi skal teste ut hvordan vi kan løse avrenning med miljøvennlig og klimavennlig produksjon, sier Lund.

Maskinen som gjør møkk til supergjødsel er bygget inn i en container som hver gård kan ha.

To meldinger til regjeringen

N2 Applied har i mange år vært et aktivt medlem i NCCE.

– Vi sitter blant annet i styringsgruppa i bedriftsnettverket «Food Circle» som startet i No Waste!, hvor vi blant annet har utviklet et produkt i samarbeid med Lindum. Relevante samarbeidsaktiviteter er viktig for oss ved å være medlem i NCCE, sier Lund.

– Hvordan kan norske myndigheter legge bedre til rette for løsningen dere har utviklet?

– Det er to hovedmeldinger. Vi mener støttesystemene bør være teknologinøytrale og basert på en objektiv vurdering av klimanytten. Altså at støtten rettes mot det som virker. Norske teknologibedrifter trenger en forutsigbarhet slik at du vet hva du skal dokumentere for å få støtte, sier han.

Det andre punktet gjelder intensjonsavtalen mellom bondeorganisasjonene og regjeringen om reduksjon av klimagasser og økt opptak av karbon i jordbruket. Partene har forpliktet seg til å redusere jordbrukets samlede klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i årene 2021 – 2030.

– Det er viktig at det er bøndene som får støtte til dette. Hvis pengene går til prosjekter og analyser, så sitter bonden der uten å få noe igjen for å drive bærekraftig. Bøndene må få støtte til å gjennomføre klimaavtalen, sier Trond Lund.

Følg N2 Applied her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

25.mai, dagen etter Den store sirkulærkonferansen, har du muligheten til å få med deg mer sirkulærøkonomi i praksis. Det er to parallelle arrangementer som du kan velge i: To spennende turer til Asker-bedrifter med sirkulære løsninger.

Begge arrangementene avsluttes etter lunsj.

Kjente og ledende Asker-bedrifter åpner dørene for dere dagen etter Den store sirkulærkonferansen. Benytt deg av muligheten til å se og lære om verdensledende teknologi og pionervirksomhet innen sirkulær økonomi. Alle de fire virksomhetene som besøkes er ledende innenfor sin sektor. Bli med på en av turene og lær mer.

Du får flere foredrag og guidet omvisning hos alle virksomhetene.

Tur 1: Bedriftsbesøk hos Bergans og Tomra, kl 09:00 -12:00

09:00 Oppmøte Asker togstasjon – gå til Bergans (ca 10 min)

09:15 Ankomst Bergans

09:30 Omvisning hos Bergans, Hagaløkkveien 13, 1383 Asker

  • Vi blir tatt imot at Yngvill Ofstad, bærekraftsansanvarlig
  • Intro til Bergans’ satsning på sirkulære forretningsmodeller som reparasjon,

innsamling av brukte produkter, bruktsalg, redesign og utleie av turklær og turutstyr.

  • Presentasjon av Bergans’ sybuss, samt kolleksjonen som er laget av mer bærekraftig

Spinnova-materiale som også kan resirkuleres; «The Collection of Tomorrow».

10:30 Transport– omvisning TOMRA, Drengsrudhagen 2, 1385 Asker

  • Lars Enge snakker om TOMRA generelt og spennende framtidsplan og nye samarbeid.
  • Nicolai Prytz, direktør bærekraft og strategi, snakker langsiktig bærekraftsmål og

hvordan TOMRA implementerer bærekraft i alle deler av selskapet.

  • Jonas Døvik, Product Manager Collection, gjør en live-demo av deres nyeste produkt:

R1 og andre TOMRA-løsninger som en multi-matemaskin.

11:30 Lunsj hos Tomra

12:00 Retur Asker togstasjon

Meld deg på bedriftsbesøk her.

 

Tur 2: Bedriftsbesøk hos Silva Green Fuel, kl 08:30 – 13:00

08:30 Oppmøte Asker togstasjon og avreise til Silva Green Fuel

09:20 Ankomst Silva Green Fuel, Østre Strandvei 52, 3482 Tofte

09:30 Omvisning Silva Green Fuels demonstrasjonsanlegg

  • Vi ser på verdens første anlegg for produksjon av avansert andregenerasjons

biodrivstoff basert på skogsråvare.

  • Prosessløsningen som er valgt for å fremstille biodrivstoff her, kalles hydrotermisk

konvertering (HTL); det vil si at biomasse brytes ned ved bruk av varmt vann.

Prosessløsningen skiller seg vesentlig fra andre kjente biodrivstoffprosesser, og den

vil kunne redusere karbonutslippene fra transportsektoren betydelig.

10:15 Avreise til Omigjen ombrukssenter,

11:00 Ankomst Omigjen ombrukssenter, Eternitveien 4, Slemmestad.

  • Omvisning på Omigjen; Sisters in busines, Miljøsofa, Uff, Barneskatter, OM,

varemottak

12:00 Lunsj Cafe Verde hos Omigjen

12:45 Avreise Asker

13:00 Ankomst Asker togstasjon

 

Meld deg på bedriftsbesøk her.

 

Fredrikstad kommune inngår en treårig samarbeidsavtale med NCCE. Samarbeidsavtalen legger grunnlaget for et forpliktende samarbeid mellom kommunen og NCCE, og skal bidra til å styrke konkurransekraften blant bedriftene i regionen.

Avtalen innebærer blant annet at kommunen gir et økonomisk tilskudd til NCCE på til sammen 1.500.000 kroner.

Ordfører Siri Martinsen i Fredrikstad. (Foto: Fredrikstad kommune)

– Dette er en viktig avtale. Fredrikstad kommune skal være en pådriver for sirkulær omstilling og bidra til at det skapes flere grønne arbeidsplasser i Fredrikstad. Det er flere regioner som er i startgropa med å danne næringsklynger innen sirkulærøkonomi og konkurransen om fagmiljøer er tøff. Samarbeidsavtalen med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi vil styrke både vår posisjon som Norges sirkulære hovedstad og arbeidet med grønn omstilling, sier ordfører Siri Martinsen.

– En hovedinnsats i samarbeidet med NCCE vil være å posisjonere Fredrikstad i arbeidet med grønn omstilling. I Fredrikstad har vi jobbet med sirkulærøkonomi i en årrekke og vi har kommet lengre enn de fleste. Samtidig må vi fortsatt jobbe for å styrke Fredrikstads tiltrekningskraft på nye kompetansemiljøer og bedriftsetableringer innen det grønne skiftet, sier næringssjef i Fredrikstad kommune, Kari Halvorsrud.

Leter etter prosjektleder

– Samarbeid mellom myndigheter, privat og offentlig næringsliv, akademia, forskning og kapital er avgjørende for å lykkes med å skape et mer sirkulært samfunn. Derfor er denne samarbeidsavtalen svært viktig for oss, sier styreleder i NCCE, Thor Øyvind Gøtz Stene.

– Vi leter nå etter en regional prosjektleder som kan bistå oss med å nå målene i samarbeidsavtalen, sier daglig leder i NCCE, Tina Wågønes.

Les mer om samarbeidsavtalen her

Årskonferansen 2023 ble to inspirerende dager. Takk til alle som deltok! Se film med glimt fra konferansen.

Årskonferansen ble arrangert 13. – 14. april i Drammen.

Dette ser vi tilbake på:

Et formelt årsmøte der medlemmer som var representert gjennomgikk og vedtok årsmelding, årsbudsjett, årsavgift for medlemmer, diverse forslag til endringer i klyngens vedtekter, samt nytt styre for året som kommer.

Vi ønsker det nye styret velkommen:

Styreleder (tidligere ordinært styremedlem): Thor Øyvind Stene (Stene Stål Gjenvinning)

Nestleder (tidligere styreleder): Terje Kirkeng (Lindum)

Nye styremedlemmer: Sigurd Sagen Vildåsen (Sintef), Nils Wilhelm Aulie (Miljø Norge) og Ole Jørgen Hanssen (tidligere varamedlem)

Gjenvalgte styremedlemmer: Mette Lene Falck-Pedersen (USN) og Reija Anneli Santala (Multiconsult).

Varamedlem: Tine Solberg Johansen (Østfold Avfallssortering) og Kjell-Arne Leinum (Skolt Miljøpark)

Se det nye styret her

Vi ønsker også å takke avtroppende styremedlemmer for innsatsen i året som har vært:

Avtroppende nestleder i styret: Ingar Skiaker (Fredrikstad næringsforening)

Avtroppende styremedlem: Sigrid Hilsen (Lindum)

Avtroppende varamedlem: Pål Jahre Nilsen (Scanship)

Deler av det nye styret, fra venstre: Kjell-Arne Leinum (Skolt Miljøpark), Thor Øyvind Gøtz Stene (Stene Stål Gjenvinning), Ole Jørgen Hanssen (NORSUS), Reija Anneli Santala (Multiconsult), Nils W. Aulie (Miljø Norge) og Terje Kirkeng (Lindum). Mette Lene Falck-Pedersen (USN), Sigurd Vildåsen (SINTEF) og Tine Solberg Johansen (Østfold Avfallssortering) var ikke til stede da bildet ble tatt.

Årskonferansen fortsatte med faglig innhold med praktiske eksempler fra våre medlemmer:

Denne delen startet med et inspirasjonsforedrag fra Torry Pedersen, tidligere redaktør i VG, som stilte følgende spørsmål til forsamlingen: Finnes det noe å lære fra den digitale overgangen ​for den sirkulære økonomien?

Deretter fikk vi høre praktiske eksempler på utvikling av sirkulære forretningsmodeller fra noen av våre medlemmer:

Grønn Vekst Drammen​ – et økosystemisk samarbeid v/Toril Lislien, næringssjef i Drammen kommune, og prosjektleder Eirill Eckbo, USN

Er «håndterbart» en begrensning i en sirkulær forretningsmodell? v/Sverre Lorentsen, Solberg Industri AS

Grønne muligheter og løsninger v/Jakob Årsvold, Bergknapp AS

Fra avfall til råvare – hvordan øke sirkularitet i samfunnet​ v/Nils W. Aulie, Miljø Norge AS

Hvordan måler vi sirkularitet? v/Natalia Mathisen, forretningsutvikler i NCCE

Den første dagen ble avsluttet med en panelsamtale, der tema var “sirkulære næringsparker”. Deltakere i panelsamtalen var:

Benedikte B. Hansen, NCCE (ordstyrer)

Ole Jørgen Hanssen​, NORSUS

Tommy Rognstad, Statkraft Tofte AS

Gry Haugsnes, Den Magiske Fabrikken AS

Carl-Stener Garder, GG Gruppen AS

Den 14.04. startet vi dagen med en introduksjon til sirkulære forretningsmodeller av Sigurd S. Vildåsen (Sintef), før deltakerne gikk i gang med første runde med gruppearbeid.

Den andre runden med gruppearbeid ble introdusert med en gjennomgang av spørreundersøkelser som tidligere har blitt sendt ut til medlemmene om kompetansebehov, der Natalia Mathisen gjennomgikk svarene som har kommet inn.

Spesielt takk til alle som har svart, og bidratt til å gi oss et godt grunnlag for videre utvikling!

Gjennom gruppearbeid fikk medlemmene mulighet til å komme med innspill til hvordan klyngen kan utvikle seg videre, og skape et enda bedre tilbud til medlemmene i tiden fremover. Deltakerne som var med der fikk altså muligheten til å legge føringer for klyngens fokus og satsninger fremover, og vi gleder oss til å ta fatt på det som kom frem under disse samtalene!

Arbeidsgruppene i klyngen vil bli sentrale arenaer for medlemmer som ønsker å ta opp konkrete saker og muligheter, så disse gleder vi oss også til å bygge videre på – med innspill fra gruppearbeidene under Årskonferansen 2023.

Nyvalgt styreleder i NCCE, Thor Øyvind Gøtz Stene, har vokst opp med sirkulær økonomi. Oldefaren hans startet Stene Stål Gjenvinning AS for 95 år siden. Han mener samarbeid er nøkkelen for at NCCE skal lykkes. – For meg betyr det å jobbe sammen, å delta aktivt som medlem, ta del i diskusjoner, tørre å komme med ideer, tørre å spørre og lytte aktivt til hverandre, sier han.

Thor Øyvind Gøtz Stene ble valgt til ny styreleder av NCCEs medlemmer på årsmøtet i Drammen 13. april.

-Jeg vil gjerne først og fremst benytte anledningen til å takke medlemmene for tilliten. Jeg gleder meg til jobben, og er ydmyk for at jeg har fått lov, smiler han.

Han har vært styremedlem siden sammenslåingen av NCCE og No Waste! i fjor, og før det var han styremedlem i det gamle NCCE.

-Jeg var med på stiftelsesmøtet med gamle NCCE, og ble tatt opp i styret den dagen. Det har vært lærerikt og morsomt, og jeg har fått møte mange interessante mennesker. Jeg sa ja til å være med i styret fordi jeg ønsket å være med på noe nytt, noe bra, og å bidra med noe, sier han.

Flere styrelederverv

Nå skal han kombinere styreledervervet med jobben som miljøleder i Stene Stål Gjenvinning. I tillegg er han styreleder i Norsk Returmetallforening i Norsk industri – bransjeforeningen til alle som driver med gjenvinning av metall i Norge.

Jobben i Stene Stål Gjenvinning innebærer hovedansvar for utformingen og drift av ledelsessystemet som er sertifisert innen ISO 14001 (miljøledelse) og ISO 9001 (kvalitetsledelse), ansvaret for HMS-arbeid, internkontroll og kontroll med at lovverket følges. Stene Stål Gjenvinning har også eierinteresser i flere bedrifter, blant annet Metallco Kabel, Metallco Stene, Indre Østfold Gjenvinning og Hafsil, og han gjør den samme jobben for disse bedriftene.

Stene har utdannelse ved Hærens Befalsskole, samt bachelor innen økonomi og ledelse ved Høyskolen i Østfold med spesialisering innen bedriftsøkonomiske emner og innovasjon.

Familiehistorie med sirkulærøkonomi

Interessen for sirkulær økonomi kom tidlig.

-Stene Stål Gjenvinning ble startet av oldefaren min for 95 år siden. Farfaren min og to andre brødre tok over, og deretter faren min. Jeg er født inn i skraphandlerøkonomien. Hvis det er noen som har forstått sirkulær økonomi, så er det skraphandlere! Jeg har fått tankegangen inn med teskje fra jeg var liten: Det gjør ikke noe om noe er brukt, det er like bra. Det er jo det grunnleggende fundamentet med å være skraphandler, og det vi prøver å få til i større målestokk med den sirkulære økonomien, sier Stene som vokste opp med ekstrajobb og sommerjobb i familiebedriften.

Samarbeid er nøkkelen

Han er opptatt av å finne grønne løsninger som gir arbeidsplasser.

-Jeg synes NCCE-visjonen er god: «Sammen skaper vi grønn konkurransekraft». Den er veldig dekkende og i tråd med det som ble sagt under årsmøtet. Vi må jobbe sammen for å få suksess. Dette betyr at man ikke bare konsentrerer seg og deltar når det er noe en selv har interesse for, men også å delta aktivt når andre har behov for å fremme sine interesser og utfordringer, sier han.

-Hva vil du legge vekt på i arbeidet med NCCE videre?

-Vi jobber mot å få flere aktive medlemmer. Det er nøkkelen til å få det til. Noe er å møte opp og delta på treff, noe annet er å engasjere oss. Vi mennesker er redde for å dumme oss ut og si feil ting. Men vi må engasjere oss. Vi må møte opp og tørre og bli kjent med de andre. Det er lov med et par dumme ideer før det kommer en ide som er smart. Og den kan komme fra en som aldri har drevet med det vi snakker om, sier han.

Vil skape nye sirkler

NCCE har satt fokus på avfalls- og sidestrømmer, og dette er en av Stenes hjertesaker.

-De forskjellige avfallsfraksjonene er interessante. Dette ønsker jeg at NCCE fortsatt skal fokusere på. Her kan vi skape nye sirkler og virkelig gjøre en forskjell. Mye avfall har fantastiske egenskaper som vi ikke bruker i dag. For eksempel har mye av det farlige avfallet gode egenskaper. Med ny teknologi og samarbeid – kanskje mer av dette kan bevares og utnyttes?

Han er også opptatt av spesialisering innenfor avfallsbransjen.

-Det kan fort bli ødeleggende å spre seg for bredt. Avfallsbransjen består av mange som er gode på hver sine spesialfelt. Vi i Stene Stål Gjenvinning driver med grovt jernskrap. For at vi skal fortsette å være gode på jernskrap, kan vi ikke fokusere for mye på andre fraksjoner som for eksempel plast og kjemikalier. Det stjeler tid fra det vi virkelig er gode på. La spesialister få drive med det de er gode på. Jeg tror ikke nødvendigvis at totalleverandører av avfallshåndtering er positivt når vi nå skal gjennom det grønne skiftet, sier han.

Økonomi og design

-Hvordan skal vi få med oss flere på det grønne skiftet?

-Vi må vise til gode eksempler, og jeg mener økonomi må ligge til grunn. For eksempel når det gjelder offentlige innkjøp peker man ofte på summen og sier at dette er for dyrt. Vi må finne de løsningene som er bærekraftige, og vise at det er god økonomi. Dette kan NCCE bidra til. Vi kan fange opp de gode ideene, fasilitere og hjelpe til, og sette de riktige personene sammen, sier han.

-Hva er de største utfordringene rundt sirkulær økonomi og hva må til for å løse dem?

-Designsiden må tenke mer på produktet sitt som avfall. Det er den eneste måten man kan skikkelig få bukt med det som ikke kan gjenbrukes. De som driver med design av produkter må snakke med avfallsbransjen. I dag er tanken at de som håndterer avfallet skal løse utfordringene, men løsningen må være klar helt fra produktene lages. Trenger virkelig produktene å bestå av så mye forskjellig? Må det blandes slik at det ikke kan sorteres? Og dessuten må alle sirkulære produkter, også være bærekraftige, sier Thor Øyvind Gøtz Stene.

Se hvem han har med seg i det nye styret her.