NCCE er blitt tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet NIC Explore.  – Dette er en anerkjennelse av det viktige arbeidet medlemmene i klyngen vår gjør for å omstille næringsliv og samfunn til en mer sirkulær økonomi, sier styreleder Thor Øyvind Gøtz Stene og daglig leder Tina Wågønes i NCCE.

–  Det er fremdeles en lang vei å gå, men med et stort potensial for økt lønnsomhet og verdiskaping, sier de to.

26. september ble det offentliggjort hvem som er tatt opp i klyngeprogrammet. NCCE var blant fem klynger som ble tatt opp i NIC Explore.

–  De nye klyngene representerer noe av det beste fra norsk innovasjon og samarbeid på tvers av sektorer og regioner. Det er utrolig inspirerende å se hvordan ulike konstellasjoner av bedrifter, forskningsmiljøer og andre går sammen og skaper noe hver enkelt ikke kunne skapt alene, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Innovasjon Norge fikk inn 43 søknader om opptak til klyngeprogrammet Norwegian Innovation Cluster (NIC) etter vårens utlysningsrunde. 23 klynger kom inn til intervju, og 11 har kommet med i NIC.

– Det var tøff konkurranse og mange gode klynger som søkte. Vi ser at det har grodd godt og at det er et stort behov for klyngeprogrammet, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

Les pressemelding om tildelingen her.

Vil utvikle et bredere tilbud

NCCE var fra før Arena-klynge etter å ha blitt tatt opp i klyngeprogrammet i 2022. I det reviderte klyngeprogrammet er det nye programnivåer, og opptaket i NIC Explore innebærer et trinn opp for NCCE.

–  Gjennom opptak i NIC Explore programmet, vil vi få ressurser til å utvikle et enda bredere tilbud til våre medlemmer, som bidrar til økt innovasjon, kompetansebygging og verdiskaping. Vi vil også kunne bistå flere bedrifter og samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt, som en katalysator for omstilling til en mer sirkulær økonomi, sier Tina Wågønes.

–  Arbeidet som medlemmene i klyngen gjør, og innsatsen fra administrasjonen har ført til at vi får denne tildelingen som gir stor anerkjennelse. Nå skal vi fortsette det viktige arbeidet med omstilling til sirkulær økonomi, sier Thor Øyvind Gøtz Stene.

Tre nivåer

Norwegian Innovation Clusters (NIC) er et samarbeidsprogram som Innovasjon Norge drifter sammen med Siva og Forskningsrådet. Hensikten er å styrke evnen til samarbeid og innovasjon blant norske bedrifter, slik at de kan løse utfordringer og skape konkurransefortrinn i fellesskap. Med felles ambisjoner om nyskaping, grønn omstilling og langsiktig vekst skal NIC fungere som en katalysator for fremtidens næringsliv. Les mer her.

Klyngeprogrammet (NIC) består i dag av på tre programnivå som det kan søkes opptak til.

NIC Connect er først trinn, og her skal man koble aktørene i klyngen sammen, etablere og utforske klyngens forretningsmodell og utvikle innovasjonsevnen til medlemmene.

NIC Explore er neste nivå. Her bygges det videre på klyngens arbeid fra tidligere. I tillegg utvides forventningene til at man skal øke kompetanse, omstilling- og innovasjonsevnen til klyngemedlemmene. Aktiviteter i klyngen kan for eksempel være å utvikle tjenestetilbud knyttet til kompetanseheving, innovasjonsstøtte eller markedsutvikling. Disse prosjektene kan både være innad i klyngene, men også på tvers av klynger, aktører og sektorer. Les mer her.

NIC Impact er tredje og øverste nivå i klyngeprogrammet.

Les mer om klyngeprogrammet her.

Disse klyngene er tatt opp i NIC

NIC Connect:  

Norwegian Seaweed Cluster: Klynge for makroalgeindustrien med hovedsete på Sandhornøy, Nordland. Norwegian Seaweed Association har gått i bresjen for å danne en klynge med mål om å styrke utviklingen av tangindustrien. 

VRINN: Teknologiklynge av selskaper innen VR, AR og gamification, med hovedsete på Innlandet. Målet med klyngen er å tilby medlemmene en plattform for å utveksle ideer, utvikle prosjekter og dermed sammen fremme utviklingen av fremtidens læring. 

Cyber Security Cluster: Klynge for cybersikkerhet med hovedsete på Innlandet. Klyngens formål er å bygge en robust cybersikkerhetsindustri i Norge gjennom kompetanseutvikling, innovasjon og eksport av ledende løsninger. Samler nær 40 bedrifter og organisasjoner. 

Norwegian Space Cluster: Klynge for romnæringen med hovedsete i Harstad. Formålet med klyngen er å samle hele romindustrien i Norge, kartlegge deres behov og ønsker, og videre sikre en god kobling med romindustrien internasjonalt. 

NIC Explore:  

Life Science Cluster: Klynge for livsvitenskap med hovedsete i Oslo. The Life Science Cluster jobber for å realisere potensialet til Norges livsvitenskapssektor, bringe bærekraftige løsninger til samfunnet og skape flere arbeidsplasser. 

PropTech Innovation: Bygg- og eiendomsklynge med hovedsete i Bergen. Klyngen samler aktører fra hele bygg- og eiendomsbransjen for å utvikle grønne verdikjeder som fremmer innovasjon, reduserer klimaavtrykket og øker effektiviteten i hele bransjen. 

Construction City Cluster: Klynge for bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen med hovedsete i Oslo. Målet er å fremme samarbeid og innovasjon for å skape en mer effektiv, grønnere og mer konkurransedyktig bransje. Klyngen utvikler et stort arbeidsområde som skal stå klart på Ulven i 2025. 

Norsk Senter for sirkulærøkonomi: Klynge for sirkulærøkonomi med hovedsete i Fredrikstad. Klyngen har nær 100 private, bedrifts- og organisasjonsmedlemmer og er et utviklings- og kompetansesenter for bedrifter og organisasjoner som ser forretningsmuligheter i det grønne skiftet.  

Powered by Telemark: Teknologi- og industriklynge med hovedsete i Grenland. Klyngen har mål om å gjøre Grenland til en internasjonal foregangsregion for grønn industriomstilling. Ambisjonen er å bli verdens første klimapositive industriregion innen 2040. 

NIC Impact:  

Finance Innovation: Fintechklynge med hovedsete i Bergen. Har som mål å styrke det norske fintech-økosystemet gjennom å fremme teknologisk innovasjon og samarbeid innen finans og teknologi. Består av rundt 100 medlemsbedrifter. 

Renergy: Fornybarenergiklynge med hovedsete i Trondheim. Klyngen jobber for bærekraftig verdiskaping og omstilling til fornybarsamfunnet ved å fremme innovasjon, økt produksjon og effektiv bruk av fornybar energi og tilhørende teknologier. Mer enn 100 medlemmer og samarbeidspartnere som representerer en komplett verdikjede. 

Lister Nyskaping styrker næringsutviklingen i seks kommuner, og jobber mye med omstilling og lønnsomhet med fokus på fremtidsrettede forretningsmodeller. De bedriftene som jobber sirkulært har ofte har kommet lengre i omstilling enn det offentlige og finans har gjort, og har derfor behov for en annen type bistand enn bedrifter som jobber lineært.

Lister Nyskaping ble etablert i 2008 som et ledd i den første strategiske næringsplanen for Lister. Selskapet ble startet for å styrke innsatsen for næringsutvikling i Lister, som består av de seks kommunene Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Hægebostad, Lyngdal og Farsund. 

 – Selskapet skal være en drivkraft for å fremme fremtidens verdiskaping i Lister-regionen og omegn. En av styrkene til Lister Nyskaping er at vi er programoperatør for det nasjonale næringshageprogrammet. Vi er en av de største næringshagene i landet i den nye programperioden som strekker seg fra 2023 til 2033, sier daglig leder Christiane E. Skage.

Omstilling og lønnsomhet

Selskapet skal ivareta gründere og nyetableringer i de seks kommunene. I tillegg jobber Lister Nyskaping med en rekke større næringsutviklingsprosjekter og har en sentral rolle opp mot det offentlige som tilrettelegger.

– Gjennom næringshagearbeidet jobber vi mye med omstilling og lønnsomhet, med fokus på fremtidsrettede forretningsmodeller – blant annet en større satsing for å få til en symbiose på et anlegg/industriområde på Lista. Dette har vi jobbet med i en del år for å hjelpe initiativtakerne med å få det realisert. De regionale utviklingsprosjektene skal til syvende og sist komme bedriften og utviklingen av Lister til gode, sier Skage.

Åtte ansatte utgjør i dag kjernen i selskapet.

– Disse har bred kompetanse, men når vi jobber i så store prosjekter som vi gjør, pluss at vi har nærmere 50-80 enkeltprosjekter i bedrifter, så trenger vi ekstern kompetanse.  Da har vi egne avtaler hvor vi kan trekke dem enten inn i prosjekter eller i bedriftenes prosjekt slik at vi vet at bedriften/prosjektene har den rette kompetansen, sier hun.

Hun sier at selskapet også bruker samarbeidspartnerne til intern kompetanseheving for ansatte i selskapet.

Vilje til omstilling

– Hva får bedriftene hjelp til? 

– Ja, det er et godt spørsmål. Først og fremst så er det viktig å hjelpe bedrifter som ønsker en mer fremtidsrettet forretningsmodell, les bærekraft, smiler hun.

– Alle bedriftene som vi tar opp i næringshageprogrammet må ha vilje til omstilling, og så skal vi hjelpe dem med evnen!  Men vi ser også at bedriftene i Lister ligger under landsgjennomsnittet på produktivitet og lønnsomhet. Her har vi jobbet sammen med både SINTEF og Siva for å sette dette på programmet, og vi har i etterkant utviklet et mer tilpasset lønnsomhetsprogram for de små bedriftene i vår region. Ellers så er det bedriften som definerer gjennom et prosjekt som vi er blitt enige om, hva de skal ha hjelp til for å løfte bedriften sin ett hakk videre, sier hun.

Hun sier at det er tydelige signaler fra næringshageprogrammet at det er omstilling til bærekraft, digitalisering, skalering og internasjonalisering som skal leveres gjennom programmet.

– Vi ser ofte at bedriftene er kjempedyktige på sitt produkt og fag, men at de trenger Lister Nyskaping til aktivitet som styrker driften og omstiller driften, sier hun.

Lister har et allsidig næringsliv, og Lister Nyskaping jobber derfor med et bredt spekter av bedrifter i en rekke ulike bransjer.

Har utvidet kapasiteten

– Dere har økt kapasiteten og antallet bedrifter kraftig. Hvorfor og hvordan?

– Fordi vi har sett at det er et behov i næringslivet og bedriftene i regionen, og ser at vi gjør en god jobb for enkeltbedrifter og næringslivet generelt. Vi som jobber i Lister Nyskaping sier at vi har lykkes når bedriftene lykkes. Vi har muligheten til å jobbe med så mange nettopp fordi vi er på toppen av Siva sin tilskuddspyramide, har dyktige ansatte og ikke minst et ressursteam og samarbeidspartnere som gjør en god jobb, smiler hun.

Resultatet av utvidelsen er at selskapet kan hjelpe flere bedrifter og gjennomføre større prosjekter som gir større samfunnsnytte. Samtidig styrkes selskapet som arbeidsplass og Lister Nyskaping blir mer relevant både for næringslivet generelt og for regionen. Selskapet er også flinke til å koble bedrifter på tvers både av bransje og virke, slik at bedriftene knyttes bedre sammen i regionen. Nå er selskapet i dialog med noen omliggende kommuner som ønsker å samarbeide.

Andre behov hos sirkulære bedrifter

Lister Nyskaping er medlem i NCCE og har fokus på sirkulær økonomi.

– Vi er veldig opptatt av sirkulær økonomi, det er den veien vi skal jobbe fremover: Å gå fra lineært til sirkulært. Vi har også noen satsinger i regionen hvor vi er tungt inne med næringshageprogrammet, sier hun.

– Har bedrifter som jobber sirkulært andre behov for støtte enn bedrifter som jobber lineært? 

– Ja, jeg vil si at disse har andre behov. Blant annet ser vi at disse bedriftene ofte har kommet lengre i omstilling  enn det offentlige og finans har. I de største prosjektene har vi brukt mye tid og ressurser for å bistå inn i disse temaene, sier hun.

Mye stammespråk

– Opplever dere at flere bedrifter ønsker å jobbe sirkulært nå enn tidligere? 

– Den «vanlige» bedriften er nok ikke der helt ennå – jeg tror begrepet og forståelsen for hva det egentlig betyr for de små og mellomstore bedriftene er litt uklart?  Vi ser det er mye «stammespråk» innenfor temaet og at det blir litt uforståelig. Men dette jobber vi med og jeg tror at vi må løfte temaet enda høyere. Vi har jo som sagt en del større satsinger, både innenfor bygg og anlegg, landbasert oppdrett som jobber mot 100 prosent sirkulær matproduksjon og ikke minst ut mot Lista Renewable Energy park hvor vi jobber for å etablere et sirkulært industriområde, sier Skage.

– Hvorfor er dere medlem av NCCE?

– Fordi vi ser at vi trenger deres kompetanse og at vi må jobbe sammen for å nå målene og ikke minst få ut kompetanse til næringslivet, sier Christiane E. Skage.

Følg Lister Nyskaping her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

Bærekraftsrapportering har lenge vært forbundet med større selskaper, men EU utvikler nå sitt bærekraftsdirektiv slik at det også vil gjelde små og mellomstore bedrifter. 24. og 25. september kan du få hjelp til å ferdigstille bedriftens bærekraftsrapport i løpet av to dager.

Meld deg på her

I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan og hvorfor det er smart å komme i gang med bærekraftsrapportering allerede nå.

En pioner innen bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter er Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS). Dette initiativet, ledet av Regnskap Norge i samarbeid med organisasjoner i Sverige og Finland, ble utviklet for å gjøre det enklere for mindre bedrifter å dokumentere og rapportere på bærekraft, uten å bli overveldet av de komplekse kravene som gjelder større selskaper. NSRS tar hensyn til ressursbegrensningene som mange mindre bedrifter står overfor, samtidig som den dekker de viktigste elementene innen bærekraftsrapportering, som klimafotavtrykk, ressursforbruk og sosiale indikatorer.

EU adopterer den nordiske standarden

EU så potensialet i den nordiske standarden når de skulle utvikle en bærekraftsrapporteringsstandard for små- og mellomstore bedrifter. Da ekspertpanelet i EU ble presentert for NSRS, ble de så imponert at de besluttet å bruke den som utgangspunkt for Voluntary Sustainability Reporting Standard for Small- and Medium Enterprises (VSME). Denne frivillige standarden er et viktig skritt mot å få flere bedrifter til å fokusere på bærekraft og forberede seg på fremtidige rapporteringskrav.

Obligatorisk bærekraftsrapportering i 2026

I 2026 vil EU innføre obligatorisk bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter gjennom sitt Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Dette bygger videre på VSME, som i dag er frivillig, men som bare er starten på et strengere rammeverk som vil tre i kraft de neste årene. Dersom bedriften din allerede rapporterer etter VSME eller NSRS, vil du være godt forberedt på de mer detaljerte kravene som kommer.

Ligg i forkant ved å bruke NSRS-standarden

Små bedrifter som ønsker å sikre konkurransekraft og redusere risiko, bør starte med bærekraftsrapportering nå. Ved å implementere NSRS-standarden kan bedriften dra nytte av fordelene ved tidlig rapportering, bygge gode rutiner og stå godt rustet når de obligatoriske kravene fra EU trer i kraft i 2026. Dette vil også styrke bedriftens posisjon overfor investorer, kunder og ved anbudskontrakter.

Marthe Sofie og Kaja ledet utviklingen av NSRS og er nå ledende eksperter på denne standarden. Vi er glade for at de holder vår bootcamp i bærekraftsrapportering.

Se programmet og sikre deg en plass her

Les også denne kronikken i Finansavisen

NCCE har flyttet Fredrikstad-kontoret til den nye bærekraftshubben HUB Phønix på Phønixbrygga.

Fredag 13. september var det åpen dag i forbindelse med Kulturnatt i Fredrikstad, og alle ble invitert inn på sveler, kaffe og bærekraftig eplemost. De ulike bedriftene i hubben hadde presentasjoner om hva vi driver med, og hvordan vi mener det vil skape verdi å være en del av hubben.

Bygningen ligger på kaikanten, og kalles Hamburgerskuret fordi dette en gang var utgangspunkt for byens vannvei og handelsrute til Hamburg og resten av verden.

NCCEs nye adresse i Fredrikstad er: Hamburgerskuret, Phønix brygga 3, 1606 Fredrikstad. I tillegg har vi kontorer i Asker og Tønsberg.

Her er noen fotoglimt fra den åpne dagen:

Konferansen «Industriell symbiose – hvorfor, hvordan og innspill til virkemidler» ble en fin dag med mange inspirerende innlegg, gode samtaler og stor vilje til samarbeid!

11. september arrangerte NORSUS, Fredrikstad kommune og NCCE konferanse om industriell symbiose i Fredrikstad, og dagen ble avsluttet med en busstur gjennom industriell symbiose på Øra industriområde.

Industriell symbiose

Industriell symbiose: En avfallsstrøm i en bedrift blir en ressurs i en annen, til fordel for miljø og økonomi.​ Å utvikle langsiktige, verdiskapende partnerskap gjennom symbioser tar tid, krever mye data, gjensidig tillit mellom partene, erfaring og ny kunnskap.

NORSUS presenterte hva som er oppnådd på Øra-området i Fredrikstad gjennom prosjektene Industriell symbiose og Klimasats Øra.

Les mer om industriell symbiose her

De viste at det er en betydelig utveksling av ressurser mellom bedriftene på Øra, blant annet blir 32 prosent av årlig energiforbruk dekket av avfallsbasert damp. Som årsak til suksessen la de vekt på Frevar og Kronos Titan som nøkkelbedrifter og motorer i energi- og materialomsetning, i tillegg til langsiktig satsing og avgrenset fokus. På Øra har det også vært et aktivt samarbeid med topplederforankring, samt kobling næringsliv, offentlig virksomhet og akademia.

«Mission industriell symbiose»

Østfold Fylkeskommune viste fram sine planer og strategi for «Mission industriell symbiose». Pågående arbeid er blant annet å identifisere mulige symbioser og avklare interesse, dialog med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi (NCCE) om Øra og dialog med Viken Park. Fylkeskommunen har også kartlagt nett- og energitilgang for næringsområder, de er i gang med å definere oppdrag for kartlegging av ressursstrømmer og å vurdere tekstiler og emballasje.

NCCE presenterte ressursbanken vår, i tillegg til ulike prosjekter og samarbeidsarenaer.

Industriens ståsted

Industrien selv viste fram sirkulære løsninger i praksis, og vi fikk se hvordan FREVAR, som «motor» i energikretsløpet på Øra, trues av dagens virkemidler. Les mer om FREVAR og bakgrunnen for denne saken her.

– Hvorfor etablere seg som gjenvinningsbedrift på Øra? Det var tema for Hydrovolts innlegg.  Sirkulærhovedstaden Fredrikstad, nærhet til havn og transport logistikk, industriell kompetanse og tradisjon, samt at Norge langt fremme på elbilvekst og fornybar energi var noen av svarene på dette.

Norsk Gjenvinning Metall snakket om hva vi har fått til og hva som fremdeles er utfordringer i gjenvinningsbransjen. Fordelen med å skape en «vi-kultur» var sentralt i innlegget, og mange fordeler med samarbeid ble trukket frem.

Hvordan kan energiløsningene se ut for Øra industriområde, gitt begrenset energitilgang, var tema for Fredrikstad kommunes innlegg.

Erfaringer og virkemiddelapparatets innspill

Erfaringer fra Sverige og andre områder – hva er viktig for å oppnå industriell symbiose? Linköpings universitet hadde dette som tema, mens Eydeklyngen gjennomgikk erfaringer nasjonalt.

Hva sier virkemiddelapparatet og myndighetene? Klima- og miljødepartementet snakket om arbeidet med handlingsplanen og samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi. KS gjennomgikk «Missions industriell symbiose» – bakgrunn, status og planer. Deretter fikk vi vite hvordan Innovasjon Norge vil bidra til å fremme industriell symbiose i industriparker rundt i Norge.

Vi fikk også en gjennomgang av erfaringer internasjonalt, presentert av Mats Eklund fra Linköpings universitet, og nasjonalt ved innlegg fra Eydeklyngen.

Dagen i konferansesalen ble avsluttet med en panelsamtale om virkemidler for å fremme industriell symbiose med basis i kartlagte barrierer, ledet av NCCE. Til slutt fikk vi se industriell symbiose i praksis på Øra, med NORSUS’ Ole Jørgen Hanssen som guide.

FREVAR KF sørger for rent drikkevann, energigjenvinning av avfall, produksjon av biogass, rensing av avløpsvann og avfallssortering for privatpersoner og bedrifter i Fredrikstad, og omtales som motor i den industrielle symbiosen på Øra. Innovasjon og ny teknologi er sentralt når anleggene utvikles videre.

«FREVAR er en av de mest spennende miljøbedriftene i Norge. Vi produserer prosessdamp til lokal industri, biogass til busser og andre transportmidler, fjernvarme til næring og private, rent drikkevann til hele Fredrikstad og Hvaler, renser avløpet for hele Fredrikstad og Hvaler, tar miljøgifter ut av kretsløpet, løser avfallsproblemer for private og næring, håndterer forurensede masser for utbyggere, tar imot grovavfall fra private husholdninger, har vært ISO-sertifisert på miljø siden 2000, er en god nabo til et naturreservat og er en del av Fredrikstad kommune» er oppsummeringen i selskapets årsrapport for 2023.

Todelt virksomhet

FREVAR ble stiftet i 2002 som en videreføring av to tidligere interkommunale selskaper, og overtok dermed blant annet vannverket som hadde vært i drift siden 1950-tallet og avløpsrenseanlegget fra 1989. Dagens FREVAR eier og driver Fredrikstad kommunes prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering.

– Vi driver i dag en todelt virksomhet hvor den ene delen er å levere samfunnskritiske tjenester til innbyggerne i Fredrikstad og Hvaler, og den andre er forretningsdrift knyttet mot avfall og energi, sier direktør Johnny Sundby.

Biogass

Selskapet har rundt 90 ansatte, og utvikling av nye ideer er sentralt. Blant annet var FREVAR tidlig ute med å bygge biogassanlegg.

– Vi var ganske tidlig ute nasjonalt med å bygge et anlegg basert på avløpsslam. Og vi så at vi kunne øke biogassproduksjonen med å tilsette andre organiske avfallsfraksjoner, sier Sundby.

Selskapet hadde tidlig et oppgraderingsanlegg, og bygget deretter en stor råtnetank som doblet produksjonen av biogass. Biogassen blir foredlet til drivstoffkvalitet.

– Vi opprettet Fredrikstad biogass sammen med busselskapet. Dette rullet på, og vi så dette som et nytt forretningsområde. Vi bygget biogassfabrikken i 2014, og la til grunn å produsere biogass basert på matavfall og andre stoffer. Deretter inngikk vi en avtale med Gasum om distribusjon, sier Sundby.

Biogassen fra Fredrikstad kan dermed ende opp både i andre deler av Norge og i Sverige.

– Biogassanlegget var et førstegenerasjonsanlegg, og da det ble bygget var man veldig fokusert på at man ikke skulle bruke mye penger på dette. Dette har vært en krevende reise med mye læring for FREVARS del. Blant annet har det vært økonomisk krevende, men for inneværende år er vi nær et balansepunkt. Vi står nå på terskelen av å investere i et nytt oppgraderingsanlegg som skal være i drift i 2025. Det er økt interesse for biogass, vi ser at nye aktører ønsker dette, også industri, som vil bruke biogassen som energi, sier han.

Se film om biogassanlegget her:

Vannproduksjon

Vannverket er en annen stor del av FREVARS virksomhet, og det har vært drevet vannproduksjon siden tidlig på 1950-tallet. 

– Det som kjennetegner vårt område, og mye av resten av Østfold, er lavlandsvassdrag. Det betyr at vi har hatt avansert drikkevannsproduksjon med fullrenseanlegg på drikkevann, og teknologien har utviklet seg over tid. Denne teknologien blir nå tatt i bruk andre steder. I disse dager kjører vi pilotprosjekt med aktivt kull for å forbedre drikkevannskvaliteten, sier Sundby.

– Vi har planlagt i mange år at vi skal bygge et kullfilteranelegg, men nå bruker vi aktivt kull i de filtrene vi har allerede. Dermed slipper vi unna med lavere kostnader, sier han.

Se film om vannverket her:

Det har også vært en utvikling i samarbeidet mellom kommunene.

  – Vannproduksjonen blir mer og mer robust. Siden 2012 har de tre største vannverkene i Østfold vært koblet sammen gjennom en vannverksledning. Det gir en robust og bra vannforsyning, og har endret måten vi planlegger vedlikehold. Nå kan vi ta ut en større del av produksjonen ved oppgraderinger fordi vi får vann fra de andre, sier han.

Gjenvinningsstasjon

Gjenvinningsstasjonen er også et sted med mye aktivitet, og FREVAR jobber hele tiden med forbedringer også her. Stasjonen tar imot grovavfall fra husholdningene i Fredrikstad kommune og drives etter selvkostprinsippet.

– Stasjonen er populær. Det er et bra tilbud til kundene. Med økende materialgjenvinningskrav så skaper det større utfordringer for innbyggerne. Det er ikke alltid enkelt å vite hva som skal sorteres hvor. Vi må derfor tilpasse dette, og jobber med en ny løsning. Den innebærer ny teknologi slik at vi kan skille privatkunder og næringskunder, og også skille ut de som kommer fra nabokommunene. Tjenesten er betalt for og er til for innbyggerne i Fredrikstad. Denne høsten vil det være byggearbeider på området med etablering av ny vektstasjon, og det blir litt redusert kapasitet i denne fasen, sier han.

Se film om gjenvinningsstasjonen:

– Det har jo vært store endringer siden FREVAR ble stiftet. Hvordan har folks forhold til avfall/ressurser endret seg? 

– Vi merker at kravene og forventningene til å ta vare på ressursene er økende, og det er noe vi heier på. Det er hårete mål som settes i forhold til materialgjenvinning. Veldig mange av kundene på gjenvinningsstasjonen synes det er vanskeligere å sortere riktig. Litt av utfordringen er å lage god nok informasjon til kundene om hvordan sortere riktig, sier Sundby.

 Han mener også at produsentene må ta sin del av jobben.

– Mye er laget uten at det er tenkt på at det skal gjenvinnes. Kunden står der med en stol som inneholder både tekstil, tre, metall osv. Hvor skal den sorteres? Vi håper at det blir et økende fokus på design for resirkulering, og her ser vi allerede en endring i måten å tenke på. Det er en grense for hva som er mulig med kildesorteringsløsninger alene, sier han.

Og har også merket en endring i måten andre ser på de som jobber med avfall.

– Det har blitt mye mer spennende å jobbe med avfall. Du var nødvendigvis ikke festens midtpunkt når du jobbet med avfall, men nå blir man oftere spurt om avfallshåndtering når folk får høre hva man jobber med. Flere og flere er opptatt av ikke bare å bli kvitt avfallet, men at det også blir behandlet på en god måte, smiler han.

Industriell symbiose

FREVAR har en sentral plass i den industrielle symbiosen på Øra, blant annet ved å energigjenvinne avfall som ikke kan ombrukes eller materialgjenvinnes. FREVAR produserer damp ved forbrenning av restavfall, der dampen benyttes av industrien som erstatning for fyringsolje, naturgass og elektrisitet. Energigjenvinningsanlegget ble satt i drift i 1984, og der blir avfallet omdannet til høytrykksdamp som blir energikilde for både industrien og fjernvarmenettet i Fredrikstad. Fra industrien får FREVAR også oppvarmet kjølevann som brukes i vannbehandlingsanlegget.

– Det har alltid vært en del avfall som har kommet denne veien fra industrien. Men tidligere var det ikke noe fjernvarmenett i Fredrikstad som kunne utnytte energien fra avfall. Mange bedrifter ønsket å utnytte energien på denne måten, og vi hadde store energimottakere tett på. Vi begynte med med Kronos Titan og Denofa som store energikunder, og startet samarbeidet med Fredrikstad fjernvarme, sier han.

Se mer om energigjenvinningsanlegget her:

Men den industrielle symbiosen inneholder mer.

– Det finnes også aktører på Øra som jobber med avfall som gjør dem til naturlige nedstrømmsaktører. Som at batterier naturligvis går til Batteriretur. Vi får også fraksjoner fra andre aktører, så det henger godt sammen på Øra. Når det dukker opp nye aktører med en avfallsstrøm, så kommer det fort diskusjoner om dette er noe vi utnytte, sier han.

Trues av virkemidlene

Under konferansen blir det også satt fokus på at FREVARS virksomhet trues av dagens virkemidler. Fordi FREVAR er så tett koblet mot nærliggende industri, har norske myndigheter definert energigjenvinningsanlegget som et samforbrenningsanlegg. Konsekvens at FREVAR sammen med to forbrenningsanlegg i Sarpsborg, inngår i EUs kvotehandelssystem. De må betale klimakvoter for sine fossile klimagassutslipp i tillegg til forbrenningsavgift. Dette gir skjeve konkurransevilkår slik at mindre energieffektive forbrenningsanlegg i og utenfor Norge vil få et konkurransefortrinn.

– Myndighetenes klassifisering av FREVAR og de to andre anleggene som kvotepliktige innebærer at de anleggene som er desidert mest energieffektive i Norge straffes med ekstra høye klimakostnader, sier Sundby.

– Dette kan fort føre til en situasjon hvor det blir vanskelig å holde drift. Vi er opptatt av en likebehandling av forbrenningsanleggene. I 2024 ble en differensiert forbrenningsavgift innført. Forbrenningsskatten ble økt for de ikke-kvotepliktige og redusert for de kvotepliktige. Nå jobbes det på Stortinget med tiltak å begrense søppeleksporten, etter et DOK8-forslag fra SV. Et av tiltakene som er foreslått interessentene er å fjerne forbrenningsavgiften inntil alle anlegg blir kvotepliktige. Da er vi tilbake der vi var. Vi er bekymret, og har bedt om et møte med politisk ledelse i Miljøverndepartementet. Det er kjedelig hvis de mest energieffektive anleggene i Norge må legges ned eller omstille til mindre energieffekt produksjon, sier han.

FREVAR har stevnet staten for å få opphevet kvoteplikten, men fikk ikke medhold i rettssaken i Søndre Østfold tingrett. Nå er saken anket til lagmannsretten og skal opp i 2025.

– Men vi skulle heller sett at det blir en politisk løsning på denne saken, sier Sundby.

NCCE som samarbeidsarena

FREVAR har vært NCCE-medlem i mange år.

– Selv om vi er 90 ansatte, så har vi begrenset kapasitet til å jobbe med rammebetingelser og utviklingsarbeid. De fleste stillingene våre er knyttet opp mot driftsoppgavene våre. Det er viktig å ha arenaer hvor vi kan løfte blikket litt fra driften, og se på løsninger og samarbeid sammen med andre. NCCE er en viktig arena for dette. Vi opplever at vi får tips fra NCCE, og at NCCE er ambassadører for oss, sier Sundby.

Følg FREVAR her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

YouTube

NCCE er med i referansegruppen til ekspertgruppen som skal levere rapport og anbefalinger for en sirkulær økonomi. 12. august ble NCCEs innspill levert.

I forbindelse med lanseringen av handlingsplanen for en sirkulær økonomi satte
regjeringen ned en ekspertgruppe for å se på virkemidler for å redusere ressursbruken og bidra til en mer sirkulær økonomi. Gruppen rapporterer til Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Finansdepartementet, og skal levere en samlet rapport og anbefalinger i april 2025.

NCCE er invitert med i referansegruppen til ekspertgruppen, og leverte våre innspill på et felles møte 12. august. Her kan du lese våre innspill:

Arbeidet med et forslag til et samfunnsoppdrag for sirkulærøkonomi er i gang, og Regjeringen ber om innspill. Vi oppfordrer NCCE-medlemmer til å engasjere seg.

Klima- og miljødepartementet har på oppdrag for Regjeringen satt i gang et arbeid for å fremme et forslag til samfunnsoppdrag for sirkulærøkonomi. NCCE deltok i juni i en workshop for å komme med innspill her, og nå går startskuddet for en møteserie i flere landsdeler. Relevante aktører inviteres til å bidra med sine perspektiver på mål, delmål og organisering.

Her er tidspunkt og sted for de fem fysiske møtene, og vi oppfordrer NCCE medlemmer til å engasjere seg:

• Bodø, tirsdag 17. september, kl. 11-14.30, Bodø Kraft, Tollbugata 2
• Bergen, tirsdag 24. september, kl. 12.30-14.30, Grand, Nedre Ole Bulls plass 1
• Trondheim, onsdag 25. september, kl. 10-12.15, Powerhouse, Brattørkaia 17
• Kristiansand, torsdag 26. september, kl. 10-12.30, Bølgen bærekraftsenter, Dronningensgate 2A
• Sarpsborg, fredag 27. september, kl. 10-12.30, Fylkeshuset i Sarpsborg, Oscar Pedersens vei 39

Se lenke for påmelding og innsending av innspill her.

I år valgte vi å holde en litt lavere profil på Arendalsuka, etter fjorårets suksess med Den Sirkulære Scenen på Håpets Katedral. Men daglig leder Tina Wågønes var i Arendal og fikk med seg flere av våre medlemmers og samarbeidspartneres inspirerende arrangementer. Hun deltok også i et panel om handlingsplanen for sirkulær økonomi.

Takk til Klimapartnere for invitasjon til dialog rundt handlingsplanen for sirkulær økonomi, hvor Borg Havn ved havnesjef Tore Lundestad og daglig leder NCCE, Tina Wågønes, var to av deltagerne i panelet.

Flere av våre medlemmer og samarbeidspartnere hadde flotte arrangement i år, med fokus på bærekraft og sirkulærøkonomi. NCCE hadde gleden av å få med seg noen av disse, og å treffe mange kjente fjes de to dagene vi var til stede.

Her er noen fotoglimt:

.

Nå kan du se opptakene fra Den store sirkulærkonferansen 2024. Du finner alle innlegg, samtaler og prisutdelinger på NCCEs YouTube-kanal.

Her finner du hele spillelisten fra konferansen

…og her kan du se fotoglimt fra konferansen