MS Donna AS benytter de delene av kongekrabbene som tidligere ble kastet av næringen. Nå finner du disse delene på en tallerken hos noen av de aller mest anerkjente restaurantene i Europa. Men MS Donna gir seg ikke der. Neste steg er å lage næring av restproduktet etter kraft-koking. Og kunnskap fra kongekrabbe-industrien er nyttig når bedriften jobber med å finne løsninger for hvordan stillehavsøstersen kan brukes.

MS Donna ble grunnlagt i 2010 og relansert i 2016. Bedriftens mål er å være helhjerta, genuin, kunnskapsrik og omtenksom. Kjernevirksomheten er foredling av kongekrabbe og utvikling av sirkulære, gode produkter og tjenester av sjømat.

Historien startet i 2010 da Kjell Olav Rugset jobbet som yrkesfisker i Finnmark.

– Jeg la merke til hvordan kongekrabbene ble behandlet og hva som ble gjort med restråstoffet etter slakting. Da kom ideen om at det må være en bedre måte å gjøre dette på. Året etter, i 2011, startet arbeidet med å se nærmere på dette, og å finne ut av hvordan, sier Rugset.

Kongstanken er å bruke mer av kongekrabbene enn det som har blitt gjort hittil.

– Vi har som målsetting å benytte hele kongekrabben, og ikke bare beina som langt på vei er det eneste som har blitt brukt frem til i dag. Under pandemien fikk vi anledning til å fortsette arbeidet med forskning og utvikling som var startet, med å finne oppskrift og metode for å benytte skallet fra kongekrabben. Med støtte fra virkemiddelapparatet startet vi opp i Asker. Etter et nært samarbeid med flere av de aller råeste kjøkkensjefene i Norden, kom vi frem til en oppskrift på en basekraft som vi i dag leverer til prima restauranter i Norge og eksporterer til Europa, i tillegg til matkassen Kokkeløren, sier Rugset.

Halen var en del av kongekrabbene som heller ikke ble benyttet. Den smaker like godt som beina, men var et ukjent produkt for de fleste.

– Vi har banket på ufattelig mange dører og introdusert kongekrabbehaler for hotell-, restaurant- og catering-markedet, og det har vi lykkes med. Med kraften og halene har vi lykkes med å benytte inntil 97 prosent av kongekrabben, og det er vi veldig stolte av. Det er fint å se at andre følger etter, sier han.

Se film om hvordan MS Donna arbeider:

I tillegg jobber MS Donna med å levere sirkulære og skreddersydde premium-produkter som gir kundene forutsigbarhet. Som eneste leverandør tilbyr de for eksempel stykningsdeler av kongekrabbe.

– Våre kunder kan derfor bruke sin tid på å tilberede mat istedenfor å rense kongekrabbe. Samtidig reduseres svinnet betydelig, sier Rugset.

Bedriften har gjort seg bemerket på grunn av den gode kvaliteten. I februar var MS Donna en av tre finalister i kategorien for norsk, foredlet sjømat i en kåring som ble gjort av Det norske måltid.

Lager næringsbuljong av kraftrester

Også restene etter kokingen av kongekrabbekraft kan brukes til nye produkter.

– Kongekrabbekraft er mitt hjertebarn. Men etter at vi har kokt kraften, sitter vi igjen med en bio-rest. Denne har vi analysert, og vi ser at den er veldig næringsrik. Smaken er trukket ut når vi koker kraft, men vi planlegger å bruke restproduktet til en buljongterning eller i en tørrpose. Sammen med ris og vann kan dette tørrstoffet gi fullverdige måltider i land som opplever feil – og underernæring og sult. Ris er en av de største tilgjengelige kildene til mat og med det tilgang på næring, men den er langt ifra den beste kilden. Vi tenker at tørrstoffet fra krabbeskallene sammen med vann og ris kan danne måltider som inngår hos for eksempel Verdens Matvareprogram. Vi jobber nå med å videreutvikle tørrstoffet, og ønsker samarbeid med helseinstitusjoner til å måle biotilgjengelighet for å se hva menneskekroppen evner å ta i bruk av denne næringen. Vi tror vi kan få dette til. Da har vi brukt maritimt avfall som ressurs to ganger, sier han.

Stillehavsøsters blir jordforbedrer

Planen videre er å utvide sortimentet til flere skalldyr og fisk, med samme bærekraftige fundament. Første prosjekt er stillehavsøstersen som har dukket opp i Oslofjorden i store mengder. MS Donna jobber utfra den samme forretningsmodellen som med kongekrabbene, og ser først og fremst på hvordan skallet kan brukes som en ressurs.

– Vi baserer oss på det samme tankesettet, og hadde dermed en modell klar. Vi jobber ikke med våtdelen av østersen for konsum ennå, men ser på hvordan vi kan bruke skallet industrielt. Dette er et prosjekt som er for stort for MS Donna alene med et vanvittig potensial, så vi har løftet det inn hos bedriftsnettverket NO17. Takket være NO17 er planene blitt løftet, bearbeidet og realisert. Kommunene rundt Oslofjorden er blitt tilknyttet prosjektet og vi har sammen sett på hva vi kan få til med dagens situasjon. Kommunene står for innhøstingen sammen med frivilligheten, men de har tidligere ikke hatt noe sted å gjøre av østersene, sier han.

I samarbeid med Lindum er det nå åpnet et mottakssted hvor østersene går inn i en sirkulær prosess.

– Østersskallene males/valses og komposteres sammen med kvist. Den nye massen ligger i 12-15 måneder før den går tilbake til kommunene som jordforbedrer, sier han.

Hittil i år er det plukket 10-12 tonn østers i Oslofjorden til prosjektet, og det er planlagt flere dugnader etter sommeren. Prosjektet fikk arbeidstittel «Oslofjordprosjektet», nå heter bidragsyterne «Østersheltene». Prosjektet ledes av NO17 og er et samarbeid mellom det private næringsliv, det offentlige og frivillige organisasjoner: Kommunene Asker, Bærum, Nesodden og Oslo, MS Donna, Lindum og Oslofjorden Friluftsråd.

Les mer om prosjektet her.

– I fortsettelsen har vi samarbeid med OBOS og det svenske designerfirmaet ITG som ser på alternative materialstrømmer inn i byggebransjen, blant annet. Et annet selskap i Sverige ser på å 3D-printe hus hvor de skal bruke mye betong. Det interessante er om skall fra stillehavsøsters kan være en innsats i betongen. I tilfelle har dette et veldig stort potensiale. Med den formeringen som østersen har, så er det en utømmelig kilde, sier han.

Sosiale arbeidsplasser

MS Donna er oppkalt etter fiskebåten som Kjell Olav Rugset hadde i Finnmark. Han var fisker fra 2010 til 2014, da han ga seg for en periode. I 2016 ble bedriften startet opp igjen i Asker.

– Dette er en arbeidssituasjon som tillater stor takhøyde. Hos meg skal det være rom for mange. Jeg var tidlig i kontakt med Wayback som er en organisasjon for tidligere innsatte. Det begynte med at jeg så en reklame med en mann som ville tilbake til samfunnet, sier han.

Reklamen med bildet av den fortvilte mannen ble starten på det som kjennetegner MS Donnas sosiale profil i dag.

– Mange av de samme utfordringene finner man hos grupper med innvandrerbakgrunn. Jeg er ambassadør for det som tidligere het Jobb Asker, som er et program for integrering og inkludering. Problematikken med hull i CV-en er også gjeldende for mennesker med innvandrerbakgrunn. Under pandemien var det mange andre som også mistet jobben, og de som allerede hadde utfordringer kom enda lengre bak i køen. Da ble det enda mer viktig å fremsnakke inkludering og integrering. Problemløsning gjøres annerledes hvis du har en annen bakgrunn. Dette var noe vi selv opplevde da vi flyttet nordpå for å bli fiskere. Det er en stor fordel på en arbeidsplass å sette sammen mennesker med ulik bakgrunn, sier han.

I dag har MS Donna to ansatte i tillegg til gründeren selv. De to jobber i produksjonen og har fått opplæring av internasjonale kokker, men de har også andre arbeidsoppgaver i bedriften.

– Vi har blitt kjent med utfordringene for de som faller litt gjennom i den norske velferdsstaten. Vi oppdaget at enten så må du jobbe 100 prosent eller så må du ikke jobbe i det hele tatt. Å ha en mindre stilling er ikke verdsatt. Dette blir helt feil fordi en deltidsjobb kan være veien til en fulltidsstilling, sier han engasjert.

Nettverk og gründerhus

MS Donna har kontorplass hos et annet NCCE-medlem: RE Gründerhus.

– Fordelen ved å sitte på RE Gründerhus er å møte flere som opplever samme type utfordringer som vi har. Utfordringer knyttet til drift, vekst, utvikling, tilgang på kompetanse og kunnskap fra ulike bransjer er gjeldende hos flere. Det fine er at da finnes det også gode svar, sier Rugset.

MS Donna var med på etableringen av klyngen NoWaste! og ble med videre etter sammenslåingen med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi.

– Ønsket om å finne gode løsninger og å kunne påvirke i riktig retning var bakgrunnen for denne etableringen. Dette har ikke endret seg. Å være medlem i Norges største sirkulære klynge gir oss muligheten til å delta på en arena hvor faktiske endringer skjer i samspillet mellom store og små. Vi har også muligheten til å lære av likemenn og å virkelig ha fingeren på pulsen hva gjelder sirkularitet innenfor lovverk, utdanning, næring og ikke minst muligheter, sier han.

– Hvilke(t) tiltak skulle dere ønske kom på plass for at dere skal nå målene deres?

– En kombinasjon av gulrot og pisk. Strengere lover og regler som bedre ivaretar overgangen fra lineær til sirkulær økonomi. Men også intensiver som premierer rasjonelle tiltak som øker hastigheten i overgangen, men mest av alt øker rekrutteringen og ønsket om å drive riktig. Mange gode løsninger finner du ikke nødvendigvis hos de aller største aktørene, men heller hos gründere og entreprenører som står opp om morgenen for å gjøre en forskjell. Disse er vi alle avhengige av for å kunne gjøre en reel impakt og forskjell. Så jeg ønsker meg en økt satsning på dette området, sier Rugset.

Gjør det!

– Har du noen gode råd til andre som har en god ide innenfor sirkulær økonomi og vil starte opp?

– Gjør det! Og vær tro mot ideen. Erkjenn mangler og svakheter, forsøk å knytte deg til et miljø som RE Gründerhus for å imøtekomme dette best mulig. Engasjer deg, bli medlem i relevante nettverk og klynger. Legg til rette for omstilling. Og, husk at bærekraft også handler om å drive lønnsomt, fastslår Kjell Olav Rugset.

Følg MS Donna her:

Nettside

Facebook

LinkedIn

Instagram

Fire stortingspolitikere fra Østfold var mandag på et møte hvor de fikk grundig informasjon om utfordringene knyttet til dagens praksis med kvotehandel og forbrenningsavgift for industriell symbiose generelt, og om utfordringene på Øra spesielt. Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV) vil nå sende et skriftlig spørsmål til Regjeringen om saken.

Bakgrunnen for møtet er at innretningen av klimakvoter og forbrenningsavgift som er ment å skulle bidra til å redusere klimagassutslipp fra avfallsforbrenning, virker mot sin hensikt. Dette får negative konsekvenser for sirkulærøkonomien generelt og for industriparken på Øra i Fredrikstad. FREVAR produserer damp ved forbrenning av restavfall, og der dampen benyttes av industrien som erstatning for fyringsolje, naturgass og elektrisitet. Fordi FREVAR er så tett koblet mot nærliggende industri, har norske myndigheter definert anlegget som et samforbrenningsanlegg. Konsekvensen er at FREVAR sammen med to forbrenningsanlegg i Sarpsborg, inngår i EUs kvotehandelssystem. De må derfor betale klimakvoter for sine fossile klimagassutslipp i tillegg til forbrenningsavgift, og der de samlede klimakostnadene har økt fra omkring 9 millioner kroner i 2020 til mer enn 36 millioner kroner i 2023. Dermed blir de tre mest energieffektive anleggene i Norge utsatt for skjeve konkurransevilkår.  Mindre energieffektive forbrenningsanlegg i og utenfor Norge vil få et konkurransefortrinn og vil kunne utkonkurrere de energieffektive anleggene når det gjelder kontrakter om avfall til behandling.

Øra er et av Norges viktigste områder for gjenvinning av avfallsressurser, og et fyrtårn for industriell symbiose. Energien som produseres fra FREVARs forbrenningsanlegg er en viktig faktor i dette samspillet.

Vil følge opp med regjeringen

Stortingspolitikerne Elise Waagen (Ap), Ole André Myrvold (Sp), Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) og Freddy André Øvstegård (SV) møtte mandag representanter for FREVAR, NORSUS, NCCE og Kronos Titan for å høre mer om konsekvensene for FREVAR og de andre aktørene i den industrielle symbiosen på Øra.

Etter møtet var det enighet blant de fire politikerne om at de ønsket å følge opp saken i Stortinget. I første omgang vil SVs representant Freddy André Øvstegård sende et skriftlig spørsmål til Regjeringen på vegne av Østfold-benken i Stortinget i løpet av sommeren.

Industriell symbiose

Under møtet fikk politikerne en gjennomgang av flere sider av saken. Fredrikstads ordfører Siri Martinsen (Ap) ønsket velkommen og understreket at denne saken er svært viktig for næringslivet på Øra.

Styreleder i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE), Thor-Øivind Getz Stene, holdt en kort innledning om NCCEs rolle i å legge til rette for at medlemmene skal lykkes i sitt arbeid med å bli mer sirkulære. Johnny Sundby, direktør FREVAR, fortalte om FREVARs historie som et kommunalt selskap og om selskapets rolle i den industrielle symbiosen på Øra. Professor Ole Jørgen Hanssen i NORSUS og NMBU utdypet om den industrielle symbiosen.

− Øra-området/Nedre Glomma har Norges mest energieffektive avfallsforbrenningsanlegg. Nesten 100 prosent av energien som genereres fra avfallet utnyttes fordi FREVAR leverer damp til industrien nesten 8750 timer i året og erstatter fyringsolje, naturgass og elektrisitet. Gjennomsnittlig energiutnyttelsesgrad for norske forbrenningsanlegg er ca. 80 prosent og mange ligger på 60-70 prosent, sa Hanssen.

− Myndighetenes klassifisering av FREVAR og anleggene i Sarpsborg som kvotepliktige innebærer at de anleggene som er desidert mest energieffektive i Norge straffes med ekstra høye klimakostnader. Disse vil miste konkurransekraft og kontrakter om behandling av avfallsressursene, noe som vil gi lavere klimanytte, sa Hanssen.

Innspill til løsninger

Hanssen la frem tre konkrete forslag til løsninger, som henger tett sammen:

• Norske myndigheter bør følge svenske myndigheter og gjøre alle forbrenningsanlegg kvotepliktige så raskt som mulig, dvs 1.1 2024 for å gi alle norske anlegg like konkurransevilkår.
• Norske myndigheter bør også fjerne forbrenningsavgiften som vil skape unødvendig konkurransevridning mot utenlandske anlegg.
• Og myndighetene bør sikre at det er avfallsbesitter som betaler klimakostnadene ved behandling av fossilt avfall og ikke de som kjøper fornybar energi, sa Ole Jørgen Hanssen.

Konkurrerer

Direktør Johnny Sundby i FREVAR gikk deretter grundigere inn i hvorfor kvoteplikten er en utfordring.

− Vi konkurrer i samme marked som de øvrige 18 forbrenningsanleggene i Norge (15 uten kvoteplikt), samt svenske anlegg. FREVAR ilegges 20-30 millioner kroner ekstra i kostnader, som verken avfallsbesitterne eller industrien ønsker å dekke. Disse kostnadene vil stige de kommende årene. Hensikten med kvoteplikt er å stimulere til reduserte utslipp. Avfallet vi forbrenner må uansett destrueres ved forbrenning. Derfor ingen reell mulighet til å redusere utslippene, sa Sundby.

FREVAR har stevnet staten for å få opphevet kvoteplikten, men fikk ikke medhold i rettssaken i Søndre Østfold tingrett. Nå er saken anket til lagmannsretten.

Viktig samarbeid

Kronos Titan er en av bedriftene benytter dampen fra FREVAR. Administrerende direktør Jan Klauset fortalte om betydningen av dette samarbeidet som har pågått helt tilbake til 1980-tallet.

− Kronos Titan har benyttet dampen fra FREVARs anlegg siden 1984 til å erstatte tungolje. Dette har redusert utslippet av CO2 med hundretusener av tonn, lenge før CO2 var et tema. Avfallsforbrenning er teknisk krevende, og gir en variabel energikvalitet avhengig av mengde og sammensetning av avfallet. Mange avfallsforbrenningsanlegg leverer også energi til fjernvarme, der fjernvarmeforbruket svinger stort over døgnet og året. I kombinasjon kan dette gjøre det vanskelig å få til god utnyttelse av energien fra avfallsforbrenning. Kronos Titan og Denofa sørger derimot for at all FREVARs varmeproduksjon utnytttes gjennom hele døgnet hele året. Frevar kan dermed fokusere på rasjonell drift, mens Kronos Titan og Denofa sørger for at ikke noe av Frevars energi går til spille, sa Klauset.

− Det er allerede energiunderskudd I vår region, og redusert energiutnyttelse fra avfall vil forverre energisituasjonen ytterligere, sa han.

Støtte fra NCCE

Både FREVAR, Fredrikstad kommune, NORSUS og Kronos Titan er medlemmer i NCCE, i tillegg til mange flere som inngår i den industrielle symbiosen på Øra.

− NCCE jobber for å omstille norsk næringsliv til en mer sirkulær økonomi, og å legge til rette for at våre medlemmer skal lykkes med dette. Norske myndigheter må ta grep som sikrer at CO₂-kostnadene knyttet til avfallsforbrenning ligger på et nivå som fremmer en sirkulær økonomi gjennom like rammebetingelser for alle forbrenningsanlegg, og etter «forurenser betaler»-prinsippet. Hvis dette ikke sikres, er det stor fare for at et viktig fundament for industriell symbiose faller bort, som for eksempel for industrien på Øra. Resultatet vil være at industriparken blir mindre grønn, det blir økte utslipp og energieffektiviteten reduseres, sier styreleder Thor-Øivind Getz Stene.

Dette blir også tema på Den sirkulære scenen under Arendalsuka, onsdag 16. august klokken 10 – 10.50. Se programmet her.

Lindum har nettopp fylt 25 år, og har i alle disse årene kontinuerlig søkt etter – og vellykket tatt i bruk – innovative løsninger for å utnytte ressursene som finnes i avfall. Selskapet satser på stadig nye områder, som blant annet returtre hvor de øker kvaliteten på flisen så mye at den går inn i produksjon av biokull eller blir til nye møbler.

Lindum jobber for å gjenvinne ressurser, redusere klimagassutslipp og ta miljøgifter ut av kretsløpet.

– Dette oppdraget oversetter vi hos oss til tre hovedsatsingsområder som vi har høyt fokus på og erfaring med: Behandling av forurensede masser, organisk avfall og trevirke, sier administrerende direktør i Lindum, Pål Smits.

1. mars 1998 ble Lindum etablert som en del av Drammen kommune sin oppgave om å behandle matavfallet fra alle husstandene i Drammen og åtte nabokommuner. Kommunene skulle starte kildesortering av husholdningsavfallet med ressursutnyttelse, fra avfall til verdi.

I 2001 gikk Lindum fra å være et KF til å bli et AS. Siden har selskapet utvidet med anlegg og datterselskaper flere steder i landet. I dag er Lindum majoritetseier i tre selskaper, og minoritetseier i to. De har rundt 165 ansatte fordelt over sju lokasjoner på Østlandet, Vestlandet og Sørlandet.

Forskning og utvikling

Utviklingen i avfalls- og gjenvinningsbransjen har vært enorm på de 25 årene som har gått siden Lindum ble etablert.

– Det har vært en reise i innsamlingsmetoder, opplæring og bevisstgjøring av forbrukere, sorteringskrav og lovendringer som har gjort det mulig for oss og andre å tenke nytt. Bransjen har gått fra å være en problemløser for alt vi mennesker ville bli kvitt, til å også bli en kompetansetung bidragsyter inn i mange andre deler av samfunnet, som bygg og anlegg, matproduksjon, transport og så videre, sier Smits.

Lindum så tidlig at forskning og utvikling var veien å gå.

– Ingen hadde tråkket opp stien før oss, og utfordringene kom sammen med første lass matavfall den gangen i 1998. Lukt, behandlingstid, behandlingsløsninger. Noen ideer bar ikke frem, mens andre fikk fart på både komposteringsprosesser og vår motivasjon til å jobbe videre med løsninger for ulike typer avfall, forklarer direktøren.

– FoU har derfor blitt ved oss, og vi ser stor verdi av slikt arbeid inn i utviklingen av bransjen og samfunnet for øvrig. I dag har vi en egen avdeling som jobber dedikert med dette. Den består av en rik sammensetning av mennesker og kompetanse som jobber for å utvikle eksisterende og ny teknologi, renseteknikker, nye anvendelsesområder for avfallsressurser og produktutvikling, fortsetter han.

Lindums FoU-avdeling har for tiden gående nærmere 20 prosjekter som skal resultere i optimalisering av eksisterende prosesser og utvikling av nye behandlingsprosesser.

Fra avfall til ressurser

Lindum er opptatt av at avfallet kan bli nye råvarer som kan gå inn i kretsløpet igjen, og selskapet kan vise til mange eksempler på hvordan de jobber for at avfall blir til nye ressurser. Sigrid Hilsen er direktør for innovasjon og forretningsutvikling i Lindum og forteller at dette i Lindum tradisjonelt har handlet om behandling og kompostering av organisk avfall som matavfall og kloakkslam, men de siste årene har det skjedd, og er i ferd med å skje, mye på andre områder også.

– Vi tar imot store tonnasjer med returtre rundt omkring i landet. Tidligere har dette blitt kvernet og solgt som flis til forbrenningsanlegg, mens de siste fem årene har vi jobbet hardt for å øke kvaliteten på flisen og samtidig finne egnede løsninger for materialgjenvinning. Arbeidet har båret frukter, og gjennom samarbeidet med Vow Green Metals AS skal Lindum levere flis til biokullproduksjon som vil erstatte fossilt kull i produksjonen av metaller. Parallelt med dette samarbeider vi også med store møbelprodusenter, så flisen vi lager kan bli til sofaer og kommoder, sier hun.

Lindum driftet frem til slutten av 2022 Den Magiske Fabrikken på Rygg utenfor Tønsberg. I dag eier Lindum 34 prosent av selskapet sammen med majoritetseier Greve Biogass AS. Lindum har vært med på å bygge opp et konsept og en modell der avfall blir til nye råvarer. Her puttes matavfall, husdyrgjødsel og organisk næringsavfall inn i anlegget, og ut kommer en oppgradert biogass som fylles på busser og renovasjonsbiler. Men ambisjonene var større enn som så: Biogjødselen blir brukt til å dyrke tomater i et veksthus vegg-i-vegg, og «grønn» CO₂ fra produksjonen føres direkte inn i veksthuset. Overskuddet av biogjødsel tilbakeføres til bonden som jordforbedring. Konseptet er et resultat av et stort samarbeidsnettverk mellom næringsliv, akademia og landbruk.

Gode resultater

– Hvilke resultater har dere av løsningene dere har innført?

– Biogassen som produseres ved Lindums anlegg i Drammen og ved Den Magiske Fabrikken erstatter flere millioner liter diesel årlig, forteller Hilsen, og fortsetter:

– Vi har bidratt inn i forskningen på plast (biter fra innsamlingsposer) i biogjødselen som produseres i biogassanlegget, og har funnet metoder for høy utsorteringsgrad. Det vil bidra til å gjøre gjødselen mer attraktiv for bonden å bruke som jordforbedring på jordene sine, sier hun.

Tror avfallsmengdene vil bli redusert

I Lindum hersker troen på at det i fremtiden vil bli større fokus på hva som skal lages av avfallsressursene, og hvordan vi kan behandle det for at det blir anvendbare og ikke minst etterspurte råvarer. De snakker om økt kunnskap, og at det ligger i menneskets natur å utvide grenser. Vi finner opp nye stoffer, lærer mer om eksisterende stoffer og skjerper kravene for grenseverdiene det er tillatt at vi omgir oss med. Dette ser Lindum spesielt relevant i forbindelse med forurensede masser og håndteringen av disse.

– Vi i Lindum jobber for at avfall slik vi kjenner det på sikt vil bli betraktelig redusert. Vi tror likevel at vi i all overskuelig fremtid vil måtte forholde oss til noe som vi må kalle avfall, og som av hensyn til menneske- og dyreliv ikke kan tilbakeføres til det store kretsløpet, sier Sigrid Hilsen.

De tror at gode insentiver, økt fart, forskning, utvikling og lovendringer er nødvendig for å komme dit at det meste blir ressurser. Et eksempel som gis er forurensede masser som i dag deponeres og som i fremtiden trolig vil endre sin identitet fra avfall til ressurs. Stein vaskes, jord dampes, sterke forurensninger kan renses.

– Men for at innsatsen skal være verdt det, må det være tillatt og lønnsomt å bruke disse råvarene i nye prosjekter, sier Hilsen.

Nye mål og nye investeringer

Lindum gir seg ikke med det de har oppnådd til nå. Selskapet investerer i forbedrede produksjonsanlegg for å øke leveransesikkerheten og kvaliteten på flisen selskapet produserer. På sikt skal dette bidra til å de kan levere mer flis til materialgjenvinningsformål.

– Vi har også fokus på biogjødselen fra biogassproduksjonen og tiltak som kan øke verdien på denne i fremtiden. Biogjødselen er et viktig bidrag i den sirkulære modellen, og derfor verdt å bruke tankekraft på for å optimalisere. Behovet for trygge deponier vil samfunnet vårt ha en god stund fremover, og Lindum jobber for å sikre arealer til dette så lokalt og nasjonalt behov for trygg oppbevaring av forurensede masser ivaretas så lenge behovet er der, sier hun

Alle aktører må samarbeide

Lindum er et aktivt medlem i NCCE, og sitter i styret i organisasjonen vår.

– Lindum har stor tro på at en fremtidig verdikjede for samfunnets ressurser er sirkulær fremfor lineær.  Dette innebærer at alle aktører i verdikjeden må samarbeide. Eksempelvis må emballasjedesign optimalisere for effektiv avfallshåndtering i siste ledd. Vi tror en bedriftsklynge kan være en utmerket arena for slikt samarbeid. Lindum deltar aktivt for slikt samarbeid på flere fagfelt, sier Sigrid Hilsen.

Lindum samarbeider med flere andre medlemmer i NCCE i innovative prosjekter. Food Circle-nettverket er ett av disse.

– Dette er et spennende prosjekt der NCCE har lagt til rette for både koordinering og støttemidler fra Innovasjon Norge gjennom bedriftsnettverksordningen. Det har gitt mange spennende resultater innen området ressursutnyttelse av avfalls- og restprodukter fra industri og matproduksjon, sier hun.

Hun legger til at også samarbeidknyttet til forståelse og endring av regelverk er noe Lindum oppfatter som viktig.

– Kan reststrømmer fra næring og industri eksempelvis utnyttes på en sikker måte i samfunnet? Lindum er aktiv i et spennende FoU-prosjekt der pyrolyse og CO₂-fangst av organiske fraksjoner undersøkes.  En viktig oppgave her er å sikre at biokull kan få en rolle som et gjødselprodukt i tråd med regelverket og behov i markedet, sier Sigrid Hilsen.

Følg Lindum her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

25. mai, dagen etter Den store sirkulærkonferansen, fikk deltakerne muligheten til å få med seg mer sirkulærøkonomi i praksis. Det var to spennende turer til Asker-bedrifter med sirkulære løsninger.

Kjente og ledende Asker-bedrifter åpnet dørene for dagen etter Den store sirkulærkonferansen. Alle fikk muligheten til å se og lære om verdensledende teknologi og pionervirksomhet innen sirkulær økonomi. Alle de fire virksomhetene som ble besøkt er ledende innenfor sin sektor.

Det var flere foredrag og guidet omvisning hos alle virksomhetene.

Bedriftsbesøk hos Bergans og Tomra

Først var det omvisning hos Bergans. Yngvill Ofstad, bærekraftsansansvarlig, tok imot gruppen.

Deltakerne fikk høre om Bergans’ satsning på sirkulære forretningsmodeller som reparasjon,

innsamling av brukte produkter, bruktsalg, redesign og utleie av turklær og turutstyr.

I tillegg ble Bergans’ sybuss presentert, samt kolleksjonen som er laget av mer bærekraftig

Spinnova-materiale som også kan resirkuleres; «The Collection of Tomorrow».

Turen gikk videre til TOMRA hvor det var omvisning. Lars Enge fortalte om TOMRA og spennende framtidsplan og nye samarbeid. Nicolai Prytz, direktør bærekraft og strategi, presenterte selskapets langsiktig bærekraftsmål og hvordan TOMRA implementerer bærekraft i alle deler av selskapet.

Jonas Døvik, product manager collection, hadde en live-demo av deres nyeste produkt: R1 og andre TOMRA-løsninger som en multi-matemaskin.

.

Bedriftsbesøk hos Silva Green Fuel og Omigjen ombrukssenter

Silva Green Fuel var første stopp med omvisning på selskapets demonstrasjonsanlegg. Deltakerne fikk se verdens første anlegg for produksjon av avansert andregenerasjons biodrivstoff basert på skogsråvare. Prosessløsningen som er valgt for å fremstille biodrivstoff her, kalles hydrotermisk konvertering (HTL); det vil si at biomasse brytes ned ved bruk av varmt vann. Prosessløsningen skiller seg vesentlig fra andre kjente biodrivstoffprosesser, og den vil kunne redusere karbonutslippene fra transportsektoren betydelig.

Deretter gikk turen til Omigjen ombrukssenter, hvor det var omvisning hos Omigjen, Sisters in business, Miljøsofa, Uff, Barneskatter og OM varemottak.

Næringsminister Jan Christian Vestre la onsdag frem regjeringens mineralstrategi. I strategien legger regjeringen opp til at norsk mineralnæring skal bidra til en mer sirkulær økonomi gjennom økt ressursutnyttelse og at behovet for deponering reduseres til et minimum.

Mineralstrategien har fem satsingsområder som skal bidra til mer sirkulære forretningsmodeller, raskere realisering av nye mineralprosjekter, tydeligere vektlegging av klima og miljø og sterkere internasjonale partnerskap.

Regjeringen vil at norsk mineralnæring skal bidra til den sirkulære økonomien gjennom disse punktene:

Mer bærekraftig

I strategien er det også noen tiltak for at norsk mineralnæring skal bli mer bærekraftig. Regjeringen vil blant annet:

• Etablere en nullvisjon om bruk av kjemikalier som ikke er miljøsertifisert.
• Ha et mål om nullutslippsmaskiner fra 2030.
• Bedre dialog, tidlig involvering og urfolksvederlag også utenfor Finnmark.

Gjenbruk er hovedregelen

– Gjenbruk og resirkulering må være hovedregelen. Men for at vi skal lykkes med det grønne og digitale skiftet trenger vi også mer utvinning. Nye prosjekter må utvikles på en måte som sikrer både miljømessige og sosiale hensyn. Norge skal være best i klassen når det kommer til bærekraft, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

– Metaller og mineraler er en forutsetning for å gjennomføre det grønne og digitale skiftet, og med denne strategien tar vi sats for å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, sier han.

Regjeringen vil også vurdere virkemidler som bidrar til at lønnsomme prosjekter får tilgang til privat kapital.

– Vi bør bruke hele den næringspolitiske verktøykassen. Derfor vil vi blant annet vurdere om det skal opprettes et eget statlig mineralselskap eller fond for å sikre lønnsom og bærekraftig utvikling av kritiske råvareressurser, sier Vestre.

30 millioner til mineralsatsingen

Det er allerede bevilget 30 millioner kroner til mineralsatsningen. Pengene skal bidra til å utnytte det norske potensialet ytterligere og legge til rette for en mer bærekraftig mineralnæring gjennom økt kartlegging og forskningsinnsats, skriver regjeringen i pressemeldingen.

– Det er behov for mer kartlegging av mineralressursene. Miljømessig og sosial bærekraft, teknologi og sirkulærøkonomi, er områder hvor det er behov for kunnskap og forskning. Til sammen er det så langt bevilget 30 millioner kroner ekstra til dette, sier næringsministeren.

Les pressemeldingen fra regjeringen her.

Les hele mineralstrategien her.

(Foto bildet øverst: NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor)

Den 4. mai ble det organisert en temakveld og guidet omvisning for lokalsamfunnet på Den Magiske Fabrikken, som ligger i Rygg miljøpark i Tønsberg.

Kvelden har vært planlagt og organisert som et samarbeid mellom Den Magiske Fabrikken, Reklima, Vesar (Kunnskaps- og Opplevelsessenteret) og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Arrangementet var den første av flere planlagte tilsvarende kvelder, der målet er å utvikle et godt besøksopplegg hos Den Magiske Fabrikken og bidra til å inspirere innbyggerne til å «være med på dugnaden», og til å ta eierskap til den viktige jobben som ligger foran oss som et samfunn. 

Det var omtrent 80 personer påmeldt, og disse ble fordelt på to ulike tidspunkt med omtrent 40 personer i hver gruppe. Deltakerne var fra lokalsamfunnet, frivillige organisasjoner og andre privatpersoner som ønsket å se og lære.

Dette fikk deltakerne oppleve på temakvelden: 

• Høre om viktigheten av kildesortering og riktig håndtering av våre ressurser, for å sikre en mest mulig sirkulær økonomi v/Kunnskaps- og Opplevelsessenteret. 

• Høre om Reklima og den utviklingen som gjøres med tomater og andre produkter. 

• Høre om og se biogassanlegget til Den Magiske Fabrikken. 

• Smake tomatene fra Den Magiske Fabrikken mens de ga sin evaluering av opplegget. 

Gjennom hele kvelden kom det mange gode spørsmål fra engasjerte og interesserte besøkende. Ansvarsgruppen ser frem til å utvikle dette videre, slik at flere kan få muligheten til å se og lære hvordan vi på best mulig måte kan bruke jordens ressurser på en bærekraftig måte! 

Den store sirkulærkonferansen ble en dag fylt av gode foredrag og kloke samtaler på scenen. Nå kan du se opptak av hele konferansen. Logg deg inn for å se, lære og bli inspirert.

Gikk du glipp av Den store sirkulærkonferansen? Eller var du der, men vil gjerne se noe på nytt? Nå har du muligheten på Vimeo.

Filmer fra enkeltinnlegg ligger her.

Passord: sirkulær

Filmer fra de tematiske sesjonene ligger her.

Passord: sirkulær