Einar Bratteng kartlegger hva som må til for at avfall skal bli produkter uten store rettslige hindringer. Neste høst skal han levere en nærings-ph.d om hvordan avfallsregelverket samhandler med produktregelverket. Hans viktigste rådgivere er industrien.  – Hvilke behov og mangler ser industrien? Kan vi ta bedre hensyn til det i utformingen av kriteriene, og lage bedre systemer for å få avfall til å bli råvarer? spør han.

Einar Bratteng er en av Norges fremste eksperter innenfor miljø-, avfalls-, produkt- og kjemikalierett, og han har lang erfaring med EUs sentrale regelverk på området. Han har blant annet publisert boken «Avfallsrett» på Universitetsforlaget, og skrevet Karnovs lovkommentar til forurensningsloven. 

Bratteng er advokat og partner i Advokatfirmaet Berngaard, som er NCCE-medlem. Samtidig er han doktorgradskandidat ved Institutt for offentlig rett og jobber med en avhandling som har arbeidstittelen «Den sirkulære økonomiens dilemmaer – hvordan kan opphørskriteriene for avfall operasjonaliseres for å bidra til sirkulær økonomi? Nærings-ph.d-en blir til i samarbeid med elleve aktører fra avfalls- og gjenvinningsindustrien, og med støtte fra Norges Forskningsråd.

Praktisk rettet oppgave

– Jeg skriver med utgangspunkt i avfallsperspektivet. Hva skal til for at avfallet kan bli produkter igjen? Sentralt i dette står ressurshensynet og den rettslige mekanismen som ligger i det. På en måte må avfallet endre rettslig karakter. Poenget er hvordan avfallsregelverket snakker med produktregelverket. Jeg ser på hvordan ressurshensyn kan operasjonaliseres  innenfor gjeldende rammebetingelser.  Vi får en vekselvirkning mellom avfallsregelverket og produktregelverket, sier Bratteng.

Han er opptatt av at oppgaven skal være praktisk.

– Oppgaven må innrettes på en måte som gir høyest mulig sannsynlighet for at det skal bli en endring. Vi må se på det regelverket vi har, og prøve og endre innenfor de rammebetingelsene vi har. Er det noen måte å optimalisere dette på? sier han.

EU-regelverk

Forholdet mellom europeisk og norsk rett står sentralt i avhandlingen. Regelverkene som potensielt kan være til hinder for utnyttelse av avfall, bygger i stor grad på EU-regelverk.  Bratteng ser på hvordan rettsreglene skal forstås og hva som er de formelle kravene. Deretter ser han på praktiseringen av disse reglene i forvaltningen og hva industrien trenger.

– Hvilke behov ser industrien? Og hvilke mangler ser de? Kan vi ta bedre hensyn til det i utformingen av kriteriene og lage bedre systemer for å få avfall til å bli råvarer?

Han har gjennomført en spørreundersøkelse hos industrien. De elleve som finansierer oppgaven ble spurt først, og deretter inviterte han inn en kontrollgruppe. Totalt er det 24 selskaper som er med i kartleggingen.

– Jeg prøver å sy sammen et system som lar seg gjennomføre og som er bedre enn i dag. Det som er interessant er at industrien oppfatter dette som viktigere enn det forvaltningen gjør. Industrien ser de største utfordringene. Systemet vi har i dag legger ikke opp til informasjonsutveksling mellom forvaltningen og sluttbrukerne, sier Bratteng.

Han har avdekket ulike behov og interesser hos industrien, og skal skissere et system som forener dette i størst mulig grad. Samarbeidet med de elleve aktørene som støtter oppgaven fra avfalls- og gjenvinningsindustrien er viktig. Han har hatt jevnlige samlinger med gruppen. Meningen er at arbeidet skal gi gjensidig utbytte.

– De har hatt veldig stor betydning. Jeg er veldig glad i å jobbe med problemstillinger som faktisk betyr noe for folk. Det er lett å sitte på et kontor som jurist og fordype seg i problemstillinger som ikke betyr noe for folk flest. Det er lett å bomme da. Det er viktig at resultatet skal bunne i innspill som industrien har, sier han.

Komplekst regelverk

– Hvilke rettslige utfordringer er de største for at avfall skal bli til et produkt?

– Det er først en del grunnleggende utfordringer som ikke er rettslige. Det er ikke et økonomisk insitament for å omdanne avfall til produkter. At det ikke er økonomisk hensiktsmessig er en større utfordring enn det rettslige, sier han.

Han sier at når det gjelder rettslige utfordringer, er de ulike når du beveger deg vekk fra det generelle nivået og inn på hver enkelt avfallsgruppe.

– For eksempel når det gjelder biologisk avfall er det et veldig komplekst regelverk. For andre avfallsgrupper er det uklart hvilken kvalitet som er god nok, og det skapes en veldig usikkerhet blant de som skal bli sluttbrukerne. De har ikke tillit til at dette er like bra som alternativet. Det er også veldig mye regelverk på standarder. For eksempel er det 35.000 ISO-standarder i omløp. Jo mer produktkrav det kommer, jo mindre lønnsomt blir det å omdanne avfallet til produkter, fordi kravene blir for høye. Det vil ta tid før vi ser effektene av regelverkene som kan avhjelpe på dette, som for eksempel Eco-design-regelverket, sier han.

Lite oppgått terreng

Oppgaven skal leveres neste høst. Og temaet er ikke tilfeldig,

– Jeg har vært involvert i avfallsrettslige spørsmål lenge, og har skrevet om hvordan avfall skal behandles. Det som ble litt stemoderlig behandlet, var hvordan du får avfallet ut av avfallsregelverket. Jeg hadde omtalt EU-regelverket om avfallshåndtering i boken, men ikke skrevet om hvordan avfallet deretter havner i produktsregelverket. Jeg skjønte da jeg skrev boken at dette var et terreng som er lite oppgått. Nå kan jeg utvide boken til å gjelde både avfalls- og gjenvinningsrett, sier Einar Bratteng.

Se mer om Advokatfirmaet Berngaard her.

Les mer om nærings-ph.d her.

Vill Energi er nytt medlem i NCCE.  – Sirkulærøkonomi er et kraftfullt klimatiltak som har kommet i skyggen av andre klimatiltak. Vi vil jobbe for å dokumentere den kraften som ligger i sirkulærøkonomi, og det er noe jeg tenker vi kan gjøre sammen med andre medlemmer i NCCE, sier gründer og daglig leder Per F. Jørgensen.

Vill Energi er et lite, men profilert rådgiverselskap som ble stiftet i 2018 av Per F. Jørgensen. Bedriften har etablert seg som en spesialrådgiver for bærekraft i by, bygg og industri, men overfører nå kunnskapen til nye områder. Selskapet har kontor sentralt i Oslo. Det er fem ansatte i dag, og bedriften er i gang med å ansette flere.

Vil utvide nettverket

– Vi jobber med strategi og helhetstankegang for bærekraft. Noen av tjenestene vi tilbyr er bærekraft- og miljøstrategi, miljøprogram, klimagassberegninger for bygg og områder, ressursoptimalisering, sirkulær kartlegging og fornybar energirådgivning. Samtidig er vi gode på metode og kan derfor bistå i strategiprosesser, næringsutvikling og formidling. I tilknytning til sistnevnte, er Vill Energi ofte engasjert til å holde foredrag på konferanser og internt i bedrifter, sier Jørgensen.

Selskapet dekker hele landet med oppdrag både på Vestlandet, Nord-Norge og Svalbard, men tyngdepunktet er i Oslo og på Østlandet.

Det var naturlig å bli medlem i NCCE.

– Sirkulærøkonomi går igjen i veldig mange av prosjektene våre. Vi ønsker å utvide nettverket vårt, både faglig, men også med tanke på felles prosjekter, sier han.

Vil overføre kompetanse

– Vi var med og tok initiativ til det grønne plattformprosjektet SirkTRE og hvor vi også sitter i ledelsen. Dermed har vi innsikt i barrierene med å lykkes med sirkulære verdikjeder. Vi holder oss oppdatert på politikk og hva dette har å si for markedet og løsningene fremover. Sirkulærøkonomi er et kraftfullt klimatiltak som har kommet litt i skyggen av andre klimatiltak. Vi ønsker å dokumentere den kraften som ligger i sirkulærøkonomien, og dette er noe jeg tenker vi kan gjøre sammen med andre medlemmer i NCCE. Når vi for eksempel ser på den mulige gevinsten av SirkTRE, er den større enn mange av de klimaprosjektene som får betydelig større oppmerksomhet, sier Jørgensen.

Han sier at kompetansen som selskapet har opparbeidet, kan overføres til nye områder innenfor sirkulærøkonomi.

– I dag satses det stort innen elektrifisering og teknologiutvikling. Mens effektiv ressursbruk knapt er et tema.  Det er der sirkulærøkonomien kommer inn, og hvor vi sammen står overfor en stor, men spennende oppgave.

Les mer om Vill Energi her.

Den 23. august var NCCE med som medarrangør på konferansen «Fremtidens industri i Østfold & bærekraftsmål nr. 17» i Sarpsborg. Konferansen ble arrangert i samarbeid med AFRY, NOAH og Fredrikstad Næringsforening, og inviterte inn alle deler av næringsliv og industri i Østfold.

Østfold har en rik og omfattende industri. Prosessindustrien sørger både for viktig arbeidsplassutvikling og grønn omstilling. For å opprettholde denne posisjonen, med høy verdiskaping og sterk konkurransekraft, må vi kontinuerlig oppdatere kunnskapen vår – og dele den.

Samarbeid er viktig

Konferansen ble åpnet av ordførerne i Sarpsborg og Fredrikstad, som belyste viktigheten av samarbeid for å nå felles mål om bærekraftig industriutvikling. Næringsminister Jan Christian Vestre hadde sendt en videohilsen, der han snakket om viktigheten av samarbeid i prosessindustrien om miljømål. Therese Tillander, Head of sustainability i Prosessindustri AFRY i Sverige, satte dagsorden for konferansen ved å presentere viktige satsningsområder innen bærekraft.

Andre temaer var mangel på kritiske råmaterialer i Europa og konsekvensene av EØS-relevante forordninger. Deltakerne fikk også høre gode refleksjoner om bærekraftig industriutvikling i et globalt perspektiv fra tidligere utvikling- og miljøminister Erik Solheim, som var med på zoom fra Kina.

Flere NCCE-medlemmer deltok

GG Gruppen fortalte om Viken Park, og hvordan de der jobber med energi- og optimalisering av avfallsstrømmene på det nye næringsområdet. Deltakerne fikk også høre fra Hugo Harstad fra Norske Skog Saugbrugs om utviklingen av nye og innovative produkter, og viktigheten av godt samarbeid på tvers av verdikjeden. Konsernsjef i NOAH, Anders Lagreid, ga deltakerne innblikk i viktigheten av god håndtering av farlig avfall, og hvordan dette kan bidra til rekreasjon og verdiskapning i form av nye produkter og prosesser.

Benedikte fra NCCE holdt også et innlegg om klyngen, og om hvordan vi jobber med å fremme samarbeid blant (men ikke begrenset til) våre medlemmer. Med flere andre interessante innlegg ble dette altså en spennende og lærerik konferanse, som en arena for å knytte nye kontakter og bidra til enda mer samarbeid!

Fredrikstad kommune har inngått en samarbeidsavtale med NCCE som skal bidra til å styrke konkurransekraften for bedriftene i regionen. Jon Hermansen er nå engasjert som NCCE-prosjektleder. – Jeg synes dette er veldig spennende. Dette er et område med stort potensiale, sier Hermansen.

Samarbeidsavtalen mellom Fredrikstad kommune og NCCE er treåring, og legger grunnlaget for et forpliktende samarbeid. Fredrikstad kommune ønsker å være en pådriver for sirkulær omstilling og bidra til at det skapes flere grønne arbeidsplasser i Fredrikstad. Avtalen innebærer blant annet at kommunen gir et økonomisk tilskudd til NCCE på til sammen 1 500 000 kroner.

Les mer om hvorfor Fredrikstad kommune inngår samarbeidsavtalen med NCCE.

Lang erfaring

Jon Hermansen har nå begynt som prosjektleder i NCCE med spesielt ansvar for å følge opp avtalen. Han er utdannet maskiningeniør med spesialisering innenfor innovasjonsledelse og forretningsutvikling, og har i mange år jobbet i det private næringsliv. De siste 15 årene har han jobbet som prosjektleder innenfor forskjellige typer prosjekter med hovedvekt på miljø og sirkulærøkonomi. Han har også jobbet som kompetansemegler og hjulpet bedrifter med å søke om finansiell støtte. Hermansen var også med på å starte NCCE i 2015 da han var leder i Borg Plast-Net, og han satt i NCCE-styret i tre år. Han har også jobbet med noen NCCE-prosjekter etter at han sluttet i styret, blant annet med prosjektet om bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose. Les mer her: https://ncce.no/no/projects/baerekraftig-innovasjon-gjennom-industriell-symbiose/

De siste årene har han vært prosjektleder for Borg CO2 hvor han også har jobbet nært med bedriftene på Øra. Nå ser han frem til å ta fatt på jobben i NCCE.

Stort potensiale

 – Først vil jeg skaffe oversikt over alle aktivitetene som er i gang. Det blir interessant å gjøre en kartlegging omkring dette. Deretter vil jeg prøve å ikke bare gå inn spesifikt i hvert prosjekt, men også se på hvordan vi kan utløse nye prosjekter. Dette er et område med mye ugjort og stort potensiale, sier Hermansen.

Han vil jobbe primært innenfor Fredrikstad kommune, og spesifikt på Øra, men bedriftene har også et nettverk som strekker seg utover området de er etablert i. Det blir derfor også litt regional jobbing.

–Jeg har jobbet i det private næringsliv selv, og forstår veldig godt bedriftenes hverdag og tenkemåte. Det er viktig at de får løst utfordringene og nådd målet, sier Jon Hermansen.

Satser på sirkulærøkonomi

– En hovedinnsats i samarbeidet med NCCE vil være å posisjonere Fredrikstad i arbeidet med grønn omstilling. I Fredrikstad har vi jobbet med sirkulærøkonomi i en årrekke og vi har kommet lengre enn de fleste. Samtidig må vi fortsatt jobbe for å styrke Fredrikstads tiltrekningskraft på nye kompetansemiljøer og bedriftsetableringer innen det grønne skiftet, sier næringssjef i Fredrikstad kommune, Kari Halvorsrud.

– I Næringsplanen har bystyret vedtatt at kommunen skal ta et særlig ansvar for satsingen på sirkulærøkonomi, og at vi skal bidra til å bygge og styrke relevante nettverk og klynger. Å stimulere til økt samarbeid mellom bedriftene på Øra industriområde og med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi er særlig viktig i denne sammenhengen, sier ordfører Siri Martinsen i Fredrikstad.

Onsdag 16. august satte NCCEs medlemmer og samarbeidspartnere sirkulærøkonomi på agendaen under Arendalsuka. Gjennom hele dagen var det en rekke presentasjoner og samtaler om spennende temaer. Hvis du gikk glipp av det, kan du se opptak her.

Håpets Katedral lå til kai i Kittelsbukt i Arendal, og alle våre arrangementer ble holdt i den symbolsterke bygningen. Her får du en oversikt over arrangementene og hvor du finner opptakene fra streamingen.

Det sirkulære Norge – kan vi løfte oss opp fra jumboplassen i Europa? Se opptak her

Omstillingen til en sirkulær økonomi er et av de viktigste verktøyene vi har for å nå klimamålene. Ifølge The Circularity Gap Report er Norge et av de minst sirkulære landene i Europa. Kun 2,4 prosent av ressursene går tilbake til kretsløpet, mens for eksempel land som Nederland ligger på 24,5 prosent og har et mål om å bli 50 prosent sirkulære innen 2030. Gir dette tallet et korrekt bilde av hvor sirkulære vi er i Norge i dag? Hva er våre nasjonale ambisjoner? Og hva skal til for at vi når klimamålene?

Sigurd Sagen Vildåsen, seniorforsker i SINTEF og styremedlem i Norsk Senter for Sirkulærøkonomi, holdt en innledning til temaet.

Vi fikk også høre om hvordan våre to nasjonale fyrtårn for den sirkulære økonomien har lykkes – Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg og industriparken på Øra – fremst på industriell symbiose i dag.

Panel:

• Sigurd Sagen Vildåsen, seniorforsker, SINTEF
• Siri Martinsen, ordfører, Fredrikstad kommune
• Arve Heistad, professor, NMBU
• Alexander Christiansen, daglig leder, Circular Norway
• Ivar Sørby, spesialrådgiver, DMF
• Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulærøkonomi

Arrangør: NCCE

Se opptak her

Effektive virkemidler for utvikling av industriell symbiose og en mer sirkulær økonomi i Norge Se opptak her

Hvordan skal vi sikre en effektiv utnyttelse av avfallsressurser og reduserte klimagassutslipp fra avfallsbehandling? Hvilke virkemidler fremmer industriell symbiose og en mer sirkulær økonomi?

Industriell symbiose er en viktig strategi for økt ressurseffektivitet og bærekraftig industri. Bedrifter og virksomheter samarbeider tett gjennom utveksling av energi, materialer, vann og andre innsatsfaktorer innenfor et geografisk område. Øra-området i Fredrikstad er et av de beste eksemplene på industriell symbiose i Norge, der samarbeidet strekker seg helt tilbake til 1990-tallet. Gjennom forskningsprosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» har NCCE og NORSUS analysert barrierer og drivkrefter bak industriell symbiose og hvordan myndighetenes virkemidler fungerer i denne sammenhengen. Prosjektet avdekker flere viktige funn med stor overføringsverdi til andre tilsvarende områder i Norge, der nasjonale myndigheter må gjøre grep for å sikre effektiv utnyttelse av avfallsressurser og reduserte klimagassutslipp fra avfallsbehandling.

Vi inviterte til innlegg og samtale, og utfordret politikere og organisasjoner nasjonalt til å sikre virkemidler som fremmer industriell symbiose og bærekraftig industri i Norge.

Samtale med:

• Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker, NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning
• Anne Marit Bjørnflaten (Ap), statssekretær, Nærings- og fiskeridepartementet
• Johnny Sundby, direktør, Frevar
• Ingrid Liland, nestleder, Miljøpartiet De Grønne
• Olaf Brastad, seniorrådgiver, Bellona
• Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Se opptak her

20.000 tonn sykehusplast opp i røyk – hva kan vi gjøre med det? Se opptak her

Se for deg 100 fotballbaner dekket av en meter plast – det er like mye plast fra norske sykehus som brennes hvert år.

Funnene i en ny rapport om plast fra sykehus ble presentert før det var diskusjon om løsninger og konkrete prosjekter som allerede er i gang ble vist frem.

Program:

– Innledning, Cecilie Lind, Handelens Miljøfond

– Lansering av rapporten Plastsmart sykehus, Hildegunn Iversen, Mepex

– Erlend Tuseth Aasheim, Helsedirektoratet og Enhet for bærekraftig helse, Det medisinske fakultet.

– Mindre plast, Grete Solli, Sykehusinnkjøp

– Innsamlingsløsning, Lars-Martin Berglund, Grin

– Gjenvinning av medisinsk plastavfall, Thomas Mørch, Zirq Solutions,

– Bleiegjenvinning, Anna Egeberg Krogh og Nina K. Gulbrandsen

Arrangør: Handelens Miljøfond

Se opptak her

Sirkulær mat – et viktig klimatiltak Se opptak her

Landbruket har en viktig rolle i sirkulærøkonomien, med omstilling til klimavennlig gjødsel, nye dyrkningsmetoder i veksthus og karbonlagring. Matsikkerhet er også et stikkord, noe som har blitt stadig mer aktuelt i en urolig verden med pandemi og pågående krig i Europa. Kan vi sikre en klimavennlig, sirkulær og lønnsom produksjon av mat i land som Norge?

Panelsamtale:

• Ketil Stoknes, senior prosjektleder Lindum og assisterende professor NMBU
• Ivar Sørby, spesialrådgiver, Den Magiske Fabrikken
• Pål Jahre Nilsen, VP Innovasjon, Scanship/VOW
• Arne Bardalen, spesialrådgiver, NIBIO
• Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Se opptak her

Hvor kresne kan vi være på hva som kan sirkuleres og hva som må ut av kretsløpet? Se opptak her

Det som er enkelt og lønnsomt er allerede gjort. Finnes det deretter en sirkulær fremtid også for det som inneholder tungmetaller og annen forurensing?  Vi ønsker mer til resirkulering og gjenvinning, men samtidig er regelverket et annet for det som gjenvinnes sammenliknet med jomfruelige produkter. Bør vi tillate noe økt innhold av tungmetaller for å bli mer sirkulære? Eller skal hensyn til natur og føre-var veie tyngre? Dette er spørsmål det haster med å komme frem til enighet om.

I dette seminaret får vi presentert et nybrotts pilotprodukt som illustrerer dilemmaet. Vi har med oss eksperter på lovverk, natur/miljø og sirkulær økonomi til å belyse og debattere utfordringen.

Panel:

• Haakon Rui, prosessingeniør, NOAH
• Einar Bratteng, jurist og doktorgradsstipendiat, Advokatfirmaet Berngaard
• Terje Landsgård, direktør bærekraft og forretningsutvikling, NOAH
• Marit Sjøvaag, førsteamanuensis, BI og representant for EarthresQue
• Runar Bålsrud, daglig leder, Avfall Norge
• Knut Arne Aaltvedt, daglig leder, Aaltvedt Betong
• Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: NOAH

Se opptak her

Er glassflasken kun nostalgi eller en emballasje for fremtiden? Se opptak her

Nordmenn er i verdenstoppen i kildesortering av glassemballasje, men det er skyhøye kvalitetskrav til glass som skal gå i sirkel. Hvordan kan vi samarbeide for enda bedre gjenvinning?

Er glassflasken kun nostalgi eller kan den være fremtidens emballasje? Er nullutslipps glassemballasje innenfor rekkevidde?

Brukte tacoglass og vinflasker er inne i varmen hos Michelin-restaurantene, hvordan skjedde det? Her får du Studio Sirkels reise fra søpla til Michelin.

Medvirkende:

• Morten Sundell, administrerende direktør, Sirkel Glass
• Heidi Skofsrud, glassblåser, Studio Sirkel
• Gunhild Solberg, markeds- og kommunikasjonssjef/prosjektleder, Sirkel Glass og Studio Sirkel
• Mads Elming, director of sales and marketing, Ardagh Group Nordic

Arrangør: Sirkel Glass og Studio Sirkel

Se opptak her

Mission possible: Sirkulærøkonomi som involverer hele samfunnet! Se opptak her

Hvordan skal vi samle krefter for å håndtere de store utfordringene vi står overfor? Klimaendring, tap av biologisk mangfold, sosiale ulikheter… Miljømessige og sosiale bærekraftsutfordringer krever en større omlegging av samfunnet, og det haster! Da må næringsliv, offentlig sektor, forskning, frivillige organisasjoner og folk flest bidra. Innenfor norsk og europeisk forsknings- og innovasjonspolitikk brukes begrepet mission – eller målrettet samfunnsoppdrag – for å betegne virkemidler som bringer alle disse sammen for å få maks nytte og tempo ut av forskning og innovasjon.

Sirkulærøkonomi er en viktig del av omstilling av samfunnet. Industrien må samarbeide for å bruke avfall som ressurser på nye måter og finne det som kalles ‘industrielle symbioser’. Men folk flest må bruke gjenstander lenger, kjøpe brukt, gjenbruke på nye måter, leie i stedet for å eie, og gi videre når man ikke lenger trenger noe. Men å forankre slike praksiser i det brede lag, utenfor de mest idealistiske miljøene, krever en samlet innsats!

I denne sesjonen ser vi på sirkulærøkonomi som samfunnsoppdrag og spør et bredt sammensatt panel om hvordan vi skal samle krefter for å omstille oss til mer sirkularitet.

Panel:

• Ellen-Marie Forsberg (arrangør), adm. dir., NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning
• Tina Wågønes, daglig leder, Norsk senter for sirkulærøkonomi
• Mari Sundli Tveit, adm. dir., Norges Forskningsråd
• Espen Barth Eide, klima- og miljøminister, Regjeringen, AP
• Siri Fjellheim, rektor, NMBU
• Morten Irgens, prorektor FoU/KU, Høyskolen Kristiania
• Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder, ForUM Forum for utvikling og miljø

Arrangør: NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning

Se opptak her

Hvordan skape lønnsomme sirkulære forretningsmodeller? Se opptak her

Norske bedrifter er gode på innovasjon når det gjelder å skape nye sirkulære produkter og løsninger. Utfordringen er å skape lønnsomme sirkulære verdikjeder og forretningsmodeller. Vi fikk høre tre spennende innlegg fra Miljø Norge (bildet), Norske Skog Saugbruks og SirkTRE. Deretter snakket vi om hva som skal til for å akselerere og muliggjøre et kommersielt gjennombrudd for sirkulære råvarer og produkter.

Panel:

• Nils Aulie, CEO, Miljø Norge
• Hugo Harstad, direktør forretningsutvikling, Norske Skog Saugbruks
• Kristine Nore, forsknings- og innovasjonsleder, Omtre
• Natalia Mathisen, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Se opptak her

Utstilling

I tillegg til dette, hadde vi hele dagen en utstilling i katedralen for å vise at sirkulærøkonomi kan forvandle vondt til godt.

Vi ville vise fram det positive som skjer innen sirkulærøkonomien, og inviterte alle til å se, høre og lære om hvordan vi jobber med sirkulærøkonomi i praksis – og hva som skal til for at vi skal bli mer sirkulære i Norge.

Disse deltok i utstillingen:

• Future Materials
• Handelens Miljøfond
• Miljø Norge
• MS Donna
• NMBU
• NOAH
• Norske Skog Saugbrugs
• NORSUS
• Sirkel
• SpillTech
• TGN Energy
• NCCE

Håpets Katedral i seg selv er et grensesprengende kunstprosjekt bygd gjennom et unikt samarbeid mellom plastindustrien, tradisjonshåndverket og frivilligheten. Det unike taket er laget av plast plukket opp fra strender langs norske- og svenskekysten. Plasten er granulert og støpt på nytt til takplater i 40 ulike farger. Håpets Katedral beviser at det er mulig å forvandle vondt til godt.

Takk til alle som besøkte oss på Den sirkulære scenen på Håpets Katedral under Arendalsuka! Vi hadde fullt hus det meste av tiden, og tidvis kø utenfor. I tillegg har mange fulgt streamingen.

Den sirkulære scenen 16. august rommet hele ni 50-minutters arrangementer fra klokken 07.00 til klokken 18.00. I tillegg hadde vi en utstilling av sirkulære produkter hvor alle fikk se, ta på og høre mer om ressurser som går i sirkel, og inviterte også til mingling og nettverksbygging.

Se fotoglimt her:

Håpets Katedral ga oss en unik og optimistisk scene for arrangementene, under det vakre taket laget av gjenvunnet plast fra havet.

NCCEs medlemmer og samarbeidspartnere arrangerte Den sirkulære scenen sammen, og det ble mange tankevekkende samtaler og inspirerende presentasjoner i løpet av dagen – og gode kontakter og nye ideer ble skapt blant de som møttes.

Vi fikk også tid til å delta på andre spennende arrangementer i Arendal, og gleder oss over at bærekraft og sirkulærøkonomi var et sentralt tema på mange arrangementer. Vi siterer klima- og miljøminister Espen Barth Eides svar på en av titlene på Den sirkulære scenen «Mission possible: Sirkulærøkonomi som involverer hele samfunnet!»: – Det er ikke bare mission possible, det er mission necessary!

En gruppe fra Rae kommune i Estland har vært på besøk for å se hvordan vi i Norge jobber med sirkulær økonomi.

Den 26.-27. april samarbeidet NCCE med Fredrikstad kommune og flere om å organisere og gjennomføre et besøk for en gruppe fra Rae kommune i Estland. Bakgrunn for turen var å inspireres og lære om bærekraftige samfunn og sirkulær økonomi i praksis. Gruppen fikk oppleve et variert og innholdsrikt innhold, og fikk se flere praktiske eksempler fra både næringsliv, skoler og lokalsamfunn.

Asker

Den 26. april dro gruppen direkte til RE Gründerhus i Asker, der de fikk høre om NCCE, hvordan RE Gründerhus driver sitt virke, samt en presentasjon fra MS Donna (en av flere startups som holder til på RE). Representanter fra Rae fortalte også om Rae med sine utfordringer og muligheter, og bakgrunnen for å ta en studietur til Norge.

Etter besøket hos RE gikk turen videre til Omigjen ombrukssenter, før gruppen dro videre til Fredrikstad for neste del av turen.

Fredrikstad og Øra

Den 27. april møtte gruppen opp på Fredrikstad rådhus, med presentasjoner fra kommunen, bachelorprosjektet No Waste og en elevbedrift fra Greåker Videregående Skole.

Etter lunsj gikk turen videre ut på Øra, der gruppen besøkte FREVAR, Metallco Stene og Batteriretur.

Vi takker for hyggelig besøk, og ser alltid frem til å vise frem våre medlemmer og til å inspirere til mer sirkulære samfunn, både i inn- og utland!

Den 23. august er det en ny mulighet til å bli med på en spennende konferanse om sirkulær økonomi.

Velkommen til bærekraftkonferanse for industrien der vi setter mål nummer 17 på agendaen – samarbeid for å nå målene. Kom, hør, del og lær av en kompetent rekke foredragsholdere!

I Østfold har vi en rik og omfattende industri. Prosessindustrien sørger både for viktig arbeidsplassutvikling og grønn omstilling. For å opprettholde denne posisjonen, med høy verdiskaping og sterk konkurransekraft, må vi kontinuerlig oppdatere kunnskapen vår – og dele den.

Tid: Onsdag 23. august, kl 09.00 – 16.00
Arrangør: AFRY, NOAH, NCCE i samarbeid med Fredrikstad Næringsforening
Sted: no, Bjørnstadveien 12, Grålum

Se hele programmet og meld deg på her!