Foto: Teta Vannrensing AS

Teta Vannrensing AS løser problemer med vannkvalitet på en trygg og effektiv måte gjennom bærekraftig vannforvaltning

Teta Vannrensing bidrar til ressurseffektiv og bærekraftig produksjon samtidig som de sparer kostnader og miljø. Spesialfeltet er bærekraftig vannforvaltning, med fokus på vannrensing og lekkasjedeteksjon.

Daglig leder Stine Bendigtsen og Caroline Gedde-Dahl, ansvarlig for prosjekt og forretningsutvikling, har begge bakgrunn fra gjenvinningsbransjen, med bred erfaring fra bl.a. energigjenvinning og materialgjenvinning. De ser et stort potensiale i et grønt skifte i vannbransjen og har globale ambisjoner for å gjøre vannbransjen sirkulær.

Rensing av industrivann

I tillegg til å sikre stabil drift og vannkvalitet på drikkevann, merker selskapet en økt etterspørsel etter sikre og rene måter å behandle avløpsvann fra industrien. Nye krav og reguleringer til utslipp skaper behov for nye løsninger som sparer ressurser, kostnader og miljøet.

Eksempelvis vil bruk av bio-polymeren KitoFlokk™ i renseprosessen, bidra til betydelig reduksjon av slamproduksjon som igjen bidrar til lavere kjemikalie- og energiforbruk.

Teta har bl.a. akkurat signert en avtale med en metallgjenvinningsaktør for leveranse av et biologisk rensetrinn for anleggets overvann og utslipp til resipient (fiskeelv).

Lekkasjesøk via satelitt

Som første leverandør i Skandinavia tilbyr Teta deteksjon av vannlekkasjer ved hjelp av satellitter. Teknologien er den samme som benyttes for å finne vann på planeten Mars, men her brukes den til å finne lekkasjer i ledningsnettet for drikkevann og i avløpsnett.

Gjennom samarbeid med kunder, leverandører og partnere, skaper Teta vannrensing grønn konkurransekraft og en bærekraftig utvikling for klodens aller viktigste ressurs. For mer informasjon om Teta, besøk deres hjemmesider: www.tetavannrensing.no

Vi ønsker Teta Vannrensing velkommen som nytt medlem i NCCE!

Økte krav og forventinger fra EU, forbrukere og samarbeidspartnere vil påvirke organisasjonens daglige drift og verdikjede i 2021.

På dette SirkelTREFFet ser vi hvordan resirkuleringsbransjen jobber i hele verdikjeden for å øke ressursutnyttelsen og å skape verdi for din bedrift. Velkommen!

Dato: 10. november
Tid: kl. 14.00-15.30
Sted: Møtet vil bli på Teams

Program:

• Introduksjon fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/NCCE
• Langsiktig tenkning og god ressursforvaltning,  v/ Anja Ronesen, Markeds- og kommunikasjonssjef, RENAS
• Design for økt materialgjenvinning,  v/ Johannes Daae, Utviklingssjef, Grønt Punkt Norge
• Hvordan bringe sirkulærøkonomien inn i vannbransjen, v/ Stine Bendigtsen, Daglig leder, TETA vannrensing AS
• Sirkel-TV v/ Torbjørn Leidal, Ansvarlig redaktør, Avfallsbransjen.no
• Spørsmål og oppsummering

Langsiktig tenkning og god ressursforvaltning  v/Anja Ronesen, Markeds- og kommunikasjonssjef, RENAS

RENAS håndterer produsentansvaret for bedrifter som importerer eller produserer EE produkter. Basert på bred kunnskap og erfaring bidrar RENAS til god ressursforvaltning i alle ledd  – og bistår medlemmene og leverandører til bransjen i å møte de nye kravene som kommer.

De er en pådriver overfor gjenvinningsbransjen, industrien og myndighetene og bidrar til innovasjon, utvikling og ny industri relatert til materialene de håndterer. Anja Ronesen forteller mer om hvordan RENAS fokuserer på økt kunnskap for å skape nye muligheter.

Design for økt materialgjenvinning v/ Johannes Daae, Utviklingssjef, Grønt Punkt Norge AS

Norge har forpliktet seg til at 50 prosent av husholdningsavfall skal materialgjenvinnes innen 2020. For å lykkes kreves det godt samarbeid og kunnskapsdeling mellom alle aktører i verdikjeden.

Grønt Punkt Norge håndterer returordningene for emballasjetypene glass, plast, metall, kartong, drikkekartong og bølgepapp, og har bl.a. akkurat lansert en Gjenvinningskalkulator – unik i EU- Et innsiktsbasert verktøy  som veileder produsenter i utvikling av miljøvennlig emballasje. På Sirkeltreffet får vi høre mer om dette.

Hvordan bringe sirkulærøkonomi inn i vannbransjen v/ Stine Bendigtsen, Daglig leder, Teta Vannrensing AS

Teta løser problemer med vannkvalitet på en trygg og effektiv måte. Med fokus på helhet i verdikjeden til sine kunder, bidrar de til ressurseffektiv og bærekraftig produksjon samtidig som de sparer kostnader og miljø. Spesialfeltet er bærekraftig vannforvaltning, med fokus på vannrensing og lekkasjedeteksjon. I tillegg  bidrar de til forskning og utvikling, både nasjonalt og internasjonalt.

Stine Bendigsten forteller hvordan de gjennom samarbeid med kunder, leverandører og partnere, skaper grønn konkurransekraft og en bærekraftig utvikling for klodens aller viktigste ressurs.

Sirkel-TV v/ Torbjørn Leidal, Ansvarlig redaktør, Avfallsbransjen.no

NCCE samarbeider med Avfallsbransjen.no om å lage Sirkel-TV. Programmet vil ta opp temaer som sirkulære metoder for avfallsbehandling, materialgjenvinning, ombruk, og økonomiske rammevilkår (finansieringsløsninger/skatteordninger/tilskudd etc). Torbjørn Leidal vil fortelle mer om planene.

Ambisjonen er at programmet gir innspill til Stortingets og Regjeringens arbeid med sirkulær strategi.

For spørsmål og påmelding, kontakt: 

mail: natalia.mathisen@ncce.no
tlf: 90746729

Vel møtt!

Har din bedrift et prosjekt eller en ide, med behov for finansiering?

Norsk offentlighet har virkelig fått øynene opp for mulighetene som ligger i det grønne skiftet, og i 2020 er det flere muligheter enn noensinne for å få støtte til gode sirkulære prosjekter.

NCCE inviterer til SirkelTREFF hvor vi deler erfaring og kompetanse for å veilede deg gjennom hvilke muligheter som finnes og hvordan man angriper dem.

Dato: 9. oktober
Tid: kl. 09.00-10.30
Sted: Møtet vil bli på Teams

Program:

• Introduksjon fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/NCCE
• «Energipakke Borg Havn» – et innovasjonsprosjekt i en etablert bedrift,  v/Pål Erling Johnsen, Teknisk sjef, Borg Havn
• Erfaringer fra samarbeid med næringslivet og offentlige program v/ Ole Jørgen Hanssen, Seniorforsker, NORSUS
• Finansiering av en sirkulær oppstartsbedrift, v/ Paul Ferguson, STAS
• Spørsmål og oppsummering

Energipakke Borg Havn» v/Pål Erling Johnsen, Teknisk sjef, Borg Havn

Teknisk, sjef, Pål Erling Johnsen presenterer prosjektet «Energipakke Borg Havn»,  hvor lagring av energi skjer på batteribanker.

Prosjektet er realisert i samarbeid med Batteriretur og Smart Innovation Norway bl.a. med finansiering fra ENOVA. Pål Erling forteller hvordan de sikret realiseringen av et innovativt og lønnsomt prosjekt.

Samarbeid med næringslivet og offentlige program v/Ole Jørgen Hanssen Seniorforsker, NORSUS

NORSUS jobber med bærekraftsforskning i form av miljø- og ressurseffektivitet, inkludert de sosiale og økonomiske sider av bærekraft.

Gjennom tett samarbeid med både offentlige og private virksomheter, bidrar forskningen deres til at fremtidens teknologi, materialer og energikilder utvikles med bærekraft i førersetet. Dette gjør de gjennom forskningsoppdrag finansiert av både næringslivet, ulike forskningsfond og EUs rammeprogrammer.

Finansiering av en sirkulær oppstartsbedrift v/Paul Ferguson, Partner, STAS

Gjennom abonnement på kvalitetsklær for barn, gjør STAS det enkelt å  velge miljøvennlig.

Med en ny, sirkulær  forretningsmodell kommer nye krav og behov for finansiering. Paul Ferguson tar oss med på veien STAS har gått for å få bedriften i gang; innom etablerte kilder som Innovasjon Norge og nyere kanaler som «Startskudd» og «Dealflow» for hhv crowdfunding og emisjoner.

For spørsmål og påmelding, kontakt: 

mail: natalia.mathisen@ncce.no
tlf: 90746729

Vel møtt!

I juni 2019 ble det klart at Oslofjordfondet ville støtte FREVAR KF, eier og driver av Fredrikstad kommunes prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering, med 4 millioner til prosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose».

– Prosjektet skal sikre at ressursene i et avgrenset område blir utnyttet mest mulig effektivt, sier Hanne Lerche Raadal, Forskningssjef i Østfoldforskning.

Forskningsprosjektet skal sikre at alle material- og energiressurser i Øra-området, utenfor Fredrikstad, blir utnyttet mest mulig effektivt og at virksomhetene samlet i Øra-området blir tilnærmet klimanøytrale gjennom økt samhandling mellom bedriftene og virksomhetene i området (industriell symbiose).
Det har siden oppstart i 2019 vært jobbet med å kartlegge mulighetene for optimal ressursutnyttelse både innenfor de enkelte bedriftene som er involverte, og gjennom nettverk mellom bedriftene.

Mange involverte

I tillegg til FREVAR, er Østfoldforskning, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, Borg Havn IKS, Kronos Titan AS, Metallco Stene AS, Fredrikstad kommune, Høgskolen i Østfold, Eyde-klyngen, Dansk Symbiosecenter og Sotenäs Symbioscentrum partnere i prosjektet. Og utover det er flere andre bedrifter på Øra Industriområde og i nærregionen involvert.

Forskning og utvikling

Hanne Lerche Raadal, Forskningssjef i Østfoldforskning, er prosjektleder i prosjektet og deler status:

– Vi er godt i gang. Det har vært sendt ut en spørreundersøkelse til et utvalg på ca. 30 bedrifter på Øra Industriområde, for å få oversikt over avfalls- og restprodukter, energibruk, vannforbruk og krav til kvalitet på vannet. Utover dette er det definert to innovasjonscase som det skal jobbes videre med sammen med konkrete bedrifter.
Utviklingen av råvarebanken -databaseløsning for ressurseffektivitet – inngår også i dette prosjektet.

Klimanøytralt industriområde

Gjennom utvikling og realisering av løsninger for industriell symbiose vil prosjektet forsterke utviklingen på Øra og sikre optimal ressursutnyttelse basert på samhandling mellom privat og offentlig virksomhet og forskningsmiljøer.

Prosjektet vil bidra til å gjøre industriområdet Øra klimanøytralt.

Hva er industriell symbiose?

Industriell symbiose er en strategi for å oppnå en sirkulær økonomi, gjennom at bedrifter/virksomheter innenfor et geografisk avgrenset område samarbeider om bruk av ressurser som eksempelvis materialer, energi, vann og/eller bi-produkter. Gjennom at ressursene utnyttes i et kaskadeprinsipp, fra høyeste til stadig lavere krav til kvalitet, kan bedrifter utnytte både energi, vann og mange materialer med en høy grad av ressurseffektivitet.
Kilde: Østfoldforskning

På bildet: Batterier til gjenvinning. (Foto: Batteriretur) 

I mer enn 25 år har Batteriretur sørget for effektive og sikre løsninger for innsamling og gjenvinning av batterier.

Batteriretur ble etablert i 1993 med formål om å oppfylle kravene til kasserte batterier i avfallsforskriften. Oppdraget er oppfylt, år etter år etter år. I 2006 utvidet EU «Batteridirektivet» til å gjelde alle kategorier batterier.

Dekker hele Norge

Batteriretur samler inn og gjenvinner alle typer batterier fra hele Norge. Helt fra Lindesnes i sør til Norges nordligste punkt Kinnarodden. Ja til og med på Svalbard samler de inn batterier av alle typer.

Myndighetskrav til gjenvinning

Batteriretur, i likhet med andre returselskap, er underlagt strenge krav til hvor mye av materialet i batteriene som skal gjenvinnes. Ifølge avfallsforskriften skal gjenvinningsgraden være minst 65 prosent av blybatterienes gjennomsnittsvekt, minst 75 prosent av nikkel-kadmium-batterienes gjennomsnittsvekt og minst 50 prosent av andre batteriers gjennomsnittsvekt. Batteriretur har avtaler med godkjente gjenvinningsanlegg i Europa og sørger for at alle krav bli møtt.

Kunnskap og kompetanse

Batteriretur deltar i ulike forum og faggrupper i inn- og utland. Den kunnskap og kompetanse de tilegner seg, gjør at de kan legge til rette for en tryggest mulig innsamling og håndtering av kasserte batterier både i dag og for fremtiden. Denne kunnskapen og kompetansen deler de med aktørene som er med i deres innsamlingsordning, enten det er importører eller innsamlere.

Samarbeid med partnere

Batteriretur samarbeider med RENAS og Grønt Punkt Norge, gjennom Returfellesskapet. Returfellesskapet tar seg av retur av emballasje, EE-produkter og batterier over hele landet. Dette retursystemet er spesielt utviklet for å tilby helhetlige løsninger for store og små bedrifter med produsentansvar.

Fokus på innovasjon

Batteriretur er involvert i flere prosjekter for å sikre innovative løsninger i fremtiden.

For mer informasjon se Batteriretur AS sine nettsider: www.batteriretur.no

Solberg Industri har et bredt internasjonalt nettverk av leverandører som benyttes for å skape en enklere, bedre og mer  lønnsom hverdag for sine brukere. Brukerne finnes blant annet innen kjemisk teknisk industri, offshore og offentlig  sektor. Solberg Industri har terminalvirksomhet i Fredrikstad og på Karmøy.

Bedriften har jobbet aktivt innen gjenbruk av kjemikalier siden 2002, har gjennomført flere prosjekter innen gjenbruk og jobber aktivt for å finne flere. Totalt fører dette til gjenbruk av nærmere 6000 tonn kjemikalier hvert år.

Les mer på http: www.solbergindustri.no

Universitetet i Agder (UiA) er et moderne universitet med som ser framover og utover. UiA legger aktiv vekt på klima og miljø, og FNs bærekraftsmål i sin strategi og bidrar til fremtidens løsninger for å møte lavutslippssamfunnet, blant annet med et eget studie innen fornybar energi og sirkulær økonomi. UiA deler ny kunnskap og forskning innen sirkulærøkonomi, via uformelle samtaler, foredrag, og sitt studieløp. Ikke bare gjelder dette forskningen på UiA, men også forskning som skjer i tett samarbeid med næringslivet.

Les mer på: www.uia.no

Økt oppmerksomhet på miljø og klima innebærer at stadig flere virksomheter berøres av ny regulering og nye  problemstillinger. For å være konkurransedyktige krever markedet at virksomheter kan vise til bærekraft og  implementering av miljøkrav gjennom hele produksjonslinjen. Lex Advokater tilbyr bistand innenfor alle rettslige aspekter ved miljø, klimareguleringer, og transport.

Miljørettslige spørsmål kan oppstå i forbindelse med oppstart, omlegging eller nedleggelse av virksomhet, arealplanlegging og overdragelse av eiendom. Avfallshåndtering, utslippskrav, forurensning og transportproblematikk er eksempler på områder hvor juridisk rådgivning vil støtte riktig håndtering i møte med det offentlige og sørge for at din virksomhet gis et lite forsprang i konkurransen med andre.

Les mer på www.lexadvokater.no

Re-Organic AS er et norsk forskningsselskap som leverer konsulent- og laboratorietjenester knyttet til produktutvikling innen kompositt og polymer. Re-Organic produserer fiberforsterkede polymerløsninger. Selskapet er samlokalisert med, og samarbeider tett med, Re-Turn AS og Biobe, der de har kontorer, laboratorie og produksjon.

”Re-Organic utvikler sirkulære løsninger innen biobaserte komposittmaterialer og utvikler nye produkter fra resirkulert plast.”

Les mer på www.re-organic.com

Bildet: Vikens fylkesråd for næring, Johan Edvard Grimstad.

Sirkulærøkonomi er ett av målene for næringsutvikling i den politiske platformen i Viken, sier fylkesråd for næring,  Johan Edvard Grimstad (Sp).

Viken fylkeskommune samarbeider med kommuner og andre aktører for å oppnå et konkurransedyktig næringsliv. Deres bidrag inn i samarbeidene kan være økonomi, kompetanse og nettverk. Næringsråd i Viken, Johan Edvard  Grimstad (Sp), er opptatt av å tilrettelegge for sirkulærøkonomi. – Det er viktig for oss at vi er langt frem i skoa for å legge til rette for forskning og utvikling for å løfte sirkulærøkonomien. Til dette har vi blant annet et eget regionalt  forskningsfond, og tilskuddsordninger for kompetanse- og nettverksbygging, sier Grimstad.

Grønn konkurransekraft

For at sirkulærøkonomiske tiltak, og tilrettelegging av disse, skal få varige gode løsninger er det viktig å få økonomi i disse:

– Vi må få løftet alle de mulighetene som finnes for sirkulærøkonomi og dele disse, og det må bli en nærings- og bedriftsøkonomisk mulighet og ikke bare blir en subsidiesak.

Det må nok starte som subsidie og/eller tilretteleggelse, men det er vesentlig at det blir en økonomi i det som får et næringsdriv, sier Grimstad og legger til at de som offentlig  myndighet tilstreber å være en partner for næringslivet i det grønne skiftet.

Blant de fremste innovasjonsmiljøene i Norge

Grimstad trekker frem viktigheten av å styrke innovasjonsmiljøene i Viken, og å bygge broer mellom disse, for å fremme næringsutvikling. – Jeg vil gjerne at Viken med 1,2 millioner innbyggere og en fjerdedel av Norges befolkning også er  blant de fremste innovasjonsmiljøene i Norge. Da må vi tenke sammen, sier han.

– Her er det et mål for meg at vi støtter klynger og nettverk slik at disse kobles. Og at vi legger til rette for kurs, seminarer og utdanning slik at toppledere,  mellomledere, rådgivere og folk på gulvet møtes, og finner nye måter å gjøre ting på.

Karbonfangst, bruk og lagring (CCUS)

Borg CO2s prosjekt, hvor de ser på karbonfangst fra Borregaard, Norske Skog Saugbrugs, FREVAR og Kvitebjørn Bio-El, samt bærekraftig bruk og lagring, nevner Grimstad spesielt. Han trekker frem betydningen dette vil ha for regionen, med tanke på måloppnåelse av klimamål i Viken, men også betydningen dette har for innovasjon og utvikling samt  arbeidsplassene dette kan gi:

– Jeg håper vi kan være stolt av at vi har denne leverandøren av karbonlagring i fremtiden, og vil gjerne være en heiagjeng for dette arbeidet, avslutter Grimstad.

Les her, for mer om sirkulær næringsutvikling i Viken