sirkulærøkonomi - NCCE - Page 11
NCCE

30. november arrangerte NCCE en felles innovasjonsworkshop med Avfallsforsk. Arbeidsmøtet følges opp med å utvikle felles samarbeidsprosjekter. Ta kontakt hvis dere er interessert i å være med!

Det er tredje år på rad NCCE og Avfallsforsk har dette arrangementet, og i år sto to temaer på agendaen:

– Kan vi ved hjelp atferdsforskning, dataanalyse og digitale verktøy redusere avfallsmengden og øke kildesorteringen for å nå fremtidige krav om materialgjenvinning og klimafotavtrykk?

– Hvordan kan vi optimalisere dagens avfallslogistikk og skape sirkulære forretningsmodeller?

I forkant av workshopen fikk vi høre inspirerende innlegg om temaene fra: Henrik Siepelmeyer – UiA, Jon Erik Medhus – Carrot, Bogdan Glogovac – Ducky, Turi Regine Pettersen og Aurora Vildskog – Oda og Kari-Anne Lyng – NORSUS.

Vi ønsker å følge opp workshopen ved å utvikle felles samarbeidsprosjekter, og inviterer alle interesserte til å ta kontakt, også de som ikke deltok på selve workshopen.

Utfordring:
Hvis holdninger og atferdsendringer er det som må til for å minske avfallsmengden/øke utsorteringsgraden og kvaliteten på avfallet, trenger vi å måle effekter av virkemidler (fysisk tilrettelegging, kommunikasjon, gulrot/pisk). Det innebærer å innhente data om avfall fra alle husstander i en kommune/region, både fra eneboliger og blokker, og å teste ut hva som virker best. Tilsvarende gjelder dette for næringslivet

Mulige temaer for prosjekter:

Datafangst

  • Hva finnes det av teknologi/logistikkløsninger i dag for innhenting av data?
  • Hva er testet ut i Norge/andre land (gode/dårlige erfaringer, kostnader og lovverk i forhold til innhenting/bruk av data)?
  • Erfaringer fra andre bransjer som måler ressursbruk – energiselskap/vannverk – datainnhenting/analysemetoder

Virkemidler – effekt: Hvilke tiltak er mest effektfullt i forhold til å minske avfallsmengden/øke utsorteringen?

  • Samle inn/analysere resultat fra tilsvarende prosjekter/piloter (i Norge eller lignende land)
  • Kan vi koble data fra flere aktører i verdikjeden (for eksempel hva som skjer med avfallet etter at det er samlet inn, hvordan påvirker dette materialgjenvinningsgraden?)
  • Klimafotavtrykk koblet mot avfallsdata
  • Test av ulike virkemidler/kombinasjon av disse over tid – måling av effekt

Produsentansvarsordninger – sirkulære forretningsmodeller som fungerer

  • Ta utgangspunkt i en eller flere verdikjeder – hva fungerer bra i dag, og hvordan kan disse forbedres?
  • Samarbeidsprosjekt mellom aktørene i verdikjedene – utvikle sirkulære forretningsmodeller som til sammen reduserer avfall/øker utsortering/gjenvinningsgrad

Returlogistikk – nye forretningsmodeller

  • Mulighet for å utnytte «tomme» biler/transportmidler, ref. Oda som leverer mat/henter tomgods
  • Samarbeid mellom aktører fra ulike bransjer – utvikle nye forretningsmodeller for avfallsinnhenting

Hva er kommunenes rolle som tilrettelegger for en mer sirkulær økonomi i samfunnet? Hvordan kan kommunene samarbeide med næringslivet og andre aktører for å posisjonere seg for denne overgangen? Det var tema da NCCE var invitert til å lede en sesjon om sirkulærøkonomi på Vikens klimakonferanse for kommunene tirsdag 18. oktober.

Daglig leder i NCCE, Tina Wågønes, var moderator for sesjonen, med inspirerende innlegg fra kollega Natalia Mathisen, daglig leder Ola Ronæss i Circular Packaging Cluster, næringssjef Asbjørn Flo i Asker kommune, næringssjef Toril Lislien i Drammen kommune, klimarådgiver Ingebjørg Tofte i Drammen kommune, daglig leder Roy Ulvang i Østfold Avfallssortering, Hege Bongard i Fredrikstad næringsforening og fagleder klima Kjetil Bjørklund i KS.

Se Sirkel-TV her

Mandag 30. november gikk TV-programmet «Sirkel-TV» live!

Sirkel-TV er produsert av Cnytt.no i samarbeid med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE)

Programmet tar bl.a for seg sirkulære prosjekter fra  Tromsø i nord til Arendal i sør, Bergen og Kongsvinger, samt fra Øra i Fredrikstad. Paneldebatten med bl.a. medlemmer fra Finanskomiteen og Energi- og miljøkomiteen, oppsummeres av et ekspertpanel bestående av Norsk Senter for Sirkulær Økonomi ved Camilla Brox, i tillegg til representanter fra  Circular Norway, Avfall Norge og Samfunnsbedriftene (KS).

Se hele programmet (1t 16min) på det nylanserte nyhetskanalen Cnytt.no, som leverer nyheter for sirkulærøkonomien.

https://cnytt.no/2020/11/30/sirkel-tv/

Leid.no sørger for tilgang på kvalitetsverktøy når du trenger det

Hvorfor eie og lagre ting du sjeldent bruker? Leid.no sørger for at det er enkelt å leie kvalitetsverktøy, slik at man slipper å investere store summer i verktøy og utstyr for å løse oppgaver ute og inne.  Å leie utstyr og verktøy på nett skal være enkelt, økonomisk og miljøvennlig. Siden leid.no tar seg av vedlikehold og oppbevaring, sparer man også tid og plass.

Den tradisjonelle forretningsmodellen er designet for å selge produkter, ikke for å løse kundens egentlige behov. Ved å gå fra å selge enkeltproduktet «drill»,  til å løse kundenes behov for «hull i veggen»,  skaper leid.no gode kundeopplevelser, samtidig som de sørger for bedre ressursutnyttelse.

Visste du at gjennomsnittlig brukstid på en slagbormaskin er 11 minutter?

Gode grunner for å leie verktøy og utstyr du ikke bruker ofte:

  • Alltid tilgang på profesjonelt og oppdatert utstyr
  • Slipper lagring og vedlikehold
  • Rimeligere enn å kjøpe

 

Alltid Åpent – med internasjonale ambisjoner
Leid.no er alltid åpent, så man trenger ikke planlegge og reservere på forhånd. Man bestiller på nett og kan hente utstyr og verktøy til alle døgnets tider, 7 dager i uken. Selskapet har to hente- og leveringspunkter – i hhv. Sarpsborg og Halden, og har ambisjoner om å bli landsdekkende og å satse internasjonalt.

– Hvis du skulle kjøpt alt verktøyet du trenger for å fikse ting ute og inne, så hadde lommeboka vært tom og garasjen full. Vi synes det er bedre for miljøet og lommeboka å leie enn å eie.

For mer informasjon eller spørsmål besøk deres hjemmesider på www.leid.no

Vi ønsker Leid.no velkommen som nytt medlem i NCCE!

Andreas Bukholm, COO, Leid.no
Thommy Tellefsen, CEO, Leid.no

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

NCCE samarbeider med Avfallsbransjen.no om å lage Sirkel-TV.

I TV-programmet «Sirkel-TV» tar vi utgangspunkt i Regjeringens arbeid med nasjonal strategi for sirkulærøkonomi, og skal bl.a. intervjue Erna Solberg.

 

 

Vi lager syv reportasjer fra bedrifters prosjekter fra Tromsø i nord til Arendal i sør, Bergen, Kongsvinger, samt starter programmet med intervju med Thorbjørn Berntsen – og ordfører i Fredrikstad, Norges selvutnevnte sirkulære hovedstad.

Paneldebatt bl.a. med medlemmer fra Finanskomiteen og Energi- og miljøkomiteen, oppsummeres av ekspertpanel bestående av Norsk Senter for Sirkulær Økonomi ved Camilla Brox, i tillegg til representanter fra  Circular Norway, Avfall Norge og Samfunnsbedriftene (KS).

De overordnede temaene for debatten vil være:

  • Hvordan iverksette en sirkulær økonomi i Norge?
  • Virkemidler og barrierer for en overgang fra lineær til sirkulær økonomi?
  • Hvilke konflikter finnes politisk mtp. sirkulær økonomi?
  • Regjeringens planlagte strategi for sirkulær økonomi som er varslet til våren

Programmet vil bli vist i sin helhet 30. november på avfallsbransjen.no og cnytt.no

Avfallsbransjen.no lanserer cnytt

Cnytt.no tar for seg utviklingen samfunnet må igjennom for å tilpasse seg det grønne skiftet.
Cnytt følger hele reisen fra utvikling til ombruk og gjenvinning av produkter og tjenester på kryss av bransjer, og skal skape en arena for samarbeid, faglig påfyll og diskusjon.

Avfallsbransjen tilbyr bedriftsabonnement for store og små aktører og tilbyr tre fagnettsteder for prisen av en.

For 20% rabatt, bruk rabattkode NCCE ved bestilling.

Les mer om løsningene her: https://avfallsbransjen.no/pluss/

Eller ta kontakt med:

Line Cecilie Vågen
Salgs og markedssjef
line@avfallsbransjen.no
416 92 245

Foto: Teta Vannrensing AS

Teta Vannrensing AS løser problemer med vannkvalitet på en trygg og effektiv måte gjennom bærekraftig vannforvaltning

 

Teta Vannrensing bidrar til ressurseffektiv og bærekraftig produksjon samtidig som de sparer kostnader og miljø. Spesialfeltet er bærekraftig vannforvaltning, med fokus på vannrensing og lekkasjedeteksjon.

Daglig leder Stine Bendigtsen og Caroline Gedde-Dahl, ansvarlig for prosjekt og forretningsutvikling, har begge bakgrunn fra gjenvinningsbransjen, med bred erfaring fra bl.a. energigjenvinning og materialgjenvinning. De ser et stort potensiale i et grønt skifte i vannbransjen og har globale ambisjoner for å gjøre vannbransjen sirkulær.

 

Rensing av industrivann

Foto: Teta Vannrensing AS

I tillegg til å sikre stabil drift og vannkvalitet på drikkevann, merker selskapet en økt etterspørsel etter sikre og rene måter å behandle avløpsvann fra industrien. Nye krav og reguleringer til utslipp skaper behov for nye løsninger som sparer ressurser, kostnader og miljøet.

Eksempelvis vil bruk av bio-polymeren KitoFlokk™ i renseprosessen, bidra til betydelig reduksjon av slamproduksjon som igjen bidrar til lavere kjemikalie- og energiforbruk.

Teta har bl.a. akkurat signert en avtale med en metallgjenvinningsaktør for leveranse av et biologisk rensetrinn for anleggets overvann og utslipp til resipient (fiskeelv).

 

Lekkasjesøk via satelitt

Foto: Teta Vannrensing AS

Som første leverandør i Skandinavia tilbyr Teta deteksjon av vannlekkasjer ved hjelp av satellitter. Teknologien er den samme som benyttes for å finne vann på planeten Mars, men her brukes den til å finne lekkasjer i ledningsnettet for drikkevann og i avløpsnett.

Gjennom samarbeid med kunder, leverandører og partnere, skaper Teta vannrensing grønn konkurransekraft og en bærekraftig utvikling for klodens aller viktigste ressurs. For mer informasjon om Teta, besøk deres hjemmesider: www.tetavannrensing.no

 

Vi ønsker Teta Vannrensing velkommen som nytt medlem i NCCE!

Økte krav og forventinger fra EU, forbrukere og samarbeidspartnere vil påvirke organisasjonens daglige drift og verdikjede i 2021.

På dette SirkelTREFFet ser vi hvordan resirkuleringsbransjen jobber i hele verdikjeden for å øke ressursutnyttelsen og å skape verdi for din bedrift. Velkommen!

Dato: 10. november
Tid: kl. 14.00-15.30
Sted: Møtet vil bli på Teams

Program:

  • Introduksjon fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/NCCE
  • Langsiktig tenkning og god ressursforvaltning,  v/ Anja Ronesen, Markeds- og kommunikasjonssjef, RENAS
  • Design for økt materialgjenvinning,  v/ Johannes Daae, Utviklingssjef, Grønt Punkt Norge
  • Hvordan bringe sirkulærøkonomien inn i vannbransjen, v/ Stine Bendigtsen, Daglig leder, TETA vannrensing AS
  • Sirkel-TV v/ Torbjørn Leidal, Ansvarlig redaktør, Avfallsbransjen.no
  • Spørsmål og oppsummering

 

Anja Ronesen, Markeds- og kommunikasjonssjef, RENAS

Langsiktig tenkning og god ressursforvaltning  v/Anja Ronesen, Markeds- og kommunikasjonssjef, RENAS

RENAS håndterer produsentansvaret for bedrifter som importerer eller produserer EE produkter. Basert på bred kunnskap og erfaring bidrar RENAS til god ressursforvaltning i alle ledd  – og bistår medlemmene og leverandører til bransjen i å møte de nye kravene som kommer.

De er en pådriver overfor gjenvinningsbransjen, industrien og myndighetene og bidrar til innovasjon, utvikling og ny industri relatert til materialene de håndterer. Anja Ronesen forteller mer om hvordan RENAS fokuserer på økt kunnskap for å skape nye muligheter.

 

 

 

Design for økt materialgjenvinning v/ Johannes Daae, Utviklingssjef, Grønt Punkt Norge AS

Norge har forpliktet seg til at 50 prosent av husholdningsavfall skal materialgjenvinnes innen 2020. For å lykkes kreves det godt samarbeid og kunnskapsdeling mellom alle aktører i verdikjeden.

Grønt Punkt Norge håndterer returordningene for emballasjetypene glass, plast, metall, kartong, drikkekartong og bølgepapp, og har bl.a. akkurat lansert en Gjenvinningskalkulator – unik i EU- Et innsiktsbasert verktøy  som veileder produsenter i utvikling av miljøvennlig emballasje. På Sirkeltreffet får vi høre mer om dette.

 

 

 

Hvordan bringe sirkulærøkonomi inn i vannbransjen v/ Stine Bendigtsen, Daglig leder, Teta Vannrensing AS

Teta løser problemer med vannkvalitet på en trygg og effektiv måte. Med fokus på helhet i verdikjeden til sine kunder, bidrar de til ressurseffektiv og bærekraftig produksjon samtidig som de sparer kostnader og miljø. Spesialfeltet er bærekraftig vannforvaltning, med fokus på vannrensing og lekkasjedeteksjon. I tillegg  bidrar de til forskning og utvikling, både nasjonalt og internasjonalt.

Stine Bendigsten forteller hvordan de gjennom samarbeid med kunder, leverandører og partnere, skaper grønn konkurransekraft og en bærekraftig utvikling for klodens aller viktigste ressurs.

 

 

 

Avfallsbransjen.no

Sirkel-TV v/ Torbjørn Leidal, Ansvarlig redaktør, Avfallsbransjen.no

NCCE samarbeider med Avfallsbransjen.no om å lage Sirkel-TV. Programmet vil ta opp temaer som sirkulære metoder for avfallsbehandling, materialgjenvinning, ombruk, og økonomiske rammevilkår (finansieringsløsninger/skatteordninger/tilskudd etc). Torbjørn Leidal vil fortelle mer om planene.

Ambisjonen er at programmet gir innspill til Stortingets og Regjeringens arbeid med sirkulær strategi.

 

 

 

For spørsmål og påmelding, kontakt: 

mail: natalia.mathisen@ncce.no
tlf: 90746729

Vel møtt!

Har din bedrift et prosjekt eller en ide, med behov for finansiering?

Norsk offentlighet har virkelig fått øynene opp for mulighetene som ligger i det grønne skiftet, og i 2020 er det flere muligheter enn noensinne for å få støtte til gode sirkulære prosjekter.

NCCE inviterer til SirkelTREFF hvor vi deler erfaring og kompetanse for å veilede deg gjennom hvilke muligheter som finnes og hvordan man angriper dem.

Dato: 9. oktober
Tid: kl. 09.00-10.30
Sted: Møtet vil bli på Teams

Program:

  • Introduksjon fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/NCCE
  • «Energipakke Borg Havn» – et innovasjonsprosjekt i en etablert bedrift,  v/Pål Erling Johnsen, Teknisk sjef, Borg Havn
  • Erfaringer fra samarbeid med næringslivet og offentlige program v/ Ole Jørgen Hanssen, Seniorforsker, NORSUS
  • Finansiering av en sirkulær oppstartsbedrift, v/ Paul Ferguson, STAS
  • Spørsmål og oppsummering

 

Pål Erling Johnsen, Teknisk sjef, Borg Havn

 

Energipakke Borg Havn» v/Pål Erling Johnsen, Teknisk sjef, Borg Havn

Teknisk, sjef, Pål Erling Johnsen presenterer prosjektet «Energipakke Borg Havn»,  hvor lagring av energi skjer på batteribanker.

Prosjektet er realisert i samarbeid med Batteriretur og Smart Innovation Norway bl.a. med finansiering fra ENOVA. Pål Erling forteller hvordan de sikret realiseringen av et innovativt og lønnsomt prosjekt.

 

 

 

Ole Jørgen Hanssen, Seniorforsker, NORSUS

 

 

Samarbeid med næringslivet og offentlige program v/Ole Jørgen Hanssen Seniorforsker, NORSUS

NORSUS jobber med bærekraftsforskning i form av miljø- og ressurseffektivitet, inkludert de sosiale og økonomiske sider av bærekraft.

Gjennom tett samarbeid med både offentlige og private virksomheter, bidrar forskningen deres til at fremtidens teknologi, materialer og energikilder utvikles med bærekraft i førersetet. Dette gjør de gjennom forskningsoppdrag finansiert av både næringslivet, ulike forskningsfond og EUs rammeprogrammer.

 

 

 

 

Paul Ferguson, Partner, STAS

Finansiering av en sirkulær oppstartsbedrift v/Paul Ferguson, Partner, STAS

Gjennom abonnement på kvalitetsklær for barn, gjør STAS det enkelt å  velge miljøvennlig.

Med en ny, sirkulær  forretningsmodell kommer nye krav og behov for finansiering. Paul Ferguson tar oss med på veien STAS har gått for å få bedriften i gang; innom etablerte kilder som Innovasjon Norge og nyere kanaler som «Startskudd» og «Dealflow» for hhv crowdfunding og emisjoner.

 

 

 

 

 

For spørsmål og påmelding, kontakt: 

mail: natalia.mathisen@ncce.no
tlf: 90746729

Vel møtt!

I juni 2019 ble det klart at Oslofjordfondet ville støtte FREVAR KF, eier og driver av Fredrikstad kommunes prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering, med 4 millioner til prosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose».

– Prosjektet skal sikre at ressursene i et avgrenset område blir utnyttet mest mulig effektivt, sier Hanne Lerche Raadal, Forskningssjef i Østfoldforskning.

På bildet: Hanne Lerche Raadal, prosjektleder for prosjektet.

Forskningsprosjektet skal sikre at alle material- og energiressurser i Øra-området, utenfor Fredrikstad, blir utnyttet mest mulig effektivt og at virksomhetene samlet i Øra-området blir tilnærmet klimanøytrale gjennom økt samhandling mellom bedriftene og virksomhetene i området (industriell symbiose).
Det har siden oppstart i 2019 vært jobbet med å kartlegge mulighetene for optimal ressursutnyttelse både innenfor de enkelte bedriftene som er involverte, og gjennom nettverk mellom bedriftene.

Mange involverte

I tillegg til FREVAR, er Østfoldforskning, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, Borg Havn IKS, Kronos Titan AS, Metallco Stene AS, Fredrikstad kommune, Høgskolen i Østfold, Eyde-klyngen, Dansk Symbiosecenter og Sotenäs Symbioscentrum partnere i prosjektet. Og utover det er flere andre bedrifter på Øra Industriområde og i nærregionen involvert.

Forskning og utvikling

Hanne Lerche Raadal, Forskningssjef i Østfoldforskning, er prosjektleder i prosjektet og deler status:

– Vi er godt i gang. Det har vært sendt ut en spørreundersøkelse til et utvalg på ca. 30 bedrifter på Øra Industriområde, for å få oversikt over avfalls- og restprodukter, energibruk, vannforbruk og krav til kvalitet på vannet. Utover dette er det definert to innovasjonscase som det skal jobbes videre med sammen med konkrete bedrifter.
Utviklingen av råvarebanken -databaseløsning for ressurseffektivitet – inngår også i dette prosjektet.

Klimanøytralt industriområde

Gjennom utvikling og realisering av løsninger for industriell symbiose vil prosjektet forsterke utviklingen på Øra og sikre optimal ressursutnyttelse basert på samhandling mellom privat og offentlig virksomhet og forskningsmiljøer.

Prosjektet vil bidra til å gjøre industriområdet Øra klimanøytralt.

 

Hva er industriell symbiose?

Industriell symbiose er en strategi for å oppnå en sirkulær økonomi, gjennom at bedrifter/virksomheter innenfor et geografisk avgrenset område samarbeider om bruk av ressurser som eksempelvis materialer, energi, vann og/eller bi-produkter. Gjennom at ressursene utnyttes i et kaskadeprinsipp, fra høyeste til stadig lavere krav til kvalitet, kan bedrifter utnytte både energi, vann og mange materialer med en høy grad av ressurseffektivitet.
Kilde: Østfoldforskning

På bildet: Batterier til gjenvinning. (Foto: Batteriretur) 

I mer enn 25 år har Batteriretur sørget for effektive og sikre løsninger for innsamling og gjenvinning av batterier.

Batteriretur ble etablert i 1993 med formål om å oppfylle kravene til kasserte batterier i avfallsforskriften. Oppdraget er oppfylt, år etter år etter år. I 2006 utvidet EU «Batteridirektivet» til å gjelde alle kategorier batterier.

Dekker hele Norge

Batteriretur samler inn og gjenvinner alle typer batterier fra hele Norge. Helt fra Lindesnes i sør til Norges nordligste punkt Kinnarodden. Ja til og med på Svalbard samler de inn batterier av alle typer.

Myndighetskrav til gjenvinning

Batteriretur, i likhet med andre returselskap, er underlagt strenge krav til hvor mye av materialet i batteriene som skal gjenvinnes. Ifølge avfallsforskriften skal gjenvinningsgraden være minst 65 prosent av blybatterienes gjennomsnittsvekt, minst 75 prosent av nikkel-kadmium-batterienes gjennomsnittsvekt og minst 50 prosent av andre batteriers gjennomsnittsvekt. Batteriretur har avtaler med godkjente gjenvinningsanlegg i Europa og sørger for at alle krav bli møtt.

Kunnskap og kompetanse

Batteriretur deltar i ulike forum og faggrupper i inn- og utland. Den kunnskap og kompetanse de tilegner seg, gjør at de kan legge til rette for en tryggest mulig innsamling og håndtering av kasserte batterier både i dag og for fremtiden. Denne kunnskapen og kompetansen deler de med aktørene som er med i deres innsamlingsordning, enten det er importører eller innsamlere.

Samarbeid med partnere

Batteriretur samarbeider med RENAS og Grønt Punkt Norge, gjennom Returfellesskapet. Returfellesskapet tar seg av retur av emballasje, EE-produkter og batterier over hele landet. Dette retursystemet er spesielt utviklet for å tilby helhetlige løsninger for store og små bedrifter med produsentansvar.

Fokus på innovasjon

Batteriretur er involvert i flere prosjekter for å sikre innovative løsninger i fremtiden.

For mer informasjon se Batteriretur AS sine nettsider: www.batteriretur.no