På bildene: Bildene over viser prosjektets arbeid. (Foto: Batteriretur)

Batteriretur ser på muligheten for å tappe brukte batterier for restenergi og lagre dette for ny bruk, gjennom et prosjekt støttet av Innovasjon Norge.

I 2018 ble NCCE engasjert av AS Batteriretur for å følge utviklingen av et prosjekt med fokus på utlading, lading og distribusjon av restenergi. Prosjektet har fått støtte av Innovasjon Norges Miljøteknologiordning.

Sikkerhet i forsetet

Alle litium-ionbatterier har en restenergi som av sikkerhetsmessige årsaker må utlades under spesielle forhold. Batteriretur sikrer at brukte batterier blir behandlet på forskriftsmessig måte  og resirkulert slik at energien som fortsatt er i batteriene, kan bli tatt vare på og brukt på annen måte.

Utlading av litium-ionbatterier er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker. Selv med en lav spenning i batteriet, kan det oppstå varmeutvikling med de farer det kan medføre. Batteriene som blir tatt ut av en bil, blir tatt fra hverandre i forskjellige deler og sortert for gjenvinning. Selve modulene som batteriet består av, blir også strippet og utladet. Når det er gjort, blir modulene eksportert for videre destruksjon samt gjenvinning av de forskjellige metallene som modulene består av.

Redusert tid for utlading

Mengden energi er også av stor betydning. AS Batteriretur har gjennom forprosjektet klart å redusere tiden for utlading betydelig. Samtidig har de utviklet utstyr som overfører den utladede energien til direkte bruk for lys og varme eller for lagring på friske og gjerne brukte batterier. I den sammenheng er det levert ”batteriracks” til solcelleanlegget som Borg Havn har utbygget på Øra.

Veien videre

Forprosjektet nærmer seg slutten og arbeidet gir grobunn for ytterligere vekst i en ny verden som denne type batterier har gitt. AS Batteriretur bidrar til en ønsket utvikling med stor positiv påvirkning for miljø og klima.

Les mer på: www.batteriretur.no

Ole Petter Finess, eier og daglig leder hos Finess Smart-rådgivning, bistår offentlige virksomheter og private aktører med: rådgivning- og konsulenttjenester innen prosjekt- og prosessledelse, bærekraftig og smart by- og næringsutvikling, strategiutvikling for alle typer virksomheter, myndighetskontakt, interimledelse.

Som privatperson påtar Finess seg også styreverv.

På bildet: Tor Prøitz

Østfold Bedriftsrådgivning (ØBR), etablert av Tor Prøitz i 2001, tilbyr næringslivet kapasitet og kompetanse innen  strategi, økonomi og ledelse på styrenivå. Tor sin tunge kompetanse fra arbeid både i kommunalpolitikken og i fylkespolitikken, skaper verdi i mange av oppdragene.  Som arbeidende pensjonist er Tor alltid åpen for tanker, ideer og  diskusjoner med bedriftsledere og lokalt næringsliv.

Tor er styreleder i NCCE og er glad for at bedriftene og næringslivet ellers, tar positivt imot det arbeidet NCCE gjør med den sirkulære økonomien. Dette er viktig for industriens mulighet for økt vekst i Norge.

På bildet: Kvitebjørn Bio-El sitt anlegg på Øra (Foto: Felix Ellingsrud)

Kvitebjørn Bio-El AS er et moderne brenselsfleksibelt anlegg med høy miljøstandard lokalisert på Øra i Fredrikstad.

Sluttbehandling av avfall er en tjeneste, dvs. selskapet selger sin anleggskapasitet, 55.000 tonn avfall per år, til markedet. Restavfallet som benyttes til forbrenning har vært gjennom en forbehandling der materialer som kan resirkuleres er tatt ut. Per i dag kommer mer enn 2/3 av avfallet fra UK i en effektiv logistikk, over Borg Havn. UK har underskudd på moderne behandlingskapasitet og energien i restavfallet kan dermed komme den lokale industrien i Fredrikstad til gode.

Anleggets kapasitet er en årlig energileveranse på 170 GWh termisk energi fordelt mellom:

• Fjernvarme: bidrar til grønn energiforsyning til Fredrikstad by, gjennom varmt vann til fjernvarmenettet.

• Industridamp: til bruk i produksjon for den lokale industrien via dampledning eid av FREVAR. Dette sikrer lokale arbeidsplasser og en konkurransedyktig industri. Industrikunder på Øra: Denofa, Kronos Titan, Reichold, Kemira Chemicals.

• Elektrisitet: produksjon av strøm via egen turbin/generator. Strømmen leveres på nettet.

Kvitebjørn Bio-El sitt anlegg er samlokalisert med FREVAR i Fredrikstad, som drifter og vedlikeholder anlegget gjennom et velfungerende samarbeid, basert på langsiktige avtaler. Anlegget og driften er regulert gjennom strenge miljøkrav, og har et omfattende rense– og målesystem.

Sirkulerende fluidisert sand

Tester bruk av resirkulert sand fremfor “ny” sand.

I tillegg til kompetente lokale medarbeidere, er det behov for bl.a. ulike typer kjemikalier, service og vedlikeholdstjenester samt sand til bruk i ovnskammeret, for å drifte anlegget til Kvitebjørn Bio-El. Anlegget bruker årlig ca. 1600 tonn jomfruelig sand hentet fra Baskarp, Sverige. Sanden brukes som bed-materiale i forbrenningsovnen, som er basert på sirkulerende fluidisert bed-teknologi, og sørger for høy forbrenningseffektivitet.

Sanden resirkuleres ved sikting av asken, men mye blir borte underveis i prosessen og gir utfordringer med agglomerering (sintring) og slitasje på utstyr. Enkelte flisforbrenningsanlegg (boblende fluidisert bed) i Finland tester i dag slagg fra jernverksovner som fluidiseringsmateriale, med gode resultater. Nå vil Kvitebjørn Bio-El teste om den samme prosessen vil fungere for sirkulerende fluidisert bed-anlegg. Dersom dette er vellykket, er hypotesen at ved å benytte dette avfallsstoffet som råstoff i forbrenningsanlegget, vil man kunne redusere det årlige forbruket av sand til ca. 600 tonn og årlig spare naturen for utvinning av 1000 tonn jomfruelig sand, samt redusere CO2-utslipp fra transporten.

My An Thi Nguyen sin masteroppgave undersøker nettopp dette:
– Det å få ta del i dette testprosjektet er veldig lærerikt og har gitt innsikt i en spennende type teknologi og forståelse av hvordan forbrenning med energigjenvinning er en del av løsningen for å oppnå en sirkulær økonomi, sier An Nguyen.

På bildet: FREVAR’s energigjenvinningsanlegg på Øra (Foto: Privat)

FREVAR beskytter og bevarer miljøet og utvikler og driver samfunnsansvarlig forretningsdrift, sier direktør Fredrik Hellstrøm.

FREVAR KF eier og driver Fredrikstad kommune sitt prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering. De er en viktig del av det sirkulære samarbeidet på Øra Industriområde.

FREVARs, og Fredrikstad kommunes aktiviteter har i mange år bidratt til den sirkulære økonomien. I tillegg er hele Øra industriområde å betrakte som et stort levende verksted for drift og utvikling av aktiviteter innen sirkulær økonomi. Et hyppig nevnt eksempel er det sirkulære samarbeidet mellom FREVAR KF, Kronos Titan, Kemira Chemicals og bøndene i Rakkestad.

Avfall som ressurs

Kildesortert avfall som energigjenvinnes på FREVAR blir til damp som Kronos Titan benytter. Kronos Titan får et restprodukt av sin produksjon som kalles «jernsulfat» som benyttes til vannrensing i avløpsrenseanlegg, men også som råvare til Kemira Chemicals. Kemira foredler jernsulfatet til et nytt produkt som kalles «jernklorid» som FREVAR benytter til avløpsrensing. Slammet fra rensingen er utgangspunkt for biogassen og velegnet som jordforbedringsmiddel, som bøndene i Rakkestad benytter seg av. Dette er sirkulærøkonomi i praksis.

FREVAR arbeider kontinuerlig med å skape nye og bedre løsninger innen energi-, vann-, avfall- og renovasjonstjenester.

”Driften av FREVAR sine anlegg er sentrale for den sirkulære økonomien i Fredrikstad kommune.”

Les mer på: www.frevar.no

Vi jobber med å kartlegge de sirkulære initiativene i Norden, sier Cynthia Reynolds, gründer og utvikler bak plattformen Circular Regions.

Samarbeid i Norden

– Å skape en bedre verden krever partnerskap, samarbeid og samstemming på tvers av ulike sektorer i samfunnet, sier Reynolds. Hun har lang erfaring med nettverk og nettverksledelse og har utviklet en plattform – en digital infrastruktur,for å lette samarbeidet mellom aktører i Norden. Plattformen bidrar til at regioner, kommuner, bedrifter og organisasjoner som implementerer sirkulære løsninger og innovative forretningsmodeller finner hverandre og kan dele og samarbeide om gode løsninger.

Verdiskapningspotensiale

Circular Regions er i dialog med ulike organisasjoner, bransjenettverk, kommuner og øvrig næringsliv og bidrar til lokal verdiskaping og arbeidsplasser i regioner i hele Norden gjennom fokus på samarbeid.

Les mer på www.circularoslo.com

På bildet: Pilot for pyrolyse (Foto: Scandi Energy)

NCCE bistår i etableringen av et nytt selskap som skal bygge og drifte et pilotanlegg for pyrolyse/gassifisering.

På et Sirkeltreff i 2018 presenterte NCCE prosjektet til Metallco Kabel som gikk ut på å finne ny nytte av restproduktet kabelplast. Scandi Energy AS, ved Toralf Ekelund, var til stedet på møtet og la frem pyrolyse som en mulig prosess for omdanning av plastfraksjonen til fullverdige produkter.

Testing av pyrolyse/gassifisering

Møtet resulterte i videre dialog rundt muligheten for å teste prosessen. Ekelund orienterte om deres anlegg i Tyrkia, og fikk med seg en prøve av kabelplasten for å teste ut denne.

Godt egnet

Resultat av testene viste at plasten var godt egnet til denne prosessen og Scandi Energy og NCCE, ved styreleder Tor Prøitz, begynte å se nærmere på en mulighet for å etablere et pyrolyseanlegg i Norge. Her med formål om å teste ulike restprodukter/restfraksjoner fra medlemsbedrifter i NCCE og andre for å redusere mengden avfall til deponi.

Pilot for pyrolyse

For å kunne danne grunnlag for en beslutning om anskaffelse av et anlegg tilpasset avfallsmengdene til en bedrift, eller flere bedrifter i fellesskap, er det viktig å teste over kortere og lengre tid. Et pilotanlegg ville derfor være veien å gå.

Søknad om støtte til pilotanlegg

Høsten 2019 søkte NCCE Fredrikstad Kommunes Smart- og næringfond til bygging og drift av pilotanlegg for pyrolyse, og fikk dette innvilget. Dessverre ble det utfordringer med å finne lokasjon i Fredrikstad som resulterte i ny behandling av søknaden og dessverre avslag. I ettertid har det tilkommet nye muligheter for lokasjon i Fredrikstad og det jobbes videre med saken.

Etablering av nytt selskap

End of Waste AS er etablert og vil anskaffe og drifte et pilotanlegg med kapasitet på ca 150 kg pr time. Pilotanlegget kan være installert og klar for drift 16-17 uker etter at lokasjon for anlegget, og finansieringen, kommer på plass.

På bildet: Øyvind Frebrich, daglig leder i Metallco Kabel og Jon Hermansen, prosjektleder NCCE,
foran kablene som er klare for gjenvinning. (Foto: Lars-Chr. Lofstad/Fredriksstad Blad)

Plast fra gamle kabler går i dag til deponi. Kan vi unngå dette, og hva kan vi eventuelt
bruke denne plasten til? Kan den få ny nytte i et sirkulært kretsløp?

NCCE har nylig gjennomført et prosjekt for firmaet Metallco Kabel AS som holder til på Øra Industriområde utenfor Fredrikstad. Bedriften gjenvinner metall fra gamle kabler, men sitter igjen med en betydelig fraksjon plast etter at metallet er tatt ut. Prosjektet hadde til hensikt å kartlegge om plastmaterialet potensielt kan benyttes til andre formål enn å leveres til deponi, noe som er en dårlig løsning ut fra et sirkulærøkonomisk synspunkt. Dessuten koster det bedriften betydelige beløp hvert år.

Plastens bestanddeler

Noe av det første som ble gjort var å kartlegge hvilke materialer fraksjonen av plastmaterialer besto av, og om den kunne omgjøres til et støpbart materiale. Målet var da å kunne bruke plastmaterialet i nye produkter gjennom samarbeid med andre bedrifter. Funn fra testene var at plasten hadde en stor andel var PVC, samt innhold av stoffer som bromerte flammehemmere og bly.

Nye produkter?

Tilsvarende prosjekter, gjennomført i henholdsvis Danmark og Sverige, har vist at det er gjort flere
forsøk på å omarbeide kabelplast til produkter som eksempelvis terrasseplanker, støyskjermer, blomsterpotter med mere. Det har vist seg mulig å gjenvinne materialet som en ressurs, men plastens innhold av PVC m.m. har vært et gjentagende problem.

Fra plast til syngass og kull

Underveis i prosjektperioden ble også pyrolyse testet. Dette er forbrenning av materialet uten oksygen, til fremstilling av nye produkter – syngass og kull. Dette viste seg å være det mest nærliggende og kanskje også den mest økonomiske og den beste prosessen for gjenvinningen av denne fraksjonen.

Veien videre

Prosjektet viste grunnlag for å gå videre med pyrolyse, samt at det parallellt vil jobbes med å omdanne deler av fraksjonen til støpbare materialer. Det vil kreve betydelige ressurser og investeringer for å få på plass sortering, men trolig gi økonomisk gevinst på sikt. Prosjektet er støttet av Innovasjon Norges miljøteknologiordning.

Metallco Kabel AS er et selskap i gjenvinningskonsernet Metallco som tar i mot alle typer jern, metaller og kabler fra både private og bedrifter. Konsernet har lang erfaring i gjenvinning av jern og metaller. Metallene bearbeides slik at de blir til rene råvarer som igjen kan brukes som råvarer i industrien. Etterhvert har de også utviklet sine tjenester til å omfatte mottak av vrakbiler og EE-avfall.

Metallco Kabel tar sikte på å gjenvinne mer enn 18000 tonn kabel årlig, hvorav 6000-8000 tonn er plast (bindings- og isoleringsmateriale). Plasten separeres fra metalldelen i kablene og det jobbes med å finne ny nytte for denne fraksjonen.

Les mer på: www.metallco.com

Medlem: Scandi Energy AS

Scandi Energy leverer anlegg som kan gassifisere både tørt og vått organisk avfall, og jobber med en ny type gassifiseringsteknologi, som varmer opp avfall til høye temperaturer uten oksygen. Det er en lukket prosess uten avgasser, der resultatet er en energirik gass og biokull som binder både karbon og tungmetaller.

Firmaet har jobbet med og utviklet teknologien i 10-15 år, og har nå inngått sine første større kontrakter og levert sitt første anlegg.

Som et ledd i den sirkulære økonomien er det svært nyttig å kunne bruke restprodukter som i dag går til deponi, til å produsere nye produkter.

Pyrolyse/gassifisering kan være et alternativ hvor restprodukter/avfall kan være råstoff for prosessen som vil produsere biokull og syngass. Gassifiseringsteknologien bidrar til større energiutbytte og lavere investeringer enn alternativene.

I juni kom glad-nyheten om at Oslofjordfondet hadde tildelt FREVAR KF 3 954 000 til prosjektet Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose. 

Industriell symbiose er en strategi for å oppnå en sirkulær økonomi gjennom at bedrifter/virksomheter innenfor et geografisk avgrenset område samarbeider om bruk av ressurser som eksempelvis materialer, energi, vann og/eller bi-produkter.

Prosjektet skal se på utvikling og realisering av løsninger for industriell symbiose basert på kunnskap som grunnlag for innovasjon både innenfor de enkelte bedriftene som er involverte, og gjennom nettverk mellom bedriftene. I tillegg til FREVAR er Østfoldforskning, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NSSØ), Borg Havn IKS, Kronos Titan AS, Metallco Stene AS, Fredrikstad kommune, LCA.no AS, Eyde-klyngen samt flere andre bedrifter på Øra Industriområde involvert.

Sirkulær økonomi i praksis på Øra Industriområde

FREVAR KF eier og driver Fredrikstad kommunes prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering. Anlegget er lokalisert på Øra Industriområde (ca 2000 da) – et område hvor mer enn 2900 mennesker jobber. På Øra finner vi en rekke bedrifter som jobber med gjenvinning av materialer og energi, flere produksjonsbedrifter, logistikknæring og kompetansebasert næring m.fl.. Her har det i en årrekke vært fokus på god utnyttelse av ressurser gjennom ulike samarbeidskonstellasjoner. Et hyppig nevnt eksempel er samarbeidet mellom FREVAR KF, Kronos Titan, Kemira Chemicals og bøndene i Rakkestad. Kildesortert avfall som energigjenvinnes på FREVAR til damp som Kronos Titan benytter. Kronos Titan får et restprodukt av sin produksjon som kalles «jernsulfat» som benyttes til vannrensing i avløpsrenseanlegg, men også som råvare til Kemira Chemicals. Kemira foredler jernsulfatet til ett nytt produkt som kalles «jernklorid» som FREVAR benytter til avløpsrensing. Slammet fra rensingen er utgangspunkt for biogassen og velegnet som jordforbedringsmiddel for bøndene i Rakkestad benytter seg av. Dette er sirkulærøkonomi i praksis. Se video:

Industriell symbiose – mange muligheter

Gjennom utvikling og realisering av løsninger for industriell symbiose vil prosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» forsterke utviklingen på Øra og sikre optimal ressursutnyttelse. Det vil legges stor vekt på å utvikle gode modeller for næringsutvikling basert på samhandling mellom privat og offentlig virksomhet og forskningsmiljøer.

Formidling av resultater fra prosjektet vil skje løpende her på Norsk Senter for Sirkulær Økonomi sine nettsider www.ncce.no/industriell-symbiose. Prosjektet vil også presenteres på årets Ørakonferanse 26. september:

Ørakonferansen er et forum for erfaringsutveksling og nettverksbygging, og en scene for interessante foredrag relatert til Øra industriområde. Konferansen samler industriaktører på Øra/Østfold/Norge, leverandører, konsulenter, politikere med flere. Konferansen startet opp i 2013, og samler opp mot 200 deltakere.

Ørakonferansen 2019 from Khloden Kunstmateriell on Vimeo.

For påmelding og mer info besøk:
https://fredrikstad-nf.no/events/orakonferansen-2019/