Bergknapp AS er den ledende leverandøren av grønne tak på det norske markedet.
Grønne tak bidrar til håndtering av overvann og til å sikre biologisk mangfold i byer.

Et tak fullt av blomster, er ikke bare vakkert og bra for byenes biologiske mangfold. Sedumtak med bergknapp forlenger også takets levetid, gir pluss i CO2-regnskapet og reduserer avrenning til kommunale avløp, sier Bengt M. Tovslid, Markedssjef i Bergknapp AS.

Overvannshåndtering

Dagens avløpssystemer har i mange byer ikke nok kapasitet til å ta unna alt vannet som kommer ved
kraftige regnskyll. Ved intensive regnbyger vil vann renne i gater og andre steder hvor det ikke er
ønskelig. Grønne tak kan redusere flomtoppene med 50-80% ved kraftige regnskyll.

Biologisk mangfold

I tillegg til overvannshåndtering kan grønne tak planlegges som rekreasjonsområde, dyrkingsareal
og arena for birøkt eller habitat for lokale planter, fugler og insekter.

Sirkulær økonomi i praksis

Bergknapp bruker filtmatter i bunn av sine grønne tak. Disse er laget av resirkulerte tekstiler fra FRETEX. Videre bruker de jord fra REVE kompost og resirkulert sand fra Velde.

For mer info, se: www.bergknapp.no

Effekten av å bruke klær om igjen og å tekstilgjenvinne heller enn å brenne, gir store
energibesparelser, reduserte CO2-utslipp og lavere vann- og kjemikalieforbruk.

FRETEX sitt formål er å arbeide for et bedre miljø, blant annet gjennom gjenbruk og gjenvinning. De bidrar til gjenbruk gjennom gode innsamlingsordninger og salg av brukte klær, tekstiler, interiørartikler og møbler i sine FRETEX sine butikker.

Gjenbruk

Det meste av klærne som FRETEX samler inn kan brukes igjen, eller sys om. Klærne blir sortert på deres sentralanlegg og sendt ut til butikkene over hele landet.

Økt volum av ødelagte tekstiler

Etterspørselen etter ødelagte tekstiler er liten sammenlignet med mengden som er tilgjengelig. Da kommunene og de interkommunale avfallsselskapene begynte sitt arbeid med å få ødelagte tekstiler ut av restavfallet, startet FRETEX arbeidet med å finne bærekraftige og gode løsninger for å løse kapsitetsutfordringene knyttet til det stadig økende volumet av tekstilavfall.

Nye produkter

Ødelagte pledd blir til trekk for varmeflasker, og av ødelagte skinnvesker, møbler og liknende lager FRETEX for eksempel pc-vesker.

Materialgjenvinning

Når gjenbruk ikke lenger er mulig blir tekstilene kuttet opp til pussefiller og brukt i verkstedsindustrien, eller de blir kuttet opp og brukt til tekstilmatter som Bergknapp (les nedenfor) bruker ved legging av grønne tak.

Energiutnyttelse

Når materialgjenvinning ikke lenger er mulig, går tekstilene til energigjenvinning. Les mer på: www.fretex.no

Visste du at hver kilo tekstiler som leveres for gjenbruk eller gjenvinning sparer miljøet for i snitt over 10 kilo CO2, en halv liter kjemikalier og nesten 2.500 liter vann?

Kilde: Østfoldforskning

Norsk Returmetallforening er en bransjeforening for norske gjenvinningsbedrifter innen returmetaller (jern- og stål, aluminium, kobber, mv.), kasserte kjøretøy, elektronikkavfall, batterier, etc. Foreningen er returmetallbransjens talerør og fremmer bransjens interesser overfor offentlige myndigheter.

Norsk Industri ivaretar sekretariatet og daglig ledelse for Norsk Returmetallforening. Returmetallbedriftene er del av et internasjonalt råvaremarked.

Resirkulert metall erstatter jomfruelig råstoff i metallproduksjon, og kan gjenvinnes i det uendelige uten å tape verdi.

For mer informasjon om Norsk Returmetallforening, besøk www.norskindustri.no

På bildet: Innsamlet EE-produkt (Foto: Norsirk)

Norsirk er landets fremste aktør på kunnskap og tjenester for virksomheter som skal ta et helhetlig produsentansvar for EE-produkter, batterier og emballasje.

Selskapet drives non-profit og sørger for sikker og miljøriktig innsamling, transport, behandling og gjenvinning av elektriske og elektroniske produkter, batterier og emballasje på vegne av egne kunder.

Avfallsforskriftens kapitler om produsentansvar påfører produsent/importør et miljøgebyr for importerte eller produserte elektriske og elektroniske produkter, batterier eller emballasje. Gebyret dekker kostnaden ved at produktet og emballasjen samles inn og gjenvinnes når det avhendes.

Norsirk samarbeider internasjonalt med andre returselskaper og aktører, og er involvert i forskningsprosjekter i samarbeid med flere forskningsmiljøer i Norge.

Norsirks mål er at verdiene i de gjenvunnede fraksjonene skal bli en så stor inntektskilde at miljøgebyret bortfaller for flere av produktene. Dette kan oppnås ved at hele produktet eller deler av produktet (komponenter) gjenbrukes og/eller gjenvinnes og dermed oppnås økonomiske bærekraftige og sirkulære løsninger for Norsirks kunder.

For mer informasjon, besøk Norsirk sine nettsider; www.norsirk.no

På bildet: Metallene skal tilbake i kretsløpet (Foto: RENAS)

RENAS AS sørger for kostnadseffektiv og miljøvennlig innsamling, behandling og gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall).

RENAS er Norges ledende EE-returselskap og håndterer produsentansvaret for bedrifter som importerer eller produserer elektriske produkter. Det betyr at RENAS sørger for kostnadseffektiv og miljøvennlig innsamling, behandling og gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall).

Det er anslått at det verden over ble generert 50 millioner tonn elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) i 2019. Bare rundt 20 prosent av det globale EE-avfallet blir resirkulert hvert år. Det betyr at 40 millioner tonn elektrisk og elektronisk avfall årlig blir lagt i søppelfyllinger, brent eller ulovlig omsatt og behandlet på ureglementert vis.

Dette forårsaker helse, miljø- og samfunnsmessige problemer, i tillegg til å resulterer i et enormt tap av verdifulle og kritiske metaller. Metaller som trengs blant annet i solcellepaneler, i batterier til elektriske biler, i avansert medisinsk teknologi og i vindmøller. Det grønne skiftet er helt urealistisk uten disse metallene.

Høyest mulig gjenvinningsgrad

I tillegg til å være en pådriver overfor gjenvinningsbransjen, industrien og myndighetene gjennom å bidra til innovasjon, utvikling og ny industri relatert til materialene de håndterer, arbeider RENAS aktivt med sine behandlingsanlegg for å oppnå en høyest mulig gjenvinningsgrad for alle produkter og fraksjoner.

RENAS er også et bindeledd mellom produsenter og gjenvinnere, slik at behandlingsmetoder og gjenvunnet materiale blir best mulig egnet for å inngå i ny produksjon. Samtidig sprer de informasjon om returordningen og dens gode effekter til befolkningen generelt.

Les mer på www.renas.no

Lederprogram

Sirkulære forretningsmodeller og bærekraftige verdikjeder

RENAS har i partnerskap med Handelshøyskolen BI og Circular Norway utviklet et lederprogram i samarbeid med noen av de fremste europeiske ekspertmiljøene, for å gi norske ledere innsikt i og kunnskap om mulighetene sirkulære forretningsmodeller og bærekraftige verdikjeder skaper for ulike bransjer og industrier.

Det er et praktisk kurs hvor deltakerne utarbeider et business case i egen bedrift basert på sirkulærøkonomiske prinsipper.

Oppfølging og implementering i bedriften er en vesentlig del av kurset.

Programmet gjennomføres som en kombinasjon av fysiske og digitale samlinger. Mer informasjon om det faglige innholdet og påmelding: bi.no/sirkularokonomi

På bildet: Årlig forbruke norske husholdninger ca. 78.915 tonn plastemballasje fra Grønt Punkt Norges medlemmer.

Alle bedrifter som produserer eller importerer emballasje eller emballerte produkter til
det norske markedet, må være medlem av et godkjent returselskap.

Grønt Punkt Norge er et non-profit selskap som sikrer at emballasjen som deres medlemmer setter på markedet, blir samlet inn og gjenvunnet gjennom retursystemer godkjent av Miljødirektoratet.

Norge er et foregangsland for gjenvinning av brukt emballasje. Bedriftene har ansvar for både produkt og emballasje. Grønt Punkt Norge finansierer returordninger for emballasjetypene glass, metall, plast, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. Gjennom Grønt Punkt Norge er medlemmene med på å utvikle sirkulære emballasjestrømmer, og et mer ressurseffektivt og bærekraftig samfunn.

SirkulærPlast-prosjektet

Grønt Punkt Norge er en av bedriftene som har deltatt i Sirkulær-Plast-prosjektet, som har som mål å skape en sirkulær økonomi for plast ved å øke andelen av gjenvunnet plast i nye produkter med inntil 50 %.

Prosjektet har vist at det er fullt mulig å produsere produkter av høy kvalitet med gjenvunnet plast. Les mer om SirkulærPlast-prosjektet her, og på prosjektets nettsider.

Miljønytten av resirkulert plast

Å produsere gjenvunnet plast gir lavere klimabelastning enn å produsere ny plast fra olje. Man
sparer leting, utvinning, raffinering, prosessering og plastproduksjonsprosesser. Gjenvunnet
plast er ikke fri for miljøbelastninger ettersom man må samle inn og transportere plasten til
sortering, vask, kverning og granulering. Jo mindre bearbeiding som trenges, jo mer miljønytte
oppnås.

For å sikre at gjenvinning av plasten er miljønyttig, er det viktig at plasten som er gjenvunnet
erstatter ny plast og brukes til produkter som ellers ville blitt laget av ny plast.

For mer informasjon se: www.grontpunkt.no

Basert på kunnskap og kompetanse om sirkulærøkonomi med målsetting om kunnskapsdeling og nettverksbygging arrangerer NCCE SirkelTREFF. Disse nettverkstreffene har vært en god anledning til å fremme medlemmer og medlemmers ambisjoner samt tiltak for en mer sirkulær og bærekraftig drift. Treffene har i tillegg til medlemmer også vært åpne for andre interesserte.

Det ble i 2019 gjennomført 8 Sirkeltreff. Under kan du lese om fire av disse. De øvrige treffene hadde temaene: ‘Plast på avveie’, ‘Innføring i sirkulærøkonomi og industriell symbiose’, ‘Hvordan regne sirkulærøkonomien hjem’, og ‘Bærekraftig emballasje’.

18.03.19 Materialgjenvinning i et sirkulært perspektiv

Sammen med COWI arrangerte vi SirkelTREFF i Oslo. Fokus var på sirkulærøkonomi og materialgjenvinning i byggsektoren, bærekraftig design av bygninger og bruk av restprodukter til nye produkter.
Foredragsholdere: COWI v/Tore Methlie, Norsk Gjenvinning v/Thomas Mørch, Henning Larsen Architects v/Kasper Kyndesen og Sirkel/Glasopor v/Gunhild Solberg og Thomas Bjørhusdal.

29.04.19 FN’s bærekraftsmål i bedriftens strategi, planer og rapportering

Sammen med Multiconsult arrangerte vi SirkelTREFF i Fredrikstad. Tema denne gangen var FNs bærekraftsmål og hvordan bedrifter kan integrere disse i sine strategier, planer og rapporter.

Foredragsholdere: Multiconsult v/Guri Lindmark, Denofa v/Hege Rivedal Ødegaard, og Østfold fylkeskommune v/Espen Nedland Hansen.

27.05.19 Forskning & Utvikling

I mai arrangerte vi SirkelTREFF hos Batteriretur på Øra. Vår test- og utviklingslab Re-Turn AS presenterte seg og sine tjenester, samt at vi hadde besøk av Future Materials katapult-senter, som er et nasjonalt testsenter for materialteknologi og materialutvikling. I etterkant av treffet har vi etablert et samarbeid som vi har tro på vil bidra til mange muligheter.

Foredragsholdere: Re-Turn v/Hans Jørgen Fjeldvik, og Future Materials v/Aslaug Hagestad Nag og Terje Halvorsen (på bildet til høyre).

30.10.19 Hvilken rolle har plast i sirkulærøkonomien?

I oktober arrangerte vi SirkelTREFF på Litteraturhuset i Fredrikstad. Her var tema PLAST. Vi fikk innlegg om Plastindustrien & det grønne skiftet, status i Sirkulær-Plast-prosjektet, Komposittenes rolle og Håpets Katedrals sitt arbeid med innsamling av plast til katedralen.

Foredragsholdere: Borg Plast-Net v/Jon Hermansen, Østfoldforskning v/Cecilia Askham, Fortum v/Lisa Moen, Norsk Komposittforbund v/Viggo Karlsen og Håpets Katedral v/Anne Skauen.

• Dato: 19. mai
• Tid: kl. 14.00-16.00
• Sted: Møtet vil bli på Zoom – https://us02web.zoom.us/j/83546020896?pwd=RkJ6MTZ5SVhzZU51K1p1OVRrb2xNZz09

Program:

• Siste NYTT fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/NCCE
• Refleksjoner rundt miljø og bedrifters samfunnsansvar v/elever ved Fredrik II
• Nye reguleringer, økte myndighetskrav og miljørettslige problemstillinger v/Arne Sekkelsten og Elise Johansen (LEX Advokater)
• Oversikt over status for CCS i Norge i dag v/Jørn Uggerud (Hjort Advokater)
• Avfallsrett v/Einar Bratteng. Bratteng kommer for å fortelle om håndtering og behandling av avfall i et rettsperspektiv.

Nye reguleringer, økte myndighetskrav og miljørettslige problemstillinger, v/Arne Sekkelsten og Elise Johansen (LEX Advokater)

Advokatene Arne og Elise belyser hvordan flere virksomheter kan berøres av nye reguleringer, økte myndighetskrav og miljørettslige problemstillinger. Dette som følge av økt politisk oppmerksomhet nasjonalt og internasjonale forpliktelser innen miljø og klima.

Arne Sekkelsten har lang erfaring med forretningsjuridiske problemstillinger og rådgir en rekke bedrifter som «in house» advokat. Hans kompetanse innen juridisk rådgivning rettet mot næringslivet gir han innsikt i hvilke behov og utfordringer virksomheter har og står overfor.

Elise Johansen er en av Norges ledende jurister på internasjonal og nasjonal hav-, miljø- og klimarett. Hun er advokat i Lex Advokater og seniorforsker ved UiT Norges arktiske universitet.

Oversikt over status for CCS i Norge i dag v/Jørn Uggerud (Hjort Advokater)

Vi får en oppsummering av status for både fullskalaprosjektene og for Climit støtte til CCS fremover.

Avfallsrett

Einar Bratteng har skrevet bok om Avfallsrett. Boka kommer ut til sommeren. Bratteng kommer for å gi oss håndtering og behandling av avfall i et rettsperspektiv.

På bildene: Produksjonstester med materialer som har gjennomgått luktfjerning hos Berry. (Foto: Privat)

SirkulærPlast-prosjektet er nå ferdig, etter tre år med forskning. Prosjektet har vist at det er fullt mulig å produsere produkter av høy kvalitet med gjenvunnet plast. Det sier seniorforsker Cecilia Askham fra Østfoldforskning, som ledet prosjektet.

SirkulærPlast-prosjektet, finansiert av Oslofjordfondet og prosjektpartnere, er eid av Biobe AS. Målet med prosjektet var økt andel gjenvunnet plast i nye produkter med inntil 50% gjennom økt kompetanse og informasjon om hvordan ta i bruk resirkulert plast i produkter. Her er resultatet:

Antioksidanter
Ved gjentatt resirkulering er det viktig at materialene inneholder tilstrekkelig med antioksidanter for å unngå degradering av materialene gjennom produksjonsprosessen og produktets levetid. I prosjektet fant man jomfruelig materiale som innehold svært lite antioksidanter. Dette er en konsekvens av at produsentene presser pris, slik at kostnadsdrivende tiltak som additiver, blir redusert til et minimum.

Lukt
For gjenvunnet plast kan sterk lukt være et problem i produksjonsprosessen. Prosjektet undersøkte ReFresher-teknologien til Erema – en behandlingsprosess som regranulatet kan sendes igjennom før det brukes. Det var vellykket for fjerning av lukt, og det innebærer ikke å tilsette noe, men bruker energi.

Som et resultat av prosjektet er det nå laget en oversikt over:

• leverandører av gjenvunnet plast i Norge og internasjonalt
• tester og begrep som er brukt i tekniske databladene for gjenvunnet plast
• tilsetningstoffer som kan brukes i resirkulert plast
• måter for hvordan designe for gjenvinning av plastemballasje
• de vanligste produksjonsmetodene for bearbeiding av plast og kartlegging av plastproduksjon i Norge.

Nettverksbygging verdifullt

Nettverksbygging har også vært en stor del av prosjektet, som har koblet aktører langs hele verdikjeden for plastprodukter. Design og produktutvikling kobles med produsenter av gjenvunnede råvarer og produsenter av produkter. På denne måten unngår man å legge hindringer for gjenvinning, samtidig som man øker anvendelsen av norsk innsamlet plast i norsk industri.

Bredt konsortium

I tillegg til Biobe og Østfoldforskning har følgende bedrifter også deltatt i prosjektet: Katoplast, Re-Turn, Borg Plast-Net, Clariant Plastics and Coatings (Nordic), D&D Consult, Eker Design, Grønt Punkt Norge, Høgskolen i Østfold, Berry | Promens, Ragn-Sells og Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF).

Les her, for mer om sirkulærplastprosjektet

På bildene: Bildene over viser prosjektets arbeid. (Foto: Batteriretur)

Batteriretur ser på muligheten for å tappe brukte batterier for restenergi og lagre dette for ny bruk, gjennom et prosjekt støttet av Innovasjon Norge.

In 2018, NCCE was engaged by AS Batteriretur to follow the development of a project focusing on the discharge, charging and distribution of residual energy. The project has been supported by Innovation Norway's Environmental Technology Scheme.

Safety

Alle litium-ionbatterier har en restenergi som av sikkerhetsmessige årsaker må utlades under spesielle forhold. Batteriretur sikrer at brukte batterier blir behandlet på forskriftsmessig måte  og resirkulert slik at energien som fortsatt er i batteriene, kan bli tatt vare på og brukt på annen måte.

Discharging lithium-ion batteries is necessary for safety reasons. Even with a low voltage in the battery, heat generation can occur with the dangers it can entail. The batteries that are removed from a car are taken apart into different parts and sorted for recycling. The actual modules that make up the battery are also stripped and discharged. Once that is done, the modules are exported for further destruction as well as recycling of the various metals that the modules are made of.

Reduced time for discharge

Mengden energi er også av stor betydning. AS Batteriretur har gjennom forprosjektet klart å redusere tiden for utlading betydelig. Samtidig har de utviklet utstyr som overfører den utladede energien til direkte bruk for lys og varme eller for lagring på friske og gjerne brukte batterier. I den sammenheng er det levert ”batteriracks” til solcelleanlegget som Borg Havn har utbygget på Øra.

Veien videre

Forprosjektet nærmer seg slutten og arbeidet gir grobunn for ytterligere vekst i en ny verden som denne type batterier har gitt. AS Batteriretur bidrar til en ønsket utvikling med stor positiv påvirkning for miljø og klima.

Read more: www.batteriretur.no