Eion Ventures er et corporate venturing selskap som utvikler bærekraftige virksomheter som skal bidra til å løse klimautfordringene. Deres visjon er å utvikle selskaper som gjennom teknologi, produkter og tjenester endrer  spillereglene og bidrar til en bærekraftig utvikling, og stimulerer en sirkulær økonomi.

Eion Ventures har selskapene Nordic White Diesel ASA, Green Energy Extraction AS og Wood Energy Extraction. Selskapene produserer henholdvis det miljøforbedrede drivstoffet White Diesel, pyrolysolje fra avfall og bioolje fra treverk. Både White Diesel og pyrolyseolje er suksessfullt blitt testet i de fremste laboratorier og på motorer.

Re-Organic AS er et norsk forskningsselskap som leverer konsulent- og laboratorietjenester knyttet til produktutvikling innen kompositt og polymer. Re-Organic produserer fiberforsterkede polymerløsninger. Selskapet er samlokalisert med, og samarbeider tett med, Re-Turn AS og Biobe, der de har kontorer, laboratorie og produksjon.

”Re-Organic utvikler sirkulære løsninger innen biobaserte komposittmaterialer og utvikler nye produkter fra resirkulert plast.”

Les mer på www.re-organic.com

Bildet: Vikens fylkesråd for næring, Johan Edvard Grimstad.

Sirkulærøkonomi er ett av målene for næringsutvikling i den politiske platformen i Viken, sier fylkesråd for næring,  Johan Edvard Grimstad (Sp).

Viken fylkeskommune samarbeider med kommuner og andre aktører for å oppnå et konkurransedyktig næringsliv. Deres bidrag inn i samarbeidene kan være økonomi, kompetanse og nettverk. Næringsråd i Viken, Johan Edvard  Grimstad (Sp), er opptatt av å tilrettelegge for sirkulærøkonomi. – Det er viktig for oss at vi er langt frem i skoa for å legge til rette for forskning og utvikling for å løfte sirkulærøkonomien. Til dette har vi blant annet et eget regionalt  forskningsfond, og tilskuddsordninger for kompetanse- og nettverksbygging, sier Grimstad.

Grønn konkurransekraft

For at sirkulærøkonomiske tiltak, og tilrettelegging av disse, skal få varige gode løsninger er det viktig å få økonomi i disse:

– Vi må få løftet alle de mulighetene som finnes for sirkulærøkonomi og dele disse, og det må bli en nærings- og bedriftsøkonomisk mulighet og ikke bare blir en subsidiesak.

Det må nok starte som subsidie og/eller tilretteleggelse, men det er vesentlig at det blir en økonomi i det som får et næringsdriv, sier Grimstad og legger til at de som offentlig  myndighet tilstreber å være en partner for næringslivet i det grønne skiftet.

Blant de fremste innovasjonsmiljøene i Norge

Grimstad trekker frem viktigheten av å styrke innovasjonsmiljøene i Viken, og å bygge broer mellom disse, for å fremme næringsutvikling. – Jeg vil gjerne at Viken med 1,2 millioner innbyggere og en fjerdedel av Norges befolkning også er  blant de fremste innovasjonsmiljøene i Norge. Da må vi tenke sammen, sier han.

– Her er det et mål for meg at vi støtter klynger og nettverk slik at disse kobles. Og at vi legger til rette for kurs, seminarer og utdanning slik at toppledere,  mellomledere, rådgivere og folk på gulvet møtes, og finner nye måter å gjøre ting på.

Karbonfangst, bruk og lagring (CCUS)

Borg CO2s prosjekt, hvor de ser på karbonfangst fra Borregaard, Norske Skog Saugbrugs, FREVAR og Kvitebjørn Bio-El, samt bærekraftig bruk og lagring, nevner Grimstad spesielt. Han trekker frem betydningen dette vil ha for regionen, med tanke på måloppnåelse av klimamål i Viken, men også betydningen dette har for innovasjon og utvikling samt  arbeidsplassene dette kan gi:

– Jeg håper vi kan være stolt av at vi har denne leverandøren av karbonlagring i fremtiden, og vil gjerne være en heiagjeng for dette arbeidet, avslutter Grimstad.

Les her, for mer om sirkulær næringsutvikling i Viken

Steinull. Foto: Ragn-Sells

Ragn-Sells og ROCKWOOL samarbeider om å samle inn og materialgjenvinne gammel steinull så den kan gjenbrukes.

Tidligere ble all gammel steinull fra byggeplasser sendt direkte til deponi. Dette blir det slutt på når Ragn-Sells og ROCKWOOL, som de første i Norge, samarbeider om denne gjenvinningsløsningen.

Godt egnet til resirkulering

Som isolasjonsprodukt har steinull flere unike fordeler; lang holdbarhet, høy brannsikkerhet, støyreduserende, fuktavvisende og gode termiske egenskaper. Steinull består av 97% stein, og kan derfor smeltes om og resirkuleres igjen og igjen. Den vil fortsatt beholde den høye kvaliteten og de samme ytelsesegenskapene som da isolasjonsplatene ble produsert første gang.

Inviterer med flere i samarbeidet

Ragn-Sells samler inn den brukte steinullen som kildesorteres i egne avfallscontainere hos entreprenører og byggmestere. Steinullen komprimeres og pakkes på et Ragn-Sells anlegg. Så går ferden videre til en av ROCKWOOL sine fabrikker hvor den vaskes, smeltes om og gjenvinnes, klar for gjenbruk.

Sortering på byggeplassen avgjørende

Det er stor etterspørsel etter sirkulære løsninger i dag, og anleggsbransjen møter stadig strengere krav når det gjelder avfallshåndtering. Sortering på byggeplassen er avgjørende for å klare miljøkravene som settes fra myndighetene og bransjen. I dette samarbeidet finnes det gode muligheter for entreprenører som ønsker å være med på laget.

Ragn-Sells oppfordrer alle entreprenører o.l. som håndterer steinull til å ta kontakt, slik at dere sammen kan finne en god løsning for håndtering og gjenvinning av avfallet.

Les mer på www.ragnsells.no

Bergknapp AS er den ledende leverandøren av grønne tak på det norske markedet.
Grønne tak bidrar til håndtering av overvann og til å sikre biologisk mangfold i byer.

Et tak fullt av blomster, er ikke bare vakkert og bra for byenes biologiske mangfold. Sedumtak med bergknapp forlenger også takets levetid, gir pluss i CO2-regnskapet og reduserer avrenning til kommunale avløp, sier Bengt M. Tovslid, Markedssjef i Bergknapp AS.

Overvannshåndtering

Dagens avløpssystemer har i mange byer ikke nok kapasitet til å ta unna alt vannet som kommer ved
kraftige regnskyll. Ved intensive regnbyger vil vann renne i gater og andre steder hvor det ikke er
ønskelig. Grønne tak kan redusere flomtoppene med 50-80% ved kraftige regnskyll.

Biologisk mangfold

I tillegg til overvannshåndtering kan grønne tak planlegges som rekreasjonsområde, dyrkingsareal
og arena for birøkt eller habitat for lokale planter, fugler og insekter.

Sirkulær økonomi i praksis

Bergknapp bruker filtmatter i bunn av sine grønne tak. Disse er laget av resirkulerte tekstiler fra FRETEX. Videre bruker de jord fra REVE kompost og resirkulert sand fra Velde.

For mer info, se: www.bergknapp.no

På bildet: Østfoldforskning-familien (Foto: Nora Homleid)

Østfoldforskning AS er et nasjonalt forskningsinstitutt og Norges største fagmiljø innenfor livsløpsvurderinger (LCA) for miljødokumentasjon og miljøinnovasjon.

Østfoldforskning har gjennom mange år bidratt til kunnskap for en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom nyskaping og innovasjon. Instituttet jobber med anvendt forskning og utvikling innenfor energi- og avfallsressurser, mat og emballasje, bygg, anlegg og eiendom, møbler og tekstiler og nettverksbasert innovasjon.

Forskningsinstituttet ble opprettet i 1988 innenfor miljøforskning, og feiret sitt 30-års jubileum i forfjor. Seniorforsker Ole Jørgen Hanssen, instituttets første ansatte, forteller hvordan Østfoldforskning i over 30 år har jobbet med sirkulærøkonomi gjenom hele verdikjeden og på tvers av mange områder.

Forebyggende miljøvern

– Vi så tidlig at vi kunne være med å bidra til en modernisering av miljøarbeidet i industri og næringsliv. Særlig ved å flytte fokus fra en kontrollbasert tilnærming og «end of pipe» – løsning, hvor man jobber med å kontrollere og minimere forurensningen når den allerede har skjedd, for eksempel ved hjelp av renseanlegg, sier Hanssen.

Instituttet ønsket å jobbe med en mer forebyggende miljøstrategi. – Vi begynte å se inn i bedriften,
vi så på organisering av arbeidsprosesser, planlegging og bruk av råvarer. Vi var tidlig ute med å jobbe med renere teknologi og avfallsminimering, for å unngå at forurensning og avfall i det hele tatt oppstår, sier Hanssen og legger til:

– Fokus ble flyttet til bedre utnyttelse av ressursene, mindre forurensning og avfall, gjennom interne tiltak.

Dette førte raskt til et samarbeid med myndighetene og etableringen av et program for renere teknologi og avfallsminimering i Norge, hvor bedriftene fikk tilgang på kompetanse samt midler fra miljøverndepartementet, for å snu arbeidet sitt.

Norges fremste fagmiljø innenfor livsløpsanalyser (LCA)

Deretter begynte instituttet med analyse av miljøprestasjonen til produkter og tjenester, hvor energi- og materialforbruket, avfall og forurensninger til miljøet identifiseres, og hvor konsekvensene av dette analyseres.

– Sirkulærøkonomi i et verdikjedeperspektiv er viktig slik at vi ikke flytter problemene oppover eller nedover i verdikjedene, fra en type miljøbelastning til en annen, sier Hanssen, som også jobber deltid som professor ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) med fornybar energi og sirkulær økonomi.

Den største miljøbelastningen ligger ofte oppstrøms, på valg av materialer og leverandører – når man har ressurser ut av naturen og produserer komponentene, for eksempel ny aluminium og nytt stål. Instituttet har arbeidet mye med å se på miljønytten av bruk av resirkulert materiale.

Deler informasjon og innsikt

I forlengelse av arbeidet med å utvikle miljødokumentasjon og miljøanalyser for produkter og tjenester har Østfoldforskning etablert et senter for miljødokumentasjon. NorEnviro – nasjonalt senter for miljø- og ressursdata, systematiserer og tilgjengeliggjør datamaterialet som Østfoldforskning har samlet inn fra prosjekter sammen med industri og næringsliv gjennom 30 år. NMBU er hovedsamarbeidspartner og arbeidet finansieres av Viken fylkeskommune og Fredrikstad kommune, som de to største eierne i Østfoldforskning.

Industriell symbiose

Instituttet ønsket å videreutvikle arbeidet enda et skritt, ved å involvere et nettverk av mange bedrifter som kunne samhandle og dele på og utnytte ressursene mer effektivt, og har startet industriell symbiose prosjekt blant annet på Øra og Borregaard (les mer her).

Samarbeid med Borregaard

Østfoldforskning har jobbet tett med Borregaard i over 10 år, og gjennomført en lang rekke analyser for bedriften, bl.a. gjennom det store EU-prosjektet Exilva. Det er utarbeidet miljødokumentasjon (EPD – Environmental Product Declaration) på alle produktene til Borregaard, samt utarbeidet klimaregnskap for virksomheten, og sirkulærøkonomi er en naturlig del av hele Borregaards virke.

Formidling mot forbruker

Østfoldforskning jobber normalt ikke så mye direkte mot forbrukere, men innenfor matsvinn er det gjort mye formidlingsarbeid de siste 10 årene. Gjennom tre tiår har Østfoldforskning bidratt til overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi gjennom samarbeid, innovasjon og formidling til bedrifter, hele bransjer, det offentlige og forbrukere.

For mer informasjon, besøk: www.ostfoldforskning.no

På bildene: Bildene over viser prosjektets arbeid. (Foto: Batteriretur)

Batteriretur ser på muligheten for å tappe brukte batterier for restenergi og lagre dette for ny bruk, gjennom et prosjekt støttet av Innovasjon Norge.

I 2018 ble NCCE engasjert av AS Batteriretur for å følge utviklingen av et prosjekt med fokus på utlading, lading og distribusjon av restenergi. Prosjektet har fått støtte av Innovasjon Norges Miljøteknologiordning.

Sikkerhet i forsetet

Alle litium-ionbatterier har en restenergi som av sikkerhetsmessige årsaker må utlades under spesielle forhold. Batteriretur sikrer at brukte batterier blir behandlet på forskriftsmessig måte  og resirkulert slik at energien som fortsatt er i batteriene, kan bli tatt vare på og brukt på annen måte.

Utlading av litium-ionbatterier er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker. Selv med en lav spenning i batteriet, kan det oppstå varmeutvikling med de farer det kan medføre. Batteriene som blir tatt ut av en bil, blir tatt fra hverandre i forskjellige deler og sortert for gjenvinning. Selve modulene som batteriet består av, blir også strippet og utladet. Når det er gjort, blir modulene eksportert for videre destruksjon samt gjenvinning av de forskjellige metallene som modulene består av.

Redusert tid for utlading

Mengden energi er også av stor betydning. AS Batteriretur har gjennom forprosjektet klart å redusere tiden for utlading betydelig. Samtidig har de utviklet utstyr som overfører den utladede energien til direkte bruk for lys og varme eller for lagring på friske og gjerne brukte batterier. I den sammenheng er det levert ”batteriracks” til solcelleanlegget som Borg Havn har utbygget på Øra.

Veien videre

Forprosjektet nærmer seg slutten og arbeidet gir grobunn for ytterligere vekst i en ny verden som denne type batterier har gitt. AS Batteriretur bidrar til en ønsket utvikling med stor positiv påvirkning for miljø og klima.

Les mer på: www.batteriretur.no

På bildet: Kvitebjørn Bio-El sitt anlegg på Øra (Foto: Felix Ellingsrud)

Kvitebjørn Bio-El AS er et moderne brenselsfleksibelt anlegg med høy miljøstandard lokalisert på Øra i Fredrikstad.

Sluttbehandling av avfall er en tjeneste, dvs. selskapet selger sin anleggskapasitet, 55.000 tonn avfall per år, til markedet. Restavfallet som benyttes til forbrenning har vært gjennom en forbehandling der materialer som kan resirkuleres er tatt ut. Per i dag kommer mer enn 2/3 av avfallet fra UK i en effektiv logistikk, over Borg Havn. UK har underskudd på moderne behandlingskapasitet og energien i restavfallet kan dermed komme den lokale industrien i Fredrikstad til gode.

Anleggets kapasitet er en årlig energileveranse på 170 GWh termisk energi fordelt mellom:

• Fjernvarme: bidrar til grønn energiforsyning til Fredrikstad by, gjennom varmt vann til fjernvarmenettet.

• Industridamp: til bruk i produksjon for den lokale industrien via dampledning eid av FREVAR. Dette sikrer lokale arbeidsplasser og en konkurransedyktig industri. Industrikunder på Øra: Denofa, Kronos Titan, Reichold, Kemira Chemicals.

• Elektrisitet: produksjon av strøm via egen turbin/generator. Strømmen leveres på nettet.

Kvitebjørn Bio-El sitt anlegg er samlokalisert med FREVAR i Fredrikstad, som drifter og vedlikeholder anlegget gjennom et velfungerende samarbeid, basert på langsiktige avtaler. Anlegget og driften er regulert gjennom strenge miljøkrav, og har et omfattende rense– og målesystem.

Sirkulerende fluidisert sand

Tester bruk av resirkulert sand fremfor “ny” sand.

I tillegg til kompetente lokale medarbeidere, er det behov for bl.a. ulike typer kjemikalier, service og vedlikeholdstjenester samt sand til bruk i ovnskammeret, for å drifte anlegget til Kvitebjørn Bio-El. Anlegget bruker årlig ca. 1600 tonn jomfruelig sand hentet fra Baskarp, Sverige. Sanden brukes som bed-materiale i forbrenningsovnen, som er basert på sirkulerende fluidisert bed-teknologi, og sørger for høy forbrenningseffektivitet.

Sanden resirkuleres ved sikting av asken, men mye blir borte underveis i prosessen og gir utfordringer med agglomerering (sintring) og slitasje på utstyr. Enkelte flisforbrenningsanlegg (boblende fluidisert bed) i Finland tester i dag slagg fra jernverksovner som fluidiseringsmateriale, med gode resultater. Nå vil Kvitebjørn Bio-El teste om den samme prosessen vil fungere for sirkulerende fluidisert bed-anlegg. Dersom dette er vellykket, er hypotesen at ved å benytte dette avfallsstoffet som råstoff i forbrenningsanlegget, vil man kunne redusere det årlige forbruket av sand til ca. 600 tonn og årlig spare naturen for utvinning av 1000 tonn jomfruelig sand, samt redusere CO2-utslipp fra transporten.

My An Thi Nguyen sin masteroppgave undersøker nettopp dette:
– Det å få ta del i dette testprosjektet er veldig lærerikt og har gitt innsikt i en spennende type teknologi og forståelse av hvordan forbrenning med energigjenvinning er en del av løsningen for å oppnå en sirkulær økonomi, sier An Nguyen.

Bildet: Øra Industriområde, utenfor Fredrikstad. (Foto: FREVAR KF )

– Karbonfangst, bærekraftig bruk og lagring vil bli helt avgjørende i kampen for et bedre klima i årene som kommer, sier Pål Mikkelsen.

Borg CO2 har jobbet planmessig med karbonfangst, bærekraftig bruk og lagring, siden årsskiftet 2018/2019. Et bredt partnerskap med 18 bedrifter, med støtte fra CLIMIT og vertskommuner, gir et godt utgangspunkt for å bli en motor for grønn vekst lokalt og regionalt.

Næringsutvikling/arbeidsplasser

Borg CO2 jobber metodisk med det pågående ‘Mulighetsstudiet – CCS-klynga på Øra og regionalt’.
– For å skape en ny lønnsom industri basert på karbonfangst må kostnadene ned, et marked etableres og gode forretningsmodeller utvikles, forteller Pål Mikkelsen som leder prosjektet.
– Målet er å legge et godt grunnlag for etablering av kostnads -effektiv småskalafangst, bruk og lagring av CO2 fra bedrifter på Øra og i regionen. Borg CO2 har planer klare som kan gi ny næringsutvikling, lokale og regionale arbeidsplasser og grønn vekst på både kort og lang sikt.

Reduserte klimagassutslipp

Samlet har klyngen potensiale for å fange opp mot 630.000 tonn CO2, inkludert en stor andel såkalt biogent CO2 (bio-CCS), fordelt på tre lokale lokasjoner. Dette vil være et viktig bidrag til kommunenes mål om reduserte klimagassutslipp innen 2030.

Prosjektpartnere: Prosjektet har 18 partnere: Borg Havn, FREVAR KF, Østfoldforskning, Kvitebjørn Bio-El, Fortum Oslo Varme, EGE Oslo, Stormkast Utvikling, Equinor, IFE, CO2 Capsol, Borregaard, Acinor, Compact Carbon Capture, Biobe, Norske Skog Saugbrugs, Østfold Energi, Sarpsborg Avfallsenergi og Geminor.

”Karbonfangst innebærer å fange opp CO2 fra forbrenning av fossilt og biologisk materiale. Dette er CO2 som ellers havner i atmosfæren og bidrar til drivhuseffekten”

Les mer på: www.borgco2.no

På bildet: Pilot for pyrolyse (Foto: Scandi Energy)

NCCE bistår i etableringen av et nytt selskap som skal bygge og drifte et pilotanlegg for pyrolyse/gassifisering.

På et Sirkeltreff i 2018 presenterte NCCE prosjektet til Metallco Kabel som gikk ut på å finne ny nytte av restproduktet kabelplast. Scandi Energy AS, ved Toralf Ekelund, var til stedet på møtet og la frem pyrolyse som en mulig prosess for omdanning av plastfraksjonen til fullverdige produkter.

Testing av pyrolyse/gassifisering

Møtet resulterte i videre dialog rundt muligheten for å teste prosessen. Ekelund orienterte om deres anlegg i Tyrkia, og fikk med seg en prøve av kabelplasten for å teste ut denne.

Godt egnet

Resultat av testene viste at plasten var godt egnet til denne prosessen og Scandi Energy og NCCE, ved styreleder Tor Prøitz, begynte å se nærmere på en mulighet for å etablere et pyrolyseanlegg i Norge. Her med formål om å teste ulike restprodukter/restfraksjoner fra medlemsbedrifter i NCCE og andre for å redusere mengden avfall til deponi.

Pilot for pyrolyse

For å kunne danne grunnlag for en beslutning om anskaffelse av et anlegg tilpasset avfallsmengdene til en bedrift, eller flere bedrifter i fellesskap, er det viktig å teste over kortere og lengre tid. Et pilotanlegg ville derfor være veien å gå.

Søknad om støtte til pilotanlegg

Høsten 2019 søkte NCCE Fredrikstad Kommunes Smart- og næringfond til bygging og drift av pilotanlegg for pyrolyse, og fikk dette innvilget. Dessverre ble det utfordringer med å finne lokasjon i Fredrikstad som resulterte i ny behandling av søknaden og dessverre avslag. I ettertid har det tilkommet nye muligheter for lokasjon i Fredrikstad og det jobbes videre med saken.

Etablering av nytt selskap

End of Waste AS er etablert og vil anskaffe og drifte et pilotanlegg med kapasitet på ca 150 kg pr time. Pilotanlegget kan være installert og klar for drift 16-17 uker etter at lokasjon for anlegget, og finansieringen, kommer på plass.