Stene Stål Gjenvinning AS har drevet med sirkulær økonomi siden 1928. I dag er fjerde generasjon av familien involvert i driften som også omfatter eierskap i flere andre selskaper.  – Vi er alltid på utkikk etter nye samarbeidspartnere og nye måter å avsette forskjellige avfallsfraksjoner på, sier Thor Øyvind Gøtz Stene, som er miljøleder i Stene Stål Gjenvinning.

Maleriet fra 1928 viser den nystiftede bedriften Fredrikstad jern og avfallsselskap som holdt til i et toetasjes hus i Thorbjørnsgate 20 i Fredrikstad. Kontrasten er slående til dagens bedrift som brer seg over et stort område på Øra. Store mengder metall behandles og sorteres av det imponerende anlegget. Men bedriften jobber med det samme nå som da, og har samlet seg 95 års erfaring på gjenvinning av metall.

Tradisjonell skraphandler

Fredrikstad jern og avfallsselskap ble etablert av Thor Stene i 1928, og ble driftet som en tradisjonell skraphandler.

– En skraphandler har jo ikke så godt rykte. Men en god del av det de gjorde er jo det vi prøver å få til nå gjennom sirkulær økonomi. Vi kaster så mye som kan brukes om igjen. Utviklingen har gått mot mer og mer nykjøp, mindre og mindre annengangsmarked. Dette må vi snu. For oss har skraphandler-bakgrunnen vært veldig viktig, sier Thor Øyvind Gøtz Stene. I tillegg til å sitte i ledergruppa i Stene Stål Gjenvinning, er han også styreleder i NCCE, samt styreleder i Norsk Returmetallforening i Norsk Industri – bransjeforeningen for alle som driver med retur av metall i Norge.

Les intervju med Thor Øyvind Gøtz Stene da han tok over som styreleder i NCCE våren 2023: – Vi må engasjere oss og våge litt mer!

Skraphandelen fra 1928 ble drevet videre av neste generasjon, Thor jr., Per og Enok Stene, og bedriften hadde flere ulike adresser i Fredrikstad sentrum.

– De tre drev med en blanding av gjenvinning av jernskrap til støperier og salg av ferdig stål. Da deres barn, Rune, Agnar og Øyvind Stene tok over, ble selskapet splittet i to. Stene Stål Produkter tok driften videre med salg av ferdig stål, mens Stene Stål Gjenvinning fortsatte med gjenvinning av jernskrap, forteller Thor Øyvind Gøtz Stene.

Selskapet het Fredrikstad jern og avfallsselskap ved oppstarten, dette ble seinere Thor Stene AS, før navnet ble Thor Stene og Sønner AS før det endte på navnet Stene Stål AS. Da selskapet ble splittet i gjenvinning og salg av ferdig stål fikk selskapene navnene Stene Stål Gjenvinning AS og Stene Stål Produkter AS.

Stort anlegg på Øra

I 2018 flyttet bedriften til Øra, og har nå 35 ansatte fordelt på administrasjon/regnskap, produksjon, transport og verksted. Hvert år håndteres rundt 50.000 tonn gjenvunnet materiale.

– I dag drives firmaet av Øyvind Stene, og min søster Aina og meg i fjerde generasjon er involvert i bedriften. Etter at selskapene ble splittet, har Stene Stål Gjenvinning investert oppstrøms, nedstrøms og i støtte, sier Stene.

En rundtur på anlegget på Øra viser vrakbiler og annet metall som knuses og deles opp i sine enkelte faktorer, før fragmentene sorteres i rask rekkefølge. Etter mottak går tingene til sortering og behandling, klipping, pressing og kverning, før de gjenvunne ressursene sendes videre i næringskjeden. Produktene leveres blant annet til støperier, smelte- og stålverk. Blant annet er alle Jøtuls vedovner som er produsert i Norge laget av jernskrap fra Stene Stål Gjenvinning.

– Metaller har den fantastiske egenskapen at de kan gjenvinnes på nytt flere ganger. Alle produkter av metall som vi omgir oss med, kan derfor i utgangspunktet smeltes om og metallet brukes på nytt i produksjon av nye produkter, sier Stene.

Eier flere selskaper

I tillegg til hovedbedriften er Stene Stål Gjenvinning i dag eier/deleier i flere andre selskaper. Blant disse er shredderen Metallco Stene. Metallco Stene ble stiftet sammen med Norsk Metallfragmentering, et selskap som var eid av Oppland Metall, Stensli Gjenvinning og Metallco. Det første navnet på dette selskapet var Norsk Metallfragmentering øst. Da Metallco kjøpte opp/fusjonerte med Oppland Metall ble selskapet døpt om til Metallco Stene, men eies fortsatt av Norsk Metallfragmentering.

Stene Stål Gjenvinning er også eier/deleier i kabelgranuleringsanlegget Metallco Kabel, smelteverket Hafsil AS, servicemekanikeren NorSer Recycling, samt avfallsselskapet Indre Østfold Gjenvinning.

Hafsil AS er et samarbeid mellom Stene Stål Gjenvinning og Nordox, mens Halden og Indre Østfold Gjenvinning er heleid av Stene Stål Gjenvinning.

Investeringene har gitt resultater.

– Vi er en fortrukket partner når det kommer til norske støperier og smelteverk som benytter jernskrap som råvare, sier han

Profesjonalisering

I tillegg til at bedriften har hatt en kraftig vekst, så har det også vært store endringer i bransjen siden oppstarten for snart 100 år siden.

– Det har vært en stadig profesjonalisering av bransjen. Det er mer fokus på verdikjeder og prosess. I de siste årene så merker man også et trykk fra EU på rammevilkår og krav til drift, sier han.

– Kommer vi noen gang dit at vi ikke har avfall og at alt er ressurser innenfor deres felt?

– Med den teknologiutviklingen vi har i dag er det fristende å si ja, men igjen så stilles det høye krav til produkter som blir satt på markedet generelt, at man er nødt til å benytte «farlige stoffer» på grunn av deres egenskaper, sier han.

– Hva må til for at vi skal komme dit?

– Teknologiutvikling og fokus på materialvalg ved design av produkter. Designsiden må tenke mer på produktet sitt som avfall. Det er den eneste måten man kan få skikkelig bukt med det som ikke kan gjenbrukes. De som driver med design av produkter må snakke med avfallsbransjen. I dag er tanken at de som håndterer avfallet skal løse utfordringene, men løsningen må være klar helt fra produktene lages. Trenger virkelig produktene å bestå av så mye forskjellig? Må det blandes slik at det ikke kan sorteres? Og dessuten må alle sirkulære produkter også være bærekraftige, sier han.

Bremses av formuesskatten

Stene Stål Gjenvinning har ikke store utviklingsplaner akkurat nå.

– Men vi lever alltid etter visdomsordene «den dagen man slutter å investere, starter man nedtellingen», så noe har vi på gang, smiler Stene.

– Hva er de største utfordringene for å komme i mål med de videre planene?

– Formueskatt er en vesentlig brems! Stort sett er mange av de store selskapene innen avfall eid av svenske eller andre utenlandske aktører. På grunn av formueskatten vi har i Norge i dag, så starter vi hvert år i minus i forhold til dem. Vi må ta ut utbyttet som vi igjen må skatte av for å betale formueskatt uavhengig av resultatet til bedriftene. Det er kjedelig å måtte spille på bortebane hele året rundt, sier han.

Lovverk slår feil ut

– Hvilke(t) tiltak skulle dere ønske kom på plass for at dere skal nå målene?

– Om vi skal se litt mer på det stedsspesifikke, så har vi en kronglete vei ut fra Øra Industriområde. Veien til E6 burde vært dimensjonert for all den tungtrafikken som kommer, ikke bare til oss, men til og fra hele industriområdet, sier han.

– Vi opplever også at rammevilkår og lovverk kan slå feil ut. Veien fra avfall til råvare skulle vært enklere for flere fraksjoner. Vår bransje er styrt av utslippstillatelser, det er et tidkrevende arbeid og når bransjen er i rask utvikling, så må man hele tiden vente, fastslår Stene.

Dette er også noe av bakgrunnen til at bedriften har vært medlem av NCCE siden oppstarten.

– Vi er alltid på utkikk etter nye samarbeidspartnere og nye måter å avsette forskjellige avfallsfraksjoner. Vi er opptatt av samarbeid og utvikling. Vi ønsker også å holde oss oppdatert på det som skjer, sier han.

Gir tilbake til lokalsamfunnet

På nettsiden har Stene Stål Gjenvinning et fint sitat: Er du for stor til å gjøre noe lite, er du også for liten til å gjøre noe stort.

– Dette er et slags motto som sitter igjen etter min farfar, Enok Stene. Men jeg er personlig veldig glad i det uttrykket. Du skal yte god service for småkunder og du skal yte tilbake til samfunnet. Du skal være med på de små tingene for å være noe. Vi er en Fredrikstad-bedrift, og for oss er det å sponse en frivillig skatt. Vi støyer og støver, og skal yte tilbake til nærmiljøet. Derfor er det viktig for oss å sponse idrett i lokalsamfunnet, og det skal vi fortsette med, fastslår Thor Øyvind Gøtz Stene.

Les mer om Stene Stål Gjenvinning her:

Nettside

Facebook

Mepex har en ambisjon om et samfunn uten avfall og at bedriften skal være en katalysator for nødvendige endringer. 35 år etter oppstarten er nye sirkulære konsepter med vekt på avfallsreduksjon, ombruk og gjenvinning en stadig viktigere del av selskapets arbeid.

Asker-bedriften Mepex har en historie tilbake til 1988. I utgangspunktet var det tre selvstendig næringsdrivende med ingeniørbakgrunn som begynte å jobbe sammen. Bedriften vokste og hadde lenge rundt ti ansatte, deretter var de 15, men de siste årene har antall ansatte vokst til 26.

– De tre siste årene har vi hatt en vesentlig vekst. I 2022 endret vi bedriftsmodellen og inviterte de ansatte inn på aksjonærsiden.  Det resulterte i 13 ansattaksjonærer. Vi er veldig fornøyde med at så mange ansatte så verdien av medeierskap. I 2023 fikk vi inn AF Gruppen som hovedaksjonær, sier Frode Syversen som er daglig leder, og som har vært med siden 1991.

Tverrfaglig miljø

Også faglig har bedriften hatt en stor utvikling, og regnes nå som et av de store kompetansemiljøene innenfor avfall og sirkulærøkonomi. Mepex utfører et bredt spekter av små og store prosjekter i hele landet.

– Fra å være en ingeniørbedrift har vi fått et tverrfaglig miljø.  Vi har økonomer, analytikere, kommunikatører og samfunnsvitere som jobber sammen mot samme mål: Hvordan få til en sirkulær økonomi og hvordan redusere mengden avfall, sier Syversen.

Forbereder EU-regler

En oppdragsgiver gjennom mange år er Miljødirektoratet, og i 2022 vant Mepex en tilbudskonkurranse som sikret en fireårs rammeavtale sammen med Oslo Economics og Eunomia. Miljødirektoratet skal implementere nytt EU-regelverk i Norge, og trenger analyser og data som grunnlag for dette arbeidet.

– Vår oppgave er å forberede implementering av de nye EU-reglene. Det er en tsunami av regler som kommer, og vi gjør konsekvensutredninger, kartlegginger og vurderinger av virkemidler, sier Syversen.

Sorteringsanlegg for plastemballasje

Mepex jobber med mange spennende prosjekter. Ett av prosjektene er sammen med Plastretur. Det skal bygges et nasjonalt anlegg for plastemballasje i samarbeid med Tomra. I dag finsorteres og gjenvinnes plastemballasje fra norske husholdninger hovedsakelig i Tyskland, mens halvparten av plastemballasjen samlet inn fra industri, bygg, handel og landbruk gjenvinnes i Norge.

– Målet er å ta ansvar for plastemballasje nasjonalt i stedet for å være avhengig av europeiske anlegg. Dette er et veldig spennende prosjekt. I 25 år har vi sendt plast ut av Norge, nå skal alt sorteres her i landet. Dette gir en mye mer transparent verdikjede, sier Syversen.

Sortering av tekstiler

Mepex leder også et nasjonalt prøveprosjekt for innsamling og sortering av tekstiler. Bak prosjektet står NF&TA (Norwegian Fashion & Textile Agenda), som er klyngen for tekstilnæringene i Norge. Hvert år kaster hver av oss rundt ti kilo med tekstiler, klær og sko i restavfallet. Mesteparten av det vi kaster, kunne vært brukt om igjen eller gått til materialgjenvinning og blitt til nye produkter.

– Minst mulig skal kastes i restavfallet. Vårt mål er å øke både utsorteringen av tekstiler, klær og sko, og øke andelen tekstiler til ombruk. Vi piloterer nye innsamlingsløsninger for brukte tekstiler i kommunene. I løpet av 2024 skal alle kommuner har en løsning for dette. Vi skal demonstrere metoder og se på nye samarbeidsløsninger. Det er viktig med kunnskap om nedstrømsarkitektur. Prosjektet startet i fjor høst, og resultatrapporten fra pilotene skal lanseres i november, sier Syversen.

Avfallsstatistikk

Et annet prosjekt han trekker fram, er arbeidet med en bedre avfallsstatistikk i Norge. Dette prosjektet gjøres i samarbeid med Avfall Norge.

– Vi har nettopp lansert en statistikk-nettside som vi har vært med på å utvikle, og som vi skal drifte og oppdatere. Siden viser hvor vi er i dag og hvor veien går videre. Blant annet viser siden hvor vi er i prosessen med å implementere nye EU-regler, sier Syversen.

Se nettsiden her

Du kan lese om flere av Mepex sine prosjekter her

Vendepunktet kommer nå

– Det har vært store endringer rundt håndtering av avfall og innføring av sirkulærøkonomi i de 35 årene dere har drevet. Hva var vendepunktet – eller har vi ikke kommet dit ennå?

– Det har skjedd mye de siste 35 årene, mer kildesortering, mer forbrenning og mer biogass, men det har gått sakte. Vendepunktet blir implementeringen av de nye ambisiøse EU-kravene. Det løftet vi skal ta frem til 2030 og 2035 kommer til å kreve mye av oss. Jeg tror vi får et vendepunkt i disse årene frem mot 2030, sier Syversen.

– Hva er Mepex sine utviklingsplaner videre?

– Vi har en klar vekstambisjon. Og vi har en ambisjon om et samfunn uten avfall og at vi skal være en katalysator for nødvendige endringer. Så langt har vi vært heldige og fått rekruttert dyktige mennesker, og opplever selv at vi er en attraktiv arbeidsplass, sier han.

Mepex har satset på å rekruttere de gode hodene, men også de som har vilje til å endre det samfunnet vi lever i. Trolig vil det bli enda større behov for det Mepex kan tilby med de utfordringene Norge og verden står overfor.

Samarbeid med NCCE-medlemmer

Mepex var medlem i NoWaste, og ble med videre etter sammenslåingen med NCCE.

– NoWaste var en interessant klynge, som vi ønsket å støtte opp om. Vi hadde også samarbeid med NCCE, og det var helt naturlig å fortsette medlemskapet etter sammenslåingen. Vi ønsker å være med i et nettverk og å være med i prosjekter som nettverket jobber med, sier han.

Og Mepex samarbeider med flere andre medlemmer i NCCE om innovative prosjekter. Ett av disse er at de bistår Østfold Avfallssortering (ØAS) med planlegging og bygging av et nytt ettersorteringsanlegg i Viken park. ØAS var forrige måneds sirkulære helt. Les hele intervjuet her.

– Dette er et langsiktig og spennende prosjekt. Vi følger opp leverandøren, og skal også være med under utbyggingen, sier Syversen.

Mepex har også jobbet mye sammen med RfD, Vesar, Lindum og Sirkel.

– Vi har også hatt gode samarbeidsprosjekter med NORSUS, vi utfyller hverandre på mange måter, sier han.

Stolt av resultatene

 Avslutningsvis vil Frode Syversen gjerne fremheve de ansatte i Mepex.

– Jeg er stolt av hva vi får til sammen, det er en utrolig bra gjeng, som blant annet har bidratt til utbygging av store avfallsanlegg og utvikling av egne digitale verktøy for klimaregnskap og avfallsanalyser. Jeg vil også framheve vårt eget analyseteam, som reiser land og strand rundt og gjør plukkanalyser av avfall. Dette gir oss en unik innsikt i avfallsstrømmene og hvordan avfallssystemene fungerer i praksis. Noe av det mest verdifulle vi har er nettopp vår database med plukkanalyserdatabaser og kunnskap, sier han.

Følg Mepex her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

Østfold Avfallssortering bygger et ettersorteringsanlegg som benytter den aller nyeste teknologien for sortering av restavfall. Samtidig er ØAS i gang med å utrede nye innovasjoner. – Selv om vi nå bygger et av Norges mest moderne ettersorteringsanlegg, må vi se etter nye måter å sortere slik at vi kan hente ut flere ressurser av avfallet, sier daglig leder Roy Ulvang.

Østfold Avfallssortering (ØAS) er et interkommunalt selskap eid av kommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Rakkestad og Hvaler, sammen med det interkommunale selskapet MOVAR. Sammen bygger de et ettersorteringsanlegg som sorterer avfallet etter materialtype og form. Etter planen skal anlegget være operativt i 2026.

– ØAS ble stiftet fordi våre eierkommuner så at noe måtte gjøres for å møte de varslede kravene til materialgjenvinning. Det er en stor fordel å løse denne utfordringen sammen fordi det gir nok volum til at det kan gjøres effektivt, sier Roy Ulvang.

Møter nye krav

Norsk avfallsforskrift ble strammet inn fra 1. januar 2023. Den nye forskriften krever at norske kommuner sørger for utsortering ved kildesortering av matavfall fra husholdninger, utsortering ved kildesortering av park- og hageavfall fra husholdninger og utsortering ved kildesortering eller ettersortering av plastavfall fra husholdninger som kan materialgjenvinnes.

Forskriften innebærer også at i 2028 skal minst 50 prosent av plastavfall som kan materialgjenvinnes og er samlet inn fra husholdninger, utsorteres. Kravene øker raskt, og i 2035 skal hele 70 prosent av plastavfallet være utsortert.

– Selv om våre innbyggere er flinke til å kildesortere, så er ikke det tilstrekkelig for å nå de nye kravene. Kommunene har vært flinke til å kommunisere for å få innbyggerne til å sortere så riktig som mulig, men vi kommer ikke opp på det nivået som kreves. Vi må ta i bruk teknologi for å klare dette, sier Ulvang.

I 2015 begynte kommunene i Østfold å diskutere et samarbeid, og det ble gjort sonderinger og mulighetsstudier.

– Det ble gjennomført skisseprosjekt og forprosjekt, før selskapet ble stiftet 14. november 2019. Dette er det største miljøprosjektet kommunene har i fellesskap, sier Ulvang.

Sorterer ut plast og metall

Anlegget skal bygges i Viken Park i Fredrikstad, og det skal ta imot restavfall fra rundt 267.000 innbyggere i Østfold. Det betyr omkring 50.000 tonn avfall per år.

Den teknologiske løsningen i det nye ettersorteringsanlegget sørger for at plast og metaller blir sortert ut av restavfallet. Disse ressursene går deretter videre til egne anlegg for gjenvinning. Det som ikke kan brukes til gjenvinning, vil gå til energigjenvinningsanlegg.  

– Avfallet må sorteres på størrelse først, gjennom en type sikt, og deretter sorteres det etter materialtype. Siden 90 prosent av det fossile avfallet vil bli fjernet i sorteringen, blir det en betydelig miljøgevinst i forhold utslipp ved forbrenning, sier Ulvang.

På denne videoen ser du prinsippet på tilsvarende anlegg i Stavanger:

I dag sorteres omkring 25 prosent av plasten ved kildesortering. Det nye anlegget vil sortere ut mer enn 85 prosent av plasten fra restavfallet.

Fortsatt kildesortering hjemme

Men kildesorteringen som gjøres av innbyggerne vil fortsatt være viktig. Plast kan kastes i restavfallet, men matrester må fortsatt skylles ut av plasten. Matavfall skal fortsatt sorteres for seg, og glass for seg.

– Vårt sorteringsanlegg blir et nytt nivå i verdikjeden. Vi får tak i nesten all plasten som innbyggerne kaster. Deretter sendes plasten videre til neste ledd i verdikjeden som finsorterer plasttypene. Plasten har forskjellige egenskaper og smeltepunkt, og må derfor sorteres på plasttype, sier han.

Det kommende anlegget er på størrelse med IVARs ettersorteringsanlegg i Stavanger og Romerrike avfallsforedling. Alle de tre anleggene vil ha samme kapasitet når det gjelder mengden avfall som håndteres per time.

I normal drift i 2026

Status for ettersorteringsanlegget nå er at eierne i august 2023 vedtok investeringsbudsjettet. Det betyr at ØAS nå kan inngå avtaler for teknologianlegget.

– Vi har gjennomført en leverandørkonkurranse og kan signere kontrakt i desember. Selve det teknologiske anlegget vil bli bygget hos leverandør, parallelt med at bygningen settes opp i Viken Park, sier han.

En viktig milepæl for fremdriften kommer når reguleringsplanen for Viken Park blir vedtatt, noe som trolig vil skje neste sommer. Da kan ØAS begynne å opparbeide tomt og forberede bygget. Planen er å gjøre bygningen ferdig og installere selve sorteringsanlegget i løpet av 2025.

– Deretter vil det være noen måneder med innkjøring av anlegget og testing. I midten av 2026 håper vi å være i normal drift, sier Ulvang.

.

I dag er det tre faste ansatte i selskapet, og tillegg er det knyttet en del konsulenter til arbeidet. Blant annet jobber NCCE-medlemmene Mepex Consult og Multiconsult for ØAS. Dagens prosjektorganisasjon går over til å bli en driftsorganisasjon med flere ansatte når anlegget settes i drift.

Leter etter nye muligheter

Parallelt med at anlegget planlegges og forberedes, jobber ØAS med mulighetsstudier og innovasjon.

– Selv om vi nå bygger et av Norges mest moderne sorteringsanlegg må vi se etter nye måter å sortere på, sier han.

Blant annet har ØAS hatt samarbeid med to studenter som har jobbet med bleier. Les mer her.

I tillegg har ØAS et prosjektsamarbeid med andre som har, eller planlegger å bygge, ettersorteringsanlegg, rundt de minste partiklene i avfallet, de som er 0 – 6 cm store.

– De minste partiklene har ofte gått til forbrenning og energigjenvinning. Vi ser nå på om det er mulig å sortere det ut til materialgjenvinning. Samarbeidsprosjektet har fått ti millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. Vi beskriver problemstillingen og vil deretter lyse den ut på anbud. Så er det opp til leverandørene å utvikle en løsning, sier han.

Samtidig jobbes det med å undersøke hvordan disse ressursene kan brukes når de er sortert ut, og hvem som er interessert i å bruke dette.

Og det vil stadig komme nye oppgaver og utredninger når anlegget er åpnet.

– Vi tror at kommunene må gjøre noe med de store mengdene avfallet som folk leverer på sorteringsstasjonene. Nesten halvparten av avfallet en husholdning kaster i løpet av et år blir levert på gjenvinningsstasjonene. Dette må sorteres og i større grad gå til gjenvinning. Det kan være at ØAS blir involvert i dette, sier han.

Synergier i NCCE

ØAS er medlem i NCCE, og mener det er nyttig på flere måter.

– Som et ledd i den sirkulære økonomien er det naturlig å være medlem i NCCE. Det gir oss mulighet til å finne synergier og samarbeid med andre medlemmer i klyngen. Vi har ingen konkrete problemstillinger som vi jobber med akkurat nå, men har dialog med flere medlemmer i NCCE. Blant annet rundt et samarbeid om å ha bedre tilbud til lærlinger. Det er fint at flere typer virksomheter kan samarbeide om å skaffe kompetanse til gjenvinningsindustrien på Øra, sier Ulvang.

– Kommer vi noen gang dit at vi ikke har avfall og at alt er ressurser?

– Det er en visjon og et mål. Men det er mye som skal endres på før vi kommer dit. I en perfekt sirkulær økonomi er det ikke rom for å bruke stoffer som ikke kan resirkuleres. Men det er mye historisk materiale som fortsatt er i bruk og som har levetid på mange tiår, som vil bli avfall en gang. Overgangen til en fullstendig sirkulær økonomi er langt fram, men vi må ha det som en visjon, sier Roy Ulvang.

Følg Østfold Avfallssortering her:

Nettside

LinkedIn

MS Donna AS benytter de delene av kongekrabbene som tidligere ble kastet av næringen. Nå finner du disse delene på en tallerken hos noen av de aller mest anerkjente restaurantene i Europa. Men MS Donna gir seg ikke der. Neste steg er å lage næring av restproduktet etter kraft-koking. Og kunnskap fra kongekrabbe-industrien er nyttig når bedriften jobber med å finne løsninger for hvordan stillehavsøstersen kan brukes.

MS Donna ble grunnlagt i 2010 og relansert i 2016. Bedriftens mål er å være helhjerta, genuin, kunnskapsrik og omtenksom. Kjernevirksomheten er foredling av kongekrabbe og utvikling av sirkulære, gode produkter og tjenester av sjømat.

Historien startet i 2010 da Kjell Olav Rugset jobbet som yrkesfisker i Finnmark.

– Jeg la merke til hvordan kongekrabbene ble behandlet og hva som ble gjort med restråstoffet etter slakting. Da kom ideen om at det må være en bedre måte å gjøre dette på. Året etter, i 2011, startet arbeidet med å se nærmere på dette, og å finne ut av hvordan, sier Rugset.

Kongstanken er å bruke mer av kongekrabbene enn det som har blitt gjort hittil.

– Vi har som målsetting å benytte hele kongekrabben, og ikke bare beina som langt på vei er det eneste som har blitt brukt frem til i dag. Under pandemien fikk vi anledning til å fortsette arbeidet med forskning og utvikling som var startet, med å finne oppskrift og metode for å benytte skallet fra kongekrabben. Med støtte fra virkemiddelapparatet startet vi opp i Asker. Etter et nært samarbeid med flere av de aller råeste kjøkkensjefene i Norden, kom vi frem til en oppskrift på en basekraft som vi i dag leverer til prima restauranter i Norge og eksporterer til Europa, i tillegg til matkassen Kokkeløren, sier Rugset.

Halen var en del av kongekrabbene som heller ikke ble benyttet. Den smaker like godt som beina, men var et ukjent produkt for de fleste.

– Vi har banket på ufattelig mange dører og introdusert kongekrabbehaler for hotell-, restaurant- og catering-markedet, og det har vi lykkes med. Med kraften og halene har vi lykkes med å benytte inntil 97 prosent av kongekrabben, og det er vi veldig stolte av. Det er fint å se at andre følger etter, sier han.

Se film om hvordan MS Donna arbeider:

I tillegg jobber MS Donna med å levere sirkulære og skreddersydde premium-produkter som gir kundene forutsigbarhet. Som eneste leverandør tilbyr de for eksempel stykningsdeler av kongekrabbe.

– Våre kunder kan derfor bruke sin tid på å tilberede mat istedenfor å rense kongekrabbe. Samtidig reduseres svinnet betydelig, sier Rugset.

Bedriften har gjort seg bemerket på grunn av den gode kvaliteten. I februar var MS Donna en av tre finalister i kategorien for norsk, foredlet sjømat i en kåring som ble gjort av Det norske måltid.

Lager næringsbuljong av kraftrester

Også restene etter kokingen av kongekrabbekraft kan brukes til nye produkter.

– Kongekrabbekraft er mitt hjertebarn. Men etter at vi har kokt kraften, sitter vi igjen med en bio-rest. Denne har vi analysert, og vi ser at den er veldig næringsrik. Smaken er trukket ut når vi koker kraft, men vi planlegger å bruke restproduktet til en buljongterning eller i en tørrpose. Sammen med ris og vann kan dette tørrstoffet gi fullverdige måltider i land som opplever feil – og underernæring og sult. Ris er en av de største tilgjengelige kildene til mat og med det tilgang på næring, men den er langt ifra den beste kilden. Vi tenker at tørrstoffet fra krabbeskallene sammen med vann og ris kan danne måltider som inngår hos for eksempel Verdens Matvareprogram. Vi jobber nå med å videreutvikle tørrstoffet, og ønsker samarbeid med helseinstitusjoner til å måle biotilgjengelighet for å se hva menneskekroppen evner å ta i bruk av denne næringen. Vi tror vi kan få dette til. Da har vi brukt maritimt avfall som ressurs to ganger, sier han.

Stillehavsøsters blir jordforbedrer

Planen videre er å utvide sortimentet til flere skalldyr og fisk, med samme bærekraftige fundament. Første prosjekt er stillehavsøstersen som har dukket opp i Oslofjorden i store mengder. MS Donna jobber utfra den samme forretningsmodellen som med kongekrabbene, og ser først og fremst på hvordan skallet kan brukes som en ressurs.

– Vi baserer oss på det samme tankesettet, og hadde dermed en modell klar. Vi jobber ikke med våtdelen av østersen for konsum ennå, men ser på hvordan vi kan bruke skallet industrielt. Dette er et prosjekt som er for stort for MS Donna alene med et vanvittig potensial, så vi har løftet det inn hos bedriftsnettverket NO17. Takket være NO17 er planene blitt løftet, bearbeidet og realisert. Kommunene rundt Oslofjorden er blitt tilknyttet prosjektet og vi har sammen sett på hva vi kan få til med dagens situasjon. Kommunene står for innhøstingen sammen med frivilligheten, men de har tidligere ikke hatt noe sted å gjøre av østersene, sier han.

I samarbeid med Lindum er det nå åpnet et mottakssted hvor østersene går inn i en sirkulær prosess.

– Østersskallene males/valses og komposteres sammen med kvist. Den nye massen ligger i 12-15 måneder før den går tilbake til kommunene som jordforbedrer, sier han.

Hittil i år er det plukket 10-12 tonn østers i Oslofjorden til prosjektet, og det er planlagt flere dugnader etter sommeren. Prosjektet fikk arbeidstittel «Oslofjordprosjektet», nå heter bidragsyterne «Østersheltene». Prosjektet ledes av NO17 og er et samarbeid mellom det private næringsliv, det offentlige og frivillige organisasjoner: Kommunene Asker, Bærum, Nesodden og Oslo, MS Donna, Lindum og Oslofjorden Friluftsråd.

Les mer om prosjektet her.

– I fortsettelsen har vi samarbeid med OBOS og det svenske designerfirmaet ITG som ser på alternative materialstrømmer inn i byggebransjen, blant annet. Et annet selskap i Sverige ser på å 3D-printe hus hvor de skal bruke mye betong. Det interessante er om skall fra stillehavsøsters kan være en innsats i betongen. I tilfelle har dette et veldig stort potensiale. Med den formeringen som østersen har, så er det en utømmelig kilde, sier han.

Sosiale arbeidsplasser

MS Donna er oppkalt etter fiskebåten som Kjell Olav Rugset hadde i Finnmark. Han var fisker fra 2010 til 2014, da han ga seg for en periode. I 2016 ble bedriften startet opp igjen i Asker.

– Dette er en arbeidssituasjon som tillater stor takhøyde. Hos meg skal det være rom for mange. Jeg var tidlig i kontakt med Wayback som er en organisasjon for tidligere innsatte. Det begynte med at jeg så en reklame med en mann som ville tilbake til samfunnet, sier han.

Reklamen med bildet av den fortvilte mannen ble starten på det som kjennetegner MS Donnas sosiale profil i dag.

– Mange av de samme utfordringene finner man hos grupper med innvandrerbakgrunn. Jeg er ambassadør for det som tidligere het Jobb Asker, som er et program for integrering og inkludering. Problematikken med hull i CV-en er også gjeldende for mennesker med innvandrerbakgrunn. Under pandemien var det mange andre som også mistet jobben, og de som allerede hadde utfordringer kom enda lengre bak i køen. Da ble det enda mer viktig å fremsnakke inkludering og integrering. Problemløsning gjøres annerledes hvis du har en annen bakgrunn. Dette var noe vi selv opplevde da vi flyttet nordpå for å bli fiskere. Det er en stor fordel på en arbeidsplass å sette sammen mennesker med ulik bakgrunn, sier han.

I dag har MS Donna to ansatte i tillegg til gründeren selv. De to jobber i produksjonen og har fått opplæring av internasjonale kokker, men de har også andre arbeidsoppgaver i bedriften.

– Vi har blitt kjent med utfordringene for de som faller litt gjennom i den norske velferdsstaten. Vi oppdaget at enten så må du jobbe 100 prosent eller så må du ikke jobbe i det hele tatt. Å ha en mindre stilling er ikke verdsatt. Dette blir helt feil fordi en deltidsjobb kan være veien til en fulltidsstilling, sier han engasjert.

Nettverk og gründerhus

MS Donna har kontorplass hos et annet NCCE-medlem: RE Gründerhus.

– Fordelen ved å sitte på RE Gründerhus er å møte flere som opplever samme type utfordringer som vi har. Utfordringer knyttet til drift, vekst, utvikling, tilgang på kompetanse og kunnskap fra ulike bransjer er gjeldende hos flere. Det fine er at da finnes det også gode svar, sier Rugset.

MS Donna var med på etableringen av klyngen NoWaste! og ble med videre etter sammenslåingen med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi.

– Ønsket om å finne gode løsninger og å kunne påvirke i riktig retning var bakgrunnen for denne etableringen. Dette har ikke endret seg. Å være medlem i Norges største sirkulære klynge gir oss muligheten til å delta på en arena hvor faktiske endringer skjer i samspillet mellom store og små. Vi har også muligheten til å lære av likemenn og å virkelig ha fingeren på pulsen hva gjelder sirkularitet innenfor lovverk, utdanning, næring og ikke minst muligheter, sier han.

– Hvilke(t) tiltak skulle dere ønske kom på plass for at dere skal nå målene deres?

– En kombinasjon av gulrot og pisk. Strengere lover og regler som bedre ivaretar overgangen fra lineær til sirkulær økonomi. Men også intensiver som premierer rasjonelle tiltak som øker hastigheten i overgangen, men mest av alt øker rekrutteringen og ønsket om å drive riktig. Mange gode løsninger finner du ikke nødvendigvis hos de aller største aktørene, men heller hos gründere og entreprenører som står opp om morgenen for å gjøre en forskjell. Disse er vi alle avhengige av for å kunne gjøre en reel impakt og forskjell. Så jeg ønsker meg en økt satsning på dette området, sier Rugset.

Gjør det!

– Har du noen gode råd til andre som har en god ide innenfor sirkulær økonomi og vil starte opp?

– Gjør det! Og vær tro mot ideen. Erkjenn mangler og svakheter, forsøk å knytte deg til et miljø som RE Gründerhus for å imøtekomme dette best mulig. Engasjer deg, bli medlem i relevante nettverk og klynger. Legg til rette for omstilling. Og, husk at bærekraft også handler om å drive lønnsomt, fastslår Kjell Olav Rugset.

Følg MS Donna her:

Nettside

Facebook

LinkedIn

Instagram

Lindum har nettopp fylt 25 år, og har i alle disse årene kontinuerlig søkt etter – og vellykket tatt i bruk – innovative løsninger for å utnytte ressursene som finnes i avfall. Selskapet satser på stadig nye områder, som blant annet returtre hvor de øker kvaliteten på flisen så mye at den går inn i produksjon av biokull eller blir til nye møbler.

Lindum jobber for å gjenvinne ressurser, redusere klimagassutslipp og ta miljøgifter ut av kretsløpet.

– Dette oppdraget oversetter vi hos oss til tre hovedsatsingsområder som vi har høyt fokus på og erfaring med: Behandling av forurensede masser, organisk avfall og trevirke, sier administrerende direktør i Lindum, Pål Smits.

1. mars 1998 ble Lindum etablert som en del av Drammen kommune sin oppgave om å behandle matavfallet fra alle husstandene i Drammen og åtte nabokommuner. Kommunene skulle starte kildesortering av husholdningsavfallet med ressursutnyttelse, fra avfall til verdi.

I 2001 gikk Lindum fra å være et KF til å bli et AS. Siden har selskapet utvidet med anlegg og datterselskaper flere steder i landet. I dag er Lindum majoritetseier i tre selskaper, og minoritetseier i to. De har rundt 165 ansatte fordelt over sju lokasjoner på Østlandet, Vestlandet og Sørlandet.

Forskning og utvikling

Utviklingen i avfalls- og gjenvinningsbransjen har vært enorm på de 25 årene som har gått siden Lindum ble etablert.

– Det har vært en reise i innsamlingsmetoder, opplæring og bevisstgjøring av forbrukere, sorteringskrav og lovendringer som har gjort det mulig for oss og andre å tenke nytt. Bransjen har gått fra å være en problemløser for alt vi mennesker ville bli kvitt, til å også bli en kompetansetung bidragsyter inn i mange andre deler av samfunnet, som bygg og anlegg, matproduksjon, transport og så videre, sier Smits.

Lindum så tidlig at forskning og utvikling var veien å gå.

– Ingen hadde tråkket opp stien før oss, og utfordringene kom sammen med første lass matavfall den gangen i 1998. Lukt, behandlingstid, behandlingsløsninger. Noen ideer bar ikke frem, mens andre fikk fart på både komposteringsprosesser og vår motivasjon til å jobbe videre med løsninger for ulike typer avfall, forklarer direktøren.

– FoU har derfor blitt ved oss, og vi ser stor verdi av slikt arbeid inn i utviklingen av bransjen og samfunnet for øvrig. I dag har vi en egen avdeling som jobber dedikert med dette. Den består av en rik sammensetning av mennesker og kompetanse som jobber for å utvikle eksisterende og ny teknologi, renseteknikker, nye anvendelsesområder for avfallsressurser og produktutvikling, fortsetter han.

Lindums FoU-avdeling har for tiden gående nærmere 20 prosjekter som skal resultere i optimalisering av eksisterende prosesser og utvikling av nye behandlingsprosesser.

Fra avfall til ressurser

Lindum er opptatt av at avfallet kan bli nye råvarer som kan gå inn i kretsløpet igjen, og selskapet kan vise til mange eksempler på hvordan de jobber for at avfall blir til nye ressurser. Sigrid Hilsen er direktør for innovasjon og forretningsutvikling i Lindum og forteller at dette i Lindum tradisjonelt har handlet om behandling og kompostering av organisk avfall som matavfall og kloakkslam, men de siste årene har det skjedd, og er i ferd med å skje, mye på andre områder også.

– Vi tar imot store tonnasjer med returtre rundt omkring i landet. Tidligere har dette blitt kvernet og solgt som flis til forbrenningsanlegg, mens de siste fem årene har vi jobbet hardt for å øke kvaliteten på flisen og samtidig finne egnede løsninger for materialgjenvinning. Arbeidet har båret frukter, og gjennom samarbeidet med Vow Green Metals AS skal Lindum levere flis til biokullproduksjon som vil erstatte fossilt kull i produksjonen av metaller. Parallelt med dette samarbeider vi også med store møbelprodusenter, så flisen vi lager kan bli til sofaer og kommoder, sier hun.

Lindum driftet frem til slutten av 2022 Den Magiske Fabrikken på Rygg utenfor Tønsberg. I dag eier Lindum 34 prosent av selskapet sammen med majoritetseier Greve Biogass AS. Lindum har vært med på å bygge opp et konsept og en modell der avfall blir til nye råvarer. Her puttes matavfall, husdyrgjødsel og organisk næringsavfall inn i anlegget, og ut kommer en oppgradert biogass som fylles på busser og renovasjonsbiler. Men ambisjonene var større enn som så: Biogjødselen blir brukt til å dyrke tomater i et veksthus vegg-i-vegg, og «grønn» CO₂ fra produksjonen føres direkte inn i veksthuset. Overskuddet av biogjødsel tilbakeføres til bonden som jordforbedring. Konseptet er et resultat av et stort samarbeidsnettverk mellom næringsliv, akademia og landbruk.

Gode resultater

– Hvilke resultater har dere av løsningene dere har innført?

– Biogassen som produseres ved Lindums anlegg i Drammen og ved Den Magiske Fabrikken erstatter flere millioner liter diesel årlig, forteller Hilsen, og fortsetter:

– Vi har bidratt inn i forskningen på plast (biter fra innsamlingsposer) i biogjødselen som produseres i biogassanlegget, og har funnet metoder for høy utsorteringsgrad. Det vil bidra til å gjøre gjødselen mer attraktiv for bonden å bruke som jordforbedring på jordene sine, sier hun.

Tror avfallsmengdene vil bli redusert

I Lindum hersker troen på at det i fremtiden vil bli større fokus på hva som skal lages av avfallsressursene, og hvordan vi kan behandle det for at det blir anvendbare og ikke minst etterspurte råvarer. De snakker om økt kunnskap, og at det ligger i menneskets natur å utvide grenser. Vi finner opp nye stoffer, lærer mer om eksisterende stoffer og skjerper kravene for grenseverdiene det er tillatt at vi omgir oss med. Dette ser Lindum spesielt relevant i forbindelse med forurensede masser og håndteringen av disse.

– Vi i Lindum jobber for at avfall slik vi kjenner det på sikt vil bli betraktelig redusert. Vi tror likevel at vi i all overskuelig fremtid vil måtte forholde oss til noe som vi må kalle avfall, og som av hensyn til menneske- og dyreliv ikke kan tilbakeføres til det store kretsløpet, sier Sigrid Hilsen.

De tror at gode insentiver, økt fart, forskning, utvikling og lovendringer er nødvendig for å komme dit at det meste blir ressurser. Et eksempel som gis er forurensede masser som i dag deponeres og som i fremtiden trolig vil endre sin identitet fra avfall til ressurs. Stein vaskes, jord dampes, sterke forurensninger kan renses.

– Men for at innsatsen skal være verdt det, må det være tillatt og lønnsomt å bruke disse råvarene i nye prosjekter, sier Hilsen.

Nye mål og nye investeringer

Lindum gir seg ikke med det de har oppnådd til nå. Selskapet investerer i forbedrede produksjonsanlegg for å øke leveransesikkerheten og kvaliteten på flisen selskapet produserer. På sikt skal dette bidra til å de kan levere mer flis til materialgjenvinningsformål.

– Vi har også fokus på biogjødselen fra biogassproduksjonen og tiltak som kan øke verdien på denne i fremtiden. Biogjødselen er et viktig bidrag i den sirkulære modellen, og derfor verdt å bruke tankekraft på for å optimalisere. Behovet for trygge deponier vil samfunnet vårt ha en god stund fremover, og Lindum jobber for å sikre arealer til dette så lokalt og nasjonalt behov for trygg oppbevaring av forurensede masser ivaretas så lenge behovet er der, sier hun

Alle aktører må samarbeide

Lindum er et aktivt medlem i NCCE, og sitter i styret i organisasjonen vår.

– Lindum har stor tro på at en fremtidig verdikjede for samfunnets ressurser er sirkulær fremfor lineær.  Dette innebærer at alle aktører i verdikjeden må samarbeide. Eksempelvis må emballasjedesign optimalisere for effektiv avfallshåndtering i siste ledd. Vi tror en bedriftsklynge kan være en utmerket arena for slikt samarbeid. Lindum deltar aktivt for slikt samarbeid på flere fagfelt, sier Sigrid Hilsen.

Lindum samarbeider med flere andre medlemmer i NCCE i innovative prosjekter. Food Circle-nettverket er ett av disse.

– Dette er et spennende prosjekt der NCCE har lagt til rette for både koordinering og støttemidler fra Innovasjon Norge gjennom bedriftsnettverksordningen. Det har gitt mange spennende resultater innen området ressursutnyttelse av avfalls- og restprodukter fra industri og matproduksjon, sier hun.

Hun legger til at også samarbeidknyttet til forståelse og endring av regelverk er noe Lindum oppfatter som viktig.

– Kan reststrømmer fra næring og industri eksempelvis utnyttes på en sikker måte i samfunnet? Lindum er aktiv i et spennende FoU-prosjekt der pyrolyse og CO₂-fangst av organiske fraksjoner undersøkes.  En viktig oppgave her er å sikre at biokull kan få en rolle som et gjødselprodukt i tråd med regelverket og behov i markedet, sier Sigrid Hilsen.

Følg Lindum her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

N2 Applied har utviklet en banebrytende løsning som vil gjøre landbruket mer sirkulært, redusere utslipp og samtidig erstatte kunstgjødsel. EU har støttet selskapet med hele 18 millioner euro. N2 Applied har inngått samarbeid med et tysk selskap som er global leverandør, og nå står de på startstreken i USA.

N2 Applied har skapt en unik løsning for lokal og sirkulær produksjon av gjødsel. En plasmareaktor produserer nitrogen fra luft, og deretter tilføres nitrogenet i husdyrmøkk. Teknologien sørger for at nitrogeninnholdet i møkka fordobles, noe som gir bedre avlinger. Samtidig hindres ammoniakken i møkka fra å fordampe i luften og karbonet fra å omdannes til metan, men blir i stedet viktige ingredienser i sluttproduktet. Denne foredlede møkka omtales som «supermøkk».

Maskinen som gjør møkk til supergjødsel er bygget inn i en container som hver gård kan ha. Dermed blir gården selvforsynt med organisk gjødsel som inneholder mer nitrogen, gir mindre utslipp og gjør kunstgjødsel overflødig. Se en film om N2 Applied-løsningen:

Eneste i verden

Selskapet ble grunnlagt av Grete Sønsteby og Rune Ingels i 2010.

– Grete hadde lang erfaring fra lederposisjoner i selskaper som jobbet med fornybar energi, mens Rune var ekspert på nitrogen etter å ha jobbet 30 år i Yara. All kunstgjødsel er i dag laget ved bruk av gass eller kull, noe som ikke kan fortsette. Grete og Rune skjønte at noe måtte skje hvis vi skal ha en bærekraftig produksjon, sier Trond Lund som er leder for forretningsutvikling i N2 Applied.

De to gründerne begynte å jobbe med en løsning i 2010, og i 2017 startet de med å hente inn kapital til selskapet. I dag har selskapet 53 ansatte og er alene i verden om løsningen de har utviklet.

Løser flere utfordringer samtidig

– Forskningen som er gjort på vårt produkt viser at teknologien forbedrer avlingene med rundt 40 prosent, reduserer klimagassutslippene fra en melkegård med opptil 30 prosent og reduserer luftforurensning med rundt 50 prosent, sier Trond Lund.

Han sier at en omstilling i landbruket er nødvendig hvis vi skal nå målene om kutt i klimagassutslipp innen 2050, samtidig som verdens matproduksjon opprettholdes.

– De fleste land har et ønske om å kunne forsyne sin egen befolkning med mat. Landbruk er et større tema i mange andre land enn det er i Norge. Bærekraftig matproduksjon er sentralt i EU, sammen med spørsmålet om hvordan løse klimakrisen og forurensingskrisen. Vår ambisjon er å løse dette med ny teknologi, utviklet i Norge, sier Lund.

– EU har sagt at det ikke er tvil om at dette er en løsning som trengs. For oss betyr denne støtten mye. Vi må ha langsiktige penger, og det er et godt skussmål for selskapet vårt at EU har valgt å investere så mye. EU gjør et svært grundig arbeid når de undersøker hvem de vil støtte, og 15 millioner er det maksimale beløpet man kan få. Investeringen gjør det enklere for andre investorer å ta en beslutning. FN sier at nitrogen-forurensningen gjør at EU taper rundt 40-50 milliarder euro hvert år. Dette blir forurensing både i luft og hav. Da er det bedre å bruke det til matproduksjon. Det er en enkel melding, sier han.

I tillegg har EU støttet selskapet med 3 millioner euro gjennom Horisont Europa.

Samarbeid med global leverandør

Sist høst inngikk N2 Applied og tyske GEA Farm Technologies et strategisk samarbeid. GEA er en global leverandør av utstyr til kjøtt- og meieribransjen.

– Avtalen betyr at det er mye aktivitet i Tyskland nå. Vi bistår GEA med å starte produksjon, og med design og testing. De første maskinene der skal produseres i september. I tillegg bistår vi GEA med å få løsningen ut i markedet. Samtidig fortsetter vi med å utvikle løsningen innenfor andre segmenter og å videreutvikle teknologien. Det er alltid noe som kan forbedres, sier han.

Lanseres i USA

N2 Applied har kontor i Asker og teknologisenter på Strand gård på Svene i Buskerud. I tillegg har selskapet ansatte i England og Nederland. Maskinen er blitt testet mange steder i Norge, i tillegg til Sverige, Finland, Danmark, Nederland, Tyskland, England, Skottland, Irland og Wales. I disse dager lanseres løsningen i USA, som jo er et enormt jordbruksland.

– Det kom i gang gjennom et samarbeid med meieriindustrien i USA. Vi har startet et prosjekt med Newtrient, som er eid 50 prosent av den amerikanske meierindustrien. I tillegg har staten New York støttet prosjektet. Vi skal teste ut hvordan vi kan løse avrenning med miljøvennlig og klimavennlig produksjon, sier Lund.

To meldinger til regjeringen

N2 Applied har i mange år vært et aktivt medlem i NCCE.

– Vi sitter blant annet i styringsgruppa i bedriftsnettverket «Food Circle» som startet i No Waste!, hvor vi blant annet har utviklet et produkt i samarbeid med Lindum. Relevante samarbeidsaktiviteter er viktig for oss ved å være medlem i NCCE, sier Lund.

– Hvordan kan norske myndigheter legge bedre til rette for løsningen dere har utviklet?

– Det er to hovedmeldinger. Vi mener støttesystemene bør være teknologinøytrale og basert på en objektiv vurdering av klimanytten. Altså at støtten rettes mot det som virker. Norske teknologibedrifter trenger en forutsigbarhet slik at du vet hva du skal dokumentere for å få støtte, sier han.

Det andre punktet gjelder intensjonsavtalen mellom bondeorganisasjonene og regjeringen om reduksjon av klimagasser og økt opptak av karbon i jordbruket. Partene har forpliktet seg til å redusere jordbrukets samlede klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i årene 2021 – 2030.

– Det er viktig at det er bøndene som får støtte til dette. Hvis pengene går til prosjekter og analyser, så sitter bonden der uten å få noe igjen for å drive bærekraftig. Bøndene må få støtte til å gjennomføre klimaavtalen, sier Trond Lund.

Følg N2 Applied her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Marine Pro har utviklet ulike løsninger som vasker og behandler fritids- og arbeidsbåter, uten å forurense. Neste steg er å hente ut kobberet fra slamstoffet og å gjenvinne biologisk materiale fra massen som vaskes av båtene.

Hvert år blir fritidsbåter i Norge påført over 400 tonn bunnstoff i form av maling og andre midler for å hindre marin begroing på båtene. Av dette er rundt 80 tonn biocider. Store deler av de miljøskadelige stoffene fra båtene havner til slutt i sjøen.

EU har en målsetning om forbud mot skadelige stoffer på båtene fra 2030. Svenske myndigheter har som mål at de skal ned fra 33 prosent kobberinnhold i 2022 til 8 prosent i 2027. I USA har delstaten Washington forbudt bruk av kobber på båter fra 2026. I Norge skal det utarbeides nasjonale regelendringer for terskelverdier for båter og båthavner.

Utvikler miljøvennlige løsninger

Men hvordan skal båtene da behandles og renses? Det fantes ingen god løsning for dette før Marine Pro tok utfordringen. Bedriften med hovedkontor på Slemmestad utvikler løsninger for miljøvennlig vask av små og mellomstore båter. For båter under 25 fot tilbyr bedriften skrogmatter i miljøvennlig materiale som både vasker og hindrer begroing mens båten ligger fortøyd. For båter opptil 60 fot er tilbudet et «sail in» skrogvaskeanlegg som løser begroingsproblematikken helt uten bruk av miljøgifter og utslipp. Her er en film som viser løsningene bedriften har utviklet:

Marine Pro har jobbet med denne problematikken siden 2013. Gründer og daglig leder Trond Stenslet har vært båteier siden 1982.

– Som båteier har jeg vært med på å søle til både på land og i vann. Gjennom jobben har jeg hatt nøkkelroller innen kvalitetsledelse, og i tillegg til at jeg er havnesjef på Slemmestad og har vært aktiv i båteierforeninger. Til sammen har dette ført til at jeg har stilt spørsmål ved at vi båteiere har fått ture fram uten at noen har stoppet oss. Forurensningsloven gjelder, men statsforvalteren viser til at det er kommunene som skal følge opp havner og marinaer. Det har vært ulik praksis rundt dette i de forskjellige kommunene, sier Stenslet.

– Siden 2013 har jeg spurt meg selv om hva vi kan gjøre annerledes. Det har ikke vært så mye fremgang når det gjelder båtvedlikehold, og det er også  noe mangel på kompetanse hos de som eier båtene. Man bruker blant annet et selvpolerende grunnstoff, altså en maling som fornyer seg under bruk. Rundt 80 prosent av disse stoffene havner i naturen. Sånn kan vi ikke ha det, sier han.

Har gjort avtaler med havner

Båteieren og havnesjefen Stenslet undersøkte om det fantes en ferdig løsning noe sted i verden, men fant ingenting. Det finnes svenske skrogvaskeløsninger som børster skroget rent, men hvor avfallet havner i sjøen.

– Jeg ville ikke ta hjem en halvgod løsning hvor vannet ikke renses. Vi startet derfor med å utvikle et anlegg som vasker skrogene og renser vaskevannet. Renseanlegget som er utviklet har myndighetsgodkjente terskelverdier for renset utslippsvann. Restfraksjoner (slammet) går til godkjent mottak, for eksempel Lindum, sier han.

Marine Pro har nå gjort avtaler med fire havner som skal bruke de miljøvennlige skrogmattene til de mindre båtene. Disse mattene leies ut slik at Marine Pro har kontroll på returen av dem. I tillegg er det andre havner som vurderer løsningen for de større båtene. Horten kommune har allerede tatt grep, og ønsker i 2023 å anskaffe en båtvaskemaskin. Asker kommune stiller rensekrav til alle båthavner på kommunal grunn.

Satser i Norge og Sverige først

Siden ingen i hele verden har utviklet samme løsninger som Marine Pro, er markedet stort.

– Markedspotensialet i den vestlige verden er på 26 millioner fritidsbåter, hvor mer enn halvparten er påvirket av marin begroing, sier Stenslet.

I første omgang satser selskapet i Norge og Sverige.

– Sverige har vært tidlig ute med regelverk på grunn av tilstanden i Østersjøen, hvor de har et samarbeid med Finland. Vi tror også at Tyskland kommer til å innføre totalforbud mot disse stoffene på fritidsbåter. Det finnes ingen som gjør noe i nærheten av det vi tilbyr, så det kan hende at vi etablerer et svensk aksjebolag kommende år, sier Stenslet.

Vil bruke ressursene i slammet

Samtidig jobber Marine Pro med nye løsninger, ikke minst med tanke på sirkulære kjeder.

– Vi jobber med å kunne regenerere kobber fra restslammet fra renseprosessen. Vi setter opp et prosjekt sammen med Lindum for å se om verdistoffer som kobber kan finnes og leveres til noen som trenger det. Vi tenker også på en transformeringsprosess som er å fjerne eksisterende bunnstoff, og påføring ny giftfri «future coating» med de riktige egenskapene for båtskrog, sier han.

Selskapet ser også på mulighetene for å gjenvinne marinbiologisk materiale av slammet etter at et forbud mot miljøfiendtlige bunnstoff-produkter er etablert.

– Den marine begroingen som børstes av båtene kan brukes som innsatsstoffer til bruk i oppdrettsnæringen. Vi har hatt møter med fagfolk i oppdrettsnæringen om dette, og marin biomasse er ettertraktet. Biomassen brukes da i oppdrett av larver som igjen blir mat for fisken. Dernest potensielt, og på sikt, kan vi også levere marinbiologisk materiale til landbruket som et alternativ til annen gjødsling. Vi samarbeider med Lindum for å finne ut hvordan vi kan gjøre dette, og har fått god mottakelse av ideen flere steder, sier han.

Planer om nye løsninger

Møtene med oppdrettsnæringen har også ført til planer om skrogvask av servicebåtene som brukes innenfor denne næringen.

– Dette er et løp som gjøres parallelt med de andre planene. Disse servicebåtene på 50-60 fot, er stadig vekk på slipp og blir rengjort. Vi har en konkret løsning i tankene og ser hva vi kan få til utover året, sier Stenslet.

Den samme løsningen kan være aktuelt for andre båter i denne størrelsen, som redningsbåter, politibåter og brannbåter.

I tillegg jobber bedriften med å rigge tilleggsfunksjoner som skal arbeide under vannlinja. Planen er å analysere hva som finnes på båtskrogene, noe som kan kombineres med å vurdere båtenes tilstand.

– Vi står bedre på tre bein enn på to bein, sier Trond Stenslet om den brede satsningen. Han var med på å starte klyngen No Waste, som ble slått sammen med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi i fjor. Samarbeidet med andre medlemmer i NCCE er verdifullt for oss, som for eksempel Lindum, sier han.

Følg Marine Pro her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Miljø Norge har skapt en sirkulær forretningsmodell der gjenbruk erstatter behovet for nyproduserte brannslukkere. De samarbeider både med store gjenvinningsaktører og detaljhandelen for å lukke sirkelen. Gjennom å forenkle kundereiser og endre tankesettet – ombruk før forbruk – vil selskapet gi nytt liv til flere brannslukkere. Det vi tidligere så på som avfall er nå en verdifull råvare.

I de nye produksjonslokalene i Lier har Miljø Norge kapasitet til å gi nytt liv til 350.000 utdaterte brannslukkere i året.De brukte brannslukkerne blir tømt og demontert, inspisert, renset og smurt. Selskapet har automatisert en tidligere manuell prosess, som resulterer i høyere kvalitet, nøyaktighet og sporbarhet.  Dermed er slukkeren så god som ny igjen.

For å få til sirkelen har Miljø Norge samarbeid med store gjenvinningsaktører i hele landet. Brannslukkerne som leveres inn blir sendt videre til Lier. I tillegg har de samarbeid med selskaper som jobber med brannsikkerhet.

– For å lykkes med sirkulære forretningsmodeller og produkter må vi samarbeide og skape verdi i hele verdikjeden, sier Nils Aulie, CEO, og Janne Blaasvær, CMO, i Miljø Norge.

– Det viktige er å gjøre det enkelt for kunden å tenke ombruk før forbruk. Den gamle brannslukkeren er ikke lenger avfall, men en verdifull råvare dersom den blir behandlet deretter.  

Gjennom samarbeidet med blant annet Jernia-butikkene utfordrer de standard hyllevare. Ombruk er et mer bærekraftig alternativ enn nye slukkere fra Kina.

– Også der må vi forenkle kundereisen. Det må bli enklere for deg og meg å levere den gamle brannslukkeren i stedet for at den blir stående i boden. Det at vi kan gjøre retur og bytte over disk er en erfaring vi vil bringe videre til andre aktører, sier Aulie.

Automatisk produksjonsprosess

Også tidligere har brannslukkere blitt brukt om igjen. Men den manuelle prosessen er tidkrevende og lite lønnsom, derfor har det vært mer lønnsomt å kjøpe nyprodusert brannslukkere fra Kina og håndtere utdaterte slukkere som avfall.

Resultatet har vært at veldig mange brannslukkere som kunne blitt ombrukt, ble kastet. Løsningen for Miljø Norge ble å skape en automatisert prosess der brannslukkerne kommer ut med tilsvarende kvalitet som nye. Selskapet har gjort store investeringer i produksjonsmiljøet i Lier. Til å automatisere serviceprosessen og produksjonslinjen fikk selskapet 26 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge i 2022. Dette er historisk det største tilskuddet gitt innen sirkulærøkonomi fra Innovasjon Norge.

«Tildelingen vil gi Miljø Norge en god gjennomføringsevne med prosjektet. Bedriften sin løsning for å gjenbruke brannslukkere vil være langt bedre for miljøet enn de alternativer som finnes i dag»

Kristin Willoch Haugen, Innovasjon Norge

– Dette er storskalaproduksjon, og helt nødvendig for å lykkes. Målet vårt er å komme ned i en takttid på 32 sekunder, altså at hvert 32 sekund skal det komme ut en ny slukker fra oss. Denne kapasiteten dekker Norges behov for brannslukkere og gir med dette en stor miljøbesparelse, sier Blaasvær.

Rask vekst

Miljø Norge ble etablert i 2021. Gründerne var et brødrepar som hadde drevet innenfor brannforebyggende bransje i over 20 år.

– De så hvor mange brannslukkere som ble kastet, fordi det har vært for mye tidspress og fordi prisene på importerte varer har blitt så lave. I 2020 tok de tak ideen med ombruk av brannslukkere. Miljø Norge ble etablert i februar 2021, og allerede i desember 2021 hadde vi vår første leveranse, sier Nils Aulie som var den første som ble ansatt. I dag har bedriften 19 ansatte og produksjonslokalene er godt etablert i Lier.

Tallene viser at det nytter. Bergfald Miljørådgivere har laget et komparativt klimaregnskap for skum-, pulver- og CO2-brannslukkere. Regnskapet viser at ved å gjenbruke en brannslukker sparer du samfunnet for 38 kilo CO2-avtrykk per slukker. I tillegg er 4 kilo jomfruelig stål spart.

Den største utfordringen er å endre forståelsen av at brukte brannslukkere ikke er avfall, men derimot en ressurs.

– Vi har tatt for oss en liten fraksjon som alltid har blitt sett på som avfall. Det vi jobber med nå, er å endre tankesettet fra å tenke avfall til ressurs. Når du og jeg har behov for å kvitte oss med en brannslukker, så skal den ikke kastes, men returneres og ombrukes. For kundene våre, men også oppstrøms-aktørene, er det jo slik at jo mer de er med på å bidra til høyere ombruksgrad, jo gunstigere er det for dem. Men det må etableres som en ny standard. Det har ikke vært noe problem på kundesiden, vi har mer etterspørsel enn vi klarer å levere, så det er veldig gøy. Det er en bekreftelse på at hele forretningsmodellen og produktet er veldig ettertraktet, sier Blaasvær.

– Vi har en ambisjon om å være et foregangseksempel på det å ta en lineær prosess og gjøre den sirkulær. Vi ønsker at flere skal gjøre det samme, men noen må bane vei, det ønsker vi å bidra til. Vi ønsker også at andre skal se at det er business i sirkulære forretningsmodeller, sier Aulie.

Vil dekke hele Europa

Miljø Norge samarbeider i dag med aktører i hele Norge. Neste steg er Sverige. Og planene er enda større.

– Vi har sagt på spøk at vi skal bli det nye Tomra. Norge og Sverige er ikke noen begrensning for oss, og det er ingen grunn til å stoppe her. Det er like krav i hele Europa, så vi vil i hvert fall dekke hele Europa, sier de.

Det norske selskapet er nemlig trolig alene om løsningen de har utviklet.

– Vi har ikke funnet noen andre som klarer å gjøre denne prosessen som vi gjør i så stor skala og automatisert.  Vår teknologi kan utføre service på alle slukkere, uavhengig av produsent. Dette er unikt og gir oss et sterkt konkurransefortrinn. Vi har en dokumentert prosess på hele flyten, så kunden kan være trygg på at de får et produkt som er like godt som nytt, sier Aulie.

Sammen for å påvirke

Miljø Norge er medlem i NCCE for å få et nettverk innenfor sirkulær økonomi.

– Det er viktig å ha noen å kunne diskutere både utfordringer og løsninger med. Å stå sammen i en gruppe som NCCE vil også gjøre det lettere å kunne påvirke politisk. Det er mange utfordringer med sirkulær økonomi. Vi kjører produksjonen i Norge, og det er jo klart at det er dyrere med produksjon i Norge enn i Asia. Vi kjemper jo alltid mot billige importvarer, og tiltak som vil hjelpe oss innenfor ombruk og sirkulære løsninger er viktig for oss alle for å lykkes, sier Aulie.

Følg Miljø Norge her:

Nettside

LinkedIn

– Avfall vil følge den samme trenden som energi. Når man får innsikt i avfallet man genererer blir det lettere å ta bedre valg, og da kan vi gå fra avfall til verdifulle ressurser, sier Tore Totland som er adm.dir i Carrot. Teknologiselskapet har laget en løsning som samler og anvender avfallsdata på en ny måte. Nå står Carrot på startstreken til lansering internasjonalt.

I løpet av de siste årene har Carrot utviklet et produkt som samler data om hvem som kaster hvor mye av ulike typer avfall, i det øyeblikket det blir kastet. Denne dataen kan brukes til å sørge for at det faktisk lønner seg å redusere restavfall og øke sortering, gjennom for eksempel lavere avgifter. Ved å motivere hver enkelt til bedre sortering kan mer av avfallet omsettes og føres tilbake i kretsløpet igjen.

Vil motivere

Selskapet ble startet i Bergen i 2017 i forbindelse med at BIR skulle innføre en differensiert gebyrmodell. BIR er et av Norges største renovasjonsselskap, og er ansvarlig for avfallshåndteringen for over 365.000 innbyggere i sju eierkommuner i Bergens-distriktet.

– Hensikten var at du betaler mer hvis du kaster mer. Hvis du sorterer godt, betaler du mindre. BIR så at data var nøkkelen til å få til en slik modell, sier Tore Totland som var en av gründerne under oppstarten. I dag er han administrerende direktør for selskapet.

– I avfallsbransjen har det vært mangel på informasjon og mangel på insentiver. Vi har blitt opplært til at man kan kaste så mye man vil uten at det har noen stor konsekvens. For å unngå at verdifulle ressurser blir avfall, må vi motivere hver enkelt til å bry seg, og informasjon og insentiver gjør at man tar bedre valg, sier han.

Den nye løsningen førte til at Bergen by reduserte restavfallet med rundt 10 prosent, mens kjøpesentrene økte sorteringsprosenten fra rundt 50 til 70 prosent.

Som energi

– Vi ser at det som har skjedd med energi de siste årene nå skjer med avfall. Og vi får tilbakemeldinger om at folk synes avfall er enda mer interessant å følge med på enn energi, siden påvirkningskraften er større. I teorien kan man eliminere alt restavfall, mens det er veldig vanskelig å slutte å bruke strøm. Og på samme måte som økte strømpriser har fått mange til å begynne å spare strøm, gjør CO2-avgiften at prisen på restavfall kommer til å tvinge flere til å ta grep, sier han.

Selve Carrot-produktet er i kontinuerlig utvikling, og rett før jul ble en ny innsiktsmodul lansert, blant annet for å gjøre det lettere å følge opp de riktige leietakerne innad i et bygg.

– For å forbedre noe er man nødt til å begynne å måle det. Med avfallsdata på leietakernivå kan vi for eksempel måle hvordan en butikk på ett kjøpesenter gjør det sammenlignet med samme butikk på et annet kjøpesenter, eller sammenlignet med andre butikker i samme kategori. På den måten kan vi skape en «gamification»-effekt hvor hver enkelt leietaker ønsker å bli bedre. Samtidig bygger vi opp en ganske unik innsiktsdatabase som kan gi læring på tvers av aktører, sier Totland.

Definerer en ny kategori

Carrot har kontorer i Bergen og Oslo. Det er 16 ansatte, men bedriften er i vekst. Kundene er spredt over hele Norge, og består av kommuner, avfallsselskaper, kjøpesentre, næringseiendom og borettslag som ønsker å håndtere avfall på en mer bærekraftig og mer lønnsom måte.

– Vi opplever at vi er med og definerer en kategori i avfallskjeden. Den tradisjonelle avfallskjeden starter når avfallet blir hentet, mens Carrot kommer ett steg tidligere og samler data i det øyeblikket det blir kastet. Dette åpner blant annet for at det kan inngås direkte avtaler mellom bygg og de som har behov for ressursene, sier han, og gir et eksempel på hvordan ressursene fra et kjøpesenter kan føres tilbake i sirkulærøkonomien.

– For eksempel fikk vi sjokk da vi så hvor mye kaffegrut et kjøpesenter faktisk genererer. Så lenge denne sorteres tidlig nok og på riktig måte, finnes det nok av etterspørsel. Plutselig blir dette en ressurs man kan selge eller gi bort, i stedet for at man må betale noen for å hente det. Det er mangel på biologisk materiale i verden, og riktig sortering er litt av nøkkelen til å løse dette, sier Totland.

– Vi har en rammeavtale med Olav Thon-gruppen, og verdien i avfallet som genereres i eiendomsbransjen er helt enormt. Vi skal hjelpe dem å hente ut dette potensialet, sier han.

Selskapet ble startet opp som WasteIQ AS, men byttet navn til Carrot AS høsten 2021.

– WasteIQ kom fra avfallsbransjen, derfor navnet. Men siden målet vårt er å eliminere avfall innså vi at vi måtte starte vårt eget navn. Carrot-navnet kom naturlig fordi vi gir en gulrot. Det skal lønne seg for de som faktisk gjør en god jobb med å sortere og redusere avfall, smiler han.

 Lanserer i utlandet

I 2023 planlegger Carrot å gå internasjonalt.

– Vi jobber mye inn mot USA, Frankrike, Nederland, Sverige og Finland. Sverige blir mest sannsynlig først ut. I løpet av 2022 har vi fått validert at løsningen vår treffer minst like godt utenfor Norge, og det betyr at vi virkelig kan utgjøre en stor forskjell. Avfallsproblemet har aldri vært større og markedet er enormt.

– Hva har vært de største utfordringene hittil?

– Siden vi jobber med å definere en ny kategori i en ganske tradisjonell bransje har det tatt tid å hjelpe markedet å forstå mulighetsrommet. Det er først det siste året at det virkelig har begynt å skyte fart, godt hjulpet av EU-taksonomien og økte krav fra myndighetene. Nå ser vi at avfall er øverst på bærekraftsagendaen for flere og flere, ikke minst utenfor Norden, sier han.

Linker bærekraft med lønnsomhet

 Carrot er medlem i NCCE fordi sirkulærøkonomi forutsetter samarbeid.

– Vi har fra starten av hatt noen veldig viktige pilarer. Én av disse er at vi alltid er åpne for samarbeid og for å utveksle data og læringer med resten av økosystemet, sånn at vi sammen løser de riktige problemene. Sirkulærøkonomi er et lagspill, og gjennom NCCE kan vi være med på å påvirke forståelsen for at aktørene må samarbeide, sier han.

– Hva er ambisjonene videre?

– Det viktigste for oss er at kundene våre får faktiske resultater. Vi måler oss selv på hvordan løsningen vår bidrar til å redusere avfall og øke sortering, og kommer til å fortsette med et knallhardt fokus på dette. Hver gang vi får til dette betaler løsningen vår seg selv gjennom reduserte avfallskostnader, og da beviser vi at det går an å linke bærekraft med lønnsomhet. Etter hvert er det ingen som har noen unnskyldning for å ikke bli mer bærekraftige. Da går resten av seg selv, sier Tore Totland.

Følg Carrot her:

Nettside: https://carrot.tech/

LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/carrot-as/

– Det hadde ikke vært mulig å bygge Håpets katedral uten samarbeid. 1 + 1 er mye større enn 2! sier leder Solveig Egeland. Flere NCCE-medlemmer har bidratt under oppføringen av det ikoniske byggverket med det fargerike taket av plast fra havet.

Det er ikke vanskelig å få øye på Håpets katedral når du kommer til øya Isegran midt i Glomma i Fredrikstad. Det 300 kvadratmeter store taket glitrer i 45 ulike farger inspirert av naturen på Hvaler. Takplatene er laget av gjenvunnet plast fra fiskekasser som er ryddet i strandkanten. Inne i katedralen er det et helt spesielt lys i skinnet fra takplatene. Selve reisverket er inspirert av stavkirkene, og bunnen er en pram av fururøtter. Byggverket flyter på vannet.

Solveig Egeland møter oss foran katedralen. Hun er kunstnerisk og visjonær leder i Håpets katedral AS. Med utdanning som arealplanlegger, og tidligere jobb som arealplanlegger og miljørådgiver i en kommune, har hun nå i mange år jobbet med problematikken rundt maritimt avfall. I 2016 kom ideen om katedralen til henne.

– Jeg fikk ideen da jeg var ute og gikk tur ved sjøen på Brattestø, og så på all plasten som var kommet inn. Plasten blir man ikke kvitt, men den kan gjøres om til en ressurs. Jeg tenkte: Hva med å bygge en katedral, noe som er litt stort og som involverer mange, sier hun.

Samarbeid med NCCE-medlemmer

Navnet Håpets katedral spiller på Havets katedral i Barcelona. Den ble bygget på dugnad på 1300-talet. Slik skulle den nye katedralen fra havet også bygges. Vanlige folk, skoleungdom og næringsliv ble invitert med på dugnaden.

– Prosjektet er realisert gjennom 4 år og 12.000 dugnadstimer. Vi meldte oss veldig tidlig inn i NCCE fordi vi ville samarbeide med næringslivet i vår region. Og vi var heldige og fikk til samarbeid, det er kanskje derfor det er blitt så vellykket, sier Egeland.

– Vi har hatt stor nytte av å være NCCE-medlem fordi vi har hatt behov for å ha kontakt med det miljøet som jobber med gjenvinning, sier hun.

Det gjenbrukte plastmaterialet er utviklet i samarbeid med NCCE-medlemmene Beform (tidligere Biobe), Re-Turn og Høgskolen i Østfold. Blant annet så testet Re-Turn på laboratoriet hvilken plast som ville være sterk nok for taket.

– Mye viktig kunnskap er kanalisert inn i prosjektet på grunn av deres kompetanse på plast. Katedralen er bygget på solid tradisjon, men det spektakulære er det innovative taket. Det viser at vi mennesker har evnen til å forvandle vondt til godt. Vi håper katedralen er en inspirasjon for andre og et symbol på hva som er mulig gjennom samarbeid, sier hun.

Takplatene ble støpt på fabrikken til Beform, og er et helt nytt produkt som er utviklet av prosjektet, og det kommer stadig forespørsler fra arkitekter som ønsker å bruke slike plater og høre mer om prosessen.

I november kom katedralen på 2.plass i Arkitekturopprørets Hederspris 2022, og tidligere i år fikk byggverket hederlig omtale for god arkitektur av Arnstein Arneberg-juryen, samt den høythengende Plankebærerprisen.

Bærekraft

Håpets katedral jobber aktivt med FNs bærekraftsmål, både nummer 14 «Livet under vann», nummer 15 «Livet på land», nummer 16 «Fred og rettferdighet» og nummer 17 «Samarbeid om å nå målene».

– Vi har valgt bærekraftmålene som innramming fordi det synliggjør viktigheten av felles mål mot de virkelig store utfordringene som verden står overfor i dag.

Området rundt katedralen har hele tiden vært brukt til å ta imot skoleklasser som på denne måten har fått se bærekraft i praksis.

– Nå endres byggeplassen til møteplass for lokalbefolkning i byen, samtidig som vi fortsetter aktivitet mot barn og unge, innvandrere og pensjonister. Dette er viktige aktiviteter innenfor sosial bærekraft som vi vil prioritere i driftsfasen. Katedralen er også et seremonirom for alle religioner, og det har vært både dåp, begravelse og 12 brylluper. Vi har også hatt konserter – katedralen har en fantastisk akustikk, sier hun.

I samarbeid med NCCE-medlem Borg Havn planlegges nå en ny brygge med eget besøkssenter for katedralen.

– Håpets katedral er et utstillingsvindu og inspirasjon på hvordan havplast kan benyttes som råmateriale i nye produkter. Vårt mål er at Håpets katedral skal bidra til å skape både håp, engasjement og gjøre en forskjell knyttet til forurensing av havet, sier Solveig Egeland.

Les om innvielsen av Håpets katedral her.

Følg Håpets katedral:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

YouTube