Drammen kommune er, som eneste norske kommune, plukket ut til å delta i et stort EU-finansiert klimaprosjekt. Søknaden om 1,5 millioner euro, rundt 16,5 millioner norske kroner, er også innvilget.

Til sammen 53 byer fra 21 land er plukket ut til å være pilotbyer i EU-prosjektet NetZeroCities.

Disse pilotbyene skal over en toårsperiode arbeide aktivt for å redusere klimautslipp gjennom ulike prosjekter innenfor alt fra transport og byplanlegging til hvordan man håndterer avfall eller bygger hus.

– Dette er en fantastisk mulighet for Drammen til både å være med på å utvikle løsninger på de klimautfordringene vi står i, men også å lære masse av andre byer i Europa om hvordan de jobber med disse utfordringene, sier ordfører Monica Myrvold Berg.

Lokale samarbeidspartnere

Kommunen vil også ha flere viktige, lokale samarbeidspartnere i prosjektet.

– Sammen med Universitetet i Sørøst-Norge og Grønn vekst i Drammen skal kommunen gjennomføre innovative pilotprosjekter som skal bidra til at Drammen reduserer klimagassutslippene med 55 prosent innenfor kommunens grenser innen 2030, sier Dag Aanensen, prosjektleder og regionskoordinator for Drammensregionen.

Både Drammen kommune og Universitetet i Sørøst-Norge er medlemmer i NCCE, og Grønn Vekst er samarbeidspartner med NCCE.

Prosjektene inkluderer alt fra utvikling av sirkulære modeller innen byggebransjen og utvikling av en samkjøringsapp til bruk av VR-teknologi for å øke bevisstheten rundt Drammens natur og biologiske mangfold.

– Innvilgelsen av søknaden viser at Drammen har mye å by på også i en europeisk sammenheng. For å nå klimamålene er det avgjørende at hele byen spiller på lag. Nå får vi finansielle ressurser til å gjennomføre pilotprosjekter som involverer innbyggere, akademia og næringslivet. Gjennom samarbeid, dialog og kunnskapsdeling ønsker vi å skape engasjement og aksept for endringer som reduserer klimagassutslippene, sier Myrvold Berg.

NetZeroCities er en del av det store miljøarbeidet til EU kalt Horizon 2020. Eksempler på andre pilotbyer som er med er Barcelona, Budapest, Roma, Nantes, Milano, Warsawa, Malmø og Lahti.

Les mer om NetZeroCities og pilotbyene her.

En blanding av trefiber og resirkulert plast fra Norske Skog blir hovedbestandelen i en helt ny type downlight. Elektronikkprodusenten CTM Lyng og Norske Skog samarbeider om downlightene som består av 100 prosent resirkulert materiale.

– Det er veldig morsomt når vi lykkes med nye bruksmåter av et bærekraftig materiale. Dette er en fin anvendelse av vårt materiale Cebico, som er en blanding av resirkulert plast og trefiber, sier Hugo Harstad som er direktør for forretningsutvikling i Norske Skog Saugbrugs.

Produksjonen av materialblandingen skjer på et pilotanlegg som NCCE-medlem Norske Skog åpnet i mai 2022. På anlegget produseres det årlig 300 tonn av ulike kompositter av plast og trefiber. Piloten er delvis finansiert av Innovasjon Norge.

– Vår strategi er å bruke lokal resirkulert plast som på denne måten går fra å være et avfallsprodukt til en ressurs, sier Harstad.

Samarbeidet med CTM Lyng oppsto i høst da de to bedriftene møttes på en messe.

Med støtte fra Handelens Miljøfond, har CTM Lyng i godt over ett år jobbet med utvikling og design av en downlight av resirkulert materiale.

– De fleste lyskildene blir i dag produsert for å kastes i det øyeblikket de slutter å virke, og det passer ikke særlig godt inn i et bærekraftig tankesett. Vår ambisjon er å etablere en sirkulærøkonomisk forretningsmodell, som gjør det mulig å gjenbruke bestanddelene i gamle lyskilder til produksjon av nye produkter, sier administrerende direktør Terje Lillemo i en pressemelding.

En av de største utfordringene selskapet har møtt på i utviklingsløpet, er å finne et stabilt råstoff uten å måtte forsyne seg av de sirkulære verdikjedene som faktisk fungerer i dag, som for eksempel panteordningen for plastflasker.

– CTM Lyng var interessert i å finne en kortreist leverandør, og vi i Norske Skog ønsker gode løsninger hvor vi slipper å transportere råvarene over halve kloden, sier Harstad.

Riktige egenskaper

CTM Lyng og Norske Skog fortsatte dialogen utover høsten, og startet testing av om komposittmaterialet kunne brukes i lysprodukter.

– Testingen ga gode resultater. Vi så at vår miks av materialer hadde de styrkeegenskapene som CTM Lyng var ute etter, sier Harstad.

– Ved å blande trefiber fra eksisterende papirproduksjon inn i resirkulert plast, oppnår vi et sterkt og stabilt råstoff som innehar tilsvarende materialegenskaper som benyttes i dagens lysprodukter. Det lukter til og med sagbruk av produktene vi har testet, sier Lillemo.

Planen er at produksjon og salg av downlightene starter i løpet av 2023.

– Vi samarbeider med mange bedrifter, og det er morsomt når vi finner denne typen løsninger. Det er nå det grønne skiftet skjer, sier Harstad.

Ros fra statsråden

22. februar benyttet CTM Lyng anledningen til å presentere nyheten til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (AP), som var på et planlagt besøk i selskapets fabrikk i Vanvikan i Trøndelag. På bakgrunn av det han fikk presentert, spår Barth Eide en lysende fremtid for norsk produksjon av lysarmaturer og elektromateriell.

– Først og fremt er det spennende å se hvor langt framme CTM Lyng er med å utvikle moderne produkter som også er bærekraftige, ved å lage en verdikjede for hele produktets livssyklus. Og så har vi fått noen fornuftige utfordringer fra CTM Lyng når det gjelder det å sørge for at man velger denne type produkter fremfor billige og ofte dårligere produkter fra Østen, sier Barth Eide i en pressemelding.

Les mer om Norske Skog her.

– Avfall vil følge den samme trenden som energi. Når man får innsikt i avfallet man genererer blir det lettere å ta bedre valg, og da kan vi gå fra avfall til verdifulle ressurser, sier Tore Totland som er adm.dir i Carrot. Teknologiselskapet har laget en løsning som samler og anvender avfallsdata på en ny måte. Nå står Carrot på startstreken til lansering internasjonalt.

I løpet av de siste årene har Carrot utviklet et produkt som samler data om hvem som kaster hvor mye av ulike typer avfall, i det øyeblikket det blir kastet. Denne dataen kan brukes til å sørge for at det faktisk lønner seg å redusere restavfall og øke sortering, gjennom for eksempel lavere avgifter. Ved å motivere hver enkelt til bedre sortering kan mer av avfallet omsettes og føres tilbake i kretsløpet igjen.

Vil motivere

Selskapet ble startet i Bergen i 2017 i forbindelse med at BIR skulle innføre en differensiert gebyrmodell. BIR er et av Norges største renovasjonsselskap, og er ansvarlig for avfallshåndteringen for over 365.000 innbyggere i sju eierkommuner i Bergens-distriktet.

– Hensikten var at du betaler mer hvis du kaster mer. Hvis du sorterer godt, betaler du mindre. BIR så at data var nøkkelen til å få til en slik modell, sier Tore Totland som var en av gründerne under oppstarten. I dag er han administrerende direktør for selskapet.

– I avfallsbransjen har det vært mangel på informasjon og mangel på insentiver. Vi har blitt opplært til at man kan kaste så mye man vil uten at det har noen stor konsekvens. For å unngå at verdifulle ressurser blir avfall, må vi motivere hver enkelt til å bry seg, og informasjon og insentiver gjør at man tar bedre valg, sier han.

Den nye løsningen førte til at Bergen by reduserte restavfallet med rundt 10 prosent, mens kjøpesentrene økte sorteringsprosenten fra rundt 50 til 70 prosent.

Som energi

– Vi ser at det som har skjedd med energi de siste årene nå skjer med avfall. Og vi får tilbakemeldinger om at folk synes avfall er enda mer interessant å følge med på enn energi, siden påvirkningskraften er større. I teorien kan man eliminere alt restavfall, mens det er veldig vanskelig å slutte å bruke strøm. Og på samme måte som økte strømpriser har fått mange til å begynne å spare strøm, gjør CO2-avgiften at prisen på restavfall kommer til å tvinge flere til å ta grep, sier han.

Selve Carrot-produktet er i kontinuerlig utvikling, og rett før jul ble en ny innsiktsmodul lansert, blant annet for å gjøre det lettere å følge opp de riktige leietakerne innad i et bygg.

– For å forbedre noe er man nødt til å begynne å måle det. Med avfallsdata på leietakernivå kan vi for eksempel måle hvordan en butikk på ett kjøpesenter gjør det sammenlignet med samme butikk på et annet kjøpesenter, eller sammenlignet med andre butikker i samme kategori. På den måten kan vi skape en «gamification»-effekt hvor hver enkelt leietaker ønsker å bli bedre. Samtidig bygger vi opp en ganske unik innsiktsdatabase som kan gi læring på tvers av aktører, sier Totland.

Definerer en ny kategori

Carrot har kontorer i Bergen og Oslo. Det er 16 ansatte, men bedriften er i vekst. Kundene er spredt over hele Norge, og består av kommuner, avfallsselskaper, kjøpesentre, næringseiendom og borettslag som ønsker å håndtere avfall på en mer bærekraftig og mer lønnsom måte.

– Vi opplever at vi er med og definerer en kategori i avfallskjeden. Den tradisjonelle avfallskjeden starter når avfallet blir hentet, mens Carrot kommer ett steg tidligere og samler data i det øyeblikket det blir kastet. Dette åpner blant annet for at det kan inngås direkte avtaler mellom bygg og de som har behov for ressursene, sier han, og gir et eksempel på hvordan ressursene fra et kjøpesenter kan føres tilbake i sirkulærøkonomien.

– For eksempel fikk vi sjokk da vi så hvor mye kaffegrut et kjøpesenter faktisk genererer. Så lenge denne sorteres tidlig nok og på riktig måte, finnes det nok av etterspørsel. Plutselig blir dette en ressurs man kan selge eller gi bort, i stedet for at man må betale noen for å hente det. Det er mangel på biologisk materiale i verden, og riktig sortering er litt av nøkkelen til å løse dette, sier Totland.

– Vi har en rammeavtale med Olav Thon-gruppen, og verdien i avfallet som genereres i eiendomsbransjen er helt enormt. Vi skal hjelpe dem å hente ut dette potensialet, sier han.

Selskapet ble startet opp som WasteIQ AS, men byttet navn til Carrot AS høsten 2021.

– WasteIQ kom fra avfallsbransjen, derfor navnet. Men siden målet vårt er å eliminere avfall innså vi at vi måtte starte vårt eget navn. Carrot-navnet kom naturlig fordi vi gir en gulrot. Det skal lønne seg for de som faktisk gjør en god jobb med å sortere og redusere avfall, smiler han.

 Lanserer i utlandet

I 2023 planlegger Carrot å gå internasjonalt.

– Vi jobber mye inn mot USA, Frankrike, Nederland, Sverige og Finland. Sverige blir mest sannsynlig først ut. I løpet av 2022 har vi fått validert at løsningen vår treffer minst like godt utenfor Norge, og det betyr at vi virkelig kan utgjøre en stor forskjell. Avfallsproblemet har aldri vært større og markedet er enormt.

– Hva har vært de største utfordringene hittil?

– Siden vi jobber med å definere en ny kategori i en ganske tradisjonell bransje har det tatt tid å hjelpe markedet å forstå mulighetsrommet. Det er først det siste året at det virkelig har begynt å skyte fart, godt hjulpet av EU-taksonomien og økte krav fra myndighetene. Nå ser vi at avfall er øverst på bærekraftsagendaen for flere og flere, ikke minst utenfor Norden, sier han.

Linker bærekraft med lønnsomhet

 Carrot er medlem i NCCE fordi sirkulærøkonomi forutsetter samarbeid.

– Vi har fra starten av hatt noen veldig viktige pilarer. Én av disse er at vi alltid er åpne for samarbeid og for å utveksle data og læringer med resten av økosystemet, sånn at vi sammen løser de riktige problemene. Sirkulærøkonomi er et lagspill, og gjennom NCCE kan vi være med på å påvirke forståelsen for at aktørene må samarbeide, sier han.

– Hva er ambisjonene videre?

– Det viktigste for oss er at kundene våre får faktiske resultater. Vi måler oss selv på hvordan løsningen vår bidrar til å redusere avfall og øke sortering, og kommer til å fortsette med et knallhardt fokus på dette. Hver gang vi får til dette betaler løsningen vår seg selv gjennom reduserte avfallskostnader, og da beviser vi at det går an å linke bærekraft med lønnsomhet. Etter hvert er det ingen som har noen unnskyldning for å ikke bli mer bærekraftige. Da går resten av seg selv, sier Tore Totland.

Følg Carrot her:

Nettside: https://carrot.tech/

LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/carrot-as/

Hei,

og godt nytt år til dere alle! 2022 har vært et begivenhetsrikt år for Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Fusjonen med No Waste! ble markert med en Pangstart i april, og vi runder snart 100 medlemmer. Det har vært en glede å bli bedre kjent med mange nye medlemmer, og vi ser frem til å bli bedre kjent med enda flere inn i det nye året.

Etter Pangstart, arrangerte vi i juni, og for andre år på rad, Den Store Sirkulærkonferansen sammen med Circular Norway og CNytt. Konferansen er i ferd med å etablere seg med et nasjonalt nedslagsfelt, så takk til alle medlemmer som bidro med gode foredrag og innlegg.

I løpet av året arrangerte vi også fem frokostmøter og to sirkeltreff. Målet er å trekke frem prosjekter og medlemmer for å bli bedre kjent med kompetansen i klyngen, og å få inspirasjon til samarbeid i nye verdikjeder og markeder. Sammen med Avfallsforsk arrangerte vi også en åpen workshop i november, hvor vi så på nye metoder for å nå kravene om kildesortering og materialgjenvinning av avfall, både ifra husholdninger og næringsliv.

Sirkulærøkonomi favner mange fagdisipliner og områder i samfunnet. Sammen med medlemmer og samarbeidspartnere har vi gjennomført 15 prosjekter, innenfor ulike fraksjoner og kompetanseområder: Alt fra industriell symbiose og utvikling av næringsparker til plastemballasje, jordforbedringsprodukter og sirkulære indikatorer.

I samarbeid med Circular Packaging Cluster arrangerte vi et digitalt kompetansekurs innen sirkulære forretningsmodeller, med Jørgensen & Pedersen (NHO). Circular Packaging Cluster og NOSCA Clean Oceans har også vært samarbeidspartnere i vår eksportsatsing sammen med IN i Singapore, hvor ambisjonen er å utvikle et nytt marked for norsk teknologi og kompetanse innen sirkulærøkonomi. Dette programmet fortsetter i 2023, og her er det bare å ta kontakt om det er aktuelt å delta.

Kunnskap og samarbeid er et stikkord for å lykkes med å få fart på omstillingen til et sirkulært samfunn og næringsliv. I den forbindelse har vi holdt mange foredrag, bidratt på konferanser og mottatt besøk fra private og offentlige aktører, spesielt på Øra og Den Magiske Fabrikken. Vi håper at våre medlemmers erfaring kan inspirere andre til å lykkes, og til å se forretningsmulighetene i det grønne skiftet. Derfor vil vi oppfordre dere til å dele deres erfaringer og prosjekter med oss, slik at vi kan videreformidle dette i våre kanaler.

Vi har flere høydepunkter å se frem til i 2023, blant annet årskonferansen 13. – 14. april i Drammen, og Den Store Sirkulærkonferansen 24. mai, som i år blir i Asker. Vi arbeider også med å utvikle et kompetansetilbud innen sirkulærøkonomi, her sendes det ut en egen spørreundersøkelse som vi håper dere tar dere tid til å svare på.

Ser frem til et spennende nytt år sammen med dere!

Tina Wågønes

Daglig leder

30. november arrangerte NCCE en felles innovasjonsworkshop med Avfallsforsk. Arbeidsmøtet følges opp med å utvikle felles samarbeidsprosjekter. Ta kontakt hvis dere er interessert i å være med!

Det er tredje år på rad NCCE og Avfallsforsk har dette arrangementet, og i år sto to temaer på agendaen:

– Kan vi ved hjelp atferdsforskning, dataanalyse og digitale verktøy redusere avfallsmengden og øke kildesorteringen for å nå fremtidige krav om materialgjenvinning og klimafotavtrykk?

– Hvordan kan vi optimalisere dagens avfallslogistikk og skape sirkulære forretningsmodeller?

I forkant av workshopen fikk vi høre inspirerende innlegg om temaene fra: Henrik Siepelmeyer – UiA, Jon Erik Medhus – Carrot, Bogdan Glogovac – Ducky, Turi Regine Pettersen og Aurora Vildskog – Oda og Kari-Anne Lyng – NORSUS.

Vi ønsker å følge opp workshopen ved å utvikle felles samarbeidsprosjekter, og inviterer alle interesserte til å ta kontakt, også de som ikke deltok på selve workshopen.

Utfordring:
Hvis holdninger og atferdsendringer er det som må til for å minske avfallsmengden/øke utsorteringsgraden og kvaliteten på avfallet, trenger vi å måle effekter av virkemidler (fysisk tilrettelegging, kommunikasjon, gulrot/pisk). Det innebærer å innhente data om avfall fra alle husstander i en kommune/region, både fra eneboliger og blokker, og å teste ut hva som virker best. Tilsvarende gjelder dette for næringslivet

Mulige temaer for prosjekter:

Datafangst

• Hva finnes det av teknologi/logistikkløsninger i dag for innhenting av data?
• Hva er testet ut i Norge/andre land (gode/dårlige erfaringer, kostnader og lovverk i forhold til innhenting/bruk av data)?
• Erfaringer fra andre bransjer som måler ressursbruk – energiselskap/vannverk – datainnhenting/analysemetoder

Virkemidler – effekt: Hvilke tiltak er mest effektfullt i forhold til å minske avfallsmengden/øke utsorteringen?

• Samle inn/analysere resultat fra tilsvarende prosjekter/piloter (i Norge eller lignende land)
• Kan vi koble data fra flere aktører i verdikjeden (for eksempel hva som skjer med avfallet etter at det er samlet inn, hvordan påvirker dette materialgjenvinningsgraden?)
• Klimafotavtrykk koblet mot avfallsdata
• Test av ulike virkemidler/kombinasjon av disse over tid – måling av effekt

Produsentansvarsordninger – sirkulære forretningsmodeller som fungerer

• Ta utgangspunkt i en eller flere verdikjeder – hva fungerer bra i dag, og hvordan kan disse forbedres?
• Samarbeidsprosjekt mellom aktørene i verdikjedene – utvikle sirkulære forretningsmodeller som til sammen reduserer avfall/øker utsortering/gjenvinningsgrad

Returlogistikk – nye forretningsmodeller

• Mulighet for å utnytte «tomme» biler/transportmidler, ref. Oda som leverer mat/henter tomgods
• Samarbeid mellom aktører fra ulike bransjer – utvikle nye forretningsmodeller for avfallsinnhenting

– Det hadde ikke vært mulig å bygge Håpets katedral uten samarbeid. 1 + 1 er mye større enn 2! sier leder Solveig Egeland. Flere NCCE-medlemmer har bidratt under oppføringen av det ikoniske byggverket med det fargerike taket av plast fra havet.

Det er ikke vanskelig å få øye på Håpets katedral når du kommer til øya Isegran midt i Glomma i Fredrikstad. Det 300 kvadratmeter store taket glitrer i 45 ulike farger inspirert av naturen på Hvaler. Takplatene er laget av gjenvunnet plast fra fiskekasser som er ryddet i strandkanten. Inne i katedralen er det et helt spesielt lys i skinnet fra takplatene. Selve reisverket er inspirert av stavkirkene, og bunnen er en pram av fururøtter. Byggverket flyter på vannet.

Solveig Egeland møter oss foran katedralen. Hun er kunstnerisk og visjonær leder i Håpets katedral AS. Med utdanning som arealplanlegger, og tidligere jobb som arealplanlegger og miljørådgiver i en kommune, har hun nå i mange år jobbet med problematikken rundt maritimt avfall. I 2016 kom ideen om katedralen til henne.

– Jeg fikk ideen da jeg var ute og gikk tur ved sjøen på Brattestø, og så på all plasten som var kommet inn. Plasten blir man ikke kvitt, men den kan gjøres om til en ressurs. Jeg tenkte: Hva med å bygge en katedral, noe som er litt stort og som involverer mange, sier hun.

Samarbeid med NCCE-medlemmer

Navnet Håpets katedral spiller på Havets katedral i Barcelona. Den ble bygget på dugnad på 1300-talet. Slik skulle den nye katedralen fra havet også bygges. Vanlige folk, skoleungdom og næringsliv ble invitert med på dugnaden.

– Prosjektet er realisert gjennom 4 år og 12.000 dugnadstimer. Vi meldte oss veldig tidlig inn i NCCE fordi vi ville samarbeide med næringslivet i vår region. Og vi var heldige og fikk til samarbeid, det er kanskje derfor det er blitt så vellykket, sier Egeland.

– Vi har hatt stor nytte av å være NCCE-medlem fordi vi har hatt behov for å ha kontakt med det miljøet som jobber med gjenvinning, sier hun.

Det gjenbrukte plastmaterialet er utviklet i samarbeid med NCCE-medlemmene Beform (tidligere Biobe), Re-Turn og Høgskolen i Østfold. Blant annet så testet Re-Turn på laboratoriet hvilken plast som ville være sterk nok for taket.

– Mye viktig kunnskap er kanalisert inn i prosjektet på grunn av deres kompetanse på plast. Katedralen er bygget på solid tradisjon, men det spektakulære er det innovative taket. Det viser at vi mennesker har evnen til å forvandle vondt til godt. Vi håper katedralen er en inspirasjon for andre og et symbol på hva som er mulig gjennom samarbeid, sier hun.

Takplatene ble støpt på fabrikken til Beform, og er et helt nytt produkt som er utviklet av prosjektet, og det kommer stadig forespørsler fra arkitekter som ønsker å bruke slike plater og høre mer om prosessen.

I november kom katedralen på 2.plass i Arkitekturopprørets Hederspris 2022, og tidligere i år fikk byggverket hederlig omtale for god arkitektur av Arnstein Arneberg-juryen, samt den høythengende Plankebærerprisen.

Bærekraft

Håpets katedral jobber aktivt med FNs bærekraftsmål, både nummer 14 «Livet under vann», nummer 15 «Livet på land», nummer 16 «Fred og rettferdighet» og nummer 17 «Samarbeid om å nå målene».

– Vi har valgt bærekraftmålene som innramming fordi det synliggjør viktigheten av felles mål mot de virkelig store utfordringene som verden står overfor i dag.

Området rundt katedralen har hele tiden vært brukt til å ta imot skoleklasser som på denne måten har fått se bærekraft i praksis.

– Nå endres byggeplassen til møteplass for lokalbefolkning i byen, samtidig som vi fortsetter aktivitet mot barn og unge, innvandrere og pensjonister. Dette er viktige aktiviteter innenfor sosial bærekraft som vi vil prioritere i driftsfasen. Katedralen er også et seremonirom for alle religioner, og det har vært både dåp, begravelse og 12 brylluper. Vi har også hatt konserter – katedralen har en fantastisk akustikk, sier hun.

I samarbeid med NCCE-medlem Borg Havn planlegges nå en ny brygge med eget besøkssenter for katedralen.

– Håpets katedral er et utstillingsvindu og inspirasjon på hvordan havplast kan benyttes som råmateriale i nye produkter. Vårt mål er at Håpets katedral skal bidra til å skape både håp, engasjement og gjøre en forskjell knyttet til forurensing av havet, sier Solveig Egeland.

Les om innvielsen av Håpets katedral her.

Følg Håpets katedral:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

YouTube

Borg Havn har jobbet aktivt med miljøløsninger i mange år. Ett av målene er å legge til rette for at andre bedrifter skal lykkes med omstillingen til sirkulærøkonomi.

NCCE vil fremover vise fram stjernene vi har i nettverket vårt, og starter nå en serie intervjuer. Her er det første medlemmet som presenteres.

Borg Havn IKS er et felles havneselskap for kommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler. Den offentlige havnevirksomheten er konsentrert rundt to anlegg, Øra i Fredrikstad og Alvim i Sarpsborg. Miljøsjef Charlotte Iversen har jobbet i Borg Havn i fire år, og det er viktig for henne å ha en jobb hvor hun kan gjøre en forskjell.

– Borg Havn er en framtidsretta og dynamisk havn, som har jobbet aktivt med gode miljøløsninger og innovasjon i mange år. I et miljøperspektiv er utfordringene store for å sikre effektiv drift, i kombinasjon med oppfyllelse av alle myndighetskrav. Dette gjøres best i samarbeid med andre aktører. Det er stor bredde i sakene jeg jobber med, og jeg har en variert hverdag, sier hun.

Som nyutdannet marinbiolog jobbet hun i åtte år i Oslo havn. Etter det arbeidet hun flere år innen offentlig forvaltning i både kommune og fylke, med oppgaver innen klima, miljø, samfunnsutvikling og samferdsel. Da Borg Havn hadde en nyopprettet stilling som miljøsjef var det naturlig å søke.

– Borg Havn er et spennende selskap i vekst, og havneselskapet er en sentral aktør for utviklingen på Øra. Det er spennende og givende å jobbe for å gjøre havna mer miljøvennlig og bærekraftig i en større sammenheng, sier hun.

– Å ha gode forsyningskjeder er helt nødvendig for både industrien og næringslivet i regionen, og for at hver og en av oss får det vi trenger for å leve et godt liv. Borg Havn er sentral for næringsaktiviteten og flere tusen menneskers arbeidsplasser.

Reduserer klimagassutslipp

Havnene har en viktig samfunnsrolle med å tilrettelegge for næringslivets transportbehov og bidra til å få gods over fra vei til sjø. Havner er en brikke i logistikk-kjeden. Men havnene er ikke bare et omlastingssted for varer og gods. De bynære havnene har også en viktig rolle for å redusere klimagassutslipp.

– Transportsektoren står for ett av de største klimagassutslippene i landet. Godstransport på bil har økt sterkt over mange år. Prognosene tilsier at antallet tunge lastebiler øker med 70 prosent de 30 neste åra. Hvis vi får økt sjøtransport og bruk av nullutslippsløsninger til kortere distanser på land, bidrar dette til transport uten store, økte utslipp. Det er viktig i et så tett befolket område som rundt Oslofjorden. Det vil kunne monne i transportsektoren. Sjøtransport er kostnadseffektivt, miljøvennlig og mer enn halverer klimagassutslippene sammenliknet med andre transportformer, sier Charlotte Iversen.

Havna skal tilby næringslivet og samfunnet effektiv, fremtidsrettet, miljøvennlig og kostnadsbesparende terminallogistikk og god havnedrift som bidrar til å få mer gods på kjøl.

– Borg Havn er også en aktiv tilrettelegger for næring med tilknytning til havn, transport og utvikling. Vi tilrettelegger for ny grønn industri- og næringsutvikling, sier hun og trekker fram Batteriretur og Hydrovolt som eksempel.

– Hvorfor skal kundene velge dere?

– Vi tilbyr effektive og bærekraftige logistikkløsninger til kundene våre. Borg Havn er en smidig organisasjon som tenker miljø, fremtid, arbeidsplasser og næringsutvikling i alt vi gjør. Nye tider skaper nye behov, nye muligheter og krever nye løsninger. Vi tenker langsiktig og har evnen til å handle raskt. Borg Havns egenart er en handlekraftig organisasjon med korte beslutningslinjer, bred kompetanse – og stor påvirkningskraft, sier Iversen.

– Hvordan jobber dere med omstillingen til en sirkulærøkonomi?

– Øra-området har stor tetthet av gjenvinningsbedrifter der Borg Havn er en viktig fasilitator som tilrettelegger med egne arealer for at gjenvinningsbedriftene skal lykkes. For å kunne oppnå best mulig resultater for hele næringsklyngen er vi avhengig av et godt samarbeid med mange ulike aktører. Vi tilrettelegger for logistikken mellom kaikant og bakenforliggende områder på Øra, og det er bygd opp flere spesialanlegg for håndtering av blant annet glass, metall og RDF (avfall til forbrenning) inne på havneterminalen.

– Hva er ambisjonene, og de største utfordringene, for å komme i mål?

– Omstilling er en kontinuerlig prosess. Vi opplever økte krav og ambisjoner til ulike omstillinger, på ulike områder. Å tilrettelegge for gjenvinningsindustrien og det sirkulære er arealkrevende. Vi jobber for økt tilgjengelige arealer. Andelen av de nasjonale avfallsressursene som passerer gjennom Øra er betydelig. En kartlegging fra NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning) i 2019 viser at andelen metall-emballasje utgjør 34 prosent, kasserte kjøretøy 32 prosent og batterier hele 82 prosent, sier hun.

– Hvilke tiltak skulle dere ønske kom på plass for at dere skal nå målene?

– Havneterminalen på Øra er en flerbruksterminal som håndterer ulike typer gods. Terminallogistikken kan være en flaskehals. Til tider er det mye gods på havneterminalen, og vi kan kjenne på arealknapphet. Å øke effektiviteten på kaia kan være en utfordring. Det er også viktig å få utdypet farleden inn til havna. Årlig avsettes det store mengder sediment i Glomma, utenfor Øra. Den stadig reduserte dybden har gjort det nødvendig å sette begrensninger i innseglingen for å ivareta sjøsikkerheten og redusere risikoen for uhell som kan skade både mennesker og miljø. Dette påvirker regulariteten og forutsigbarheten for næringslivet som er helt avhengig av sjøtransport til og fra havna. Det påvirker også transporteffektiviteten og dermed kostnadsbilde. Men større seilingsdyp kan også større skip anløpe havna og sjøtransporten blir mer effektiv, sier hun.

– Hvorfor ble dere medlem i NCCE?

– Borg Havn har i sin strategi at vi skal bidra til utvikling av gjenvinningsindustrien som en bærebjelke for virksomhet på Øra, og profilere Øra som gjenvinningssenter. Derfor var det naturlig for havna å støtte opp under initiativet og senteret. Å ta del i, å få tilgang til forskningsmiljøer, økt kompetanse om sirkulærøkonomi og hvilke muligheter som finnes på området har også vært viktig. I tillegg til kunnskap, samordning og synlighet, sier hun.

– Samarbeider dere med andre medlemmer i NCCE? I tilfelle om hva?

– Vi samarbeider med flere aktører på ulike arenaer. Fra helt konkrete løsninger på terminalen til det til mer overordnede.

– Har dere et aktiviteter dere vil trekke frem som kan inspirere andre?

– Vi har jobbet mye med grønn omstilling i egen drift og har elektrifisert kraner og kjøretøy, samt at vi har iverksatt tiltak som beskytter varer og reduserer ulemper for omgivelsene. Borg Havn og resten av den norske havnesektoren har både vilje og evne til å bil en katalysator for det grønne skiftet. Med økt kompetanse innen energiteknologi og miljøledelse. Vi kan levere utslippsfri energi til lands og vanns, og vi kan inspirere andre aktører til grønne atferdsendringer i hele verdikjeden, sier Charlotte Iversen.

Følg Borg havn her:

Nettside: https://www.borg-havn.no/

LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/borg-havn-iks/

Facebook: https://www.facebook.com/borghavniks/

 

 

Mandag 30. november gikk TV-programmet «Sirkel-TV» live!

Sirkel-TV er produsert av Cnytt.no i samarbeid med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE)

Programmet tar bl.a for seg sirkulære prosjekter fra  Tromsø i nord til Arendal i sør, Bergen og Kongsvinger, samt fra Øra i Fredrikstad. Paneldebatten med bl.a. medlemmer fra Finanskomiteen og Energi- og miljøkomiteen, oppsummeres av et ekspertpanel bestående av Norsk Senter for Sirkulær Økonomi ved Camilla Brox, i tillegg til representanter fra  Circular Norway, Avfall Norge og Samfunnsbedriftene (KS).

Se hele programmet (1t 16min) på det nylanserte nyhetskanalen Cnytt.no, som leverer nyheter for sirkulærøkonomien.

https://cnytt.no/2020/11/30/sirkel-tv/

Leid.no sørger for tilgang på kvalitetsverktøy når du trenger det

Hvorfor eie og lagre ting du sjeldent bruker? Leid.no sørger for at det er enkelt å leie kvalitetsverktøy, slik at man slipper å investere store summer i verktøy og utstyr for å løse oppgaver ute og inne.  Å leie utstyr og verktøy på nett skal være enkelt, økonomisk og miljøvennlig. Siden leid.no tar seg av vedlikehold og oppbevaring, sparer man også tid og plass.

Den tradisjonelle forretningsmodellen er designet for å selge produkter, ikke for å løse kundens egentlige behov. Ved å gå fra å selge enkeltproduktet «drill»,  til å løse kundenes behov for «hull i veggen»,  skaper leid.no gode kundeopplevelser, samtidig som de sørger for bedre ressursutnyttelse.

Visste du at gjennomsnittlig brukstid på en slagbormaskin er 11 minutter?

Gode grunner for å leie verktøy og utstyr du ikke bruker ofte:

• Alltid tilgang på profesjonelt og oppdatert utstyr
• Slipper lagring og vedlikehold
• Rimeligere enn å kjøpe

 

Alltid Åpent – med internasjonale ambisjoner
Leid.no er alltid åpent, så man trenger ikke planlegge og reservere på forhånd. Man bestiller på nett og kan hente utstyr og verktøy til alle døgnets tider, 7 dager i uken. Selskapet har to hente- og leveringspunkter – i hhv. Sarpsborg og Halden, og har ambisjoner om å bli landsdekkende og å satse internasjonalt.

– Hvis du skulle kjøpt alt verktøyet du trenger for å fikse ting ute og inne, så hadde lommeboka vært tom og garasjen full. Vi synes det er bedre for miljøet og lommeboka å leie enn å eie.

For mer informasjon eller spørsmål besøk deres hjemmesider på www.leid.no

Vi ønsker Leid.no velkommen som nytt medlem i NCCE!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

NCCE samarbeider med Avfallsbransjen.no om å lage Sirkel-TV.

I TV-programmet «Sirkel-TV» tar vi utgangspunkt i Regjeringens arbeid med nasjonal strategi for sirkulærøkonomi, og skal bl.a. intervjue Erna Solberg.

 

 

Vi lager syv reportasjer fra bedrifters prosjekter fra Tromsø i nord til Arendal i sør, Bergen, Kongsvinger, samt starter programmet med intervju med Thorbjørn Berntsen – og ordfører i Fredrikstad, Norges selvutnevnte sirkulære hovedstad.

Paneldebatt bl.a. med medlemmer fra Finanskomiteen og Energi- og miljøkomiteen, oppsummeres av ekspertpanel bestående av Norsk Senter for Sirkulær Økonomi ved Camilla Brox, i tillegg til representanter fra  Circular Norway, Avfall Norge og Samfunnsbedriftene (KS).

De overordnede temaene for debatten vil være:

• Hvordan iverksette en sirkulær økonomi i Norge?
• Virkemidler og barrierer for en overgang fra lineær til sirkulær økonomi?
• Hvilke konflikter finnes politisk mtp. sirkulær økonomi?
• Regjeringens planlagte strategi for sirkulær økonomi som er varslet til våren

Programmet vil bli vist i sin helhet 30. november på avfallsbransjen.no og cnytt.no

Avfallsbransjen.no lanserer cnytt

Cnytt.no tar for seg utviklingen samfunnet må igjennom for å tilpasse seg det grønne skiftet.
Cnytt følger hele reisen fra utvikling til ombruk og gjenvinning av produkter og tjenester på kryss av bransjer, og skal skape en arena for samarbeid, faglig påfyll og diskusjon.

Avfallsbransjen tilbyr bedriftsabonnement for store og små aktører og tilbyr tre fagnettsteder for prisen av en.

For 20% rabatt, bruk rabattkode NCCE ved bestilling.

Les mer om løsningene her: https://avfallsbransjen.no/pluss/

Eller ta kontakt med:

Line Cecilie Vågen
Salgs og markedssjef
line@avfallsbransjen.no
416 92 245