Årskonferansen 2023 ble to inspirerende dager. Takk til alle som deltok! Se film med glimt fra konferansen.

Årskonferansen ble arrangert 13. – 14. april i Drammen.

Dette ser vi tilbake på:

Et formelt årsmøte der medlemmer som var representert gjennomgikk og vedtok årsmelding, årsbudsjett, årsavgift for medlemmer, diverse forslag til endringer i klyngens vedtekter, samt nytt styre for året som kommer.

Vi ønsker det nye styret velkommen:

Styreleder (tidligere ordinært styremedlem): Thor Øyvind Stene (Stene Stål Gjenvinning)

Nestleder (tidligere styreleder): Terje Kirkeng (Lindum)

Nye styremedlemmer: Sigurd Sagen Vildåsen (Sintef), Nils Wilhelm Aulie (Miljø Norge) og Ole Jørgen Hanssen (tidligere varamedlem)

Gjenvalgte styremedlemmer: Mette Lene Falck-Pedersen (USN) og Reija Anneli Santala (Multiconsult).

Varamedlem: Tine Solberg Johansen (Østfold Avfallssortering) og Kjell-Arne Leinum (Skolt Miljøpark)

Se det nye styret her

Vi ønsker også å takke avtroppende styremedlemmer for innsatsen i året som har vært:

Avtroppende nestleder i styret: Ingar Skiaker (Fredrikstad næringsforening)

Avtroppende styremedlem: Sigrid Hilsen (Lindum)

Avtroppende varamedlem: Pål Jahre Nilsen (Scanship)

Årskonferansen fortsatte med faglig innhold med praktiske eksempler fra våre medlemmer:

Denne delen startet med et inspirasjonsforedrag fra Torry Pedersen, tidligere redaktør i VG, som stilte følgende spørsmål til forsamlingen: Finnes det noe å lære fra den digitale overgangen ​for den sirkulære økonomien?

Deretter fikk vi høre praktiske eksempler på utvikling av sirkulære forretningsmodeller fra noen av våre medlemmer:

Grønn Vekst Drammen​ – et økosystemisk samarbeid v/Toril Lislien, næringssjef i Drammen kommune, og prosjektleder Eirill Eckbo, USN

Er «håndterbart» en begrensning i en sirkulær forretningsmodell? v/Sverre Lorentsen, Solberg Industri AS

Grønne muligheter og løsninger v/Jakob Årsvold, Bergknapp AS

Fra avfall til råvare – hvordan øke sirkularitet i samfunnet​ v/Nils W. Aulie, Miljø Norge AS

Hvordan måler vi sirkularitet? v/Natalia Mathisen, forretningsutvikler i NCCE

Den første dagen ble avsluttet med en panelsamtale, der tema var “sirkulære næringsparker”. Deltakere i panelsamtalen var:

Benedikte B. Hansen, NCCE (ordstyrer)

Ole Jørgen Hanssen​, NORSUS

Tommy Rognstad, Statkraft Tofte AS

Gry Haugsnes, Den Magiske Fabrikken AS

Carl-Stener Garder, GG Gruppen AS

Den 14.04. startet vi dagen med en introduksjon til sirkulære forretningsmodeller av Sigurd S. Vildåsen (Sintef), før deltakerne gikk i gang med første runde med gruppearbeid.

Den andre runden med gruppearbeid ble introdusert med en gjennomgang av spørreundersøkelser som tidligere har blitt sendt ut til medlemmene om kompetansebehov, der Natalia Mathisen gjennomgikk svarene som har kommet inn.

Spesielt takk til alle som har svart, og bidratt til å gi oss et godt grunnlag for videre utvikling!

Gjennom gruppearbeid fikk medlemmene mulighet til å komme med innspill til hvordan klyngen kan utvikle seg videre, og skape et enda bedre tilbud til medlemmene i tiden fremover. Deltakerne som var med der fikk altså muligheten til å legge føringer for klyngens fokus og satsninger fremover, og vi gleder oss til å ta fatt på det som kom frem under disse samtalene!

Arbeidsgruppene i klyngen vil bli sentrale arenaer for medlemmer som ønsker å ta opp konkrete saker og muligheter, så disse gleder vi oss også til å bygge videre på – med innspill fra gruppearbeidene under Årskonferansen 2023.

Nyvalgt styreleder i NCCE, Thor Øyvind Gøtz Stene, har vokst opp med sirkulær økonomi. Oldefaren hans startet Stene Stål Gjenvinning AS for 95 år siden. Han mener samarbeid er nøkkelen for at NCCE skal lykkes. – For meg betyr det å jobbe sammen, å delta aktivt som medlem, ta del i diskusjoner, tørre å komme med ideer, tørre å spørre og lytte aktivt til hverandre, sier han.

Thor Øyvind Gøtz Stene ble valgt til ny styreleder av NCCEs medlemmer på årsmøtet i Drammen 13. april.

-Jeg vil gjerne først og fremst benytte anledningen til å takke medlemmene for tilliten. Jeg gleder meg til jobben, og er ydmyk for at jeg har fått lov, smiler han.

Han har vært styremedlem siden sammenslåingen av NCCE og No Waste! i fjor, og før det var han styremedlem i det gamle NCCE.

-Jeg var med på stiftelsesmøtet med gamle NCCE, og ble tatt opp i styret den dagen. Det har vært lærerikt og morsomt, og jeg har fått møte mange interessante mennesker. Jeg sa ja til å være med i styret fordi jeg ønsket å være med på noe nytt, noe bra, og å bidra med noe, sier han.

Flere styrelederverv

Nå skal han kombinere styreledervervet med jobben som miljøleder i Stene Stål Gjenvinning. I tillegg er han styreleder i Norsk Returmetallforening i Norsk industri – bransjeforeningen til alle som driver med gjenvinning av metall i Norge.

Jobben i Stene Stål Gjenvinning innebærer hovedansvar for utformingen og drift av ledelsessystemet som er sertifisert innen ISO 14001 (miljøledelse) og ISO 9001 (kvalitetsledelse), ansvaret for HMS-arbeid, internkontroll og kontroll med at lovverket følges. Stene Stål Gjenvinning har også eierinteresser i flere bedrifter, blant annet Metallco Kabel, Metallco Stene, Indre Østfold Gjenvinning og Hafsil, og han gjør den samme jobben for disse bedriftene.

Stene har utdannelse ved Hærens Befalsskole, samt bachelor innen økonomi og ledelse ved Høyskolen i Østfold med spesialisering innen bedriftsøkonomiske emner og innovasjon.

Familiehistorie med sirkulærøkonomi

Interessen for sirkulær økonomi kom tidlig.

-Stene Stål Gjenvinning ble startet av oldefaren min for 95 år siden. Farfaren min og to andre brødre tok over, og deretter faren min. Jeg er født inn i skraphandlerøkonomien. Hvis det er noen som har forstått sirkulær økonomi, så er det skraphandlere! Jeg har fått tankegangen inn med teskje fra jeg var liten: Det gjør ikke noe om noe er brukt, det er like bra. Det er jo det grunnleggende fundamentet med å være skraphandler, og det vi prøver å få til i større målestokk med den sirkulære økonomien, sier Stene som vokste opp med ekstrajobb og sommerjobb i familiebedriften.

Samarbeid er nøkkelen

Han er opptatt av å finne grønne løsninger som gir arbeidsplasser.

-Jeg synes NCCE-visjonen er god: «Sammen skaper vi grønn konkurransekraft». Den er veldig dekkende og i tråd med det som ble sagt under årsmøtet. Vi må jobbe sammen for å få suksess. Dette betyr at man ikke bare konsentrerer seg og deltar når det er noe en selv har interesse for, men også å delta aktivt når andre har behov for å fremme sine interesser og utfordringer, sier han.

-Hva vil du legge vekt på i arbeidet med NCCE videre?

-Vi jobber mot å få flere aktive medlemmer. Det er nøkkelen til å få det til. Noe er å møte opp og delta på treff, noe annet er å engasjere oss. Vi mennesker er redde for å dumme oss ut og si feil ting. Men vi må engasjere oss. Vi må møte opp og tørre og bli kjent med de andre. Det er lov med et par dumme ideer før det kommer en ide som er smart. Og den kan komme fra en som aldri har drevet med det vi snakker om, sier han.

Vil skape nye sirkler

NCCE har satt fokus på avfalls- og sidestrømmer, og dette er en av Stenes hjertesaker.

-De forskjellige avfallsfraksjonene er interessante. Dette ønsker jeg at NCCE fortsatt skal fokusere på. Her kan vi skape nye sirkler og virkelig gjøre en forskjell. Mye avfall har fantastiske egenskaper som vi ikke bruker i dag. For eksempel har mye av det farlige avfallet gode egenskaper. Med ny teknologi og samarbeid – kanskje mer av dette kan bevares og utnyttes?

Han er også opptatt av spesialisering innenfor avfallsbransjen.

-Det kan fort bli ødeleggende å spre seg for bredt. Avfallsbransjen består av mange som er gode på hver sine spesialfelt. Vi i Stene Stål Gjenvinning driver med grovt jernskrap. For at vi skal fortsette å være gode på jernskrap, kan vi ikke fokusere for mye på andre fraksjoner som for eksempel plast og kjemikalier. Det stjeler tid fra det vi virkelig er gode på. La spesialister få drive med det de er gode på. Jeg tror ikke nødvendigvis at totalleverandører av avfallshåndtering er positivt når vi nå skal gjennom det grønne skiftet, sier han.

Økonomi og design

-Hvordan skal vi få med oss flere på det grønne skiftet?

-Vi må vise til gode eksempler, og jeg mener økonomi må ligge til grunn. For eksempel når det gjelder offentlige innkjøp peker man ofte på summen og sier at dette er for dyrt. Vi må finne de løsningene som er bærekraftige, og vise at det er god økonomi. Dette kan NCCE bidra til. Vi kan fange opp de gode ideene, fasilitere og hjelpe til, og sette de riktige personene sammen, sier han.

-Hva er de største utfordringene rundt sirkulær økonomi og hva må til for å løse dem?

-Designsiden må tenke mer på produktet sitt som avfall. Det er den eneste måten man kan skikkelig få bukt med det som ikke kan gjenbrukes. De som driver med design av produkter må snakke med avfallsbransjen. I dag er tanken at de som håndterer avfallet skal løse utfordringene, men løsningen må være klar helt fra produktene lages. Trenger virkelig produktene å bestå av så mye forskjellig? Må det blandes slik at det ikke kan sorteres? Og dessuten må alle sirkulære produkter, også være bærekraftige, sier Thor Øyvind Gøtz Stene.

Se hvem han har med seg i det nye styret her.

En blanding av trefiber og resirkulert plast fra Norske Skog blir hovedbestandelen i en helt ny type downlight. Elektronikkprodusenten CTM Lyng og Norske Skog samarbeider om downlightene som består av 100 prosent resirkulert materiale.

– Det er veldig morsomt når vi lykkes med nye bruksmåter av et bærekraftig materiale. Dette er en fin anvendelse av vårt materiale Cebico, som er en blanding av resirkulert plast og trefiber, sier Hugo Harstad som er direktør for forretningsutvikling i Norske Skog Saugbrugs.

Produksjonen av materialblandingen skjer på et pilotanlegg som NCCE-medlem Norske Skog åpnet i mai 2022. På anlegget produseres det årlig 300 tonn av ulike kompositter av plast og trefiber. Piloten er delvis finansiert av Innovasjon Norge.

– Vår strategi er å bruke lokal resirkulert plast som på denne måten går fra å være et avfallsprodukt til en ressurs, sier Harstad.

Samarbeidet med CTM Lyng oppsto i høst da de to bedriftene møttes på en messe.

Med støtte fra Handelens Miljøfond, har CTM Lyng i godt over ett år jobbet med utvikling og design av en downlight av resirkulert materiale.

– De fleste lyskildene blir i dag produsert for å kastes i det øyeblikket de slutter å virke, og det passer ikke særlig godt inn i et bærekraftig tankesett. Vår ambisjon er å etablere en sirkulærøkonomisk forretningsmodell, som gjør det mulig å gjenbruke bestanddelene i gamle lyskilder til produksjon av nye produkter, sier administrerende direktør Terje Lillemo i en pressemelding.

En av de største utfordringene selskapet har møtt på i utviklingsløpet, er å finne et stabilt råstoff uten å måtte forsyne seg av de sirkulære verdikjedene som faktisk fungerer i dag, som for eksempel panteordningen for plastflasker.

– CTM Lyng var interessert i å finne en kortreist leverandør, og vi i Norske Skog ønsker gode løsninger hvor vi slipper å transportere råvarene over halve kloden, sier Harstad.

Riktige egenskaper

CTM Lyng og Norske Skog fortsatte dialogen utover høsten, og startet testing av om komposittmaterialet kunne brukes i lysprodukter.

– Testingen ga gode resultater. Vi så at vår miks av materialer hadde de styrkeegenskapene som CTM Lyng var ute etter, sier Harstad.

– Ved å blande trefiber fra eksisterende papirproduksjon inn i resirkulert plast, oppnår vi et sterkt og stabilt råstoff som innehar tilsvarende materialegenskaper som benyttes i dagens lysprodukter. Det lukter til og med sagbruk av produktene vi har testet, sier Lillemo.

Planen er at produksjon og salg av downlightene starter i løpet av 2023.

– Vi samarbeider med mange bedrifter, og det er morsomt når vi finner denne typen løsninger. Det er nå det grønne skiftet skjer, sier Harstad.

Ros fra statsråden

22. februar benyttet CTM Lyng anledningen til å presentere nyheten til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (AP), som var på et planlagt besøk i selskapets fabrikk i Vanvikan i Trøndelag. På bakgrunn av det han fikk presentert, spår Barth Eide en lysende fremtid for norsk produksjon av lysarmaturer og elektromateriell.

– Først og fremt er det spennende å se hvor langt framme CTM Lyng er med å utvikle moderne produkter som også er bærekraftige, ved å lage en verdikjede for hele produktets livssyklus. Og så har vi fått noen fornuftige utfordringer fra CTM Lyng når det gjelder det å sørge for at man velger denne type produkter fremfor billige og ofte dårligere produkter fra Østen, sier Barth Eide i en pressemelding.

Les mer om Norske Skog her.

Hvordan beskytter du bedriftens immaterielle rettigheter (Intellectual Property Rights) og hvordan kan en god IPR-strategi innlemmes i bedriftens overordnede strategi? NCCEs samarbeidspartner NOSCA Clean Oceans inviterer NCCE-medlemmer til å delta på webinar om dette.

NOSCA Clean Oceans arrangerer webinarserien i samarbeid med Patentstyret, Bryn Aarflot, MRC og Egga.

I webinarserien vil Patentstyret og Bryn Aarflot gi innsikt i hvordan man beskytter bedriftens immaterielle rettigheter (Intellectual Property Rights), hvordan en god IPR-strategi kan innlemmes i bedriftens overordnede strategi, samt gjennomgå beste praksis for håndtering av rettighetene til IPR som er utviklet sammen med andre.

Målgruppen er bedrifter som driver med innovasjon og utvikling, og som derfor må ha et bevisst forhold til egne og andres immaterielle rettigheter. Hvis du vil være med på dette: Bruk påmeldingslenken til Patentstyret, og oppgi at du er NCCE medlem.

Webinar i tre deler

Webinar 1 – Grunnleggende om immaterielle rettigheter Innføring i de ulike industrielle rettighetene (oppfinnelser, design, produkter, patenter og varemerker) og hvordan de fungerer. Vi vil gå igjennom fallgruver man kan komme ut for i søknadsprosessen. Fredrik Lundvall, Patentstyret

Dato: 07. mars kl. 09:00-10:00 inkl. spørsmål/svar | Sted: digitalt via Teams

Webinar 2 – Immaterielle rettigheter i samarbeidsrelasjoner Strategisk og industrielt samarbeid mellom ulike aktører blir mer og mer vanlig, og er i mange tilfeller en forutsetning for å lykkes. For å unngå konflikter er det viktig å ha en bevisst håndtering av eierskapet til det som utvikles i samarbeid med andre. Vi vil gå igjennom mulige fallgruver, og strategier for å unngå disse. Håkon Tysnes Kaasin, Bryn Aarflot

Dato: 14. mars kl. 09:00-10:00 inkl. spørsmål/svar | Sted: digitalt via Teams

Webinar 3 – Forvaltning av immaterielle rettigheter Hvordan kan patenter brukes til å støtte opp rundt bedriftens strategi og verdiskapning? Viktigheten av å ha en plan for hvordan bedriftens immaterielle verdier forvaltes og foredles. Eirik Christensen, Bryn Aarflot og Håvard Saksvikrønning, Patentstyret

Dato: 28. mars kl. 09:00-10:00 inkl. spørsmål/svar | Sted: digitalt via Teams

Webinar-serien krever påmelding via lenke.

Borg Havn har jobbet aktivt med miljøløsninger i mange år. Ett av målene er å legge til rette for at andre bedrifter skal lykkes med omstillingen til sirkulærøkonomi.

NCCE vil fremover vise fram stjernene vi har i nettverket vårt, og starter nå en serie intervjuer. Her er det første medlemmet som presenteres.

Borg Havn IKS er et felles havneselskap for kommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler. Den offentlige havnevirksomheten er konsentrert rundt to anlegg, Øra i Fredrikstad og Alvim i Sarpsborg. Miljøsjef Charlotte Iversen har jobbet i Borg Havn i fire år, og det er viktig for henne å ha en jobb hvor hun kan gjøre en forskjell.

– Borg Havn er en framtidsretta og dynamisk havn, som har jobbet aktivt med gode miljøløsninger og innovasjon i mange år. I et miljøperspektiv er utfordringene store for å sikre effektiv drift, i kombinasjon med oppfyllelse av alle myndighetskrav. Dette gjøres best i samarbeid med andre aktører. Det er stor bredde i sakene jeg jobber med, og jeg har en variert hverdag, sier hun.

Som nyutdannet marinbiolog jobbet hun i åtte år i Oslo havn. Etter det arbeidet hun flere år innen offentlig forvaltning i både kommune og fylke, med oppgaver innen klima, miljø, samfunnsutvikling og samferdsel. Da Borg Havn hadde en nyopprettet stilling som miljøsjef var det naturlig å søke.

– Borg Havn er et spennende selskap i vekst, og havneselskapet er en sentral aktør for utviklingen på Øra. Det er spennende og givende å jobbe for å gjøre havna mer miljøvennlig og bærekraftig i en større sammenheng, sier hun.

– Å ha gode forsyningskjeder er helt nødvendig for både industrien og næringslivet i regionen, og for at hver og en av oss får det vi trenger for å leve et godt liv. Borg Havn er sentral for næringsaktiviteten og flere tusen menneskers arbeidsplasser.

Reduserer klimagassutslipp

Havnene har en viktig samfunnsrolle med å tilrettelegge for næringslivets transportbehov og bidra til å få gods over fra vei til sjø. Havner er en brikke i logistikk-kjeden. Men havnene er ikke bare et omlastingssted for varer og gods. De bynære havnene har også en viktig rolle for å redusere klimagassutslipp.

– Transportsektoren står for ett av de største klimagassutslippene i landet. Godstransport på bil har økt sterkt over mange år. Prognosene tilsier at antallet tunge lastebiler øker med 70 prosent de 30 neste åra. Hvis vi får økt sjøtransport og bruk av nullutslippsløsninger til kortere distanser på land, bidrar dette til transport uten store, økte utslipp. Det er viktig i et så tett befolket område som rundt Oslofjorden. Det vil kunne monne i transportsektoren. Sjøtransport er kostnadseffektivt, miljøvennlig og mer enn halverer klimagassutslippene sammenliknet med andre transportformer, sier Charlotte Iversen.

Havna skal tilby næringslivet og samfunnet effektiv, fremtidsrettet, miljøvennlig og kostnadsbesparende terminallogistikk og god havnedrift som bidrar til å få mer gods på kjøl.

– Borg Havn er også en aktiv tilrettelegger for næring med tilknytning til havn, transport og utvikling. Vi tilrettelegger for ny grønn industri- og næringsutvikling, sier hun og trekker fram Batteriretur og Hydrovolt som eksempel.

– Hvorfor skal kundene velge dere?

– Vi tilbyr effektive og bærekraftige logistikkløsninger til kundene våre. Borg Havn er en smidig organisasjon som tenker miljø, fremtid, arbeidsplasser og næringsutvikling i alt vi gjør. Nye tider skaper nye behov, nye muligheter og krever nye løsninger. Vi tenker langsiktig og har evnen til å handle raskt. Borg Havns egenart er en handlekraftig organisasjon med korte beslutningslinjer, bred kompetanse – og stor påvirkningskraft, sier Iversen.

– Hvordan jobber dere med omstillingen til en sirkulærøkonomi?

– Øra-området har stor tetthet av gjenvinningsbedrifter der Borg Havn er en viktig fasilitator som tilrettelegger med egne arealer for at gjenvinningsbedriftene skal lykkes. For å kunne oppnå best mulig resultater for hele næringsklyngen er vi avhengig av et godt samarbeid med mange ulike aktører. Vi tilrettelegger for logistikken mellom kaikant og bakenforliggende områder på Øra, og det er bygd opp flere spesialanlegg for håndtering av blant annet glass, metall og RDF (avfall til forbrenning) inne på havneterminalen.

– Hva er ambisjonene, og de største utfordringene, for å komme i mål?

– Omstilling er en kontinuerlig prosess. Vi opplever økte krav og ambisjoner til ulike omstillinger, på ulike områder. Å tilrettelegge for gjenvinningsindustrien og det sirkulære er arealkrevende. Vi jobber for økt tilgjengelige arealer. Andelen av de nasjonale avfallsressursene som passerer gjennom Øra er betydelig. En kartlegging fra NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning) i 2019 viser at andelen metall-emballasje utgjør 34 prosent, kasserte kjøretøy 32 prosent og batterier hele 82 prosent, sier hun.

– Hvilke tiltak skulle dere ønske kom på plass for at dere skal nå målene?

– Havneterminalen på Øra er en flerbruksterminal som håndterer ulike typer gods. Terminallogistikken kan være en flaskehals. Til tider er det mye gods på havneterminalen, og vi kan kjenne på arealknapphet. Å øke effektiviteten på kaia kan være en utfordring. Det er også viktig å få utdypet farleden inn til havna. Årlig avsettes det store mengder sediment i Glomma, utenfor Øra. Den stadig reduserte dybden har gjort det nødvendig å sette begrensninger i innseglingen for å ivareta sjøsikkerheten og redusere risikoen for uhell som kan skade både mennesker og miljø. Dette påvirker regulariteten og forutsigbarheten for næringslivet som er helt avhengig av sjøtransport til og fra havna. Det påvirker også transporteffektiviteten og dermed kostnadsbilde. Men større seilingsdyp kan også større skip anløpe havna og sjøtransporten blir mer effektiv, sier hun.

– Hvorfor ble dere medlem i NCCE?

– Borg Havn har i sin strategi at vi skal bidra til utvikling av gjenvinningsindustrien som en bærebjelke for virksomhet på Øra, og profilere Øra som gjenvinningssenter. Derfor var det naturlig for havna å støtte opp under initiativet og senteret. Å ta del i, å få tilgang til forskningsmiljøer, økt kompetanse om sirkulærøkonomi og hvilke muligheter som finnes på området har også vært viktig. I tillegg til kunnskap, samordning og synlighet, sier hun.

– Samarbeider dere med andre medlemmer i NCCE? I tilfelle om hva?

– Vi samarbeider med flere aktører på ulike arenaer. Fra helt konkrete løsninger på terminalen til det til mer overordnede.

– Har dere et aktiviteter dere vil trekke frem som kan inspirere andre?

– Vi har jobbet mye med grønn omstilling i egen drift og har elektrifisert kraner og kjøretøy, samt at vi har iverksatt tiltak som beskytter varer og reduserer ulemper for omgivelsene. Borg Havn og resten av den norske havnesektoren har både vilje og evne til å bil en katalysator for det grønne skiftet. Med økt kompetanse innen energiteknologi og miljøledelse. Vi kan levere utslippsfri energi til lands og vanns, og vi kan inspirere andre aktører til grønne atferdsendringer i hele verdikjeden, sier Charlotte Iversen.

Følg Borg havn her:

Nettside: https://www.borg-havn.no/

LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/borg-havn-iks/

Facebook: https://www.facebook.com/borghavniks/

 

 

Leid.no sørger for tilgang på kvalitetsverktøy når du trenger det

Hvorfor eie og lagre ting du sjeldent bruker? Leid.no sørger for at det er enkelt å leie kvalitetsverktøy, slik at man slipper å investere store summer i verktøy og utstyr for å løse oppgaver ute og inne.  Å leie utstyr og verktøy på nett skal være enkelt, økonomisk og miljøvennlig. Siden leid.no tar seg av vedlikehold og oppbevaring, sparer man også tid og plass.

Den tradisjonelle forretningsmodellen er designet for å selge produkter, ikke for å løse kundens egentlige behov. Ved å gå fra å selge enkeltproduktet «drill»,  til å løse kundenes behov for «hull i veggen»,  skaper leid.no gode kundeopplevelser, samtidig som de sørger for bedre ressursutnyttelse.

Visste du at gjennomsnittlig brukstid på en slagbormaskin er 11 minutter?

Gode grunner for å leie verktøy og utstyr du ikke bruker ofte:

• Alltid tilgang på profesjonelt og oppdatert utstyr
• Slipper lagring og vedlikehold
• Rimeligere enn å kjøpe

 

Alltid Åpent – med internasjonale ambisjoner
Leid.no er alltid åpent, så man trenger ikke planlegge og reservere på forhånd. Man bestiller på nett og kan hente utstyr og verktøy til alle døgnets tider, 7 dager i uken. Selskapet har to hente- og leveringspunkter – i hhv. Sarpsborg og Halden, og har ambisjoner om å bli landsdekkende og å satse internasjonalt.

– Hvis du skulle kjøpt alt verktøyet du trenger for å fikse ting ute og inne, så hadde lommeboka vært tom og garasjen full. Vi synes det er bedre for miljøet og lommeboka å leie enn å eie.

For mer informasjon eller spørsmål besøk deres hjemmesider på www.leid.no

Vi ønsker Leid.no velkommen som nytt medlem i NCCE!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Teta Vannrensing AS

Teta Vannrensing AS løser problemer med vannkvalitet på en trygg og effektiv måte gjennom bærekraftig vannforvaltning

 

Teta Vannrensing bidrar til ressurseffektiv og bærekraftig produksjon samtidig som de sparer kostnader og miljø. Spesialfeltet er bærekraftig vannforvaltning, med fokus på vannrensing og lekkasjedeteksjon.

Daglig leder Stine Bendigtsen og Caroline Gedde-Dahl, ansvarlig for prosjekt og forretningsutvikling, har begge bakgrunn fra gjenvinningsbransjen, med bred erfaring fra bl.a. energigjenvinning og materialgjenvinning. De ser et stort potensiale i et grønt skifte i vannbransjen og har globale ambisjoner for å gjøre vannbransjen sirkulær.

 

Rensing av industrivann

I tillegg til å sikre stabil drift og vannkvalitet på drikkevann, merker selskapet en økt etterspørsel etter sikre og rene måter å behandle avløpsvann fra industrien. Nye krav og reguleringer til utslipp skaper behov for nye løsninger som sparer ressurser, kostnader og miljøet.

Eksempelvis vil bruk av bio-polymeren KitoFlokk™ i renseprosessen, bidra til betydelig reduksjon av slamproduksjon som igjen bidrar til lavere kjemikalie- og energiforbruk.

Teta har bl.a. akkurat signert en avtale med en metallgjenvinningsaktør for leveranse av et biologisk rensetrinn for anleggets overvann og utslipp til resipient (fiskeelv).

 

Lekkasjesøk via satelitt

Som første leverandør i Skandinavia tilbyr Teta deteksjon av vannlekkasjer ved hjelp av satellitter. Teknologien er den samme som benyttes for å finne vann på planeten Mars, men her brukes den til å finne lekkasjer i ledningsnettet for drikkevann og i avløpsnett.

Gjennom samarbeid med kunder, leverandører og partnere, skaper Teta vannrensing grønn konkurransekraft og en bærekraftig utvikling for klodens aller viktigste ressurs. For mer informasjon om Teta, besøk deres hjemmesider: www.tetavannrensing.no

 

Vi ønsker Teta Vannrensing velkommen som nytt medlem i NCCE!

EFØY utvikler en termisk våtdrakt basert på en ny type komposittmateriale.

Det nystartede firmaet springer ut fra NTNUs Entreprenørskole og består av gründerne Celine Sandberg og Mia Lindbäck, som sammen dyrker lidenskapene vannsport og komposittmaterialer.

EFØY skal utvikle en ny termisk teknologi som muliggjør en våtdrakt som er varm som en vinterdrakt, samtidig som den er tynn og fleksibel som en sommerdrakt. Brukere av våtdrakter velger i dag ofte å fryse i de tynnere våtdraktene slik at de kan bevege seg fritt.

Bærekraftig alternativ

EFØY arbeider nå med utvikling og testing av en prototype, hvor materialvalget er resirkulerbart. Våtdrakten vil bl.a. bestå av polyester og fleece fra resirkulert plast, og firmaet jobber for at alle deres våtdrakter kan leveres inn i et pantesystem.

– Vi synes det er kjempespennende å bli medlem i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Fra første samtale har vi følt oss veldig godt tatt i mot. Vi gleder oss til å utforske både nettverket og kompetansen NCCE har gitt oss tilgang til, sier Celine Sandberg, CO-founder, EFØY AS

Les mer på EFØY sine hjemmesider: www.efoytech.no

 

 

På bildet: Batterier til gjenvinning. (Foto: Batteriretur) 

I mer enn 25 år har Batteriretur sørget for effektive og sikre løsninger for innsamling og gjenvinning av batterier.

Batteriretur ble etablert i 1993 med formål om å oppfylle kravene til kasserte batterier i avfallsforskriften. Oppdraget er oppfylt, år etter år etter år. I 2006 utvidet EU «Batteridirektivet» til å gjelde alle kategorier batterier.

Dekker hele Norge

Batteriretur samler inn og gjenvinner alle typer batterier fra hele Norge. Helt fra Lindesnes i sør til Norges nordligste punkt Kinnarodden. Ja til og med på Svalbard samler de inn batterier av alle typer.

Myndighetskrav til gjenvinning

Batteriretur, i likhet med andre returselskap, er underlagt strenge krav til hvor mye av materialet i batteriene som skal gjenvinnes. Ifølge avfallsforskriften skal gjenvinningsgraden være minst 65 prosent av blybatterienes gjennomsnittsvekt, minst 75 prosent av nikkel-kadmium-batterienes gjennomsnittsvekt og minst 50 prosent av andre batteriers gjennomsnittsvekt. Batteriretur har avtaler med godkjente gjenvinningsanlegg i Europa og sørger for at alle krav bli møtt.

Kunnskap og kompetanse

Batteriretur deltar i ulike forum og faggrupper i inn- og utland. Den kunnskap og kompetanse de tilegner seg, gjør at de kan legge til rette for en tryggest mulig innsamling og håndtering av kasserte batterier både i dag og for fremtiden. Denne kunnskapen og kompetansen deler de med aktørene som er med i deres innsamlingsordning, enten det er importører eller innsamlere.

Samarbeid med partnere

Batteriretur samarbeider med RENAS og Grønt Punkt Norge, gjennom Returfellesskapet. Returfellesskapet tar seg av retur av emballasje, EE-produkter og batterier over hele landet. Dette retursystemet er spesielt utviklet for å tilby helhetlige løsninger for store og små bedrifter med produsentansvar.

Fokus på innovasjon

Batteriretur er involvert i flere prosjekter for å sikre innovative løsninger i fremtiden.

For mer informasjon se Batteriretur AS sine nettsider: www.batteriretur.no

På bildene: Produksjonstester med materialer som har gjennomgått luktfjerning hos Berry. (Foto: Privat)

SirkulærPlast-prosjektet er nå ferdig, etter tre år med forskning. Prosjektet har vist at det er fullt mulig å produsere produkter av høy kvalitet med gjenvunnet plast. Det sier seniorforsker Cecilia Askham fra Østfoldforskning, som ledet prosjektet.

SirkulærPlast-prosjektet, finansiert av Oslofjordfondet og prosjektpartnere, er eid av Biobe AS. Målet med prosjektet var økt andel gjenvunnet plast i nye produkter med inntil 50% gjennom økt kompetanse og informasjon om hvordan ta i bruk resirkulert plast i produkter. Her er resultatet:

Antioksidanter
Ved gjentatt resirkulering er det viktig at materialene inneholder tilstrekkelig med antioksidanter for å unngå degradering av materialene gjennom produksjonsprosessen og produktets levetid. I prosjektet fant man jomfruelig materiale som innehold svært lite antioksidanter. Dette er en konsekvens av at produsentene presser pris, slik at kostnadsdrivende tiltak som additiver, blir redusert til et minimum.

Lukt
For gjenvunnet plast kan sterk lukt være et problem i produksjonsprosessen. Prosjektet undersøkte ReFresher-teknologien til Erema – en behandlingsprosess som regranulatet kan sendes igjennom før det brukes. Det var vellykket for fjerning av lukt, og det innebærer ikke å tilsette noe, men bruker energi.

Som et resultat av prosjektet er det nå laget en oversikt over:

• leverandører av gjenvunnet plast i Norge og internasjonalt
• tester og begrep som er brukt i tekniske databladene for gjenvunnet plast
• tilsetningstoffer som kan brukes i resirkulert plast
• måter for hvordan designe for gjenvinning av plastemballasje
• de vanligste produksjonsmetodene for bearbeiding av plast og kartlegging av plastproduksjon i Norge.

Nettverksbygging verdifullt

Nettverksbygging har også vært en stor del av prosjektet, som har koblet aktører langs hele verdikjeden for plastprodukter. Design og produktutvikling kobles med produsenter av gjenvunnede råvarer og produsenter av produkter. På denne måten unngår man å legge hindringer for gjenvinning, samtidig som man øker anvendelsen av norsk innsamlet plast i norsk industri.

Bredt konsortium

I tillegg til Biobe og Østfoldforskning har følgende bedrifter også deltatt i prosjektet: Katoplast, Re-Turn, Borg Plast-Net, Clariant Plastics and Coatings (Nordic), D&D Consult, Eker Design, Grønt Punkt Norge, Høgskolen i Østfold, Berry | Promens, Ragn-Sells og Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF).

Les her, for mer om sirkulærplastprosjektet