Borg Havn har jobbet aktivt med miljøløsninger i mange år. Ett av målene er å legge til rette for at andre bedrifter skal lykkes med omstillingen til sirkulærøkonomi.

NCCE vil fremover vise fram stjernene vi har i nettverket vårt, og starter nå en serie intervjuer. Her er det første medlemmet som presenteres.

Borg Havn IKS er et felles havneselskap for kommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler. Den offentlige havnevirksomheten er konsentrert rundt to anlegg, Øra i Fredrikstad og Alvim i Sarpsborg. Miljøsjef Charlotte Iversen har jobbet i Borg Havn i fire år, og det er viktig for henne å ha en jobb hvor hun kan gjøre en forskjell.

– Borg Havn er en framtidsretta og dynamisk havn, som har jobbet aktivt med gode miljøløsninger og innovasjon i mange år. I et miljøperspektiv er utfordringene store for å sikre effektiv drift, i kombinasjon med oppfyllelse av alle myndighetskrav. Dette gjøres best i samarbeid med andre aktører. Det er stor bredde i sakene jeg jobber med, og jeg har en variert hverdag, sier hun.

Som nyutdannet marinbiolog jobbet hun i åtte år i Oslo havn. Etter det arbeidet hun flere år innen offentlig forvaltning i både kommune og fylke, med oppgaver innen klima, miljø, samfunnsutvikling og samferdsel. Da Borg Havn hadde en nyopprettet stilling som miljøsjef var det naturlig å søke.

– Borg Havn er et spennende selskap i vekst, og havneselskapet er en sentral aktør for utviklingen på Øra. Det er spennende og givende å jobbe for å gjøre havna mer miljøvennlig og bærekraftig i en større sammenheng, sier hun.

– Å ha gode forsyningskjeder er helt nødvendig for både industrien og næringslivet i regionen, og for at hver og en av oss får det vi trenger for å leve et godt liv. Borg Havn er sentral for næringsaktiviteten og flere tusen menneskers arbeidsplasser.

Reduserer klimagassutslipp

Havnene har en viktig samfunnsrolle med å tilrettelegge for næringslivets transportbehov og bidra til å få gods over fra vei til sjø. Havner er en brikke i logistikk-kjeden. Men havnene er ikke bare et omlastingssted for varer og gods. De bynære havnene har også en viktig rolle for å redusere klimagassutslipp.

– Transportsektoren står for ett av de største klimagassutslippene i landet. Godstransport på bil har økt sterkt over mange år. Prognosene tilsier at antallet tunge lastebiler øker med 70 prosent de 30 neste åra. Hvis vi får økt sjøtransport og bruk av nullutslippsløsninger til kortere distanser på land, bidrar dette til transport uten store, økte utslipp. Det er viktig i et så tett befolket område som rundt Oslofjorden. Det vil kunne monne i transportsektoren. Sjøtransport er kostnadseffektivt, miljøvennlig og mer enn halverer klimagassutslippene sammenliknet med andre transportformer, sier Charlotte Iversen.

Havna skal tilby næringslivet og samfunnet effektiv, fremtidsrettet, miljøvennlig og kostnadsbesparende terminallogistikk og god havnedrift som bidrar til å få mer gods på kjøl.

– Borg Havn er også en aktiv tilrettelegger for næring med tilknytning til havn, transport og utvikling. Vi tilrettelegger for ny grønn industri- og næringsutvikling, sier hun og trekker fram Batteriretur og Hydrovolt som eksempel.

– Hvorfor skal kundene velge dere?

– Vi tilbyr effektive og bærekraftige logistikkløsninger til kundene våre. Borg Havn er en smidig organisasjon som tenker miljø, fremtid, arbeidsplasser og næringsutvikling i alt vi gjør. Nye tider skaper nye behov, nye muligheter og krever nye løsninger. Vi tenker langsiktig og har evnen til å handle raskt. Borg Havns egenart er en handlekraftig organisasjon med korte beslutningslinjer, bred kompetanse – og stor påvirkningskraft, sier Iversen.

– Hvordan jobber dere med omstillingen til en sirkulærøkonomi?

– Øra-området har stor tetthet av gjenvinningsbedrifter der Borg Havn er en viktig fasilitator som tilrettelegger med egne arealer for at gjenvinningsbedriftene skal lykkes. For å kunne oppnå best mulig resultater for hele næringsklyngen er vi avhengig av et godt samarbeid med mange ulike aktører. Vi tilrettelegger for logistikken mellom kaikant og bakenforliggende områder på Øra, og det er bygd opp flere spesialanlegg for håndtering av blant annet glass, metall og RDF (avfall til forbrenning) inne på havneterminalen.

– Hva er ambisjonene, og de største utfordringene, for å komme i mål?

– Omstilling er en kontinuerlig prosess. Vi opplever økte krav og ambisjoner til ulike omstillinger, på ulike områder. Å tilrettelegge for gjenvinningsindustrien og det sirkulære er arealkrevende. Vi jobber for økt tilgjengelige arealer. Andelen av de nasjonale avfallsressursene som passerer gjennom Øra er betydelig. En kartlegging fra NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning) i 2019 viser at andelen metall-emballasje utgjør 34 prosent, kasserte kjøretøy 32 prosent og batterier hele 82 prosent, sier hun.

– Hvilke tiltak skulle dere ønske kom på plass for at dere skal nå målene?

– Havneterminalen på Øra er en flerbruksterminal som håndterer ulike typer gods. Terminallogistikken kan være en flaskehals. Til tider er det mye gods på havneterminalen, og vi kan kjenne på arealknapphet. Å øke effektiviteten på kaia kan være en utfordring. Det er også viktig å få utdypet farleden inn til havna. Årlig avsettes det store mengder sediment i Glomma, utenfor Øra. Den stadig reduserte dybden har gjort det nødvendig å sette begrensninger i innseglingen for å ivareta sjøsikkerheten og redusere risikoen for uhell som kan skade både mennesker og miljø. Dette påvirker regulariteten og forutsigbarheten for næringslivet som er helt avhengig av sjøtransport til og fra havna. Det påvirker også transporteffektiviteten og dermed kostnadsbilde. Men større seilingsdyp kan også større skip anløpe havna og sjøtransporten blir mer effektiv, sier hun.

– Hvorfor ble dere medlem i NCCE?

– Borg Havn har i sin strategi at vi skal bidra til utvikling av gjenvinningsindustrien som en bærebjelke for virksomhet på Øra, og profilere Øra som gjenvinningssenter. Derfor var det naturlig for havna å støtte opp under initiativet og senteret. Å ta del i, å få tilgang til forskningsmiljøer, økt kompetanse om sirkulærøkonomi og hvilke muligheter som finnes på området har også vært viktig. I tillegg til kunnskap, samordning og synlighet, sier hun.

– Samarbeider dere med andre medlemmer i NCCE? I tilfelle om hva?

– Vi samarbeider med flere aktører på ulike arenaer. Fra helt konkrete løsninger på terminalen til det til mer overordnede.

– Har dere et aktiviteter dere vil trekke frem som kan inspirere andre?

– Vi har jobbet mye med grønn omstilling i egen drift og har elektrifisert kraner og kjøretøy, samt at vi har iverksatt tiltak som beskytter varer og reduserer ulemper for omgivelsene. Borg Havn og resten av den norske havnesektoren har både vilje og evne til å bil en katalysator for det grønne skiftet. Med økt kompetanse innen energiteknologi og miljøledelse. Vi kan levere utslippsfri energi til lands og vanns, og vi kan inspirere andre aktører til grønne atferdsendringer i hele verdikjeden, sier Charlotte Iversen.

Følg Borg havn her:

Nettside: https://www.borg-havn.no/

LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/borg-havn-iks/

Facebook: https://www.facebook.com/borghavniks/

Leid.no sørger for tilgang på kvalitetsverktøy når du trenger det

Hvorfor eie og lagre ting du sjeldent bruker? Leid.no sørger for at det er enkelt å leie kvalitetsverktøy, slik at man slipper å investere store summer i verktøy og utstyr for å løse oppgaver ute og inne.  Å leie utstyr og verktøy på nett skal være enkelt, økonomisk og miljøvennlig. Siden leid.no tar seg av vedlikehold og oppbevaring, sparer man også tid og plass.

Den tradisjonelle forretningsmodellen er designet for å selge produkter, ikke for å løse kundens egentlige behov. Ved å gå fra å selge enkeltproduktet «drill»,  til å løse kundenes behov for «hull i veggen»,  skaper leid.no gode kundeopplevelser, samtidig som de sørger for bedre ressursutnyttelse.

Visste du at gjennomsnittlig brukstid på en slagbormaskin er 11 minutter?

Gode grunner for å leie verktøy og utstyr du ikke bruker ofte:

• Alltid tilgang på profesjonelt og oppdatert utstyr
• Slipper lagring og vedlikehold
• Rimeligere enn å kjøpe

Alltid Åpent – med internasjonale ambisjoner
Leid.no er alltid åpent, så man trenger ikke planlegge og reservere på forhånd. Man bestiller på nett og kan hente utstyr og verktøy til alle døgnets tider, 7 dager i uken. Selskapet har to hente- og leveringspunkter – i hhv. Sarpsborg og Halden, og har ambisjoner om å bli landsdekkende og å satse internasjonalt.

– Hvis du skulle kjøpt alt verktøyet du trenger for å fikse ting ute og inne, så hadde lommeboka vært tom og garasjen full. Vi synes det er bedre for miljøet og lommeboka å leie enn å eie.

For mer informasjon eller spørsmål besøk deres hjemmesider på www.leid.no

Vi ønsker Leid.no velkommen som nytt medlem i NCCE!

Foto: Teta Vannrensing AS

Teta Vannrensing AS løser problemer med vannkvalitet på en trygg og effektiv måte gjennom bærekraftig vannforvaltning

Teta Vannrensing bidrar til ressurseffektiv og bærekraftig produksjon samtidig som de sparer kostnader og miljø. Spesialfeltet er bærekraftig vannforvaltning, med fokus på vannrensing og lekkasjedeteksjon.

Daglig leder Stine Bendigtsen og Caroline Gedde-Dahl, ansvarlig for prosjekt og forretningsutvikling, har begge bakgrunn fra gjenvinningsbransjen, med bred erfaring fra bl.a. energigjenvinning og materialgjenvinning. De ser et stort potensiale i et grønt skifte i vannbransjen og har globale ambisjoner for å gjøre vannbransjen sirkulær.

Rensing av industrivann

I tillegg til å sikre stabil drift og vannkvalitet på drikkevann, merker selskapet en økt etterspørsel etter sikre og rene måter å behandle avløpsvann fra industrien. Nye krav og reguleringer til utslipp skaper behov for nye løsninger som sparer ressurser, kostnader og miljøet.

Eksempelvis vil bruk av bio-polymeren KitoFlokk™ i renseprosessen, bidra til betydelig reduksjon av slamproduksjon som igjen bidrar til lavere kjemikalie- og energiforbruk.

Teta har bl.a. akkurat signert en avtale med en metallgjenvinningsaktør for leveranse av et biologisk rensetrinn for anleggets overvann og utslipp til resipient (fiskeelv).

Lekkasjesøk via satelitt

Som første leverandør i Skandinavia tilbyr Teta deteksjon av vannlekkasjer ved hjelp av satellitter. Teknologien er den samme som benyttes for å finne vann på planeten Mars, men her brukes den til å finne lekkasjer i ledningsnettet for drikkevann og i avløpsnett.

Gjennom samarbeid med kunder, leverandører og partnere, skaper Teta vannrensing grønn konkurransekraft og en bærekraftig utvikling for klodens aller viktigste ressurs. For mer informasjon om Teta, besøk deres hjemmesider: www.tetavannrensing.no

Vi ønsker Teta Vannrensing velkommen som nytt medlem i NCCE!

EFØY utvikler en termisk våtdrakt basert på en ny type komposittmateriale.

Det nystartede firmaet springer ut fra NTNUs Entreprenørskole og består av gründerne Celine Sandberg og Mia Lindbäck, som sammen dyrker lidenskapene vannsport og komposittmaterialer.

EFØY skal utvikle en ny termisk teknologi som muliggjør en våtdrakt som er varm som en vinterdrakt, samtidig som den er tynn og fleksibel som en sommerdrakt. Brukere av våtdrakter velger i dag ofte å fryse i de tynnere våtdraktene slik at de kan bevege seg fritt.

Bærekraftig alternativ

EFØY arbeider nå med utvikling og testing av en prototype, hvor materialvalget er resirkulerbart. Våtdrakten vil bl.a. bestå av polyester og fleece fra resirkulert plast, og firmaet jobber for at alle deres våtdrakter kan leveres inn i et pantesystem.

– Vi synes det er kjempespennende å bli medlem i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Fra første samtale har vi følt oss veldig godt tatt i mot. Vi gleder oss til å utforske både nettverket og kompetansen NCCE har gitt oss tilgang til, sier Celine Sandberg, CO-founder, EFØY AS

Les mer på EFØY sine hjemmesider: www.efoytech.no

På bildet: Batterier til gjenvinning. (Foto: Batteriretur) 

I mer enn 25 år har Batteriretur sørget for effektive og sikre løsninger for innsamling og gjenvinning av batterier.

Batteriretur ble etablert i 1993 med formål om å oppfylle kravene til kasserte batterier i avfallsforskriften. Oppdraget er oppfylt, år etter år etter år. I 2006 utvidet EU «Batteridirektivet» til å gjelde alle kategorier batterier.

Dekker hele Norge

Batteriretur samler inn og gjenvinner alle typer batterier fra hele Norge. Helt fra Lindesnes i sør til Norges nordligste punkt Kinnarodden. Ja til og med på Svalbard samler de inn batterier av alle typer.

Myndighetskrav til gjenvinning

Batteriretur, i likhet med andre returselskap, er underlagt strenge krav til hvor mye av materialet i batteriene som skal gjenvinnes. Ifølge avfallsforskriften skal gjenvinningsgraden være minst 65 prosent av blybatterienes gjennomsnittsvekt, minst 75 prosent av nikkel-kadmium-batterienes gjennomsnittsvekt og minst 50 prosent av andre batteriers gjennomsnittsvekt. Batteriretur har avtaler med godkjente gjenvinningsanlegg i Europa og sørger for at alle krav bli møtt.

Kunnskap og kompetanse

Batteriretur deltar i ulike forum og faggrupper i inn- og utland. Den kunnskap og kompetanse de tilegner seg, gjør at de kan legge til rette for en tryggest mulig innsamling og håndtering av kasserte batterier både i dag og for fremtiden. Denne kunnskapen og kompetansen deler de med aktørene som er med i deres innsamlingsordning, enten det er importører eller innsamlere.

Samarbeid med partnere

Batteriretur samarbeider med RENAS og Grønt Punkt Norge, gjennom Returfellesskapet. Returfellesskapet tar seg av retur av emballasje, EE-produkter og batterier over hele landet. Dette retursystemet er spesielt utviklet for å tilby helhetlige løsninger for store og små bedrifter med produsentansvar.

Fokus på innovasjon

Batteriretur er involvert i flere prosjekter for å sikre innovative løsninger i fremtiden.

For mer informasjon se Batteriretur AS sine nettsider: www.batteriretur.no

På bildene: Produksjonstester med materialer som har gjennomgått luktfjerning hos Berry. (Foto: Privat)

SirkulærPlast-prosjektet er nå ferdig, etter tre år med forskning. Prosjektet har vist at det er fullt mulig å produsere produkter av høy kvalitet med gjenvunnet plast. Det sier seniorforsker Cecilia Askham fra Østfoldforskning, som ledet prosjektet.

SirkulærPlast-prosjektet, finansiert av Oslofjordfondet og prosjektpartnere, er eid av Biobe AS. Målet med prosjektet var økt andel gjenvunnet plast i nye produkter med inntil 50% gjennom økt kompetanse og informasjon om hvordan ta i bruk resirkulert plast i produkter. Her er resultatet:

Antioksidanter
Ved gjentatt resirkulering er det viktig at materialene inneholder tilstrekkelig med antioksidanter for å unngå degradering av materialene gjennom produksjonsprosessen og produktets levetid. I prosjektet fant man jomfruelig materiale som innehold svært lite antioksidanter. Dette er en konsekvens av at produsentene presser pris, slik at kostnadsdrivende tiltak som additiver, blir redusert til et minimum.

Lukt
For gjenvunnet plast kan sterk lukt være et problem i produksjonsprosessen. Prosjektet undersøkte ReFresher-teknologien til Erema – en behandlingsprosess som regranulatet kan sendes igjennom før det brukes. Det var vellykket for fjerning av lukt, og det innebærer ikke å tilsette noe, men bruker energi.

Som et resultat av prosjektet er det nå laget en oversikt over:

• leverandører av gjenvunnet plast i Norge og internasjonalt
• tester og begrep som er brukt i tekniske databladene for gjenvunnet plast
• tilsetningstoffer som kan brukes i resirkulert plast
• måter for hvordan designe for gjenvinning av plastemballasje
• de vanligste produksjonsmetodene for bearbeiding av plast og kartlegging av plastproduksjon i Norge.

Nettverksbygging verdifullt

Nettverksbygging har også vært en stor del av prosjektet, som har koblet aktører langs hele verdikjeden for plastprodukter. Design og produktutvikling kobles med produsenter av gjenvunnede råvarer og produsenter av produkter. På denne måten unngår man å legge hindringer for gjenvinning, samtidig som man øker anvendelsen av norsk innsamlet plast i norsk industri.

Bredt konsortium

I tillegg til Biobe og Østfoldforskning har følgende bedrifter også deltatt i prosjektet: Katoplast, Re-Turn, Borg Plast-Net, Clariant Plastics and Coatings (Nordic), D&D Consult, Eker Design, Grønt Punkt Norge, Høgskolen i Østfold, Berry | Promens, Ragn-Sells og Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF).

Les her, for mer om sirkulærplastprosjektet

På bildet: FREVAR’s energigjenvinningsanlegg på Øra (Foto: Privat)

FREVAR beskytter og bevarer miljøet og utvikler og driver samfunnsansvarlig forretningsdrift, sier direktør Fredrik Hellstrøm.

FREVAR KF eier og driver Fredrikstad kommune sitt prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering. De er en viktig del av det sirkulære samarbeidet på Øra Industriområde.

FREVARs, og Fredrikstad kommunes aktiviteter har i mange år bidratt til den sirkulære økonomien. I tillegg er hele Øra industriområde å betrakte som et stort levende verksted for drift og utvikling av aktiviteter innen sirkulær økonomi. Et hyppig nevnt eksempel er det sirkulære samarbeidet mellom FREVAR KF, Kronos Titan, Kemira Chemicals og bøndene i Rakkestad.

Avfall som ressurs

Kildesortert avfall som energigjenvinnes på FREVAR blir til damp som Kronos Titan benytter. Kronos Titan får et restprodukt av sin produksjon som kalles «jernsulfat» som benyttes til vannrensing i avløpsrenseanlegg, men også som råvare til Kemira Chemicals. Kemira foredler jernsulfatet til et nytt produkt som kalles «jernklorid» som FREVAR benytter til avløpsrensing. Slammet fra rensingen er utgangspunkt for biogassen og velegnet som jordforbedringsmiddel, som bøndene i Rakkestad benytter seg av. Dette er sirkulærøkonomi i praksis.

FREVAR arbeider kontinuerlig med å skape nye og bedre løsninger innen energi-, vann-, avfall- og renovasjonstjenester.

”Driften av FREVAR sine anlegg er sentrale for den sirkulære økonomien i Fredrikstad kommune.”

Les mer på: www.frevar.no

På bildet: Øyvind Frebrich, daglig leder i Metallco Kabel og Jon Hermansen, prosjektleder NCCE,
foran kablene som er klare for gjenvinning. (Foto: Lars-Chr. Lofstad/Fredriksstad Blad)

Plast fra gamle kabler går i dag til deponi. Kan vi unngå dette, og hva kan vi eventuelt
bruke denne plasten til? Kan den få ny nytte i et sirkulært kretsløp?

NCCE har nylig gjennomført et prosjekt for firmaet Metallco Kabel AS som holder til på Øra Industriområde utenfor Fredrikstad. Bedriften gjenvinner metall fra gamle kabler, men sitter igjen med en betydelig fraksjon plast etter at metallet er tatt ut. Prosjektet hadde til hensikt å kartlegge om plastmaterialet potensielt kan benyttes til andre formål enn å leveres til deponi, noe som er en dårlig løsning ut fra et sirkulærøkonomisk synspunkt. Dessuten koster det bedriften betydelige beløp hvert år.

Plastens bestanddeler

Noe av det første som ble gjort var å kartlegge hvilke materialer fraksjonen av plastmaterialer besto av, og om den kunne omgjøres til et støpbart materiale. Målet var da å kunne bruke plastmaterialet i nye produkter gjennom samarbeid med andre bedrifter. Funn fra testene var at plasten hadde en stor andel var PVC, samt innhold av stoffer som bromerte flammehemmere og bly.

Nye produkter?

Tilsvarende prosjekter, gjennomført i henholdsvis Danmark og Sverige, har vist at det er gjort flere
forsøk på å omarbeide kabelplast til produkter som eksempelvis terrasseplanker, støyskjermer, blomsterpotter med mere. Det har vist seg mulig å gjenvinne materialet som en ressurs, men plastens innhold av PVC m.m. har vært et gjentagende problem.

Fra plast til syngass og kull

Underveis i prosjektperioden ble også pyrolyse testet. Dette er forbrenning av materialet uten oksygen, til fremstilling av nye produkter – syngass og kull. Dette viste seg å være det mest nærliggende og kanskje også den mest økonomiske og den beste prosessen for gjenvinningen av denne fraksjonen.

Veien videre

Prosjektet viste grunnlag for å gå videre med pyrolyse, samt at det parallellt vil jobbes med å omdanne deler av fraksjonen til støpbare materialer. Det vil kreve betydelige ressurser og investeringer for å få på plass sortering, men trolig gi økonomisk gevinst på sikt. Prosjektet er støttet av Innovasjon Norges miljøteknologiordning.

Metallco Kabel AS er et selskap i gjenvinningskonsernet Metallco som tar i mot alle typer jern, metaller og kabler fra både private og bedrifter. Konsernet har lang erfaring i gjenvinning av jern og metaller. Metallene bearbeides slik at de blir til rene råvarer som igjen kan brukes som råvarer i industrien. Etterhvert har de også utviklet sine tjenester til å omfatte mottak av vrakbiler og EE-avfall.

Metallco Kabel tar sikte på å gjenvinne mer enn 18000 tonn kabel årlig, hvorav 6000-8000 tonn er plast (bindings- og isoleringsmateriale). Plasten separeres fra metalldelen i kablene og det jobbes med å finne ny nytte for denne fraksjonen.

Les mer på: www.metallco.com

Medlem: Scandi Energy AS

Scandi Energy leverer anlegg som kan gassifisere både tørt og vått organisk avfall, og jobber med en ny type gassifiseringsteknologi, som varmer opp avfall til høye temperaturer uten oksygen. Det er en lukket prosess uten avgasser, der resultatet er en energirik gass og biokull som binder både karbon og tungmetaller.

Firmaet har jobbet med og utviklet teknologien i 10-15 år, og har nå inngått sine første større kontrakter og levert sitt første anlegg.

Som et ledd i den sirkulære økonomien er det svært nyttig å kunne bruke restprodukter som i dag går til deponi, til å produsere nye produkter.

Pyrolyse/gassifisering kan være et alternativ hvor restprodukter/avfall kan være råstoff for prosessen som vil produsere biokull og syngass. Gassifiseringsteknologien bidrar til større energiutbytte og lavere investeringer enn alternativene.