Materialgjenvinning - NCCE
NCCE

hei

Metallco Kabel etablerte seg på Øra i 2018 og sorterer og materialgjenvinner omkring 14.000 tonn brukte kabler i året. Nå investerer selskapet 100 millioner kroner i et nytt LIBS-sorteringsanlegg (det eneste i Norden) for å kunne levere enda renere fraksjoner til sine kunder. Dette vil bidra til at en økt andel av materialer blir gjenvunnet og kommer inn i et sirkulært kretsløp. 

Metallco sorterer ut aluminium og kobber fra kablene. Ved å gjenvinne 1 tonn aluminium sparer vi 6 tonn bakusitt, som er en naturlig forekommende heterogen aluminiummalm. I tillegg reduseres Co2-utslippene med 9 tonn, sammenliknet med jomfruelig aluminium (0,5 tonn sammenliknet med 9,5 tonn). Hydro benytter aluminiumen til produksjon her i Norge. Det er prognoser på over 50 prosent økning av behovet for aluminium frem mot 2050.

Investeringen i denne nye LIBS-teknologien gjør det mulig å videreforedle fraksjonene her i Norge, i stedet for å eksportere disse til utlandet. Metallco legger på denne måten til rette for at vi kan utnytte råvaren her i Norge, samt en vesentlig besparelse i CO2-avtrykk. Anlegget vil ha en kapasitet på 15 tonn per time. Det vil være behov for 10 nye ansatte, med intensjon om å utvide etter hvert.

NCCE var med på omvisning hos Metallco Kabel 1. desember.

Investeringen er også koplet mot prosjektet «AluGreen», som skal utvikle og teste sirkulære aluminiumsprodukter basert på brukt aluminium og fornybar energi. Prosjektet har et totalbudsjett på 125 millioner kroner og eies av Hydro, mens SINTEF er forskningspartner. Prosjektet går fra 2021 til 2024, og oppstart av anlegget til Metallco er en viktig milepæl i fremdriften av prosjektet. Anlegget leveres de neste ukene og vil være klart for oppstart før jul. Metallco har holdt et høyt tempo og er klare for å komme i gang så snart alle tillatelser foreligger.

Les også artikkel hos Vekst i Fredrikstad.

NCCE har sammen med Circular Packaging Cluster og NOSCA Clean Oceans inngått en rammeavtale med Innovasjon Norge (IN), for å fremme eksport av sirkulære løsninger, kompetanse og teknologi til Singapore. Singapore har en ambisiøs plan for nullutslipp av avfall og CO2 frem mot 2030, og er også porten mot markedet i Sørøst-Asia. Les mer om det her.

Det er mange utfordringer å ta tak i, og som det nå etterspørres konkrete løsninger på. Enterprise Singapore (tilsvarende IN i Singapore) utlyser derfor flere innovasjonsutfordringer. Noen av oppdragene er betalt, helt eller delvis, og med mulighet for å teste ut piloter. Svarfrist er 31. januar 2023.

Følgende temaer er aktuelle:

  • Zero waste
  • Sustainable Food Source
  • Sustainable Materials
  • Sustainable Packaging

Dersom dette er interessant, har vi gjennom HPO-prosjektet tett kontakt med IN i Singapore/Enterprise Singapore, og kan bistå i prosessen. Her er det også mulighet for flere aktører å gå sammen om å tilby løsninger.

Detaljer om utlysningene finner dere her.

Ta gjerne kontakt med Tina Wågønes, daglig leder NCCE.

EarthresQue – bærekraftig bruk av overskuddsmasser og avfall i den sirkulære økonomien

EarthresQue er et landsomfattende prosjekt på håndtering av masse, inkludert forurenset masse og bruk av deponier. Mål er å få på plass system for å utnytte disse ressursene. 

 NMBU er prosjekteier og leder prosjektet som består av 33 prosjektpartnere fra privat, offentlig og kommunal sektor. NCCE er med som deltakende partner, sammen med flere av våre medlemsbedrifter: Lindum, NOAH, FREVAR, Borregaard AS, Kronos, Borg Havn og Scandi Energy AS. I tillegg er NORSUS, NIBIO og Viken fylkeskommune med.

EarthresQue representerer et unikt samarbeid, også i verdenssammenheng, som alle partnerne i prosjektet er med på å forvalte. Les mer om oppstarten.

Årsmøtet gikk over to dager 20 -21 september, og inkluderte mye faglig spennende stoff inkludert workshops, i tillegg til et bedriftsbesøk hos Lindum og gjennomgang av deres biogassanlegg, pyrolyseanlegg og prosess for håndtering av trevirke.

Phd-stipendiatene er i gang!

Det er flere stipendiater knyttet til senteret, og de favner over et bredt spekter av fagområder. PÅ årsmøtet presenterte de sine emner, bl.a.:

  • Metoder for rensing av vann for PFAS
  • Gassproduksjon (metan) fra deponi – hvor mye gassproduksjonspotensiale er igjen i et deponi, og effekten av deponerte masser.
  • Bærekraftig sanering av skytefelt – forurensede areal og opprydding av disse
  • Hvordan gjøre business ut av overskuddsmasser og gjenbruk
  • Hvordan kvantifisere naturmangfold i LCA’er.

VI ser frem til all den spennende nye kunnskapen som vil komme de neste årene.

Fra avfall til produkt

Einar Bratteng, partner Berngaard Advokater og Phd stipendiat, tok deltakerne igjennom utfordringene i håndteringen av overgangen fra avfall til produkt. Definisjonen av avfall er tolket vidt i EU domstolen, og uklare regler og prosesser i Norge, gjør det tungvindt og forbundet med risiko for avfallsbesitter å øke sirkulariteten.

Defenisjonen om noe er et produkt eller avfall, handler om sannsynlighet. Det samme avfallet kan være produkt i en sammenheng, men ikke i en annen, og bevisbyrde og risiko ligger i dag på avfallsbesitter.

Bruk av sekundære råmaterialer handler mye om tillit

Naturrehabilitering

Massene som gjenvinnes skal ikke bare brukes til  menneskeskapte produkter, som veier og bebyggelse,  men også til naturrehabilitering. Eksempelvis kan massene som skal mudres utenfor Borg Havn utredes for hvorvidt de kan brukes til å gjenskape noen av naturområdene som har forsvunnet fra området over en periode på mange år. Her er det viktig at man bl.a. hensyntar miljøgifter, og hvordan dette kan påvirke biologisk mangfold.

Dag to ble innledet av Jonathan Colman, NMBU med «Introduksjon om naturrehabilitering og forvaltning av biologisk mangfold», før Ole Jørgen Hanssen fra NORSUS tok opp «Hvordan koble arealbruk og forvaltning av biologisk mangfold med LCA. Til slutt var det workshops for hvordan naturrehabilitering og biologisk mangfold kan inngå i de ulike prosjektene i EarthresQue.

Skatt og sirkulærøkonomi – «bedre å kaste enn å ta vare på?»

Vi fikk også et innlegg ved Eivind Furuseth, fra BI på skatter for sirkulære løsninger. Det er i dag få skatteregler som drar samfunnet vårt i riktig retning mtp sirkulærøkonomi. Og det er flere eksempler på det motsatte, hvor det mest kjente er hvordan kostnader til en vare først kommer til skattemessig fradrag når den «realiseres». Det vil si at en vare som ikke selges må destrueres for å unngå skatt tilsvarende som om den hadde blitt solgt. Gir man den bort, skal det skattes av den.

Men det får også store konsekvenser når man bruker skattepolitikken til å forme markedet.

Hadde vi kjørt rundt i hydrogenbiler, dersom vi ikke politisk hadde lagt til rette for gunstige ordninger for el-biler?

Et grep som utredes er muligheten for å lage «MiljøFUNN» tilsvarende skatteFUNN – men med miljøfokus. Dette ligger som et forsalg, men er ikke vedtatt.

Flere samarbeid på gang

Avslutningsvis var det flere workshops på gjenbruk av ulike fraksjoner, og det er allerede flere gode dialoger og samarbeid i gang som følge av EarthresQue. NCCE ser frem til å bidra fremover og sørge for at stadig flere aktører finner verdi i gjenbruk av masser.

For mer om EarthresQue og partnere

16. juni deltok vi på den nordiske konferansen ‘Circular Economy in the Nordics – How can we make it happen?´. Konferansen ble åpnet av Klima- og miljøministeren Espen Barth Eide og hadde et spennende program med fokus på sirkulærøkonomi. Blant annet holdt Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker ved NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning et innlegg om den industrielle symbiosen på Øra, Fredrikstad.

I forkant av konferansen hadde vi besøk av et film-team som ønsket å vise eksempler på sirkulærøkonomi i praksis. Her er resultatet der bl.a. Barth Eide orienterer om sirkulærøkonomi og NCCEs Natalia Mathisen forteller om den industrielle symbiose på Øra.

Tusen takk til Batteriretur, Kronos Titan og Sirkel for at vi fikk filme hos dere.

Vi sees på Arendalsuka!

15. – 19. august arrangeres Arendalsuka.

«Arendalsuka er en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. Dette er arrangementet for deg som vil være med å lytte til, debattere og løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer. Rundt 1000 arrangementer og 200 stands fyller Arendal sentrum i fem dager i august hvert år. For mer info, se www.arendalsuka.no

Vi har forsøkt å samle arrangementer med tema innen sirkulærøkonomi så det blir lettere for våre medlemmer å finne disse. Ser du noen som mangler i oversikten? Send en mail til post@ncce.no så får vi de inn.

Mandag:

14:30 – 15:30: «Fra søppel til ressurs! Hvordan kan urban mining av e-avfall bidra til et mer sirkulært samfunn?» Arrangør: Atea Norge. Sted: Torvscenen.

Tirsdag:

10:00 – 10:50: «Sirkulære skatter: Tekstiler inn i en sirkulær økonomi«. Arrangør: Samfunnsbedriftene. Sted: Kirkekjelleren.

11:15 – 12:00: » Økt tilgang på substrater til biogassproduksjon gir nødvendige klimakutt«. Arrangør: Biogass Norge, Biogass Oslofjord. Sted: Kirkekjelleren.

12:00 – 13:00: «Sirkulærøkonomi: Klar for å slutte sirkelen?«. Arrangør: Sopra Storia. Sted: Torvet 1A.

12:00 – 13:30: «Finansnæringen – en pådriver for sirkulær økonomi«. Arrangør: Circular Norway. Sted: Clarion Hotel Tyholmen, Sal A.

12:30 – 13:30: «Hvordan skape en bærekraftig sirkulærøkonomi?«. Arrangør: NHO, NHO Service og Handel. Sted: MØR biffhus.

13:00 – 14:30: «Hvordan påvirker sirkulærøkonomi design og interiørløsninger?«. Arrangør: Henriksen Snekkeri, Norske Interiørarkitekters og møbeldesignernes landsforening, Innoventi. Sted: Torvet 1B.

15:00 – 15:30: «Drømmen om en sirkulær elektrobransjen«. Arrangør: Elektroforeningen. Sted: EFObåten i Pollen.

Onsdag:

10:00 – 11:00: «Fasiten på sirkulær økonomi«. Arrangør: Norsk Gjenvinning AS. Sted: Torvet 1A.

10:00 – 11:00: «Kan resirkulerte råvarer løse både klima- og naturkrisen?«. Arrangør: Avfall Norge, Bellona. Sted: Bærekraftscenen.

14:00 – 15:30: «Kampen om råmaterialene. Forsyningssikkerhet og sirkulære løsninger.» Arrangør: RENAS og Circular Norway. Sted: Clarion Hotel Tyholmen.

19:00 – 20:30: «Lederliv live: Sirkulær emballasje – hva skal til?«. Arrangør: Apeland AS, Infinitum. Sted: Impact Hub Agder Arendal.

Torsdag:

08:00 – 09:00: «Hvordan får vi til avfallsreduksjon og økt materialgjenvinning i byggeprosjekter?«. Arrangør: Skanska Norge AS. Sted: Clarion Hotel Tyholmen.

08:00 – 09:00: «Plast – muligheter og utfordringer i en sirkulær økonomi«. Arrangør: Standard Norge, Tekna. Sted: Samfunnsteltet.

08:00 – 09:15: «Sirkulærøkonomi – fra «buzzord» til praksis«. Arrangør: NOAH AS, Footprint Consulting AS. Sted: Thon hotel Arendal, Plenumssalen.

10:00 – 11:00: «Shit in, shit out. Hvem kan fjerne forbruksfella?». Arrangør: Avfall Norge. Sted: Bærekraftscenen.

16:30 – 17:30: «Hvordan kan vi skrote bruk-og-kast-modellen?«. Arrangør: Footprint, Jernia, Fremtiden i våre hender. Sted: Samfunnsteltet.

 

 

 

 

 

 

I auditoriet møtte bedrifter og organisasjoner for 4 ulike seksjoner om sirkulærøkonomi, grønn energi, klimavennlig mat og karbonfangst, bruk og lagring (CCUS). Konferansier var Natalia Mathisen/NCCE.

Se opptak fra konferansen her: Den Store Sirkulærkonferansen – Industriens fagdag

12:00 CCUS: KARBONFANGST-, BRUK OG LAGRING

  • Norges nye konkurransekraft, Eivind Berstad, Seniorrådgiver industri, Bellona
  • Gevinst ved karbonfangst på Klemetsrud, Ole Martin Moe, senior prosjektleder, COWI/Fortum Partners
  • En CO2-terminal med mange muligheter, Tore Auensen, Borg CO2-terminal
  • Gjenbruk av karbon som klimaløsning, Anne Marit Post-Melbye, fagsjef industri, ZERO
  • Alt som kan lages av olje kan lages av CO2, Bård Bergfald, CEO, Bergfald Miljørådgivere

Panelsamtale: Hvordan skal Norge bidra til global karbonfangst og lagring?

Deltakere: Eivind Berstad, Ole Martin Moe, Anne Marit Post-Melbye, Bård Bergfald og Tore Auensen.
Moderator: Camilla Brox, CCUS Norge

13:00 GRØNN ENERGI

  • Hvordan å hente oss inn 2030? Innblikk i IEAs Net Zero-rapport, Jostein Dahl Karlsen, CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT
  • Urban mining: Fra avløpsvann til energi, Ragnhild Borchgrevink, adm.dir., VEAS
  • Pyrolyse: Fra avfall til energi og nye grønne løsninger for industrien, Henrik Badin, CEO, Vow
  • Aktørsamarbeid for rent biokull, Alexandra Rassat, prosjektleder, Norsk Biokullnettverk
  • Økt konkurransekraft med grønt hydrogen, Per Øyvind Voie, Stakeholder Engagement Director, Norwegian Hydrogen

Panelsamtale: Hvordan sikre ren energi til det grønne skiftet

Deltakere: Jostein Dahl Karlsen, Ragnhild Borchgrevink, Henrik Badin, Alexandra Rassat, Per Øyvind Voie
Moderator: Natalia Mathisen NCCE

14:00 GRØNN, SIRKULÆR INDUSTRI

  • Bærekraftig plast – er det mulig? Ømjer Hjeltnes Wabø, Chief Growth Officer, AION
  • Green Stone- grønn vekst for betong og planter, Leif Hunsbedt, ingeniør og prosjektleder, Eramet
  • Tre i sirkulærøkonomien, Heidi Finstad, adm.dir., Treindustrien
  • Askepott, Morten Breinholt Jensen, head of Innovation, NOAH
  • Bærekraftige batterier med norske anoder, Andreas Forfang, business development manager, Vianode

Panelsamtale: Omstilling av norsk industri

Deltakere: Ømjer Hjeltnes, Leif Hunsbedt, Heidi Finstad, Morten Breinholt Jensen, Andreas Forfang
Moderator: Natalia Mathisen NCCE

15:00 SIRKULÆR VERDIKJEDE FOR KLIMAVENNLIG MAT

  • Fra matavfall og gjødsel til de beste tomater, Ivar Hagemoen, daglig leder, Reklima
  • Restråstoff fra fjærkre blir høykvalitetsprotein, Morten Sollerud, daglig leder Norilia
  • Insekter – den nye proteinkilden, Hege Rivedal Ødegaard, direktør kvalitet, utvikling og bærekraft, Denofa
  • Urban farming, Trine Hvoslef Eide, professor, NMBU

Panelsamtale: Ombruk av råvarer for økt matsikkerhet

Deltakere: Ivar Hagemoen, Morten Sollerud, Hege Rivedal Ødegaard, Trine Hvoslef Eide
Moderator: Tina Wågønes, NCCE

              

Se opptak fra Den Store Sirkulærkonferansen her: Opptak fra konferansen

SAMMEN fremskynder vi omstillingen til en sirkulær økonomi

7. juni samlet Cnytt.no, Circular Norway og vi i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi bedrifter, organisasjoner, politikere m.fl. til en konferanse med fokus på siste nytt innen sirkulærøkonomi!

Formålet med Den Store Sirkulærkonferansen er å inspirere, motivere og dele kunnskap som bidrar til å fremskynde omstillingen til en sirkulær økonomi for industri, bedrifter og kommuner i Norge.

Årets konferanse ble arrangert i samarbeid med Oslo kommune ved Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo (REG).

Se bilder fra konferansen her:

Den Store Sirkulærkonferansen i bilder

 

Øra-området er i ferd med å befeste sin posisjon som nasjonalt senter for sirkulærøkonomi i Norge, både gjennom praktisk handling og i en forsknings- og undervisningssammenheng. NCCE, i samarbeid med NORSUS og 10 medlemsbedrifter på Øra fikk innvilget 200.000nok i midler fra Fredrikstad Smart&Næringsfond for å skape en digital omvisning og presentasjon av forretningsvirksomheten knyttet til sirkulærøkonomi og industriell symbiose blant aktørene ved Øra Næringsområde.

Øra-området har fått en bred presentasjon i rapporten fra Ekspertgruppen for sirkulærøkonomi i Prosess21-arbeidet, og har kommet med som partnere i store nasjonale prosjekter knyttet til sirkulærøkonomi (bl.a. EarthresQue og Eyde-klyngens arbeid med kartlegging av sidestrømmer). Kartleggingsarbeidet som gjøres gjennom prosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» dokumenterer også hvor sentralt Øra-området er for gjenvinning av ressurser fra mange avfallstyper i Norge. Vårt felles engasjement for kunnskapsdeling om sirkulærøkonomi og industriell symbiose er verdifullt for utviklingen av et bærekraftig samfunn og en katalysator for fremtidens arbeidsplasser.  

Tilgjengeliggjør Øra for flere

For å gjøre Øra tilgjengelig for et bredt spekter av målgrupper filmet vi prosesser fra de sirkulære prosessene og intervjuet nøkkelpersoner hos flere Ørabedrifter. Filmene dokumenterer og markedsfører området lokalt, nasjonalt og internasjonalt, overfor studenter og skoleelever, samarbeidspartnere og potensielle interessenter mht etablering, internasjonale aktører og andre interessert i sirkulærøkonomi og industriell symbiose. Filmene ble spilt inn i mai og juni, og høsten ble brukt til klipp, teksting og animasjon.

«Helaften» film

Det skjer utrolig mye relevant innen industriell symbiose, samarbeid og sirkulærøkonomi på Øra. Med materiale fra 10 aktører var det nok til flere timer med spennende film. Arbeidet har resultert i 3 filmer av ulik lengde på hhv 50 sekunder, 7 minutter og 27 minutter, hvorav to også foreligger på engelsk. For hele utvalget, se NCCEs kanal på Youtube her.

Omvisningene er svært populære og har blitt etterspurt og delt av ulike aktører hver gang de er vist.

En stor takk til bedriftene som har stilt opp!

Den digitale sightseeingen synliggjør den sirkulære verdiskapingen som skjer på Øra og bidrar til å tilgjengeliggjøre kunnskap om sirkulærøkonomi og industriell symbiose i området på en måte som den enkelte bedrift ikke ville fått til på egenhånd. NCCE med nettverket sitt bruker disse omvisningene aktivt, med mål om å tiltrekke nye aktører, næringsutvikling, økt verdiskapning og nye arbeidsplasser til regionen. Alle som har deltatt i prosjektet har vært utrolig positive og bidratt aktivt med gode ideer, tid og positiv omtale.

En stor takk til:

FREVAR v/Direktør Fredrik Helstrøm
Kvitebjørn Bio-El v/ Daglig leder Rune Dirdal
Borg Havn IKS v/ Miljøsjef Charlotte Iversen
Metallco Stene AS v/ Daglig leder Michael Haraldsen
Stene Stål Gjenvinning AS v/ Daglig leder Øyvind Stene
Kronos Titan AS v/ Labsjef Øystein Ruud
Sirkel AS v/ Kommunikajsonsdirektør Gunhild Solberg
Batteriretur AS v/ Adm.Dir Fredrik Andresen
Denofa v/ Fabrikksjef Torgeir Hjertaker
End of Waste v/ Adm. Dir Toralf Eklund
NORSUS v/ Seniorforsker Ole Jørgen Hanssen
Fredrikstad kommune v/ Ordfører Jon-Ivar Nygård

Aktørene på Øra har skapet en unik kultur for samhandling, med nasjonale og internasjonalt relevante prosjekter, og NCCE gleder seg til å fortsette å vise disse frem til et enda større publikum som følge av dette prosjektet.

Foto: Roy Ulvang, daglig leder i Østfold Avfallssortering (ØAS)

Østfold Avfallssortering (ØAS) skal bygge ettersorteringsanlegg som skal ta imot, og sortere, avfallet fra om lag 315.000 husholdninger fra kommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Rakkestad og Hvaler, i tillegg til de interkommunale selskapene Indre Østfold Renovasjon og MOVAR.

 

EUs krav til gjenvinning

Kravene til materialgjenvinning har gradvis økt de siste årene. EUs avfallsdirektiv lyder nå at 55 % av alt husholdningsavfall og lignende næringsavfall skal materialgjenvinnes innen 2025, 60 % innen 2030 og 65 % innen 2035. For plastemballasje er kravene til materialgjenvinning og ombruk 50 % innen 2025 og 55 % innen 2030 – og videre skal matavfall kildesorteres innen 2023 og tekstiler innen 2025. ØAS skal bidra til at disse målene nås:
– Vi i ØAS skal på vegne av kommunene og IKS-ene som står bak, legge til rette for god måloppnåelse. Vi jobber nå med å kartlegge tilgjengelig teknologi og materialgjenvinningsløsninger, og ser på mulighetene som teknologien gir oss, sier Roy Ulvang, daglig leder i ØAS.

Materialstrømmer i ettersorteringsanlegg

Restavfall fra husholdninger har ulik mengde og utseende ut fra hvilken ordning som eksisterer i de ulike kommuner/selskap. Mange kildesorterer plast, glass og metall, papp/papir og restavfall for seg, i tillegg til farlig avfall og EE avfall. Den største forskjellen er nok utsortering av matavfall. Det er det ikke så mange som har i dag.
– Vi har god kjennskap til de ulike kommunenes/selskapenes løsninger for kildesortering i dag, og jobber nå sammen med å finne den beste løsningen som vil sikre at vi når materialgjenvinningsmålene. Jo renere fraksjoner vi får inn, jo høyere vil måloppnåelsen være, sier Ulvang.

Anlegget skal stå ferdig i 2024

Forprosjektet har vurdert ulike scenarier for utvikling frem mot 2035, og har i tillegg til EUs avfallsdirektiv lagt til grunn endringer i emballasjedirektivet, strategi for sirkulærøkonomi, varslet revidert plaststrategi, forskrift om utsortering av bioavfall og plastavfall, og klimameldingen.
Forprosjektet vil være klart denne høsten, og det jobbes mot byggestart i Q4 2022. Anlegget vil skape et ca. 20 nye arbeidsplasser.
– Vi holder fremdrift som planlagt og venter å starte byggingen i Q4 2022, så vil vi ha en testfase før vi venter å være i full drift i Q2 2024 sier Ulvang.

Ettersorteringsanlegg i Norge

Det finnes i dag to fungerende ettersorteringsanlegg i Norge; IVAR på Sandnes og ROAF på Romerike. Flere anlegg vurderes. I tillegg til ØAS kjenner vi til SESAM Ressurs AS, som holder til i Midt-Norge, som på mange måter er likt ØAS, der det er besluttet å etablere. Andre regioner i Norge har gjennomført forprosjekt som underlag for videre arbeid, som for eksempel Ålesundregionen.

Her er en film der IVAR viser hvordan ettersorteringsanlegget fungerer:
https://www.youtube.com/watch?v=6Mgnpdn7isY&t=1s

Ser frem til å bidra med kunnskap i NCCE nettverket

ØAS er nytt medlem i NCCE-nettverket, og vi ser frem til å følge de videre i deres arbeid med å etablere ettersorteringsanlegget og til å bidra der vi kan.
– Nettverket i NCCE har mange medlemmer med kompetanse innenfor material-, prosess- og marked for utvikling av sekundære råvarer av sidestrømmer fra sorteringsprosessen og vi ser frem til å bli bedre kjent med dem og til å bidra inn i nettverket med vår kompetanse om sorteringsegenskaper til produsentansvarsselskaper, avslutter Ulvang.