På bildet: Christine Lundberg Larsen (Foto: Nicolas Tourrenc)

– Det grønne skiftet skjer først når vi får til lønnsomme sirkulære forretningsmodeller,
sier Christine Lundberg Larsen, adm. dir. i Regnskap Norge.

Regnskapsklynge

I 2019 tok Christine Lundberg Larsen initiativ til etableringen av Norges – kanskje verdens – første sirkulære regnskapsklynge. I regnskapsklyngen jobber de i samarbeid med medlemsbedrifter og Høyskolen i Innlandet, med å hjelpe norske bedrifter med omleggingen til sirkulære forretningsmodeller og lønnsom og bærekraftig drift.

Klyngen skal være motoren i omstillingen til en sirkulær økonomi. Aktører fra regnskapsbransjen, næringslivet og akademia jobber for å løse konkrete problemstillinger knyttet til regnskap, skatt og avgift. Resultatene fra klyngearbeidet skal brukes til å oppmuntre og påvirke til endringer av lover og regelverk, slik at det skal bli enklere å drive sirkulært.

Konkrete verktøy for omstillingen til en sirkulær økonomi

Klyngen møtes 5-6 ganger årlig. De har blitt ganske mange etter hvert, og tar for seg 2-3 case hver gang de samles. Klyngen går igjennom reelle utfordringer som caset har innen skatt og regnskap i forbindelse med sin sirkulære modell – og kommer med konkrete forslag på løsninger innenfor dagens rammer og system. Hvert case får sin egen rapport.

Funn: Regnskapsmessige hinder forsinker innføringen av sirkulær økonomi.

Forretningsmodellene i sirkulærøkonomien krever nye løsninger i regnskapsstandardene for at selskapene skal lykkes med omstillingen. Ønsket om å drive bærekraftig blir stadig større, men gamle regler og standarder forsinker omleggingsprosessen. Det må blant annet tenkes nytt når det gjelder verdsettelse av brukte materialer i balansen, skattemessig fradrag for ukurante varer og selskapers likviditet.

Eksempler på noen av momentene som har dukket opp i arbeidet i klyngen er:

MVA: Sverige og Finland har halvert momsen på reparasjoner. Dette reduserer kostnadene ved reparasjon betydelig og gjør det mer økonomisk rasjonelt å reparere. Et slikt initiativ oppmuntrer til å ta vare på de tingene vi allerede eier og til å få en slutt på bruk-og-kast modellen.

Skattefradrag: Først når varen (mat, klær e.l.) er dokumentert kan bedriften få skattemessige fradrag for tap av varen. Tekstilbransjen preges av raske skift i moter og trender. Noen ganger ender de opp med varepartier som ikke selges, og som i stedet destrueres. Det er i dag et skattemessig insentiv for å destruere varen, heller enn å finne alternative, bærekraftige løsninger.

Finansiering: Nye forretningsmodeller hvor bedriften beholder eierskapet til produktene, for eksempel ved utleie, produkter som tjeneste eller panteordninger, må føre til en endring i bankenes kriterier for å innvilge lån. Det ligger store verdier i langvarige kunderelasjoner i disse nye forretningsmodellene som bankene i dag ikke hensyntar i sine finansieringsløsninger. Disse nye forretningsmodellene påvirker også bokføring og økonomistyringen.

Morgendagens økonomi

– Dagens regnskap er grunnlag for morgendagens økonomiske beslutninger. Det viser hvor viktig det er å rapportere på sirkulærøkonomien, sier Lundberg Larsen.

I dag er det umulig å sammenlikne selskaper og deres totallønnsomhet, inkludert deres påvirkning på miljø og samfunn fordi selskapene selv velger hvordan de rapporterer på bærekraft. Det må bli obligatorisk og likt å rapportere på eksternalitetene, slik som det er for forholdene innenfor selskapet. Struktur er løsningen.

– Virksomheters påvirkning på omgivelsene – eksternalitetene – må integreres i rapporteringen. Bare slik ser man HELE bildet, avslutter Lundberg Larsen.

Regelverket må utformes slik at miljø og økonomi ikke er i konflikt. Da vil de bedriftene som skaper verdi både internt og eksternt vinne.

For mer om Regnskap Norge, besøk www.regnskapnorge.no

Foto: Denofa AS

I desember inngikk Denofa avtale om å kjøpe ca. 40 mål industritomt, inkludert 500 meter dypvannskai, på Øra i Fredrikstad. Oppkjøpet ble markert med etableringen av et nytt selskap, Commercial Port Fredrikstad. Denofas verdigrunnlag, stolte historie og dyktige ansatte har lagt grunnlaget for at de kan utvikle ny virksomhet på Øra. NCCE vil  følge med i videre fremdrift!

Les mer på Denofa sine hjemmesider: www.denofa.no

Steinull. Foto: Ragn-Sells

Ragn-Sells og ROCKWOOL samarbeider om å samle inn og materialgjenvinne gammel steinull så den kan gjenbrukes.

Tidligere ble all gammel steinull fra byggeplasser sendt direkte til deponi. Dette blir det slutt på når Ragn-Sells og ROCKWOOL, som de første i Norge, samarbeider om denne gjenvinningsløsningen.

Godt egnet til resirkulering

Som isolasjonsprodukt har steinull flere unike fordeler; lang holdbarhet, høy brannsikkerhet, støyreduserende, fuktavvisende og gode termiske egenskaper. Steinull består av 97% stein, og kan derfor smeltes om og resirkuleres igjen og igjen. Den vil fortsatt beholde den høye kvaliteten og de samme ytelsesegenskapene som da isolasjonsplatene ble produsert første gang.

Inviterer med flere i samarbeidet

Ragn-Sells samler inn den brukte steinullen som kildesorteres i egne avfallscontainere hos entreprenører og byggmestere. Steinullen komprimeres og pakkes på et Ragn-Sells anlegg. Så går ferden videre til en av ROCKWOOL sine fabrikker hvor den vaskes, smeltes om og gjenvinnes, klar for gjenbruk.

Sortering på byggeplassen avgjørende

Det er stor etterspørsel etter sirkulære løsninger i dag, og anleggsbransjen møter stadig strengere krav når det gjelder avfallshåndtering. Sortering på byggeplassen er avgjørende for å klare miljøkravene som settes fra myndighetene og bransjen. I dette samarbeidet finnes det gode muligheter for entreprenører som ønsker å være med på laget.

Ragn-Sells oppfordrer alle entreprenører o.l. som håndterer steinull til å ta kontakt, slik at dere sammen kan finne en god løsning for håndtering og gjenvinning av avfallet.

Les mer på www.ragnsells.no

På bildet: Det nyåpnede gjenvinningsanlegget på Øra i Fredrikstad er Europas mest moderne anlegg for sortering av glass- og metallemballasje. Foto: Per Tore Molvær

Innsamlingsordningen for drikkevareemballasje i glass er Norges mest effektive med en returgrad på 93 %. Glassmengden Sirkel Glass AS samler inn, øker år for år, og i 2020 kan innsamlingsmengden overstige 100 000 tonn.

Sirkel legger til rette for at all glass- og metallemballasje som samles inn blir videreprosessert på en bærekraftig måte, gjennom et tett samarbeid med selskaper som har behov for glass og metall i sine produksjonsprosesser, og med egen satsing på produksjon og salg av bygningsmaterialet Glasopor skumglass.

Godt egnet for resirkulering

Glassemballasje kan gjenvinnes i det uendelige – 1 gjenvunnet glassflaske utgjør 1 ny glassflaske. Andelen resirkulert materiale i glassemballasje er meget høy. F.eks er det i gjennomsnitt 80%  resirkulert glass i en grønn glassflaske, og 60% i en gjennomsiktig flaske.

Nytt produkt – Glasopor

Det mest finknuste glasset var det tidligere utfordrende å finne anvendelse for, men gjennom  produksjon av Glasopor skumglass blir 100% av innsamlet glassemballasje materialgjenvunnet. Materialet har en god isolerende effekt og brukes som et miljøvennlig og lett byggemateriale, for eksempel som lettfylling i vei og anlegg.

Økende kvalitetskrav

Glasset som resirkuleres hos Sirkel blir til kvalitetsvarer som kan sendes videre til nytt liv via glassverk rundt om i Europa. Glassverkene opererer med strenge kvalitetskrav på det resirkulerte glasset de mottar. Det må være under 20 gram med keramikk og porselen per tonn, og under 2 gram stål og aluminium. Dette fører til en kostbar og avansert produksjon for å skille ut alle de uønskede materialene, som kommer i samme last som glass- og metallemballasjen som skal gjenvinnes.

Nytt anlegg på Øra i Fredrikstad

Sirkel er godt rustet til å forbli en viktig aktør i den sirkulære økonomien. Det nyåpnede gjenvinningsanlegget på Øra i Fredrikstad er Europas mest moderne anlegg for sortering av glass- og metallemballasje og har en doblet kapasitet sammenliknet med det gamle anlegget. De ansattes kjernekompetanse og lange erfaring ble brukt i planleggingen av det nye anlegget. Det er investert store beløp i anlegget, hvor maskinene er spesialprodusert for å skape toppmoderne og fremtidsrettede produksjonsfasiliteter. Ny teknologi for «fine sorting» gjør det mulig å sortere de minste glassbitene. Det gjør at Sirkel kan øke resirkuleringsgraden ytterligere og levere enda mer glass til produksjon av ny emballasje.

Samarbeid og innovasjon

Etableringen på Øra er ikke tilfeldig. Her finnes en av landets største klynger av gjenvinningsaktører, noe som gir unike muligheter for samarbeid og innovasjon. Den 30 mål store tomten er plassert med enkel adkomst fra E6, og nærhet til flere av Sirkels samarbeidspartnere.

Industriell symbiose

Metallco og Stene Stål er kun et steinkast unna anlegget, og tar imot metall og metallemballasje fra Sirkel Materialgjenvinning. Avfall av ulikt slag blir sendt videre til Norsk Gjenvinning, som også har et gjenvinningsanlegg på Øra. I det nye anlegget skjer tørking av glasset med biogass fra Frevar. På Øra finnes også umiddelbar nærhet til Borg Havn, som kun ligger 300 meter unna, noe som er viktig siden glassråvarene blir fraktet med båt til glassverk i Danmark og andre steder i Europa.

En lokasjon i Østfold var avgjørende for å beholde kompetansen og de ansatte. Plasseringen på Øra legger godt til rette for videre samarbeid og verdiskapning.

Visste du at:

Glassemballasje kan gjenvinnes i det uendelige? 1 gjenvunnet glassflaske utgjør 1 ny glassflaske?

Gourmetmat servert på resirkulert glass

Sirkel og Restaurant Rest inngikk i 2018 et samarbeid for å forene krefter i kampen for et mer  bærekraftig samfunn.

Matavfall er en stor utfordring, og hvert år kaster den enkelte norske innbyggere rundt 42 kilo spiselig mat. Restaurant Rest er en restaurant i Oslo som bygger en meny på råvarer som ellers ville blitt kastet. Restauranten ønsket seg et spesialprodusert servise i tråd med konseptet sitt.

Sammen med Restaurant Rest og Odd Standard i Stavanger, spesialdesignet Sirkel et servise av resirkulert glass som senere ble produsert av Formbar Glassverksted i Haugesund. Dette er et konkret eksempel på sirkulærøkonomi og på samarbeid på tvers av selskap og bransjer, sier Gunhild Solberg, Markeds- og kommunikasjonssjef i Sirkel.

Les mer om Sirkel på deres hjemmesider www.sirkel.no

MøbelMeglerne ble etablert i 2001 og er et selskap som kjøper og selger pent brukte kontormøbler.

Driver stort

Utstillingslokalet deres ligger i Hvalstad i Asker, like ved E18. Det er på 1600 kvm med nesten nye kontormøbler. Det over 8000 kvm store lageret ligger ved Gulskogen i Drammen.

Gjenbruk = bra for miljøet

Ved å handle brukt istedenfor nytt spares miljøet. Gjenbruk er selve grunnfilosofien til MøbelMeglerne. Gjennom sitt virke, og gjennom å gjøre brukte møbler attraktive, bidrar de til at flere velger brukt.

FNs bærekraftsmål nr. 12

MøbelMeglerne har fokus på ansvarlig forbruk og produksjon og har satt miljøet i høysete. I tillegg
til å være medlem i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi er de også Miljøfyrtårn.

Les mer om MøbelMeglerne på: www.mobelmeglerne.no

Bildet: Glomma Industrier (Foto: Jørgen Lie Furuholt)

Glomma Industrier AS holder til på Årnes i Nes Kommune og er Norges ledende industribedrift innen omtrekk/gjenbruk og reparerer alle kvalitetsmøbler.

Privatpersoner og bedrifter i EU kvitter seg med om lag 10 millioner tonn møbler årlig. Mesteparten havner på søppelfyllinger eller går til forbrenning. Glomma Industrier trekker om og reparerer kvalitetsmøbler og bidrar slik til at ressurser blir ivaretatt og forblir i et sirkulært kretsløp.

Bedre enn nytt

Møbler som kommer inn til Glomma Industrier blir vasket, reparert, polstret, og trukket om. I tillegg blir de delene av møblene som har hatt mest slitasje forsterket. Dette gjør at møblene i mange tilfeller blir bedre enn da de var nye.

Betydelig miljøgevinst

Ved at færre møbler blir til avfall, og i stedet får nytt liv og blir brukt om igjen, spares miljøet  betraktelig. Glomma Industrier har de siste årene sett at stadig flere velger å trekke om i stedet for å kjøpe nytt.

Gjenbruk er lønnsomt

I tillegg til at gjenbruk sparer miljøet er også omtrekk/reparasjon i de aller fleste tilfeller rimeligere enn å kjøpe nytt. Eksempelvis vil omtrekk og service av en gammel kontorstol koste omlag en tredel av hva en stol av samme kvalitet koster ny.

Les mer om Glomma Industrier på: www.glommaindustrier.no

Norsk Returmetallforening er en bransjeforening for norske gjenvinningsbedrifter innen returmetaller (jern- og stål, aluminium, kobber, mv.), kasserte kjøretøy, elektronikkavfall, batterier, etc. Foreningen er returmetallbransjens talerør og fremmer bransjens interesser overfor offentlige myndigheter.

Norsk Industri ivaretar sekretariatet og daglig ledelse for Norsk Returmetallforening. Returmetallbedriftene er del av et internasjonalt råvaremarked.

Resirkulert metall erstatter jomfruelig råstoff i metallproduksjon, og kan gjenvinnes i det uendelige uten å tape verdi.

For mer informasjon om Norsk Returmetallforening, besøk www.norskindustri.no

På bildet: Reija Santala (Foto: Privat).

Multiconsult er opptatt av å bidra for en bærekraftig framtid, og har en egen satsning «Grønt i alt vi gjør» som handler om å gi miljøriktig og helhetlig rådgivning i alle faser, til rett tid og i riktig omfang, sier avdelingsleder for Prosjektledelse og Spesialrådgivning, Reija Santala.

Les mer: www.multiconsult.no

• Dato: 19. mai
• Tid: kl. 14.00-16.00
• Sted: Møtet vil bli på Zoom – https://us02web.zoom.us/j/83546020896?pwd=RkJ6MTZ5SVhzZU51K1p1OVRrb2xNZz09

Program:

• Siste NYTT fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/NCCE
• Refleksjoner rundt miljø og bedrifters samfunnsansvar v/elever ved Fredrik II
• Nye reguleringer, økte myndighetskrav og miljørettslige problemstillinger v/Arne Sekkelsten og Elise Johansen (LEX Advokater)
• Oversikt over status for CCS i Norge i dag v/Jørn Uggerud (Hjort Advokater)
• Avfallsrett v/Einar Bratteng. Bratteng kommer for å fortelle om håndtering og behandling av avfall i et rettsperspektiv.

Nye reguleringer, økte myndighetskrav og miljørettslige problemstillinger, v/Arne Sekkelsten og Elise Johansen (LEX Advokater)

Advokatene Arne og Elise belyser hvordan flere virksomheter kan berøres av nye reguleringer, økte myndighetskrav og miljørettslige problemstillinger. Dette som følge av økt politisk oppmerksomhet nasjonalt og internasjonale forpliktelser innen miljø og klima.

Arne Sekkelsten har lang erfaring med forretningsjuridiske problemstillinger og rådgir en rekke bedrifter som «in house» advokat. Hans kompetanse innen juridisk rådgivning rettet mot næringslivet gir han innsikt i hvilke behov og utfordringer virksomheter har og står overfor.

Elise Johansen er en av Norges ledende jurister på internasjonal og nasjonal hav-, miljø- og klimarett. Hun er advokat i Lex Advokater og seniorforsker ved UiT Norges arktiske universitet.

Oversikt over status for CCS i Norge i dag v/Jørn Uggerud (Hjort Advokater)

Vi får en oppsummering av status for både fullskalaprosjektene og for Climit støtte til CCS fremover.

Avfallsrett

Einar Bratteng har skrevet bok om Avfallsrett. Boka kommer ut til sommeren. Bratteng kommer for å gi oss håndtering og behandling av avfall i et rettsperspektiv.

På bildene: Produksjonstester med materialer som har gjennomgått luktfjerning hos Berry. (Foto: Privat)

SirkulærPlast-prosjektet er nå ferdig, etter tre år med forskning. Prosjektet har vist at det er fullt mulig å produsere produkter av høy kvalitet med gjenvunnet plast. Det sier seniorforsker Cecilia Askham fra Østfoldforskning, som ledet prosjektet.

SirkulærPlast-prosjektet, finansiert av Oslofjordfondet og prosjektpartnere, er eid av Biobe AS. Målet med prosjektet var økt andel gjenvunnet plast i nye produkter med inntil 50% gjennom økt kompetanse og informasjon om hvordan ta i bruk resirkulert plast i produkter. Her er resultatet:

Antioksidanter
Ved gjentatt resirkulering er det viktig at materialene inneholder tilstrekkelig med antioksidanter for å unngå degradering av materialene gjennom produksjonsprosessen og produktets levetid. I prosjektet fant man jomfruelig materiale som innehold svært lite antioksidanter. Dette er en konsekvens av at produsentene presser pris, slik at kostnadsdrivende tiltak som additiver, blir redusert til et minimum.

Lukt
For gjenvunnet plast kan sterk lukt være et problem i produksjonsprosessen. Prosjektet undersøkte ReFresher-teknologien til Erema – en behandlingsprosess som regranulatet kan sendes igjennom før det brukes. Det var vellykket for fjerning av lukt, og det innebærer ikke å tilsette noe, men bruker energi.

Som et resultat av prosjektet er det nå laget en oversikt over:

• leverandører av gjenvunnet plast i Norge og internasjonalt
• tester og begrep som er brukt i tekniske databladene for gjenvunnet plast
• tilsetningstoffer som kan brukes i resirkulert plast
• måter for hvordan designe for gjenvinning av plastemballasje
• de vanligste produksjonsmetodene for bearbeiding av plast og kartlegging av plastproduksjon i Norge.

Nettverksbygging verdifullt

Nettverksbygging har også vært en stor del av prosjektet, som har koblet aktører langs hele verdikjeden for plastprodukter. Design og produktutvikling kobles med produsenter av gjenvunnede råvarer og produsenter av produkter. På denne måten unngår man å legge hindringer for gjenvinning, samtidig som man øker anvendelsen av norsk innsamlet plast i norsk industri.

Bredt konsortium

I tillegg til Biobe og Østfoldforskning har følgende bedrifter også deltatt i prosjektet: Katoplast, Re-Turn, Borg Plast-Net, Clariant Plastics and Coatings (Nordic), D&D Consult, Eker Design, Grønt Punkt Norge, Høgskolen i Østfold, Berry | Promens, Ragn-Sells og Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF).

Les her, for mer om sirkulærplastprosjektet