NCCE har i samarbeid med Eyde-klyngen arrangert arbeidsverksted på side- og avfallsstrømmer på Øra. Gruppene gikk i detalj i de ulike fraksjonene og flere konkrete løsninger ble avdekket. I tillegg fikk vi besøke de helt nye anleggene til Metallco Sortering og Hydrovolt.
14. mars møttes deltakerne til arbeidsverksted i Fredrikstad. Stine Skagestad i Eyde-klyngen og Natalia Mathisen i NCCE ledet programmet. I tillegg til gode diskusjoner og gruppearbeid, holdt Future Materials et innlegg om mulighetene som ligger i katapultsenteret. I etterkant av arbeidsverkstedet var det omvisning hos Hydrovolt og Metallco Kabel og Sortering.
– Det var kjekt å samle så mange kompetente mennesker, og å se at det ble bra samtale og intens jobbing. En spesiell takk til Skolt og Metallco Kabel som presenterte sine side- og avfallsstrømmer. Det var gøy å se at det kom konkrete innspill på neste steg for å ta disse i bruk, gjennom arbeidet som ble gjort. Takk også til Future Materials for presentasjon av spennende muligheter, sier forretningsutvikler Natalia Mathisen i NCCE.
Stine Skagestad fra Eydeklyngen holder innlegg.
NCCE fortsetter å kartlegge data på side- og avfallsstrømmene hos medlemmene. Effekten av kartleggingen skal være nye, lønnsomme produkter og verdikjeder. Her samarbeider NCCE med flere aktører for å skape muligheter for medlemmene. NCCE planlegger også samarbeid med flere næringshager for å kartlegge side- og avfallsstrømmer hos små og mellomstore bedrifter.
En stor takk til alle deltakerne, og ikke minst Eyde-klyngen for metode, og Metallco Sortering og Hydrovolt som tok oss imot på omvisning.
Vi gleder oss til å følge resultatene fra dagen.
Arbeidsverkstedet ble avsluttet med besøk hos Metallko Kabel og Metallco Sortering AS.
Asker kommune skal dele ut sin årlige bærekraftspris, i samarbeid med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi og Asker Næringsforening. Nominer din kandidat innen 28. april.
Med denne årlige prisen ønsker Asker kommune å hedre en bedrift som aktivt jobber med bærekraftig utvikling og som bidrar til at kommunen når sine mål innen de fire endringsområdene de neste fire årene.
Utviklingen av Asker skal være bærekraftig. En bærekraftig utvikling ivaretar dagens behov uten å ødelegge kommende generasjoners muligheter. For at utviklingen skal være bærekraftig må den ivareta både miljø, økonomi og sosiale forhold samtidig.
Asker kommune har kommet langt i arbeidet med å styrke sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft og er en nøkkelaktør for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og å realisere FN’s bærekraftmål. Samfunnsdelen i kommuneplanen er tuftet på FNs bærekraftsmål og er det strategiske styringsdokumentet for utviklingen av et bærekraftig Asker.
Etter en frivillig vurdering basert på en nullpunktmåling (U4SSC – KPI undersøkelsen 2020) har kommunen vedtatt fire endringsområder som skal prioriteres de neste fire årene:
• Sosial ulikhet
• Transport og mobilitet
• Forbruk og ressursforvaltning
• Digitalisering og smart bruk av teknologi i samfunnsutviklingen
Vinneren av prisen mottar en sjekk på kr. 25.000.- I tillegg vil vinneren bli løftet fram som et forbilde for god bærekraft, både i medier og ulike fagfora. Prisen deles ut av ordfører Lene Conradi 24. mai på Den Store Sirkulærkonferansen i kulturhuset i Asker.
Vinner av Asker kommunes bærekraftspris i 2022 ble Møller Bil Vest, Asker og Bærum, og prisen ble delt ut i Asker rådhus av ordfører Lene Conradi. Prisen ble delt ut i samarbeid med NCCE og næringsforeningen.
Hvordan skal vi få til en grønn omstilling som er lønnsom? Det er hovedtema i den siste utgaven av Sirkulér der programleder Nancy Strand snakker med Tina Wågønes og Natalia Mathisen fra NCCE.
Sirkulér er Avfall Norges podcast om sirkulær økonomi, gjenvinning og smart ressursbruk. Til podcasten inviteres folk som jobber for at overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi skal lykkes. Denne gangen er det daglig leder Tina Wågønes og forretningsutvikler Natalia Mathisen fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi som er invitert.
I episoden er blant annet industriell symbiose og bedre utnyttelse av organisk avfall, nye forretningsmodeller og lønnsomhet blant temaene som diskuteres. Vi får høre litt om hva som er fordelene med å være med i en klynge og hvorfor samarbeid er verdifullt. I tillegg får du vite hvorfor Tina og Natalia har valgt å jobbe nettopp med sirkulær økonomi.
En blanding av trefiber og resirkulert plast fra Norske Skog blir hovedbestandelen i en helt ny type downlight. Elektronikkprodusenten CTM Lyng og Norske Skog samarbeider om downlightene som består av 100 prosent resirkulert materiale.
– Det er veldig morsomt når vi lykkes med nye bruksmåter av et bærekraftig materiale. Dette er en fin anvendelse av vårt materiale Cebico, som er en blanding av resirkulert plast og trefiber, sier Hugo Harstad som er direktør for forretningsutvikling i Norske Skog Saugbrugs.
Produksjonen av materialblandingen skjer på et pilotanlegg som NCCE-medlem Norske Skog åpnet i mai 2022. På anlegget produseres det årlig 300 tonn av ulike kompositter av plast og trefiber. Piloten er delvis finansiert av Innovasjon Norge.
– Vår strategi er å bruke lokal resirkulert plast som på denne måten går fra å være et avfallsprodukt til en ressurs, sier Harstad.
På anlegget hos Norske Skog produseres det 300 tonn komposittmateriale hvert år. (Foto: Norske Skog Saugbrugs)Direktør Hugo Harstad (t.h) er fornøyd når Norske Skog kan bidra med kortreist materiale i innovative produkter. Her sammen med Doan Le på pilotanlegget hvor materialet Cebico produseres. (Foto: Norske Skog Saugbrugs)
Samarbeidet med CTM Lyng oppsto i høst da de to bedriftene møttes på en messe.
Med støtte fra Handelens Miljøfond, har CTM Lyng i godt over ett år jobbet med utvikling og design av en downlight av resirkulert materiale.
– De fleste lyskildene blir i dag produsert for å kastes i det øyeblikket de slutter å virke, og det passer ikke særlig godt inn i et bærekraftig tankesett. Vår ambisjon er å etablere en sirkulærøkonomisk forretningsmodell, som gjør det mulig å gjenbruke bestanddelene i gamle lyskilder til produksjon av nye produkter, sier administrerende direktør Terje Lillemo i en pressemelding.
En av de største utfordringene selskapet har møtt på i utviklingsløpet, er å finne et stabilt råstoff uten å måtte forsyne seg av de sirkulære verdikjedene som faktisk fungerer i dag, som for eksempel panteordningen for plastflasker.
– CTM Lyng var interessert i å finne en kortreist leverandør, og vi i Norske Skog ønsker gode løsninger hvor vi slipper å transportere råvarene over halve kloden, sier Harstad.
En downlight i 100 prosent resirkulert materiale er først ut i CircuLine-serien til CTM Lyng. (Foto: CTM Lyng)
Riktige egenskaper
CTM Lyng og Norske Skog fortsatte dialogen utover høsten, og startet testing av om komposittmaterialet kunne brukes i lysprodukter.
– Testingen ga gode resultater. Vi så at vår miks av materialer hadde de styrkeegenskapene som CTM Lyng var ute etter, sier Harstad.
– Ved å blande trefiber fra eksisterende papirproduksjon inn i resirkulert plast, oppnår vi et sterkt og stabilt råstoff som innehar tilsvarende materialegenskaper som benyttes i dagens lysprodukter. Det lukter til og med sagbruk av produktene vi har testet, sier Lillemo.
Planen er at produksjon og salg av downlightene starter i løpet av 2023.
– Vi samarbeider med mange bedrifter, og det er morsomt når vi finner denne typen løsninger. Det er nå det grønne skiftet skjer, sier Harstad.
Ros fra statsråden
22. februar benyttet CTM Lyng anledningen til å presentere nyheten til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (AP), som var på et planlagt besøk i selskapets fabrikk i Vanvikan i Trøndelag. På bakgrunn av det han fikk presentert, spår Barth Eide en lysende fremtid for norsk produksjon av lysarmaturer og elektromateriell.
– Først og fremt er det spennende å se hvor langt framme CTM Lyng er med å utvikle moderne produkter som også er bærekraftige, ved å lage en verdikjede for hele produktets livssyklus. Og så har vi fått noen fornuftige utfordringer fra CTM Lyng når det gjelder det å sørge for at man velger denne type produkter fremfor billige og ofte dårligere produkter fra Østen, sier Barth Eide i en pressemelding.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide fikk onsdag 22. februar presentert hvordan CTM Lyng skal produsere lysarmaturer og elektromateriell av 100% resirkulert materiale. Til venstre; administrerende direktør i CTM Lyng, Terje Lillemo. (Foto: CTM Lyng)
Onsdag 24. mai arrangeres Den store sirkulærkonferansen 2023 i Asker kulturhus med rundebord, utstilling og festmiddag. Her løftes beste sirkulære praksis innenfor industri, gjenvinning, ombruk, finans og omstilling av kommuner.
Konferansen tiltrekker seg over 40 foredragsholdere og hundrevis av deltakere fra bedrifter, organisasjoner og kommune-Norge. For første gang blir det også en utstilling i forbindelse med konferansen som viser sirkulære løsninger og ny teknologi fra både etablerte bedrifter og oppstartsbedrifter.
Samarbeidspartner med høye sirkulære ambisjoner
– Ved å være vertskap for Den store sirkulærkonferansen ønsker vi å være med å inspirere bedrifter og andre kommuner til å fremskynde omstillingen til sirkulærøkonomi, sier Lene Conradi, ordfører i Asker kommune.
Asker har høye ambisjoner innenfor bærekraft og sirkulær økonomi, og kommuneplanen, som legger føringer for utviklingen av Askersamfunnet i mange år framover, er tuftet på FNs bærekraftsmål.
– Vårt budskap er at vi må se sirkulærøkonomi i en mye større sammenheng enn resirkulering og ombruk. Sirkulærøkonomi er et verktøy som hjelper oss til å lykkes med både å oppfylle klima- og miljømål og ambisjonen om nye arbeidsplasser i kommunen, sier Conradi.
Ordføreren er spesielt opptatt av å støtte sirkulære oppstartsbedrifter og å engasjere innbyggerne i sirkulærøkonomi, og spesielt ungdom.
– Vi ønsker å vise mulighetsrommet i sirkulær økonomi og i regionen, og bidra til å heve kunnskapsnivået i befolkningen, forteller Conradi.
Innholdsrikt program Cnytt, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi og Circular Norway står bak konferansen. Årets konferanse er den tredje i rekken, og kombinerer det beste fra de to tidligere konferansene. Samarbeidet med Asker kommune involverer også Asker næringsforening og RE Gründerhus.
– Sammen jobber vi for at Asker skal prege programmet med Askers sirkulære fyrtårnsbedrifter, som Tomra, Cambi, Bergans og Møller Gruppen, samtidig som lokale start ups løftes fram. Vi har også fokus på kritiske råmaterialer, og dilemmaer knyttet til nye krav rundt plastsortering, tekstilhåndtering og matavfall, forteller Ellen Høvik, kommunikasjonssjef i Circular Norway og prosjektleder for konferansen.
– Vi gleder oss over å bidra til økt kunnskap basert på konkrete eksempler. Det er skikkelig gøy å se at både næringslivet og kommunene utvikler nye, gode sirkulære løsninger, og vi vil løfte frem det nyeste her. Årets konferanse blir en flott en arena for kompetanseoverføring og god møteplass for folk som arbeider med omstillingen til en sirkulær økonomi, sier Natalia Mathisen, forretningsutvikler i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi.
Ellen Høvik forteller at de i programmet for Den store sirkulærkonferansen legger vekt på å løfte frem beste praksis hos lokale, regionale og nasjonale bedrifter.
– Denne konferansen er en omstillingsmotor for sirkulær økonomi. Vi løfter sirkulære innovasjoner og bedrifter som bidrar til kutt i klimagassutslipp, bevaring av natur og grønn verdiskapning, sier Høvik.
Til årets konferanse inviteres klima- og miljøminister Espen Barth Eide og næringsminister Jan Christian Vestre, ledere de sirkulære fyrtårsbedriftene Tomra, Cambi, Bergans og Yara og Hydro med flere. Det blir også en egen del med sirkulære start ups, forbrukerfokus, debatt om kritiske råmaterialer og sirkulær finans.
Tilrettelegger for nettverking Formålet med Den Store Sirkulærkonferansen er å inspirere, motivere og dele kunnskap som bidrar til å fremskynde omstillingen til en sirkulær økonomi for industri, bedrifter og kommuner i Norge. I år utvider de derfor med flere møteplasser og tilrettelegging for nettverking.
I lunsjen blir det god anledning til å mingle, se på utstillinger av sirkulære løsninger og delta i et rundebord. Etter konferansen blir mulighet for mingling og til å delta på nettverksmiddag. Torsdag 25. mai er det anledning til bedriftsbesøk hos utvalgte bedrifter.
Vil du lære mer om SkatteFUNN og regionale virkemidler, og om hvordan forskning og utvikling kan bli en del av innovasjonsprosessen i din bedrift? 28. mars arrangerer Forskningsrådet et webinar om dette.
Webinaret handler om SkatteFUNN og Regionale forskningsfond for Oslo, Viken og Vestfold og Telemark. I tillegg vil det bli gitt informasjon om kompetansemeglerrollen i disse fylkene. Webinaret er rettet mot næringslivet og gode hjelpere som har nytte av å delta på dette webinaret.
Når: 28. mars 2023 kl. 09.00 – 10.00
Arrangementstype: Kurs (webinar). Opptak blir tilgjengelig etterpå.
Passer for: Bedrifter og samarbeidspartnere som planlegger FoU-prosjekter i forbindelse med utvikling av nye varer, tjenester og produksjonsprosesser
Om arrangementet Planlegger din bedrift å utvikle et nytt produkt eller en ny tjeneste? Eller har dere en idé om hvordan bedriften kan produsere på en smartere måte? SkatteFUNN er en skattefradragsordning for bedrifter som jobber med forsknings- og utviklingsprosjekter.
I dette kurset vil du få hjelp til å forstå hvilke forsknings- og utviklingsaktiviteter som kan inngå i SkatteFUNN-prosjekter, og veiledning til en god prosjektbeskrivelse. Gjennom ulike eksempler lærer du også hvordan du får frem hvilke sentrale oppgaver prosjektet skal løse.
Det vil også bli gitt en kort orientering om ordningen FORREGION og kompetansemegling som er en del av ordningen. Kompetansemegling er et gratis tilbud til de bedrifter som trenger bistand for å komme i gang med å bruke FoU i sitt innovasjonsarbeid.
SkatteFUNN-ordningen
SkatteFUNN er en rettighetsbasert skattefradragsordning. Alle norske bedrifter som arbeider med forskning og utvikling, kan søke Forskningsrådet om godkjenning, slik at bedriften kan bruke sin rett til skattefradrag.
For å bedriften skal kunne motta skattefradrag må prosjektet oppfylle følgende krav:
Prosjektet må dreie seg om utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser
Prosjektet må ha som mål å fremskaffe ny kunnskap eller nye ferdigheter for bransjen
Prosjektet må være til nytte for bedriften
Prosjektet må være målrettet og avgrenset
I dette kurset vil Forskningsrådet gå grundig igjennom formelle krav og nyttige tips til søkere.
Miljø Norge har skapt en sirkulær forretningsmodell der gjenbruk erstatter behovet for nyproduserte brannslukkere. De samarbeider både med store gjenvinningsaktører og detaljhandelen for å lukke sirkelen. Gjennom å forenkle kundereiser og endre tankesettet – ombruk før forbruk – vil selskapet gi nytt liv til flere brannslukkere. Det vi tidligere så på som avfall er nå en verdifull råvare.
I de nye produksjonslokalene i Lier har Miljø Norge kapasitet til å gi nytt liv til 350.000 utdaterte brannslukkere i året.De brukte brannslukkerne blir tømt og demontert, inspisert, renset og smurt. Selskapet har automatisert en tidligere manuell prosess, som resulterer i høyere kvalitet, nøyaktighet og sporbarhet. Dermed er slukkeren så god som ny igjen.
For å få til sirkelen har Miljø Norge samarbeid med store gjenvinningsaktører i hele landet. Brannslukkerne som leveres inn blir sendt videre til Lier. I tillegg har de samarbeid med selskaper som jobber med brannsikkerhet.
– For å lykkes med sirkulære forretningsmodeller og produkter må vi samarbeide og skape verdi i hele verdikjeden, sier Nils Aulie, CEO, og Janne Blaasvær, CMO, i Miljø Norge.
Nils Aulie, CEO, og Janne Blaasvær, CMO, i Miljø Norge.
– Det viktige er å gjøre det enkelt for kunden å tenke ombruk før forbruk. Den gamle brannslukkeren er ikke lenger avfall, men en verdifull råvare dersom den blir behandlet deretter.
Gjennom samarbeidet med blant annet Jernia-butikkene utfordrer de standard hyllevare. Ombruk er et mer bærekraftig alternativ enn nye slukkere fra Kina.
– Også der må vi forenkle kundereisen. Det må bli enklere for deg og meg å levere den gamle brannslukkeren i stedet for at den blir stående i boden. Det at vi kan gjøre retur og bytte over disk er en erfaring vi vil bringe videre til andre aktører, sier Aulie.
Automatisk produksjonsprosess
Også tidligere har brannslukkere blitt brukt om igjen. Men den manuelle prosessen er tidkrevende og lite lønnsom, derfor har det vært mer lønnsomt å kjøpe nyprodusert brannslukkere fra Kina og håndtere utdaterte slukkere som avfall.
Resultatet har vært at veldig mange brannslukkere som kunne blitt ombrukt, ble kastet. Løsningen for Miljø Norge ble å skape en automatisert prosess der brannslukkerne kommer ut med tilsvarende kvalitet som nye. Selskapet har gjort store investeringer i produksjonsmiljøet i Lier. Til å automatisere serviceprosessen og produksjonslinjen fikk selskapet 26 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge i 2022. Dette er historisk det største tilskuddet gitt innen sirkulærøkonomi fra Innovasjon Norge.
«Tildelingen vil gi Miljø Norge en god gjennomføringsevne med prosjektet. Bedriften sin løsning for å gjenbruke brannslukkere vil være langt bedre for miljøet enn de alternativer som finnes i dag»
Kristin Willoch Haugen, Innovasjon Norge
– Dette er storskalaproduksjon, og helt nødvendig for å lykkes. Målet vårt er å komme ned i en takttid på 32 sekunder, altså at hvert 32 sekund skal det komme ut en ny slukker fra oss. Denne kapasiteten dekker Norges behov for brannslukkere og gir med dette en stor miljøbesparelse, sier Blaasvær.
Rask vekst
Miljø Norge ble etablert i 2021. Gründerne var et brødrepar som hadde drevet innenfor brannforebyggende bransje i over 20 år.
– De så hvor mange brannslukkere som ble kastet, fordi det har vært for mye tidspress og fordi prisene på importerte varer har blitt så lave. I 2020 tok de tak ideen med ombruk av brannslukkere. Miljø Norge ble etablert i februar 2021, og allerede i desember 2021 hadde vi vår første leveranse, sier Nils Aulie som var den første som ble ansatt. I dag har bedriften 19 ansatte og produksjonslokalene er godt etablert i Lier.
Produksjonen i Lier.Brannslukkerne får nytt liv.
Tallene viser at det nytter. Bergfald Miljørådgivere har laget et komparativt klimaregnskap for skum-, pulver- og CO2-brannslukkere. Regnskapet viser at ved å gjenbruke en brannslukker sparer du samfunnet for 38 kilo CO2-avtrykk per slukker. I tillegg er 4 kilo jomfruelig stål spart.
Den største utfordringen er å endre forståelsen av at brukte brannslukkere ikke er avfall, men derimot en ressurs.
– Vi har tatt for oss en liten fraksjon som alltid har blitt sett på som avfall. Det vi jobber med nå, er å endre tankesettet fra å tenke avfall til ressurs. Når du og jeg har behov for å kvitte oss med en brannslukker, så skal den ikke kastes, men returneres og ombrukes. For kundene våre, men også oppstrøms-aktørene, er det jo slik at jo mer de er med på å bidra til høyere ombruksgrad, jo gunstigere er det for dem. Men det må etableres som en ny standard. Det har ikke vært noe problem på kundesiden, vi har mer etterspørsel enn vi klarer å levere, så det er veldig gøy. Det er en bekreftelse på at hele forretningsmodellen og produktet er veldig ettertraktet, sier Blaasvær.
– Vi har en ambisjon om å være et foregangseksempel på det å ta en lineær prosess og gjøre den sirkulær. Vi ønsker at flere skal gjøre det samme, men noen må bane vei, det ønsker vi å bidra til. Vi ønsker også at andre skal se at det er business i sirkulære forretningsmodeller, sier Aulie.
Brannslukkere som skal ombrukes.
Vil dekke hele Europa
Miljø Norge samarbeider i dag med aktører i hele Norge. Neste steg er Sverige. Og planene er enda større.
– Vi har sagt på spøk at vi skal bli det nye Tomra. Norge og Sverige er ikke noen begrensning for oss, og det er ingen grunn til å stoppe her. Det er like krav i hele Europa, så vi vil i hvert fall dekke hele Europa, sier de.
Det norske selskapet er nemlig trolig alene om løsningen de har utviklet.
– Vi har ikke funnet noen andre som klarer å gjøre denne prosessen som vi gjør i så stor skala og automatisert. Vår teknologi kan utføre service på alle slukkere, uavhengig av produsent. Dette er unikt og gir oss et sterkt konkurransefortrinn. Vi har en dokumentert prosess på hele flyten, så kunden kan være trygg på at de får et produkt som er like godt som nytt, sier Aulie.
Sammen for å påvirke
Miljø Norge er medlem i NCCE for å få et nettverk innenfor sirkulær økonomi.
– Det er viktig å ha noen å kunne diskutere både utfordringer og løsninger med. Å stå sammen i en gruppe som NCCE vil også gjøre det lettere å kunne påvirke politisk. Det er mange utfordringer med sirkulær økonomi. Vi kjører produksjonen i Norge, og det er jo klart at det er dyrere med produksjon i Norge enn i Asia. Vi kjemper jo alltid mot billige importvarer, og tiltak som vil hjelpe oss innenfor ombruk og sirkulære løsninger er viktig for oss alle for å lykkes, sier Aulie.
Hvordan beskytter du bedriftens immaterielle rettigheter (Intellectual Property Rights) og hvordan kan en god IPR-strategi innlemmes i bedriftens overordnede strategi? NCCEs samarbeidspartner NOSCA Clean Oceans inviterer NCCE-medlemmer til å delta på webinar om dette.
NOSCA Clean Oceans arrangerer webinarserien i samarbeid med Patentstyret, Bryn Aarflot, MRC og Egga.
I webinarserien vil Patentstyret og Bryn Aarflot gi innsikt i hvordan man beskytter bedriftens immaterielle rettigheter (Intellectual Property Rights), hvordan en god IPR-strategi kan innlemmes i bedriftens overordnede strategi, samt gjennomgå beste praksis for håndtering av rettighetene til IPR som er utviklet sammen med andre.
Målgruppen er bedrifter som driver med innovasjon og utvikling, og som derfor må ha et bevisst forhold til egne og andres immaterielle rettigheter. Hvis du vil være med på dette: Bruk påmeldingslenken til Patentstyret, og oppgi at du er NCCE medlem.
Webinar i tre deler
Webinar 1 – Grunnleggende om immaterielle rettigheter Innføring i de ulike industrielle rettighetene (oppfinnelser, design, produkter, patenter og varemerker) og hvordan de fungerer. Vi vil gå igjennom fallgruver man kan komme ut for i søknadsprosessen. Fredrik Lundvall, Patentstyret
Dato: 07. mars kl. 09:00-10:00 inkl. spørsmål/svar | Sted: digitalt via Teams
Webinar 2 – Immaterielle rettigheter i samarbeidsrelasjoner Strategisk og industrielt samarbeid mellom ulike aktører blir mer og mer vanlig, og er i mange tilfeller en forutsetning for å lykkes. For å unngå konflikter er det viktig å ha en bevisst håndtering av eierskapet til det som utvikles i samarbeid med andre. Vi vil gå igjennom mulige fallgruver, og strategier for å unngå disse. Håkon Tysnes Kaasin, Bryn Aarflot
Dato: 14. mars kl. 09:00-10:00 inkl. spørsmål/svar | Sted: digitalt via Teams
Webinar 3 – Forvaltning av immaterielle rettigheter Hvordan kan patenter brukes til å støtte opp rundt bedriftens strategi og verdiskapning? Viktigheten av å ha en plan for hvordan bedriftens immaterielle verdier forvaltes og foredles. Eirik Christensen, Bryn Aarflot og Håvard Saksvikrønning, Patentstyret
Dato: 28. mars kl. 09:00-10:00 inkl. spørsmål/svar | Sted: digitalt via Teams
Her er NCCEs skriftlige innspill til statsrådene med mer utfyllende informasjon om punktene som ble fremlagt muntlig 3. februar. Innspillene er fremmet på vegne av NCCEs medlemmer.
Norsk Senter for Sirkulær Økonomi er Norges største klynge for sirkulærøkonomi, med nesten 100 medlemmer. Vi representerer ulike bransjer og verdikjeder, private og offentlige aktører, som alle har viktige roller og arbeider for en raskere omstilling til en mer sirkulær økonomi. Vårt innspill tar utgangspunkt i utfordringer knyttet til gjenvinning av avfalls- og sidestrømmer til nye ressurser:
Lønnsomhet, markedstilgang og kvalitet – nøkkelen til en mer sirkulær økonomi Manglende lønnsomhet er den største hindringen for omstillingen til en mer sirkulær økonomi i norsk næringsliv. I dag er det ikke samsvar mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet, og som stimulerer til ombruk, gjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer. Det er i mange tilfeller ikke lønnsomt økonomisk med ombruk og reparasjon av forbruksvarer, da det er rimeligere å kjøpe nytt. Det samme gjelder bruk av resirkulerte fremfor jomfruelige råvarer, da jomfruelige råvarer ofte er rimeligere enn resirkulerte råvarer. For noen avfallsressurser er det også mer lønnsomt økonomisk å deponere fremfor å gjenvinne ressursene, som for eksempel brukte gipsplater og forurensede masser. Med utgangspunkt i avfallspyramiden og ønsket om å holde ressursene i omløp lengst mulig, er målet at minst mulig skal havne på deponi. Farlige stoffer for miljøet skal selvsagt tas ut av kretsløpet, men det må være økonomiske insentiver som gjør det lønnsomt å rense og gjenvinne avfall. Det vil igjen bidra til å redusere behovet for deponi, da den nasjonale behandlingskapasiteten for farlig avfall er for dårlig. Anbefaling: Det bør innføres økonomiske insentiver som fremmer bruk av resirkulerte produkter og råvarer, og avfallsbehandling i tråd med avfallshierarkiet og en sirkulær økonomi, som for eksempel moms-fradrag og høyere deponiavgifter.
Manglende markedstilgang eller etterspørsel etter sirkulære produkter er også et hinder. Et eksempel er offentlige anbud i forbindelse med bygging av infrastruktur. I dag er det mange anbud hvor det prosjekteres inn kun bruk av jomfruelige masser som stein, jord og andre ressurser. En årsak kan være at kvalitetskravene er laget med utgangspunkt i jomfruelige masser, og ikke med utgangspunkt i hva som er godt nok for formålet. Anbefaling: Det startes et arbeid med å revidere kvalitetskrav for resirkulerte ressurser til ulike formål, som åpner markedet for resirkulerte ressurser i anbudsprosesser.
Regelverket kan også være et hinder for manglende markedstilgang, da dette er laget med utgangspunkt i en lineær økonomi, hvor avfall er et endestopp. Manglende harmonisering mellom definisjonen på avfall og produkt hindrer bruk av sirkulære produkter til enkelte formål. Dagens slamdirektiv tillater for eksempel 10-20 ganger høyere verdier av tungmetaller i slam til jordbruksformål, sammenlignet med om man skulle benyttet biogjødsel basert på organisk avfall, og som følger EUs nye gjødselvare-forordning. Tilsvarende hindringer gjelder bruk av biogjødsel basert på slam til matproduksjon, og matavfall som fôr til insekter og dyrefor. Anbefaling: Regelverket må tilpasses en sirkulær økonomi, hvor det sentrale er hva slags kvalitet som er nødvendig for å kunne bruke resirkulere avfallsressurser til ulike formål.
En annen utfordring er at mange opplever at behandlingstiden for å få godkjent utslippstillatelser som kreves for å etablere anlegg for rensing av masser og gjenvinning av avfallsstrømmer er altfor lang, opptil flere år. Anbefaling: En mer effektiv behandlingsprosess vil bidra til å øke tilbudet av resirkulerte råvarer.
Nok energi og høye kraftpriser er generelt et hinder for grønn vekst og en konkurransedyktig norsk industri. Dette får spesielt store ringvirkninger for sirkulærøkonomien og den industrielle symbiosen, hvor energi, avfalls- og sidestrømmer fra bedrifter inngår som ressurser inn i andre bedrifters produksjon. Et eksempel på dette er Kronos Titan som nå flagger ut en del av sin virksomhet til Tyskland, og som er en sentral aktør på Øra industripark i Fredrikstad. Her rammes både bedrifter som leverer avfallsstrømmer inn til Kronos Titan, og de som får levert sidestrømmer/biprodukter fra Kronos Titan, som NOAH. Et annet eksempel er gjenvinning av kritiske råvarer fra avfall, som er svært energikrevende, men som er nødvendig dersom næringslivet skal ha tilgang på nok ressurser i fremtiden. Anbefaling: Norske myndigheter må legge til rette for at vi har energipriser som gjør norsk industri konkurransedyktige på det internasjonale markedet, samt at vi har nok ressurser tilgjengelige (ref. EUs strategi for kritiske råvarer).
Omstillingen til en sirkulær økonomi er det viktigste verktøyet vi har for å bli et bærekraftig samfunn og nå våre klimamål. Skal vi få til dette, må det skje et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi forbruker og forvalter ressursene i samfunnet. Det krever nytenkning om hvor, hvordan og hvem som håndterer ressurser som avfall, avløpsvann, energi og vann. Dette fordrer samarbeid og innovasjon mellom private og offentlige aktører, endring av lover og regelverk, nye forretningsmodeller og ikke minst en endring av holdninger og atferd hos oss, både innbyggere og næringsliv. Kunnskap og kompetansebygging om sirkulærøkonomi er en nøkkelfaktor her. Det finnes tilgjengelig både forskning og teknologi for å bygge bærekraftige og sirkulære samfunn, men det finnes ikke et nasjonalt oppdrag som sparker i gang samfunnstransformasjonen.
Vi ønsker derfor å sende denne utfordringen til nasjonale politikere: Kan vi løfte oss fra dagens jumboplass i Europa til å bli et foregangsland for et bærekraftig og sirkulært samfunn? Og dermed også bidra til at vi når klimamålene og våre ambisjoner om grønn vekst og verdiskaping for næringslivet.
Våre innspill til myndighetene, oppsummert:
• Innføre økonomiske insentiver som stimulerer til økt materialgjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer, og som fremmer avfallsbehandling i tråd med avfallshierarkiet og en sirkulær økonomi (eks. momsfradrag på resirkulerte produkter og råvarer, høyere deponiavgifter) • Revidere kvalitetskrav for resirkulerte ressurser til ulike formål, for å øke markedstilgangen • Økt krav om bruk av resirkulerte produkter og råvarer i anbudsprosesser, der dette er mulig • Tilpasse regelverket til en sirkulær økonomi, hvor krav til nødvendig kvalitet for resirkulerte råvarer er førende for ulike bruksområder (avfallsdefinisjon vs produktregelverk) • En mer effektiv behandlingsprosess for etablering av anlegg som renser og gjenvinner avfallsressurser, • Tilgang til nok grønn kraft og priser som sikrer tilgang på kritiske råvarer • Kompetansebygging på sirkulærøkonomi – for både innbyggere og næringsliv • Utfordring til nasjonale politikere: Norge på toppen som et bærekraftig og sirkulært samfunn!
og godt nytt år til dere alle! 2022 har vært et begivenhetsrikt år for Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Fusjonen med No Waste! ble markert med en Pangstart i april, og vi runder snart 100 medlemmer. Det har vært en glede å bli bedre kjent med mange nye medlemmer, og vi ser frem til å bli bedre kjent med enda flere inn i det nye året.
Etter Pangstart, arrangerte vi i juni, og for andre år på rad, Den Store Sirkulærkonferansen sammen med Circular Norway og CNytt. Konferansen er i ferd med å etablere seg med et nasjonalt nedslagsfelt, så takk til alle medlemmer som bidro med gode foredrag og innlegg.
I løpet av året arrangerte vi også fem frokostmøter og to sirkeltreff. Målet er å trekke frem prosjekter og medlemmer for å bli bedre kjent med kompetansen i klyngen, og å få inspirasjon til samarbeid i nye verdikjeder og markeder. Sammen med Avfallsforsk arrangerte vi også en åpen workshop i november, hvor vi så på nye metoder for å nå kravene om kildesortering og materialgjenvinning av avfall, både ifra husholdninger og næringsliv.
Sirkulærøkonomi favner mange fagdisipliner og områder i samfunnet. Sammen med medlemmer og samarbeidspartnere har vi gjennomført 15 prosjekter, innenfor ulike fraksjoner og kompetanseområder: Alt fra industriell symbiose og utvikling av næringsparker til plastemballasje, jordforbedringsprodukter og sirkulære indikatorer.
I samarbeid med Circular Packaging Cluster arrangerte vi et digitalt kompetansekurs innen sirkulære forretningsmodeller, med Jørgensen & Pedersen (NHO). Circular Packaging Cluster og NOSCA Clean Oceans har også vært samarbeidspartnere i vår eksportsatsing sammen med IN i Singapore, hvor ambisjonen er å utvikle et nytt marked for norsk teknologi og kompetanse innen sirkulærøkonomi. Dette programmet fortsetter i 2023, og her er det bare å ta kontakt om det er aktuelt å delta.
Kunnskap og samarbeid er et stikkord for å lykkes med å få fart på omstillingen til et sirkulært samfunn og næringsliv. I den forbindelse har vi holdt mange foredrag, bidratt på konferanser og mottatt besøk fra private og offentlige aktører, spesielt på Øra og Den Magiske Fabrikken. Vi håper at våre medlemmers erfaring kan inspirere andre til å lykkes, og til å se forretningsmulighetene i det grønne skiftet. Derfor vil vi oppfordre dere til å dele deres erfaringer og prosjekter med oss, slik at vi kan videreformidle dette i våre kanaler.
Vi har flere høydepunkter å se frem til i 2023, blant annet årskonferansen 13. – 14. april i Drammen, og Den Store Sirkulærkonferansen 24. mai, som i år blir i Asker. Vi arbeider også med å utvikle et kompetansetilbud innen sirkulærøkonomi, her sendes det ut en egen spørreundersøkelse som vi håper dere tar dere tid til å svare på.
Ser frem til et spennende nytt år sammen med dere!
