Vil du lære mer om SkatteFUNN og regionale virkemidler, og om hvordan forskning og utvikling kan bli en del av innovasjonsprosessen i din bedrift? 28. mars arrangerer Forskningsrådet et webinar om dette.
Webinaret handler om SkatteFUNN og Regionale forskningsfond for Oslo, Viken og Vestfold og Telemark. I tillegg vil det bli gitt informasjon om kompetansemeglerrollen i disse fylkene. Webinaret er rettet mot næringslivet og gode hjelpere som har nytte av å delta på dette webinaret.
Når: 28. mars 2023 kl. 09.00 – 10.00
Arrangementstype: Kurs (webinar). Opptak blir tilgjengelig etterpå.
Passer for: Bedrifter og samarbeidspartnere som planlegger FoU-prosjekter i forbindelse med utvikling av nye varer, tjenester og produksjonsprosesser
Om arrangementet Planlegger din bedrift å utvikle et nytt produkt eller en ny tjeneste? Eller har dere en idé om hvordan bedriften kan produsere på en smartere måte? SkatteFUNN er en skattefradragsordning for bedrifter som jobber med forsknings- og utviklingsprosjekter.
I dette kurset vil du få hjelp til å forstå hvilke forsknings- og utviklingsaktiviteter som kan inngå i SkatteFUNN-prosjekter, og veiledning til en god prosjektbeskrivelse. Gjennom ulike eksempler lærer du også hvordan du får frem hvilke sentrale oppgaver prosjektet skal løse.
Det vil også bli gitt en kort orientering om ordningen FORREGION og kompetansemegling som er en del av ordningen. Kompetansemegling er et gratis tilbud til de bedrifter som trenger bistand for å komme i gang med å bruke FoU i sitt innovasjonsarbeid.
SkatteFUNN-ordningen
SkatteFUNN er en rettighetsbasert skattefradragsordning. Alle norske bedrifter som arbeider med forskning og utvikling, kan søke Forskningsrådet om godkjenning, slik at bedriften kan bruke sin rett til skattefradrag.
For å bedriften skal kunne motta skattefradrag må prosjektet oppfylle følgende krav:
Prosjektet må dreie seg om utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser
Prosjektet må ha som mål å fremskaffe ny kunnskap eller nye ferdigheter for bransjen
Prosjektet må være til nytte for bedriften
Prosjektet må være målrettet og avgrenset
I dette kurset vil Forskningsrådet gå grundig igjennom formelle krav og nyttige tips til søkere.
Miljø Norge har skapt en sirkulær forretningsmodell der gjenbruk erstatter behovet for nyproduserte brannslukkere. De samarbeider både med store gjenvinningsaktører og detaljhandelen for å lukke sirkelen. Gjennom å forenkle kundereiser og endre tankesettet – ombruk før forbruk – vil selskapet gi nytt liv til flere brannslukkere. Det vi tidligere så på som avfall er nå en verdifull råvare.
I de nye produksjonslokalene i Lier har Miljø Norge kapasitet til å gi nytt liv til 350.000 utdaterte brannslukkere i året.De brukte brannslukkerne blir tømt og demontert, inspisert, renset og smurt. Selskapet har automatisert en tidligere manuell prosess, som resulterer i høyere kvalitet, nøyaktighet og sporbarhet. Dermed er slukkeren så god som ny igjen.
For å få til sirkelen har Miljø Norge samarbeid med store gjenvinningsaktører i hele landet. Brannslukkerne som leveres inn blir sendt videre til Lier. I tillegg har de samarbeid med selskaper som jobber med brannsikkerhet.
– For å lykkes med sirkulære forretningsmodeller og produkter må vi samarbeide og skape verdi i hele verdikjeden, sier Nils Aulie, CEO, og Janne Blaasvær, CMO, i Miljø Norge.
Nils Aulie, CEO, og Janne Blaasvær, CMO, i Miljø Norge.
– Det viktige er å gjøre det enkelt for kunden å tenke ombruk før forbruk. Den gamle brannslukkeren er ikke lenger avfall, men en verdifull råvare dersom den blir behandlet deretter.
Gjennom samarbeidet med blant annet Jernia-butikkene utfordrer de standard hyllevare. Ombruk er et mer bærekraftig alternativ enn nye slukkere fra Kina.
– Også der må vi forenkle kundereisen. Det må bli enklere for deg og meg å levere den gamle brannslukkeren i stedet for at den blir stående i boden. Det at vi kan gjøre retur og bytte over disk er en erfaring vi vil bringe videre til andre aktører, sier Aulie.
Automatisk produksjonsprosess
Også tidligere har brannslukkere blitt brukt om igjen. Men den manuelle prosessen er tidkrevende og lite lønnsom, derfor har det vært mer lønnsomt å kjøpe nyprodusert brannslukkere fra Kina og håndtere utdaterte slukkere som avfall.
Resultatet har vært at veldig mange brannslukkere som kunne blitt ombrukt, ble kastet. Løsningen for Miljø Norge ble å skape en automatisert prosess der brannslukkerne kommer ut med tilsvarende kvalitet som nye. Selskapet har gjort store investeringer i produksjonsmiljøet i Lier. Til å automatisere serviceprosessen og produksjonslinjen fikk selskapet 26 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge i 2022. Dette er historisk det største tilskuddet gitt innen sirkulærøkonomi fra Innovasjon Norge.
«Tildelingen vil gi Miljø Norge en god gjennomføringsevne med prosjektet. Bedriften sin løsning for å gjenbruke brannslukkere vil være langt bedre for miljøet enn de alternativer som finnes i dag»
Kristin Willoch Haugen, Innovasjon Norge
– Dette er storskalaproduksjon, og helt nødvendig for å lykkes. Målet vårt er å komme ned i en takttid på 32 sekunder, altså at hvert 32 sekund skal det komme ut en ny slukker fra oss. Denne kapasiteten dekker Norges behov for brannslukkere og gir med dette en stor miljøbesparelse, sier Blaasvær.
Rask vekst
Miljø Norge ble etablert i 2021. Gründerne var et brødrepar som hadde drevet innenfor brannforebyggende bransje i over 20 år.
– De så hvor mange brannslukkere som ble kastet, fordi det har vært for mye tidspress og fordi prisene på importerte varer har blitt så lave. I 2020 tok de tak ideen med ombruk av brannslukkere. Miljø Norge ble etablert i februar 2021, og allerede i desember 2021 hadde vi vår første leveranse, sier Nils Aulie som var den første som ble ansatt. I dag har bedriften 19 ansatte og produksjonslokalene er godt etablert i Lier.
Produksjonen i Lier.Brannslukkerne får nytt liv.
Tallene viser at det nytter. Bergfald Miljørådgivere har laget et komparativt klimaregnskap for skum-, pulver- og CO2-brannslukkere. Regnskapet viser at ved å gjenbruke en brannslukker sparer du samfunnet for 38 kilo CO2-avtrykk per slukker. I tillegg er 4 kilo jomfruelig stål spart.
Den største utfordringen er å endre forståelsen av at brukte brannslukkere ikke er avfall, men derimot en ressurs.
– Vi har tatt for oss en liten fraksjon som alltid har blitt sett på som avfall. Det vi jobber med nå, er å endre tankesettet fra å tenke avfall til ressurs. Når du og jeg har behov for å kvitte oss med en brannslukker, så skal den ikke kastes, men returneres og ombrukes. For kundene våre, men også oppstrøms-aktørene, er det jo slik at jo mer de er med på å bidra til høyere ombruksgrad, jo gunstigere er det for dem. Men det må etableres som en ny standard. Det har ikke vært noe problem på kundesiden, vi har mer etterspørsel enn vi klarer å levere, så det er veldig gøy. Det er en bekreftelse på at hele forretningsmodellen og produktet er veldig ettertraktet, sier Blaasvær.
– Vi har en ambisjon om å være et foregangseksempel på det å ta en lineær prosess og gjøre den sirkulær. Vi ønsker at flere skal gjøre det samme, men noen må bane vei, det ønsker vi å bidra til. Vi ønsker også at andre skal se at det er business i sirkulære forretningsmodeller, sier Aulie.
Brannslukkere som skal ombrukes.
Vil dekke hele Europa
Miljø Norge samarbeider i dag med aktører i hele Norge. Neste steg er Sverige. Og planene er enda større.
– Vi har sagt på spøk at vi skal bli det nye Tomra. Norge og Sverige er ikke noen begrensning for oss, og det er ingen grunn til å stoppe her. Det er like krav i hele Europa, så vi vil i hvert fall dekke hele Europa, sier de.
Det norske selskapet er nemlig trolig alene om løsningen de har utviklet.
– Vi har ikke funnet noen andre som klarer å gjøre denne prosessen som vi gjør i så stor skala og automatisert. Vår teknologi kan utføre service på alle slukkere, uavhengig av produsent. Dette er unikt og gir oss et sterkt konkurransefortrinn. Vi har en dokumentert prosess på hele flyten, så kunden kan være trygg på at de får et produkt som er like godt som nytt, sier Aulie.
Sammen for å påvirke
Miljø Norge er medlem i NCCE for å få et nettverk innenfor sirkulær økonomi.
– Det er viktig å ha noen å kunne diskutere både utfordringer og løsninger med. Å stå sammen i en gruppe som NCCE vil også gjøre det lettere å kunne påvirke politisk. Det er mange utfordringer med sirkulær økonomi. Vi kjører produksjonen i Norge, og det er jo klart at det er dyrere med produksjon i Norge enn i Asia. Vi kjemper jo alltid mot billige importvarer, og tiltak som vil hjelpe oss innenfor ombruk og sirkulære løsninger er viktig for oss alle for å lykkes, sier Aulie.
Hvordan beskytter du bedriftens immaterielle rettigheter (Intellectual Property Rights) og hvordan kan en god IPR-strategi innlemmes i bedriftens overordnede strategi? NCCEs samarbeidspartner NOSCA Clean Oceans inviterer NCCE-medlemmer til å delta på webinar om dette.
NOSCA Clean Oceans arrangerer webinarserien i samarbeid med Patentstyret, Bryn Aarflot, MRC og Egga.
I webinarserien vil Patentstyret og Bryn Aarflot gi innsikt i hvordan man beskytter bedriftens immaterielle rettigheter (Intellectual Property Rights), hvordan en god IPR-strategi kan innlemmes i bedriftens overordnede strategi, samt gjennomgå beste praksis for håndtering av rettighetene til IPR som er utviklet sammen med andre.
Målgruppen er bedrifter som driver med innovasjon og utvikling, og som derfor må ha et bevisst forhold til egne og andres immaterielle rettigheter. Hvis du vil være med på dette: Bruk påmeldingslenken til Patentstyret, og oppgi at du er NCCE medlem.
Webinar i tre deler
Webinar 1 – Grunnleggende om immaterielle rettigheter Innføring i de ulike industrielle rettighetene (oppfinnelser, design, produkter, patenter og varemerker) og hvordan de fungerer. Vi vil gå igjennom fallgruver man kan komme ut for i søknadsprosessen. Fredrik Lundvall, Patentstyret
Dato: 07. mars kl. 09:00-10:00 inkl. spørsmål/svar | Sted: digitalt via Teams
Webinar 2 – Immaterielle rettigheter i samarbeidsrelasjoner Strategisk og industrielt samarbeid mellom ulike aktører blir mer og mer vanlig, og er i mange tilfeller en forutsetning for å lykkes. For å unngå konflikter er det viktig å ha en bevisst håndtering av eierskapet til det som utvikles i samarbeid med andre. Vi vil gå igjennom mulige fallgruver, og strategier for å unngå disse. Håkon Tysnes Kaasin, Bryn Aarflot
Dato: 14. mars kl. 09:00-10:00 inkl. spørsmål/svar | Sted: digitalt via Teams
Webinar 3 – Forvaltning av immaterielle rettigheter Hvordan kan patenter brukes til å støtte opp rundt bedriftens strategi og verdiskapning? Viktigheten av å ha en plan for hvordan bedriftens immaterielle verdier forvaltes og foredles. Eirik Christensen, Bryn Aarflot og Håvard Saksvikrønning, Patentstyret
Dato: 28. mars kl. 09:00-10:00 inkl. spørsmål/svar | Sted: digitalt via Teams
Her er NCCEs skriftlige innspill til statsrådene med mer utfyllende informasjon om punktene som ble fremlagt muntlig 3. februar. Innspillene er fremmet på vegne av NCCEs medlemmer.
Norsk Senter for Sirkulær Økonomi er Norges største klynge for sirkulærøkonomi, med nesten 100 medlemmer. Vi representerer ulike bransjer og verdikjeder, private og offentlige aktører, som alle har viktige roller og arbeider for en raskere omstilling til en mer sirkulær økonomi. Vårt innspill tar utgangspunkt i utfordringer knyttet til gjenvinning av avfalls- og sidestrømmer til nye ressurser:
Lønnsomhet, markedstilgang og kvalitet – nøkkelen til en mer sirkulær økonomi Manglende lønnsomhet er den største hindringen for omstillingen til en mer sirkulær økonomi i norsk næringsliv. I dag er det ikke samsvar mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet, og som stimulerer til ombruk, gjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer. Det er i mange tilfeller ikke lønnsomt økonomisk med ombruk og reparasjon av forbruksvarer, da det er rimeligere å kjøpe nytt. Det samme gjelder bruk av resirkulerte fremfor jomfruelige råvarer, da jomfruelige råvarer ofte er rimeligere enn resirkulerte råvarer. For noen avfallsressurser er det også mer lønnsomt økonomisk å deponere fremfor å gjenvinne ressursene, som for eksempel brukte gipsplater og forurensede masser. Med utgangspunkt i avfallspyramiden og ønsket om å holde ressursene i omløp lengst mulig, er målet at minst mulig skal havne på deponi. Farlige stoffer for miljøet skal selvsagt tas ut av kretsløpet, men det må være økonomiske insentiver som gjør det lønnsomt å rense og gjenvinne avfall. Det vil igjen bidra til å redusere behovet for deponi, da den nasjonale behandlingskapasiteten for farlig avfall er for dårlig. Anbefaling: Det bør innføres økonomiske insentiver som fremmer bruk av resirkulerte produkter og råvarer, og avfallsbehandling i tråd med avfallshierarkiet og en sirkulær økonomi, som for eksempel moms-fradrag og høyere deponiavgifter.
Manglende markedstilgang eller etterspørsel etter sirkulære produkter er også et hinder. Et eksempel er offentlige anbud i forbindelse med bygging av infrastruktur. I dag er det mange anbud hvor det prosjekteres inn kun bruk av jomfruelige masser som stein, jord og andre ressurser. En årsak kan være at kvalitetskravene er laget med utgangspunkt i jomfruelige masser, og ikke med utgangspunkt i hva som er godt nok for formålet. Anbefaling: Det startes et arbeid med å revidere kvalitetskrav for resirkulerte ressurser til ulike formål, som åpner markedet for resirkulerte ressurser i anbudsprosesser.
Regelverket kan også være et hinder for manglende markedstilgang, da dette er laget med utgangspunkt i en lineær økonomi, hvor avfall er et endestopp. Manglende harmonisering mellom definisjonen på avfall og produkt hindrer bruk av sirkulære produkter til enkelte formål. Dagens slamdirektiv tillater for eksempel 10-20 ganger høyere verdier av tungmetaller i slam til jordbruksformål, sammenlignet med om man skulle benyttet biogjødsel basert på organisk avfall, og som følger EUs nye gjødselvare-forordning. Tilsvarende hindringer gjelder bruk av biogjødsel basert på slam til matproduksjon, og matavfall som fôr til insekter og dyrefor. Anbefaling: Regelverket må tilpasses en sirkulær økonomi, hvor det sentrale er hva slags kvalitet som er nødvendig for å kunne bruke resirkulere avfallsressurser til ulike formål.
En annen utfordring er at mange opplever at behandlingstiden for å få godkjent utslippstillatelser som kreves for å etablere anlegg for rensing av masser og gjenvinning av avfallsstrømmer er altfor lang, opptil flere år. Anbefaling: En mer effektiv behandlingsprosess vil bidra til å øke tilbudet av resirkulerte råvarer.
Nok energi og høye kraftpriser er generelt et hinder for grønn vekst og en konkurransedyktig norsk industri. Dette får spesielt store ringvirkninger for sirkulærøkonomien og den industrielle symbiosen, hvor energi, avfalls- og sidestrømmer fra bedrifter inngår som ressurser inn i andre bedrifters produksjon. Et eksempel på dette er Kronos Titan som nå flagger ut en del av sin virksomhet til Tyskland, og som er en sentral aktør på Øra industripark i Fredrikstad. Her rammes både bedrifter som leverer avfallsstrømmer inn til Kronos Titan, og de som får levert sidestrømmer/biprodukter fra Kronos Titan, som NOAH. Et annet eksempel er gjenvinning av kritiske råvarer fra avfall, som er svært energikrevende, men som er nødvendig dersom næringslivet skal ha tilgang på nok ressurser i fremtiden. Anbefaling: Norske myndigheter må legge til rette for at vi har energipriser som gjør norsk industri konkurransedyktige på det internasjonale markedet, samt at vi har nok ressurser tilgjengelige (ref. EUs strategi for kritiske råvarer).
Omstillingen til en sirkulær økonomi er det viktigste verktøyet vi har for å bli et bærekraftig samfunn og nå våre klimamål. Skal vi få til dette, må det skje et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi forbruker og forvalter ressursene i samfunnet. Det krever nytenkning om hvor, hvordan og hvem som håndterer ressurser som avfall, avløpsvann, energi og vann. Dette fordrer samarbeid og innovasjon mellom private og offentlige aktører, endring av lover og regelverk, nye forretningsmodeller og ikke minst en endring av holdninger og atferd hos oss, både innbyggere og næringsliv. Kunnskap og kompetansebygging om sirkulærøkonomi er en nøkkelfaktor her. Det finnes tilgjengelig både forskning og teknologi for å bygge bærekraftige og sirkulære samfunn, men det finnes ikke et nasjonalt oppdrag som sparker i gang samfunnstransformasjonen.
Vi ønsker derfor å sende denne utfordringen til nasjonale politikere: Kan vi løfte oss fra dagens jumboplass i Europa til å bli et foregangsland for et bærekraftig og sirkulært samfunn? Og dermed også bidra til at vi når klimamålene og våre ambisjoner om grønn vekst og verdiskaping for næringslivet.
Våre innspill til myndighetene, oppsummert:
• Innføre økonomiske insentiver som stimulerer til økt materialgjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer, og som fremmer avfallsbehandling i tråd med avfallshierarkiet og en sirkulær økonomi (eks. momsfradrag på resirkulerte produkter og råvarer, høyere deponiavgifter) • Revidere kvalitetskrav for resirkulerte ressurser til ulike formål, for å øke markedstilgangen • Økt krav om bruk av resirkulerte produkter og råvarer i anbudsprosesser, der dette er mulig • Tilpasse regelverket til en sirkulær økonomi, hvor krav til nødvendig kvalitet for resirkulerte råvarer er førende for ulike bruksområder (avfallsdefinisjon vs produktregelverk) • En mer effektiv behandlingsprosess for etablering av anlegg som renser og gjenvinner avfallsressurser, • Tilgang til nok grønn kraft og priser som sikrer tilgang på kritiske råvarer • Kompetansebygging på sirkulærøkonomi – for både innbyggere og næringsliv • Utfordring til nasjonale politikere: Norge på toppen som et bærekraftig og sirkulært samfunn!
og godt nytt år til dere alle! 2022 har vært et begivenhetsrikt år for Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Fusjonen med No Waste! ble markert med en Pangstart i april, og vi runder snart 100 medlemmer. Det har vært en glede å bli bedre kjent med mange nye medlemmer, og vi ser frem til å bli bedre kjent med enda flere inn i det nye året.
Etter Pangstart, arrangerte vi i juni, og for andre år på rad, Den Store Sirkulærkonferansen sammen med Circular Norway og CNytt. Konferansen er i ferd med å etablere seg med et nasjonalt nedslagsfelt, så takk til alle medlemmer som bidro med gode foredrag og innlegg.
I løpet av året arrangerte vi også fem frokostmøter og to sirkeltreff. Målet er å trekke frem prosjekter og medlemmer for å bli bedre kjent med kompetansen i klyngen, og å få inspirasjon til samarbeid i nye verdikjeder og markeder. Sammen med Avfallsforsk arrangerte vi også en åpen workshop i november, hvor vi så på nye metoder for å nå kravene om kildesortering og materialgjenvinning av avfall, både ifra husholdninger og næringsliv.
Sirkulærøkonomi favner mange fagdisipliner og områder i samfunnet. Sammen med medlemmer og samarbeidspartnere har vi gjennomført 15 prosjekter, innenfor ulike fraksjoner og kompetanseområder: Alt fra industriell symbiose og utvikling av næringsparker til plastemballasje, jordforbedringsprodukter og sirkulære indikatorer.
I samarbeid med Circular Packaging Cluster arrangerte vi et digitalt kompetansekurs innen sirkulære forretningsmodeller, med Jørgensen & Pedersen (NHO). Circular Packaging Cluster og NOSCA Clean Oceans har også vært samarbeidspartnere i vår eksportsatsing sammen med IN i Singapore, hvor ambisjonen er å utvikle et nytt marked for norsk teknologi og kompetanse innen sirkulærøkonomi. Dette programmet fortsetter i 2023, og her er det bare å ta kontakt om det er aktuelt å delta.
Kunnskap og samarbeid er et stikkord for å lykkes med å få fart på omstillingen til et sirkulært samfunn og næringsliv. I den forbindelse har vi holdt mange foredrag, bidratt på konferanser og mottatt besøk fra private og offentlige aktører, spesielt på Øra og Den Magiske Fabrikken. Vi håper at våre medlemmers erfaring kan inspirere andre til å lykkes, og til å se forretningsmulighetene i det grønne skiftet. Derfor vil vi oppfordre dere til å dele deres erfaringer og prosjekter med oss, slik at vi kan videreformidle dette i våre kanaler.
Vi har flere høydepunkter å se frem til i 2023, blant annet årskonferansen 13. – 14. april i Drammen, og Den Store Sirkulærkonferansen 24. mai, som i år blir i Asker. Vi arbeider også med å utvikle et kompetansetilbud innen sirkulærøkonomi, her sendes det ut en egen spørreundersøkelse som vi håper dere tar dere tid til å svare på.
Ser frem til et spennende nytt år sammen med dere!
Mandag 30. november gikk TV-programmet «Sirkel-TV» live!
Sirkel-TV er produsert av Cnytt.no i samarbeid med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE)
Programmet tar bl.a for seg sirkulære prosjekter fra Tromsø i nord til Arendal i sør, Bergen og Kongsvinger, samt fra Øra i Fredrikstad. Paneldebatten med bl.a. medlemmer fra Finanskomiteen og Energi- og miljøkomiteen, oppsummeres av et ekspertpanel bestående av Norsk Senter for Sirkulær Økonomi ved Camilla Brox, i tillegg til representanter fra Circular Norway, Avfall Norge og Samfunnsbedriftene (KS).
Se hele programmet (1t 16min) på det nylanserte nyhetskanalen Cnytt.no, som leverer nyheter for sirkulærøkonomien.
NCCE samarbeider med Avfallsbransjen.no om å lage Sirkel-TV.
I TV-programmet «Sirkel-TV» tar vi utgangspunkt i Regjeringens arbeid med nasjonal strategi for sirkulærøkonomi, og skal bl.a. intervjue Erna Solberg.
Vi lager syv reportasjer fra bedrifters prosjekter fra Tromsø i nord til Arendal i sør, Bergen, Kongsvinger, samt starter programmet med intervju med Thorbjørn Berntsen – og ordfører i Fredrikstad, Norges selvutnevnte sirkulære hovedstad.
Paneldebatt bl.a. med medlemmer fra Finanskomiteen og Energi- og miljøkomiteen, oppsummeres av ekspertpanel bestående av Norsk Senter for Sirkulær Økonomi ved Camilla Brox, i tillegg til representanter fra Circular Norway, Avfall Norge og Samfunnsbedriftene (KS).
De overordnede temaene for debatten vil være:
Hvordan iverksette en sirkulær økonomi i Norge?
Virkemidler og barrierer for en overgang fra lineær til sirkulær økonomi?
Hvilke konflikter finnes politisk mtp. sirkulær økonomi?
Regjeringens planlagte strategi for sirkulær økonomi som er varslet til våren
Programmet vil bli vist i sin helhet 30. november på avfallsbransjen.no og cnytt.no
Avfallsbransjen.no lanserer cnytt
Cnytt.no tar for seg utviklingen samfunnet må igjennom for å tilpasse seg det grønne skiftet.
Cnytt følger hele reisen fra utvikling til ombruk og gjenvinning av produkter og tjenester på kryss av bransjer, og skal skape en arena for samarbeid, faglig påfyll og diskusjon.
Avfallsbransjen tilbyr bedriftsabonnement for store og små aktører og tilbyr tre fagnettsteder for prisen av en.
For 20% rabatt, bruk rabattkode NCCE ved bestilling.
Har din bedrift et prosjekt eller en ide, med behov for finansiering?
Norsk offentlighet har virkelig fått øynene opp for mulighetene som ligger i det grønne skiftet, og i 2020 er det flere muligheter enn noensinne for å få støtte til gode sirkulære prosjekter.
NCCE inviterer til SirkelTREFF hvor vi deler erfaring og kompetanse for å veilede deg gjennom hvilke muligheter som finnes og hvordan man angriper dem.
Dato: 9. oktober Tid: kl. 09.00-10.30 Sted: Møtet vil bli på Teams
Program:
Introduksjon fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/NCCE
«Energipakke Borg Havn» – et innovasjonsprosjekt i en etablert bedrift, v/Pål Erling Johnsen, Teknisk sjef, Borg Havn
Erfaringer fra samarbeid med næringslivet og offentlige program v/ Ole Jørgen Hanssen, Seniorforsker, NORSUS
Finansiering av en sirkulær oppstartsbedrift, v/ Paul Ferguson, STAS
Spørsmål og oppsummering
Pål Erling Johnsen, Teknisk sjef, Borg Havn
Energipakke Borg Havn» v/Pål Erling Johnsen, Teknisk sjef, Borg Havn
Teknisk, sjef, Pål Erling Johnsen presenterer prosjektet «Energipakke Borg Havn», hvor lagring av energi skjer på batteribanker.
Prosjektet er realisert i samarbeid med Batteriretur og Smart Innovation Norway bl.a. med finansiering fra ENOVA. Pål Erling forteller hvordan de sikret realiseringen av et innovativt og lønnsomt prosjekt.
Ole Jørgen Hanssen, Seniorforsker, NORSUS
Samarbeid med næringslivet og offentlige program v/Ole Jørgen Hanssen Seniorforsker, NORSUS
NORSUS jobber med bærekraftsforskning i form av miljø- og ressurseffektivitet, inkludert de sosiale og økonomiske sider av bærekraft.
Gjennom tett samarbeid med både offentlige og private virksomheter, bidrar forskningen deres til at fremtidens teknologi, materialer og energikilder utvikles med bærekraft i førersetet. Dette gjør de gjennom forskningsoppdrag finansiert av både næringslivet, ulike forskningsfond og EUs rammeprogrammer.
Paul Ferguson, Partner, STAS
Finansiering av en sirkulær oppstartsbedrift v/Paul Ferguson, Partner, STAS
Gjennom abonnement på kvalitetsklær for barn, gjør STAS det enkelt å velge miljøvennlig.
Med en ny, sirkulær forretningsmodell kommer nye krav og behov for finansiering. Paul Ferguson tar oss med på veien STAS har gått for å få bedriften i gang; innom etablerte kilder som Innovasjon Norge og nyere kanaler som «Startskudd» og «Dealflow» for hhv crowdfunding og emisjoner.
Trebruk er et formidlingssenter som byggherrer og andre kan henvende seg til når prosjekter skal startes. Senterets kompetanse skal gjøre tre til et naturlig alternativ på lik linje med alternative produkter. Dette gjøres i samarbeid med iTre-Nettverket som har et felles mål om å finne gode løsninger i kombinasjon med andre produkter som stål og betong.
Bildet: Vikens fylkesråd for næring, Johan Edvard Grimstad.
Sirkulærøkonomi er ett av målene for næringsutvikling i den politiske platformen i Viken, sier fylkesråd for næring, Johan Edvard Grimstad (Sp).
Viken fylkeskommune samarbeider med kommuner og andre aktører for å oppnå et konkurransedyktig næringsliv. Deres bidrag inn i samarbeidene kan være økonomi, kompetanse og nettverk. Næringsråd i Viken, Johan Edvard Grimstad (Sp), er opptatt av å tilrettelegge for sirkulærøkonomi. – Det er viktig for oss at vi er langt frem i skoa for å legge til rette for forskning og utvikling for å løfte sirkulærøkonomien. Til dette har vi blant annet et eget regionalt forskningsfond, og tilskuddsordninger for kompetanse- og nettverksbygging, sier Grimstad.
Grønn konkurransekraft
For at sirkulærøkonomiske tiltak, og tilrettelegging av disse, skal få varige gode løsninger er det viktig å få økonomi i disse:
– Vi må få løftet alle de mulighetene som finnes for sirkulærøkonomi og dele disse, og det må bli en nærings- og bedriftsøkonomisk mulighet og ikke bare blir en subsidiesak.
Det må nok starte som subsidie og/eller tilretteleggelse, men det er vesentlig at det blir en økonomi i det som får et næringsdriv, sier Grimstad og legger til at de som offentlig myndighet tilstreber å være en partner for næringslivet i det grønne skiftet.
Blant de fremste innovasjonsmiljøene i Norge
Grimstad trekker frem viktigheten av å styrke innovasjonsmiljøene i Viken, og å bygge broer mellom disse, for å fremme næringsutvikling. – Jeg vil gjerne at Viken med 1,2 millioner innbyggere og en fjerdedel av Norges befolkning også er blant de fremste innovasjonsmiljøene i Norge. Da må vi tenke sammen, sier han.
– Her er det et mål for meg at vi støtter klynger og nettverk slik at disse kobles. Og at vi legger til rette for kurs, seminarer og utdanning slik at toppledere, mellomledere, rådgivere og folk på gulvet møtes, og finner nye måter å gjøre ting på.
Karbonfangst, bruk og lagring (CCUS)
Borg CO2s prosjekt, hvor de ser på karbonfangst fra Borregaard, Norske Skog Saugbrugs, FREVAR og Kvitebjørn Bio-El, samt bærekraftig bruk og lagring, nevner Grimstad spesielt. Han trekker frem betydningen dette vil ha for regionen, med tanke på måloppnåelse av klimamål i Viken, men også betydningen dette har for innovasjon og utvikling samt arbeidsplassene dette kan gi:
– Jeg håper vi kan være stolt av at vi har denne leverandøren av karbonlagring i fremtiden, og vil gjerne være en heiagjeng for dette arbeidet, avslutter Grimstad.
