Næringsutvikling - NCCE - Page 9
NCCE

Se Sirkel-TV her

Mandag 30. november gikk TV-programmet «Sirkel-TV» live!

Sirkel-TV er produsert av Cnytt.no i samarbeid med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE)

Programmet tar bl.a for seg sirkulære prosjekter fra  Tromsø i nord til Arendal i sør, Bergen og Kongsvinger, samt fra Øra i Fredrikstad. Paneldebatten med bl.a. medlemmer fra Finanskomiteen og Energi- og miljøkomiteen, oppsummeres av et ekspertpanel bestående av Norsk Senter for Sirkulær Økonomi ved Camilla Brox, i tillegg til representanter fra  Circular Norway, Avfall Norge og Samfunnsbedriftene (KS).

Se hele programmet (1t 16min) på det nylanserte nyhetskanalen Cnytt.no, som leverer nyheter for sirkulærøkonomien.

https://cnytt.no/2020/11/30/sirkel-tv/

NCCE samarbeider med Avfallsbransjen.no om å lage Sirkel-TV.

I TV-programmet «Sirkel-TV» tar vi utgangspunkt i Regjeringens arbeid med nasjonal strategi for sirkulærøkonomi, og skal bl.a. intervjue Erna Solberg.

 

 

Vi lager syv reportasjer fra bedrifters prosjekter fra Tromsø i nord til Arendal i sør, Bergen, Kongsvinger, samt starter programmet med intervju med Thorbjørn Berntsen – og ordfører i Fredrikstad, Norges selvutnevnte sirkulære hovedstad.

Paneldebatt bl.a. med medlemmer fra Finanskomiteen og Energi- og miljøkomiteen, oppsummeres av ekspertpanel bestående av Norsk Senter for Sirkulær Økonomi ved Camilla Brox, i tillegg til representanter fra  Circular Norway, Avfall Norge og Samfunnsbedriftene (KS).

De overordnede temaene for debatten vil være:

  • Hvordan iverksette en sirkulær økonomi i Norge?
  • Virkemidler og barrierer for en overgang fra lineær til sirkulær økonomi?
  • Hvilke konflikter finnes politisk mtp. sirkulær økonomi?
  • Regjeringens planlagte strategi for sirkulær økonomi som er varslet til våren

Programmet vil bli vist i sin helhet 30. november på avfallsbransjen.no og cnytt.no

Avfallsbransjen.no lanserer cnytt

Cnytt.no tar for seg utviklingen samfunnet må igjennom for å tilpasse seg det grønne skiftet.
Cnytt følger hele reisen fra utvikling til ombruk og gjenvinning av produkter og tjenester på kryss av bransjer, og skal skape en arena for samarbeid, faglig påfyll og diskusjon.

Avfallsbransjen tilbyr bedriftsabonnement for store og små aktører og tilbyr tre fagnettsteder for prisen av en.

For 20% rabatt, bruk rabattkode NCCE ved bestilling.

Les mer om løsningene her: https://avfallsbransjen.no/pluss/

Eller ta kontakt med:

Line Cecilie Vågen
Salgs og markedssjef
line@avfallsbransjen.no
416 92 245

Har din bedrift et prosjekt eller en ide, med behov for finansiering?

Norsk offentlighet har virkelig fått øynene opp for mulighetene som ligger i det grønne skiftet, og i 2020 er det flere muligheter enn noensinne for å få støtte til gode sirkulære prosjekter.

NCCE inviterer til SirkelTREFF hvor vi deler erfaring og kompetanse for å veilede deg gjennom hvilke muligheter som finnes og hvordan man angriper dem.

Dato: 9. oktober
Tid: kl. 09.00-10.30
Sted: Møtet vil bli på Teams

Program:

  • Introduksjon fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/NCCE
  • «Energipakke Borg Havn» – et innovasjonsprosjekt i en etablert bedrift,  v/Pål Erling Johnsen, Teknisk sjef, Borg Havn
  • Erfaringer fra samarbeid med næringslivet og offentlige program v/ Ole Jørgen Hanssen, Seniorforsker, NORSUS
  • Finansiering av en sirkulær oppstartsbedrift, v/ Paul Ferguson, STAS
  • Spørsmål og oppsummering

 

Pål Erling Johnsen, Teknisk sjef, Borg Havn

 

Energipakke Borg Havn» v/Pål Erling Johnsen, Teknisk sjef, Borg Havn

Teknisk, sjef, Pål Erling Johnsen presenterer prosjektet «Energipakke Borg Havn»,  hvor lagring av energi skjer på batteribanker.

Prosjektet er realisert i samarbeid med Batteriretur og Smart Innovation Norway bl.a. med finansiering fra ENOVA. Pål Erling forteller hvordan de sikret realiseringen av et innovativt og lønnsomt prosjekt.

 

 

 

Ole Jørgen Hanssen, Seniorforsker, NORSUS

 

 

Samarbeid med næringslivet og offentlige program v/Ole Jørgen Hanssen Seniorforsker, NORSUS

NORSUS jobber med bærekraftsforskning i form av miljø- og ressurseffektivitet, inkludert de sosiale og økonomiske sider av bærekraft.

Gjennom tett samarbeid med både offentlige og private virksomheter, bidrar forskningen deres til at fremtidens teknologi, materialer og energikilder utvikles med bærekraft i førersetet. Dette gjør de gjennom forskningsoppdrag finansiert av både næringslivet, ulike forskningsfond og EUs rammeprogrammer.

 

 

 

 

Paul Ferguson, Partner, STAS

Finansiering av en sirkulær oppstartsbedrift v/Paul Ferguson, Partner, STAS

Gjennom abonnement på kvalitetsklær for barn, gjør STAS det enkelt å  velge miljøvennlig.

Med en ny, sirkulær  forretningsmodell kommer nye krav og behov for finansiering. Paul Ferguson tar oss med på veien STAS har gått for å få bedriften i gang; innom etablerte kilder som Innovasjon Norge og nyere kanaler som «Startskudd» og «Dealflow» for hhv crowdfunding og emisjoner.

 

 

 

 

 

For spørsmål og påmelding, kontakt: 

mail: natalia.mathisen@ncce.no
tlf: 90746729

Vel møtt!

Bygg i tre!

Trebruk er et formidlingssenter som byggherrer og  andre kan henvende seg til når prosjekter skal startes. Senterets  kompetanse skal gjøre tre til et naturlig alternativ på lik linje med alternative produkter. Dette gjøres i samarbeid med iTre-Nettverket som har et felles mål om å finne gode løsninger i kombinasjon med andre produkter som stål og betong.

Les mer på: www.trebruk.no

Bildet: Vikens fylkesråd for næring, Johan Edvard Grimstad.

Sirkulærøkonomi er ett av målene for næringsutvikling i den politiske platformen i Viken, sier fylkesråd for næring,  Johan Edvard Grimstad (Sp).

Viken fylkeskommune samarbeider med kommuner og andre aktører for å oppnå et konkurransedyktig næringsliv. Deres bidrag inn i samarbeidene kan være økonomi, kompetanse og nettverk. Næringsråd i Viken, Johan Edvard  Grimstad (Sp), er opptatt av å tilrettelegge for sirkulærøkonomi. – Det er viktig for oss at vi er langt frem i skoa for å legge til rette for forskning og utvikling for å løfte sirkulærøkonomien. Til dette har vi blant annet et eget regionalt  forskningsfond, og tilskuddsordninger for kompetanse- og nettverksbygging, sier Grimstad.

Grønn konkurransekraft

For at sirkulærøkonomiske tiltak, og tilrettelegging av disse, skal få varige gode løsninger er det viktig å få økonomi i disse:

– Vi må få løftet alle de mulighetene som finnes for sirkulærøkonomi og dele disse, og det må bli en nærings- og bedriftsøkonomisk mulighet og ikke bare blir en subsidiesak.

Det må nok starte som subsidie og/eller tilretteleggelse, men det er vesentlig at det blir en økonomi i det som får et næringsdriv, sier Grimstad og legger til at de som offentlig  myndighet tilstreber å være en partner for næringslivet i det grønne skiftet.

Blant de fremste innovasjonsmiljøene i Norge

Grimstad trekker frem viktigheten av å styrke innovasjonsmiljøene i Viken, og å bygge broer mellom disse, for å fremme næringsutvikling. – Jeg vil gjerne at Viken med 1,2 millioner innbyggere og en fjerdedel av Norges befolkning også er  blant de fremste innovasjonsmiljøene i Norge. Da må vi tenke sammen, sier han.

– Her er det et mål for meg at vi støtter klynger og nettverk slik at disse kobles. Og at vi legger til rette for kurs, seminarer og utdanning slik at toppledere,  mellomledere, rådgivere og folk på gulvet møtes, og finner nye måter å gjøre ting på.

Karbonfangst, bruk og lagring (CCUS)

Borg CO2s prosjekt, hvor de ser på karbonfangst fra Borregaard, Norske Skog Saugbrugs, FREVAR og Kvitebjørn Bio-El, samt bærekraftig bruk og lagring, nevner Grimstad spesielt. Han trekker frem betydningen dette vil ha for regionen, med tanke på måloppnåelse av klimamål i Viken, men også betydningen dette har for innovasjon og utvikling samt  arbeidsplassene dette kan gi:

– Jeg håper vi kan være stolt av at vi har denne leverandøren av karbonlagring i fremtiden, og vil gjerne være en heiagjeng for dette arbeidet, avslutter Grimstad.

Les her, for mer om sirkulær næringsutvikling i Viken

På bildet: Norsk Gjenvinning’s anlegg i Fredrikstad (Foto: Norsk Gjenvinning )

Ved å utvikle nye verdikjeder tuftet på avfallsbaserte råvarer skaper Norsk Gjenvinning sirkulære forretningsmuligheter.

Norsk Gjenvinning (NG) er ikke en avfallsbedrift, men en råvareleverandør. Deres visjon er at avfall blir løsningen på fremtidens ressursproblem. Store mengder avfall som tidligere gikk til deponi bearbeides i dag til industrielt råstoff eller foredlet avfallsbrensel.

NG samler inn avfall, foredler det i industrielle prosesser, for så å selge det som alternative råvarer i det globale  markedet. Det gir bedre utnyttelse av ressursene i avfallet, økt lønnsomhet og flere arbeidsplasser.

Materialgjenvinning

NG arbeider kontinuerlig for å bedre kildesorteringsløsningene hos sine kunder, slik at graden av materialgjenvinning og kvaliteten på råvarene øker. De arbeider også kontinuerlig med å øke sorteringsgraden ved egne anlegg.

Gjenvinning er ikke nok

Gjennom samarbeid med ulike aktører på tvers av verdikjeden skaper NG grønn konkurransekraft. Som Norges største leverandør av gjenvinnings- og miljøtjenester, jobber Norsk Gjenvinning aktivt med løsninger for å utnytte byggavfallet bedre.

Sirkulærøkonomi i praksis

Ved deres gjenvinningsanlegg på Øra Miljøpark produserer de glassråvare fra ulike typer glassavfall. Råvaren leveres til GLAVA og blir til isolasjonsmateriale – sirkulærøkonomi i praksis. Det finnes ikke søppel mer!

Les mer på: www.norskgjenvinning.no

På bildet: Lars Petter Gjermundsen (Foto: TheVIT)

– Det er viktig at man har en god strategiplan, god kontroll og ikke minst lønnsomhet, sier Lars Petter Gjermundsen

Omstilling til grønn økonomi

Det er stadig et økende fokus på FNs bærekraftsmål og sirkulærøkonomi. Dette er med på å løse mange klimautfordringer, men det skaper også behov for at bedrifter må omstille seg. Bedrifter må tenke nytt i omlegging av sine forretningsmodeller for å tilpasse seg en verden i stor utvikling. I slike prosesser er det viktig at man har en god strategiplan, god kontroll og ikke minst lønnsomhet.

Verdiskapende støttespiller

TheVIT hjelper bedrifter for å sørge ved at de har riktig regnskap, lønnsomhetsanalyser, god økonomistyring, samt er en god støttespiller i enkeltprosjekter, og omlegging av forretningsmodeller. De bruker teknologi, AI og gode rapporteringsstrukturer for å fremme verdiskapning og vekst.

TheVIT kan være støttespilleren du har ønsket deg og trenger for å lykkes med din forretningside.

Din økonomiavdeling

TheVIT har spesialisert seg på å levere økonomiavdelinger med den kapasiteten og den kompetansen du til enhver tid har behov for i hele spekteret fra lønn, regnskap, controlling, økonomisjef, CFO, Business Intelligence, Analyse, HR og rådgivning.

– Vårt team kan bidra for en kort periode på én uke, et helt år, eller dekke ditt permanente behov, sier Gjermundsen.

Les mer om TheVIT på: www.thevit.no

På bildet: Christine Lundberg Larsen (Foto: Nicolas Tourrenc)

– Det grønne skiftet skjer først når vi får til lønnsomme sirkulære forretningsmodeller,
sier Christine Lundberg Larsen, adm. dir. i Regnskap Norge.

Regnskapsklynge

I 2019 tok Christine Lundberg Larsen initiativ til etableringen av Norges – kanskje verdens – første sirkulære regnskapsklynge. I regnskapsklyngen jobber de i samarbeid med medlemsbedrifter og Høyskolen i Innlandet, med å hjelpe norske bedrifter med omleggingen til sirkulære forretningsmodeller og lønnsom og bærekraftig drift.

Klyngen skal være motoren i omstillingen til en sirkulær økonomi. Aktører fra regnskapsbransjen, næringslivet og akademia jobber for å løse konkrete problemstillinger knyttet til regnskap, skatt og avgift. Resultatene fra klyngearbeidet skal brukes til å oppmuntre og påvirke til endringer av lover og regelverk, slik at det skal bli enklere å drive sirkulært.

Konkrete verktøy for omstillingen til en sirkulær økonomi

Klyngen møtes 5-6 ganger årlig. De har blitt ganske mange etter hvert, og tar for seg 2-3 case hver gang de samles. Klyngen går igjennom reelle utfordringer som caset har innen skatt og regnskap i forbindelse med sin sirkulære modell – og kommer med konkrete forslag på løsninger innenfor dagens rammer og system. Hvert case får sin egen rapport.

Funn: Regnskapsmessige hinder forsinker innføringen av sirkulær økonomi.

Forretningsmodellene i sirkulærøkonomien krever nye løsninger i regnskapsstandardene for at selskapene skal lykkes med omstillingen. Ønsket om å drive bærekraftig blir stadig større, men gamle regler og standarder forsinker omleggingsprosessen. Det må blant annet tenkes nytt når det gjelder verdsettelse av brukte materialer i balansen, skattemessig fradrag for ukurante varer og selskapers likviditet.

Eksempler på noen av momentene som har dukket opp i arbeidet i klyngen er:

MVA: Sverige og Finland har halvert momsen på reparasjoner. Dette reduserer kostnadene ved reparasjon betydelig og gjør det mer økonomisk rasjonelt å reparere. Et slikt initiativ oppmuntrer til å ta vare på de tingene vi allerede eier og til å få en slutt på bruk-og-kast modellen.

Skattefradrag: Først når varen (mat, klær e.l.) er dokumentert kan bedriften få skattemessige fradrag for tap av varen. Tekstilbransjen preges av raske skift i moter og trender. Noen ganger ender de opp med varepartier som ikke selges, og som i stedet destrueres. Det er i dag et skattemessig insentiv for å destruere varen, heller enn å finne alternative, bærekraftige løsninger.

Finansiering: Nye forretningsmodeller hvor bedriften beholder eierskapet til produktene, for eksempel ved utleie, produkter som tjeneste eller panteordninger, må føre til en endring i bankenes kriterier for å innvilge lån. Det ligger store verdier i langvarige kunderelasjoner i disse nye forretningsmodellene som bankene i dag ikke hensyntar i sine finansieringsløsninger. Disse nye forretningsmodellene påvirker også bokføring og økonomistyringen.

Morgendagens økonomi

– Dagens regnskap er grunnlag for morgendagens økonomiske beslutninger. Det viser hvor viktig det er å rapportere på sirkulærøkonomien, sier Lundberg Larsen.

I dag er det umulig å sammenlikne selskaper og deres totallønnsomhet, inkludert deres påvirkning på miljø og samfunn fordi selskapene selv velger hvordan de rapporterer på bærekraft. Det må bli obligatorisk og likt å rapportere på eksternalitetene, slik som det er for forholdene innenfor selskapet. Struktur er løsningen.

– Virksomheters påvirkning på omgivelsene – eksternalitetene – må integreres i rapporteringen. Bare slik ser man HELE bildet, avslutter Lundberg Larsen.

Regelverket må utformes slik at miljø og økonomi ikke er i konflikt. Da vil de bedriftene som skaper verdi både internt og eksternt vinne.

For mer om Regnskap Norge, besøk www.regnskapnorge.no

Foto: Denofa AS

I desember inngikk Denofa avtale om å kjøpe ca. 40 mål industritomt, inkludert 500 meter dypvannskai, på Øra i Fredrikstad. Oppkjøpet ble markert med etableringen av et nytt selskap, Commercial Port Fredrikstad. Denofas verdigrunnlag, stolte historie og dyktige ansatte har lagt grunnlaget for at de kan utvikle ny virksomhet på Øra. NCCE vil  følge med i videre fremdrift!

Les mer på Denofa sine hjemmesider: www.denofa.no

Bildet: Glomma Industrier (Foto: Jørgen Lie Furuholt)

Glomma Industrier AS holder til på Årnes i Nes Kommune og er Norges ledende industribedrift innen omtrekk/gjenbruk og reparerer alle kvalitetsmøbler.

Privatpersoner og bedrifter i EU kvitter seg med om lag 10 millioner tonn møbler årlig. Mesteparten havner på søppelfyllinger eller går til forbrenning. Glomma Industrier trekker om og reparerer kvalitetsmøbler og bidrar slik til at ressurser blir ivaretatt og forblir i et sirkulært kretsløp.

Bedre enn nytt

Møbler som kommer inn til Glomma Industrier blir vasket, reparert, polstret, og trukket om. I tillegg blir de delene av møblene som har hatt mest slitasje forsterket. Dette gjør at møblene i mange tilfeller blir bedre enn da de var nye.

Betydelig miljøgevinst

Ved at færre møbler blir til avfall, og i stedet får nytt liv og blir brukt om igjen, spares miljøet  betraktelig. Glomma Industrier har de siste årene sett at stadig flere velger å trekke om i stedet for å kjøpe nytt.

Gjenbruk er lønnsomt

I tillegg til at gjenbruk sparer miljøet er også omtrekk/reparasjon i de aller fleste tilfeller rimeligere enn å kjøpe nytt. Eksempelvis vil omtrekk og service av en gammel kontorstol koste omlag en tredel av hva en stol av samme kvalitet koster ny.

Les mer om Glomma Industrier på: www.glommaindustrier.no