Tirsdag 14. desember var det klart for et felles medlemsmøte for medlemsbedriftene i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) og No Waste!. Møtet ble gjennomført digitalt, og informasjon om Arena-status og utvikling av ny felles klynge sto på agendaen.

Både NCCE og No Waste! jobber for bærekraftig utnyttelse av ressurser, for å sikre fremtidens bedrifter og redusere klimagassutslipp.Våre to nettverk har samlet over 90 medlemsbedrifter, fra flere bransjer, hele landet og med mange avfalls- og sidestrømmer. Nå skal vi jobbe sammen mot felles mål.

Skal vi komme i mål, så ser vi at vi er nødt til å samarbeide på en helt annen måte enn det vi er vant med tradisjonelt. – Tina Wågønes, daglig leder No Waste!

Til dette har nettverkene  fått støtte, både fra Viken Fylkeskommune i våres, og nå i høst ved å bli tatt opp i Arena-programmet til Innovasjon Norge. Under medlemsmøtet ble det løftet frem at innvilget Arena status er et resultat av  medlemsbedriftene fra både NCCE og No Waste!, og at et samarbeid mellom våre to nettverk er har et stort potensiale, for kompetanseheving og -deling, økt utnyttelse av side- og avfalsstrømmer og eksport av både kompetanse, produkter og verdikjeder.

Etter en introduksjon av NCCE og No Waste!, og litt informasjon om Arena-opptaket, la Natalia og Tina frem den felles klyngens visjon og misjon, samt konkrete mål og fokusområder, som vil styre det videre arbeidet.

• Klyngen har en visjon om et bærekraftig samfunn og næringsliv basert på en sirkulær økonomi, som gir minst mulig avfall til sluttbehandling og utslipp i naturen.

• Klyngens misjon er å sikre en raskere omstilling til og en høyere grad av en sirkulær økonomi, gjennom økt bruk av avfalls- og sidestrømmer som innsatsfaktorer i nye produkter, verdikjeder og markeder. Dette skal vi gjøre ved å legge til rette for samarbeid, innovasjon og gode rammevilkår for våre medlemmer.

Avslutningsvis var det innlegg fra styreledere i NCCE og No Waste!, Ingar Skiaker og Terje Kirkeng, om arbeidet med organisering av klyngen og forretningsmodell. Noe er fortsatt under utforming, en styringsgruppe er opprettet, og de er godt i gang med å se på organiseringen av samarbeidet. Mer informasjon om form og organisering av klyngen vil komme på nyåret.

«Vi ønsker å sette medlemmenes behov i fokus og legge forhold til rette for større samarbeid mellom de ulike selskapene på begge sider at fjorden. Det er driveren for hele dette.» – Ingar Skiaker

Som en avslutning på medlemsmøtet ble det tid for en kort spørsmålsrunde med refleksjoner og innspill til mulige koblinger til andre tilsvarende nettverk og klynger.

“Og med det ønsker vi å ønske våre medlemmer god jul! Vi gleder oss til fortsettelsen i dette spennende arbeidet, med mange flere muligheter enn det vi kan få til alene.” – Natalia Mathisen og Tina Wågønes

SAMMEN skaper vi  grønn konkurransekraft!

Samarbeid på tvers av regioner og bransjer er en av nøklene til å lykkes med sirkulær økonomi, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Vi må jobbe SAMMEN for å nå våre mål, og første steg er å samles for å dele erfaring og kompetanse med hverandre. Lister Nyskaping blir nå en del av vårt nettverk, og vi ser frem til samskapning og deling.

Lister Nyskaping er med deres omtrent 80 målbedrifter, en av Norges største næringshager, og en nøkkelaktør for næringslivet i Lister. De ble etablert i 2008, opprinnelig som et næringsutviklingsselskap for de seks kommunene i Listerregionen. De har parallelt med flere nyansettelser, gått inn i større prosjekter og startet samarbeid med flere aktører og nettverk utenfor regionen, der ett av disse nettverkene er NCCE.

Lister-regionen er en såkalt kraft-region, med mye vind- og vannkraft. Målbedriftene som Lister Nyskaping jobber med er i stor grad basert på mekanisk industri og prosessindustri, og jobber stadig med utvikling innenfor blå (maritim og kystnær) næring, fornybar energi, reiseliv og det grønne skiftet.

Som et NCCE-medlem vil Lister Nyskaping bidra med bred kompetanse og et stort nettverk. Vi i NCCE ser frem til å samarbeide om økt verdiskapning og omstilling til bærekraftige virksomheter i våre regioner.

Vi ønsker Lister Nyskaping velkommen som nytt medlem!

Les mer om Lister Nyskaping på deres hjemmesider.

Foto: Erlend Haddeland, Media Sør AS

Næringsminister Jan Christian Vestre på besøk hos Green Yard AS under Fedabroa i Kvinesdal.

Foto: Oversiktsbilde Viken Park

Utvikling av eiendom og næringsbygg er en viktig del av fremtidens bærekraftige samfunn, og derfor er vi veldig glade for å få med oss en aktør innenfor eiendomsutvikling i NCCE. Møt GG Gruppen AS, vårt nyeste medlem!

GG Gruppen AS er et holdingselskap med eierinteresser i selskaper som driver med entreprenørvirksomhet og eiendomsutvikling, samt utleie av lokaler for butikk, kontor, lager og produksjon. Deres hovedsatsingsområde er det sentrale Østlandsområdet og Västra Götaland. Gjennom utvikling av næringslokaler og attraktive tomter for boliger og fritidseiendommer jobber GG Gruppen for å gi rom for vekst i regionen (GG Gruppen, u. å.).

GG Gruppen er blant annet eier av prosjektet Viken Park, et nytt regionalt næringsområde som skal bygges i Fredrikstad. Her vil det legges vekt på at det reguleres og planlegges for bærekraftig utvikling og sirkulær økonomi allerede før første spadetak blir satt. GG Gruppen AS har nå sett det naturlig å bli medlem i NCCE for å samarbeide med andre aktører med kompetanse og erfaring, spesielt innenfor sirkulær økonomi. GG Gruppen ser at eiendomsbransjen har mange muligheter for å satse på bærekraftig utvikling, innovasjon og etablering av nye arbeidsplasser fremover. De har sett sitt ansvar som en stor aktør innenfor eiendomsutvikling, og ønsker å være med på denne utviklingen.

NCCE ser frem til å introdusere GG Gruppen for nettverket, og tror på at vi sammen med våre medlemmer kan få til spennende prosjekter i tiden som kommer.

Vi ønsker GG Gruppen velkommen som nytt medlem!

Les mer om GG Gruppen på deres nettside.
Les mer om prosjektet Viken Park her.

18. november arrangerte vi/NCCE, i samarbeid med COWI, SirkelTREFF i Bergen under tittelen «Sirkulærøkonomi starter med god planlegging». Treffet ble arrangert i bygget der COWI holder til på adresse Inger Bang Lunds vei 4. Bjørn Christian Kvisvik, seksjonsleder for COWI i region sørvest, innledet og ønsket velkommen.

Hva er sirkulær økonomi?

Første foredragsholder var Anders Waage Nilsen, som ga de fremmøtte en innføring i hva sirkulærøkonomi egentlig er. Han startet med å definere lineær økonomi som «en unntakstilstand som startet med industrialisering og har tilpasset seg fra 1950-tallet og frem til i dag» og la til at denne unntakstilstanden gjenspeiles i ekstremt høyt ressursuttak. Waage Nilsen viste til eksempler og tok oss videre til at den moderne tenkningen rundt sirkulær økonomi baserer seg på tre hovedmål:

1. redusere avfallsmengder og forurensning
2. forlenge levetiden på produkter og materialer
3. rehabilitere ødelagte natursystemer

Og poengterte at dette da skal gjøres innenfor rammene av lønnsomhet.

Innlegget var svært interessant og ga et tydelig bilde på mulighetene som ligger i sirkulær økonomi.

Sirkulærøkonomi i avfallsbransjen

Neste foredragsholder ut var Rakel Blaalid fra ENVIR AS. Hun ga oss en presentasjon av hvordan de bistår med håndtering av forurensede masser på en moderne og miljøvennlig måte – som et viktig ledd for økt bærekraft. Innlegget vakte stor interesse blant deltagerne på sirkeltreffet som fulgte opp med spørsmål.

Sirkulærøkonomi starter med god planlegging

Erik Rigstad, Technical Director i COWI, innledet med en redegjørelse av byggenæringens utfordringer og trakk frem Circularity GAP Report Norway som blant annet sier at «mer enn halvparten av de globale klimagassutslippene og mer enn 90 prosent av tapt biologisk mangfold skyldes ressursutvinning og bearbeiding av materialer«. Videre tok han oss gjennom Syv hovedelementer for sirkulære løsninger i byggebransjen som samlet danner ordet DISRUPT (Design – Incorporate – Sustain & preserve – Rethink – Use – Prioritise – Team Up).

Rigstad rundet av med 4 gode råd:

1. Tenk gjenbruk i design
2. Ta i bruk digitale plattformer
3. Søk å kvantifisere (også økonomien)
4. Snakk med gode rådgivere

Nybygg i dag må kunne ombrukes i fremtiden

Ombruk av bygg i dag har ofte høye kostnader. Dette kommer av at byggene ikke har vært planlagt for ombruk. Dette snakket Marit Kindem Thyholt, sjefsrådgiver/PhD iSkanska Norge, om. Hun viste til konkrete eksempler der materialer er ombrukt og påpekte viktigheten av å planlegge og bygge slik at byggematerialene kan få «evig liv».

–For å lykkes med sirkulær bruk av materialressurser i byggsektoren må vi utvikle nye produkter, løsninger, prosesser, teknikker og forretningsmodeller som gjør ‘demontering og ombruk (DfD) teknisk og økonomisk gjennomførbart, sier Thyholt.

Bergen kommune jobber med sirkulærøkonomi

Elisabeth Skage er prosjektleder i Bymiljøetaten i Bergen kommune. Hun viste oss eksempler på hvordan Bergen kommune jobber for å sikre god ressursutnyttelse. Bergen kommune har en ambisjon om å bli den grønneste byen i Norge! For å lykkes har de satt seg planer og er godt i gang med gjennomføringen av tiltak og prosjekter. Eksempelvis jobber de for å tilrettelegge og optimalisere infrastruktur for myke trafikanter, delingsløsninger og kollektivtransport. De ønsker å være en pådriver i omstillingen fra «riv og kast» til ombruk. Kommunen jobber for utslippsfrie byggeplasser. Skage viste til mange konkrete eksempler og fortalte at kommunen har et stort engasjement for klima, sirkulærøkonomi og bærekraft.

Presentasjonene:

«Hva er sirkulær økonomi?» av Anders Waage Nilsen

Sirkulærøkonomi i praksis, av NCCE

Sirkulærøkonomi i avfallsbransjen, av Rakel Blaalid/ENVIR As.

Sirkulærøkonomi starter med god planlegging, av Erik Rigstad/COWI.

Nybygg i dag må kunne ombrukes i fremtiden, av Marit Kindem Thyholt/Skanska Norge

Bergen Kommunes arbeid på sirkulærøkonomi, av Elisabeth Skage

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi og No Waste! etablerer Arena-klyngen Circular WAVE – from WAste to ValuE

I dag ble klyngen Circular WAVE tatt opp i Arena-programmet til Norwegian Innovation Clusters. Programmet eies i samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet, og forvaltes på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Klyngens formål er å utnytte ressursene som finnes i dagens avfalls- og sidestrømmer fra industri, landbruk, næringsliv og husholdninger. Knapphet på ressurser og mangel på råvarer er en av de største utfordringene for fremtidig vekst i næringslivet. Samtidig er Norsk næringsliv en helt nødvendig del av løsningen for å redusere utslipp av drivhusgasser og leverer på de klima-, miljø- og bærekraftsmålene Norge har forpliktet seg til. Ved å redusere mengden avfall og gjenbruke dette som ressurser inn i nye produkter og markeder, bidrar vi til å løse disse utfordringene. Dette krever et samarbeid på tvers av tradisjonelle verdikjeder, bransjer, privat og offentlig næringsliv, noe som klyngen legger til rette for.

Opptaket i Arena-programmet innebærer en finansiell og faglig støtte til en langsiktig utvikling av samarbeidet i klyngen. «Det er en anerkjennelse av at det arbeidet vi gjør, med å skape verdier av avfalls- og sidestrømmer, er en avgjørende faktor for at vi skal lykkes med omstillingen til en sirkulær økonomi», sier Tina Wågønes, daglig leder i No Waste!

NCCE og No Waste! er i dag to nettverk med base på hver sin side av Oslofjorden som begge har gode posisjoner innen sirkulær verdikjedeutvikling basert på side- og avfallsfraksjoner som metaller, glass, batterier, plast og organisk avfall. «Vi har nå en unik mulighet til å ta en nasjonal posisjon gjennom å etablere en felles klynge. Ved å samarbeide om løsningene, vil bedriftene få et økt konkurransefortrinn i form av bærekraftig ressursforvaltning, samtidig som det bidrar til å løse avfalls- og klimaproblemet i samfunnet. Dette er teknologi og forretningsmodeller som er etterspurt internasjonalt», sier Natalia Mathisen, daglig leder i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi.

For mer informasjon kontakt:

• Natalia Mathisen, daglig leder i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, mobil +47 907 46 729
• Tina Wågønes, daglig leder i No Waste!, mobil +47 402 45 124, www.nowaste.no
• Martin Hennum, Seniorrådgiver – Klyngeprogrammet, +47 480 23 100 https://www.innovasjonnorge.no/no/subsites/forside/aktuelt/

Foto: Tom Hansen, Innovasjon Norge

I forrige uke hadde NCCE besøk fra Miljødirektoratet. Ansatte fra seksjon for Avfall og gjenvinning (Miljødirektoratet, u. å.) var på seksjonstur i regionen og ønsket å høre mer om hvordan vi jobber for samarbeid mellom virksomheter for å utnytte ressurser og bidra til utvikling på det sirkulære området.

Om Miljødirektoratets seksjon for avfall og gjenvinning

Seksjon for Avfall og gjenvinning forteller selv om sitt arbeide med blant annet sirkulærøkonomi på sine nettsider. «Vi har ansvar for Miljødirektoratets arbeid med sirkulærøkonomi. Dette inkluderer formidling og oppfølging av nasjonal politikk, i tillegg til gjennomføring av internasjonale forpliktelser som følge av EUs handlingsplan for sirkulær økonomi, slik som EUs beslutning om plastprodukter. Vi koordinerer EU/EØS-arbeidet i Miljødirektoratet. Målet er at norsk miljøforvaltning skal kunne påvirke saker som er viktige for Norge, og samtidig sørge for at gjennomføringen av EU/EØS-regelverket blir godt fulgt opp.» (Miljødirektoratet, u. å.).

Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

Møtet startet med en introduksjon av både NCCE og Miljødirektoratet, før selve presentasjonen ble satt i gang. Hvert lysbilde fikk mye oppmerksomhet, med flere spørsmål og utfyllende svar. Den første timen handlet i stor grad om hvordan NCCE har blitt til, hvordan vi jobber i dag, og hvilke verdier og målsettinger vi har for det vi gjør. Den neste timen handlet i større grad om hvilke prosjekter NCCE har vært involvert i, og hvordan vårt arbeide og vår «henvisningskompetanse» har vært med på å muliggjøre mange spennende og nyskapende prosjekter. Blant annet ble prosjekter som «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» og «Borg CO2 sitt mulighetsstudie CCS-klynga på Øra og regionalt» løftet frem som gode eksempler på dette.

Det kom også mange spennende spørsmål til slutt. Ett tema som dukket opp flere ganger var hvordan Norge forholder seg til og tilpasser seg de reguleringer som kommer fra EU, og deres strategier for å oppnå bærekraftig utvikling.

Etter en vellykket samling med gode samtaler ble representantene fra NCCE og gruppen som var på besøk enige om å holde kontakten videre og samarbeide der det kan bli aktuelt – for eksempel i forhold til rådgivning om det juridiske, regelverk, EUs taksonomi og så videre ut til medlemsbedrifter i NCCE.

Etter en slik samling sitter vi igjen med en opplevelse av at alt blir så mye bedre når vi snakker sammen og deler erfaringer. SAMMEN skaper vi grønn konkurransekraft, og SAMMEN finner vi ut av det vi ikke klarer å finne ut på egen hånd.
___

Miljødirektoratet. (u. å.). Avfall og gjenvinning (MAF). Hentet fra https://www.miljodirektoratet.no/om-oss/miljodirektoratets-organisasjon/miljogiftavdelingen/avfall-og-gjenvinning/

I uke 42 var vi i Tromsø. Første stopp var på Rødbanken som ligger midt i Tromsø sentrum. Der hadde Næringsforeningen i Tromsøregionen organisert et lunsjtreff som vi var så heldig å få bidra inn i. Det var i tett samarbeid med UN Global Compact Norge, COWI og SpareBank 1 Nord-Norge, og hadde tittelen «Grønn omstilling i næringslivet». Neste stopp var hos COWI, der vi sammen med COWI, gjennomførte et SirkelTREFF! 

Tromsø har ambisiøse klimaplaner

Tromsø har satt seg mål om å redusere klimagassutslippene med 50% innen 2025 og 85% innen 2030, med utgangspunkt i utslippsnivået i 2009 (kilde: Klima-, miljø- og energiplan 2018-2025). Dette ble presentert av Næringsforeningen i Tromsøregionen, ved Trude Nilsen. Hun orienterte om hvordan regionen nå jobber for å nå målene samt delte planlagte aktiviteter og tiltak. Blant annet jobber kommunen med å bli en av EU’s 100 klimanøytrale byer innen 2030!

Hvordan blir bedriftene påvirket av Taksonomien, EUs Green Deal, Norges strategi for sirkulær økonomi m.m.?

Vårt bidrag til lunsjtreffet for næringslivet var et innlegg om taksonomien. Taksonomien er et system laget av EU for å klassifisere hva en økonomisk bærekraftig aktivitet er. Målet er å skape transparens og motvirke grønnvasking for å mobilisere privatkapital til bærekraftige investeringer. I taksonomien defineres bærekraft ifra hvorvidt en økonomisk aktivitet bidrar til seks miljømål som EU har definert:

1. Begrensning av klimaendringer
2. Klimatilpasning
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
4. Omstilling til en sirkulærøkonomi
5. Forebygging og bekjempelse av forurensing
6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

Vi fortalte videre om hvordan ulike bedrifter jobber med bærekraft og ga konkrete eksempler på sirkulærøkonomi i praksis:

Sofaprat med næringslivet

Næringsforeningen hadde videre invitert tre bedrifter til å delta i en sofaprat. Her stilte Jaran Rauø fra Stella Polaris, Martin Henriksen fra Hurtigruten Norge, og Britt Mathisen Limo fra Remiks. De delte av sine erfaringer rundt utfordringer og mulighet.

Presentasjoner fra COWI, SpareBank 1 Nord-Norge og UN Global Compact Norway

Bærekraft – Et hav av muligheter v/Trond Roger Wallann, COWI

Bærekraftig SNN v/Tor Magne Oppheim, SpareBank 1 Nord-Norge

Kraften i samarbeid v/Lotte Lindbjør, UN Global Compact Norge

* Arrangementet var del av Arctic Innovation Week og ble arrangert av Næringsforeningen i Tromsøregionen, UN Global Compact Norge, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, COWI og SpareBank 1 Nord-Norge.

SirkelTREFF i Tromsø, i samarbeid med COWI

Denne uken ble den nye regjeringsplattformen – Hurdalsplattformen – lagt frem, og vi har med stor interesse lest plattformens kapittel om sirkulærøkonomi. Her er det klart at regjeringen vil «satse på industri og jobber i Norge knyttet til resirkulering av materialer og legge bedre til rette for at norsk eksportindustri kan fremstille resirkulerbare og resirkulerte produkter» – som igjen bidrar til å redusere presset på naturressurser.

Regjeringen vil:

• Legge frem en gjenbruksstrategi for offentlig virksomhet samt gjennomgå og endre statens avhendingsinstruks slik at gjenbruk av statens eiendom og eiendeler blir enklere.
• Lage en ny og forbedret handlingsplan for sirkulærøkonomi med konkrete og målrettede tiltak for å redusere avfall – og for å sikre økt gjenvinningsindustri og handel basert på resirkulerte ressurser i Norge.
• Jobbe for at avfall håndteres og gjenvinnes lokalt eller regionalt heller enn å bli transportert over større avstander, og oppdatere forurensningsloven for å sørge for mer effektiv avfallshåndtering, slik at avfallet sorteres, videreforedles og brukes på nytt som råstoff.
• Sørge for at staten inngår avtaler med næringslivet for å øke gjenbruk av materialer.
• Stille krav om at nye bygg og anlegg bygges med klimavennlige materialer og designes for lavt energibruk og gjenbruk, samt legge opp til at byggeplasser blir fossilfrie.
• Jobbe for at forbrukere og innkjøpere får informasjon om hvor mye ressurser som er brukt for å lage et produkt, hvor store utslipp det står for, eventuelle skadelige miljøgifter og hvordan 30 arbeidsforholdene er for de som lager dem. Det skal legges til rette for at produkter kan merkes med informasjon om hvordan de kan repareres, gjenbrukes og resirkuleres.
• Vurdere avgift på fossil plast, krav til sporing av plast og gjenvinning av halvparten av plastemballasjen i Norge.
• Utrede et mulig regime for avgifter på bruk av førstegangs bruk av ikke-fornybare naturressurser og innføre en ordning med økt produsentansvar for produktets levetid.
• Arbeide for at alle batterier som skal brukes i Norge, skal kunne resirkuleres.
• Legge til rette for CO2-fangst og -lagring på alle større forbrenningsanlegg på sikt, og utnytting av CO2 i industriell produksjon gjennom CCUS.

Kilde: Hurdalsplattformen

EU har nå lansert sine fem Missions, hvor en retter seg mot rene hav. Forurensing, inkludert plast i Midlerhavet er et av satsingsområdene. Målet er å redusere 50 prosent av plastavfall til sjøs, avrenning av næringsstoffer og bruk av kjemiske plantevernmidler.

Innovasjon Norge undersøker om det er interesse hos norske bedrifter for å bruke Smart City Expo World Congress 2021 i Barcelona som arena og første «Touch Down» til å fremme norske løsninger, tjenester og kompetanse innenfor denne tematikken, komme i kontakt med mulige samarbeidspartnere og berede grunnen for det som kommer rundt plastavfall og forurensing i Midlerhavet.

Link til pressemelding fra NFD: EU åpner lommeboken for å redde havområdene: Norske aktører kan kjempe om 3,4 milliarder kroner | Nærings- og fiskeridepartementet (ntb.no)

EU planlegger en utlysning i slutten av året og vil bevilge midler til stedsbaserte lighthouse prosjekter. I slike prosjekter er fokuset på demonstrasjon og implementering. Tanken er at løsningene som utvikles i disse prosjektene skal kommersialiseres og skaleres i EU og globalt.

Det at EU har valgt å fokusere og satse på denne problematikken vil ha ringvirkninger utover de enkelte prosjektene som blir finansiert gjennom en enkel utlysning.

Denne satsingen åpner flere muligheter for bedrifter og kunnskapsmiljøer i Norge bl.a. mulighet til å;

• Inngå i prosjektkonsortier som vil søke. Konsortier som kan være verdifulle uansett utfall av en evt søknad.
• Finne samarbeids- og forretningspartnere som ønsker å satse på løsninger på denne utfordringen i Midlerhavet i første omgang, men med sikte på det globale markedet. Eksempelvis kan norsk kunnskap og teknologi inngå som del av en helhetlig løsning/konsept.
• Direkte eksport av løsninger og tjenester til Midlerhavsregionen.

Sirkulær økonomi og avfall er på agendaen på Smart City Expo World Congress 2021 i Barcelona som vil foregå den 16.-18. November 2021. Smart City Expo World Congress 2021 | Smart City Expo World Congress 2021

Innovasjon Norge sammen med Nordiske partnere har et program og arrangerer en stand på denne messen. Se nærmere her Smart City Expo World Congress, Barcelona (innovasjonnorge.no). Deltakelse vil også gi mulighet til å delta på et brokerage event og Circular Economy Hotspot Catalonia som går parallelt. Se nærmere her Home | Circular Economy Hostpot Catalonia 2021 (cehotspot.cat)

Dersom dere er interessert i å delta, finnes påmeldingslinken her: Register: Smart City Expo World Congress Barcelona (innovasjonnorge.no) Skriv gjerne: *Circular Economy* i kommentarfeltet når dere melder dere på, dersom dette er interessefeltet deres.

Foto: Roy Ulvang, daglig leder i Østfold Avfallssortering (ØAS)

Østfold Avfallssortering (ØAS) skal bygge ettersorteringsanlegg som skal ta imot, og sortere, avfallet fra om lag 315.000 husholdninger fra kommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Rakkestad og Hvaler, i tillegg til de interkommunale selskapene Indre Østfold Renovasjon og MOVAR.

EUs krav til gjenvinning

Kravene til materialgjenvinning har gradvis økt de siste årene. EUs avfallsdirektiv lyder nå at 55 % av alt husholdningsavfall og lignende næringsavfall skal materialgjenvinnes innen 2025, 60 % innen 2030 og 65 % innen 2035. For plastemballasje er kravene til materialgjenvinning og ombruk 50 % innen 2025 og 55 % innen 2030 – og videre skal matavfall kildesorteres innen 2023 og tekstiler innen 2025. ØAS skal bidra til at disse målene nås:
– Vi i ØAS skal på vegne av kommunene og IKS-ene som står bak, legge til rette for god måloppnåelse. Vi jobber nå med å kartlegge tilgjengelig teknologi og materialgjenvinningsløsninger, og ser på mulighetene som teknologien gir oss, sier Roy Ulvang, daglig leder i ØAS.

Materialstrømmer i ettersorteringsanlegg

Restavfall fra husholdninger har ulik mengde og utseende ut fra hvilken ordning som eksisterer i de ulike kommuner/selskap. Mange kildesorterer plast, glass og metall, papp/papir og restavfall for seg, i tillegg til farlig avfall og EE avfall. Den største forskjellen er nok utsortering av matavfall. Det er det ikke så mange som har i dag.
– Vi har god kjennskap til de ulike kommunenes/selskapenes løsninger for kildesortering i dag, og jobber nå sammen med å finne den beste løsningen som vil sikre at vi når materialgjenvinningsmålene. Jo renere fraksjoner vi får inn, jo høyere vil måloppnåelsen være, sier Ulvang.

Anlegget skal stå ferdig i 2024

Forprosjektet har vurdert ulike scenarier for utvikling frem mot 2035, og har i tillegg til EUs avfallsdirektiv lagt til grunn endringer i emballasjedirektivet, strategi for sirkulærøkonomi, varslet revidert plaststrategi, forskrift om utsortering av bioavfall og plastavfall, og klimameldingen.
Forprosjektet vil være klart denne høsten, og det jobbes mot byggestart i Q4 2022. Anlegget vil skape et ca. 20 nye arbeidsplasser.
– Vi holder fremdrift som planlagt og venter å starte byggingen i Q4 2022, så vil vi ha en testfase før vi venter å være i full drift i Q2 2024 sier Ulvang.

Ettersorteringsanlegg i Norge

Det finnes i dag to fungerende ettersorteringsanlegg i Norge; IVAR på Sandnes og ROAF på Romerike. Flere anlegg vurderes. I tillegg til ØAS kjenner vi til SESAM Ressurs AS, som holder til i Midt-Norge, som på mange måter er likt ØAS, der det er besluttet å etablere. Andre regioner i Norge har gjennomført forprosjekt som underlag for videre arbeid, som for eksempel Ålesundregionen.

Her er en film der IVAR viser hvordan ettersorteringsanlegget fungerer:
https://www.youtube.com/watch?v=6Mgnpdn7isY&t=1s

Ser frem til å bidra med kunnskap i NCCE nettverket

ØAS er nytt medlem i NCCE-nettverket, og vi ser frem til å følge de videre i deres arbeid med å etablere ettersorteringsanlegget og til å bidra der vi kan.
– Nettverket i NCCE har mange medlemmer med kompetanse innenfor material-, prosess- og marked for utvikling av sekundære råvarer av sidestrømmer fra sorteringsprosessen og vi ser frem til å bli bedre kjent med dem og til å bidra inn i nettverket med vår kompetanse om sorteringsegenskaper til produsentansvarsselskaper, avslutter Ulvang.