Viken kan bli den første fylkeskommunen som blir med i det internasjonale 4 promille-initiativet som innebærer å øke jordas karboninnhold med 4 promille årlig.

Etter innspill fra blant andre NCCE har fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet begynt å se nærmere på hvordan de kan stimulere til økt bruk av biokull. Nå foreslår fylkesrådet i Viken fylkeskommune at Viken signerer 4 promille-initiativet.

– Ved å bli med på initiativet sender vi et viktig signal til innbyggere, næringsliv, kommuner og bønder om jordas verdi. Deltakelse i et internasjonalt samarbeid vil gi inspirasjon, og kunne bidra til at flere slutter seg til initiativet, gjennomfører klimatiltak og øker karbonbinding i Viken, sier Johan Edvard Grimstad (Sp), fylkesråd for næring og tannhelse i Viken fylkeskommune, i en melding på fylkeskommunens nettside.

Fylkesrådet foreslår også at det legges til rette for at nye Akershus, Buskerud og Østfold kan videreføre deltakelse i 4 promille-initiativet dersom de ønsker det. Fylkesrådets forslag skal behandles i komite for næring, og til slutt i fylkestinget 15.-16. februar.

– Dette er positivt. Fylkeskommunene spiller en viktig rolle for å stimulere til et bærekraftig landbruk. Vi ser frem til at det etableres målrettede virkemidler og insentiver som gjør det attraktivt for bøndene til å ta i bruk biokull, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.

Besøkte Den Magiske Fabrikken

Karbonbinding i biokull kan være et effektivt klimatiltak i landbruket, samtidig som det bidrar til bedre jordhelse. Østlandssamarbeidet, som er et politisk samarbeid mellom Oslo kommune, Viken fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Vestfold og Telemark fylkeskommune, vil dette året jobbe med hvordan de kan bidra til økt bruk av biokull i landbruket. I juni 2022 var fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse i Østlandssamarbeidet på besøk i Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg hvor de møtte Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, Reklima, Vesar og Greve Biogass.

Utvalget ba NCCE, Reklima og Vesar om å utarbeide et notat om muligheter og utfordringer ved å fremme bruken av biokull i landbruket. Notatet ble laget i samarbeid med Norsk Biokullnettverk og Oplandske Bioenergi. 24. oktober var utvalget samlet i Oslo Rådhus og de som hadde utarbeidet notatet ble invitert til å presentere innholdet og forslag til virkemidler. Etter møtet ville fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet jobbe videre med å følge opp innspillene de fikk.

Stort potensiale

4 promille-initiativet ble lansert på Klimatoppmøtet i Paris i 2015, og har i dag 699 medlemmer i 104 land. Norge har signert, men så langt ingen fylkeskommuner, og bare noen få regioner i Europa.

Bruk av biokull i landbruket som et karbonbindende tiltak er nødvendig dersom vi skal sikre bedre jordhelse og oppfylle Norges forpliktelser når det gjelder 4 promille-initiativet og reduksjon av klimagassutslipp. Potensialet er en utslippsreduksjon på 0,83 millioner tonn CO2-ekvivalenter, samtidig som det etableres nye sirkulære verdikjeder og grønne arbeidsplasser. Kostnaden knyttet til biokull er identifisert som den største barrieren for å realisere dette, og kan løses ved å etablere insentiver og støtte til bønder som ønsker å ta i bruk biokull.

Les mer hos Viken fylkeskommune.

Les også: Fylkeskommunene vil ha mer biokull i landbruket

RE Gründerhus støtter oppstartsbedrifter innenfor sirkulære løsninger med rådgivning og bringer inn kompetanse fra etablerte bedrifter. Denne måneden flyttet de inn i en omgjort parkeringshall i Asker hvor de huser 60 gründere. Også NCCEs Asker-kontor er på plass i kontorfellesskapet.

RE Gründerhus har i flere år vært et tilbud til oppstartsbedrifter, med særlig vekt på gründere som jobber innenfor sirkulær økonomi. Nå utvides satsingen med ny plassering midt i Asker sentrum, samtidig som navnet byttes fra Askershus til RE Gründerhus.

– Vi tilbyr rådgivning og kompetanse-tjenester helt fra oppstartsfasen til skalering. I tillegg bringer vi inn kompetanse fra et stort nettverk av bedrifter og miljøer innen sirkulær økonomi, sier daglig leder Fredrik Brodtkorb.

– Vi ønsker alle typer gründere inn. Alle som starter bedrift har mye å lære av hverandre. Men satsingsområdet vårt er sirkulærøkonomi. Vår ambisjon er å ha en nasjonal posisjon innen startup-miljøet for sirkulære løsninger, sier han, og stopper ikke der:

– Sammen med våre samarbeidspartnere skal vi skape et internasjonalt tyngdepunkt for nyskapning innen sirkulær økonomi, sier Brodtkorb.

Samarbeid med NCCE

Akkurat nå er RE Gründerhus i gang med et akseleratorprogram med 11 startup-selskaper fra Finland, Sverige og Norge. Alle disse jobber med sirkulære løsninger.

– Vi kobler de ambisiøse områdene innenfor sirkulærøkonomi med innovasjon og nyskapning, og det er også litt av grunnen til at vi kobler oss på NCCE. Det er viktig å skape kontaktpunkter mellom gründerne og etablerte bedrifter med etablerte tankesett. Vi ønsker å komme inn med utfordrende tankesett og nye løsninger fra gründere. Vi vet også at nye tanker og innovasjon er ønskelig i etablerte virksomheter. Samtidig får oppstartsbedriftene et nettverk mot de etablerte bedriftene og dermed mulighet til å posisjonere seg videre. Enkelte samarbeider allerede med andre medlemmer i NCCE, sier Brodtkorb.

NCCE har også flyttet sitt Asker-kontor til RE Gründerhus.

– Vi ønsker å sitte i et innovasjonsmiljø med fokus på sirkulærøkonomi, og hvor vi kan forsterke hverandres aktiviteter. Det er en svært sentral beliggenhet, og god tilgang på møterom og andre fasiliteter. Vi har nå kontorer i Fredrikstad, Tønsberg og Asker – så vi er godt representert i hele regionen, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.

Innovasjonsmuskel

I innovasjonsmiljøet regnes RE Gründerhus selv som en startup i forhold til hvordan de skal jobbe og finne sin posisjon.

– Vi er åpne for kommentarer og endringer, og vil tilpasse oss. Vi ønsker også bred kontakt mot næringslivet, og håper mange ser verdien av en slik innovasjonsmuskel, sier han.

Kontorlokalene er ment som en møteplass.

– Alle NCCE-medlemmer er velkomne innom for en kaffekopp og en prat, smiler Fredrik Brodtkorb.

Følg RE Gründerhus her:

Nettside: https://www.restartup.no/

LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/regrunderhus/

Facebook: https://www.facebook.com/REgrunderhus

Metallco Kabel etablerte seg på Øra i 2018 og sorterer og materialgjenvinner omkring 14.000 tonn brukte kabler i året. Nå investerer selskapet 100 millioner kroner i et nytt LIBS-sorteringsanlegg (det eneste i Norden) for å kunne levere enda renere fraksjoner til sine kunder. Dette vil bidra til at en økt andel av materialer blir gjenvunnet og kommer inn i et sirkulært kretsløp. 

Metallco sorterer ut aluminium og kobber fra kablene. Ved å gjenvinne 1 tonn aluminium sparer vi 6 tonn bakusitt, som er en naturlig forekommende heterogen aluminiummalm. I tillegg reduseres Co2-utslippene med 9 tonn, sammenliknet med jomfruelig aluminium (0,5 tonn sammenliknet med 9,5 tonn). Hydro benytter aluminiumen til produksjon her i Norge. Det er prognoser på over 50 prosent økning av behovet for aluminium frem mot 2050.

Investeringen i denne nye LIBS-teknologien gjør det mulig å videreforedle fraksjonene her i Norge, i stedet for å eksportere disse til utlandet. Metallco legger på denne måten til rette for at vi kan utnytte råvaren her i Norge, samt en vesentlig besparelse i CO2-avtrykk. Anlegget vil ha en kapasitet på 15 tonn per time. Det vil være behov for 10 nye ansatte, med intensjon om å utvide etter hvert.

Investeringen er også koplet mot prosjektet «AluGreen», som skal utvikle og teste sirkulære aluminiumsprodukter basert på brukt aluminium og fornybar energi. Prosjektet har et totalbudsjett på 125 millioner kroner og eies av Hydro, mens SINTEF er forskningspartner. Prosjektet går fra 2021 til 2024, og oppstart av anlegget til Metallco er en viktig milepæl i fremdriften av prosjektet. Anlegget leveres de neste ukene og vil være klart for oppstart før jul. Metallco har holdt et høyt tempo og er klare for å komme i gang så snart alle tillatelser foreligger.

Les også artikkel hos Vekst i Fredrikstad.

– Det hadde ikke vært mulig å bygge Håpets katedral uten samarbeid. 1 + 1 er mye større enn 2! sier leder Solveig Egeland. Flere NCCE-medlemmer har bidratt under oppføringen av det ikoniske byggverket med det fargerike taket av plast fra havet.

Det er ikke vanskelig å få øye på Håpets katedral når du kommer til øya Isegran midt i Glomma i Fredrikstad. Det 300 kvadratmeter store taket glitrer i 45 ulike farger inspirert av naturen på Hvaler. Takplatene er laget av gjenvunnet plast fra fiskekasser som er ryddet i strandkanten. Inne i katedralen er det et helt spesielt lys i skinnet fra takplatene. Selve reisverket er inspirert av stavkirkene, og bunnen er en pram av fururøtter. Byggverket flyter på vannet.

Solveig Egeland møter oss foran katedralen. Hun er kunstnerisk og visjonær leder i Håpets katedral AS. Med utdanning som arealplanlegger, og tidligere jobb som arealplanlegger og miljørådgiver i en kommune, har hun nå i mange år jobbet med problematikken rundt maritimt avfall. I 2016 kom ideen om katedralen til henne.

– Jeg fikk ideen da jeg var ute og gikk tur ved sjøen på Brattestø, og så på all plasten som var kommet inn. Plasten blir man ikke kvitt, men den kan gjøres om til en ressurs. Jeg tenkte: Hva med å bygge en katedral, noe som er litt stort og som involverer mange, sier hun.

Samarbeid med NCCE-medlemmer

Navnet Håpets katedral spiller på Havets katedral i Barcelona. Den ble bygget på dugnad på 1300-talet. Slik skulle den nye katedralen fra havet også bygges. Vanlige folk, skoleungdom og næringsliv ble invitert med på dugnaden.

– Prosjektet er realisert gjennom 4 år og 12.000 dugnadstimer. Vi meldte oss veldig tidlig inn i NCCE fordi vi ville samarbeide med næringslivet i vår region. Og vi var heldige og fikk til samarbeid, det er kanskje derfor det er blitt så vellykket, sier Egeland.

– Vi har hatt stor nytte av å være NCCE-medlem fordi vi har hatt behov for å ha kontakt med det miljøet som jobber med gjenvinning, sier hun.

Det gjenbrukte plastmaterialet er utviklet i samarbeid med NCCE-medlemmene Beform (tidligere Biobe), Re-Turn og Høgskolen i Østfold. Blant annet så testet Re-Turn på laboratoriet hvilken plast som ville være sterk nok for taket.

– Mye viktig kunnskap er kanalisert inn i prosjektet på grunn av deres kompetanse på plast. Katedralen er bygget på solid tradisjon, men det spektakulære er det innovative taket. Det viser at vi mennesker har evnen til å forvandle vondt til godt. Vi håper katedralen er en inspirasjon for andre og et symbol på hva som er mulig gjennom samarbeid, sier hun.

Takplatene ble støpt på fabrikken til Beform, og er et helt nytt produkt som er utviklet av prosjektet, og det kommer stadig forespørsler fra arkitekter som ønsker å bruke slike plater og høre mer om prosessen.

I november kom katedralen på 2.plass i Arkitekturopprørets Hederspris 2022, og tidligere i år fikk byggverket hederlig omtale for god arkitektur av Arnstein Arneberg-juryen, samt den høythengende Plankebærerprisen.

Bærekraft

Håpets katedral jobber aktivt med FNs bærekraftsmål, både nummer 14 «Livet under vann», nummer 15 «Livet på land», nummer 16 «Fred og rettferdighet» og nummer 17 «Samarbeid om å nå målene».

– Vi har valgt bærekraftmålene som innramming fordi det synliggjør viktigheten av felles mål mot de virkelig store utfordringene som verden står overfor i dag.

Området rundt katedralen har hele tiden vært brukt til å ta imot skoleklasser som på denne måten har fått se bærekraft i praksis.

– Nå endres byggeplassen til møteplass for lokalbefolkning i byen, samtidig som vi fortsetter aktivitet mot barn og unge, innvandrere og pensjonister. Dette er viktige aktiviteter innenfor sosial bærekraft som vi vil prioritere i driftsfasen. Katedralen er også et seremonirom for alle religioner, og det har vært både dåp, begravelse og 12 brylluper. Vi har også hatt konserter – katedralen har en fantastisk akustikk, sier hun.

I samarbeid med NCCE-medlem Borg Havn planlegges nå en ny brygge med eget besøkssenter for katedralen.

– Håpets katedral er et utstillingsvindu og inspirasjon på hvordan havplast kan benyttes som råmateriale i nye produkter. Vårt mål er at Håpets katedral skal bidra til å skape både håp, engasjement og gjøre en forskjell knyttet til forurensing av havet, sier Solveig Egeland.

Les om innvielsen av Håpets katedral her.

Følg Håpets katedral:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

YouTube

Etter innspill fra blant andre NCCE vil fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet nå se nærmere på hvordan de kan stimulere til økt bruk av biokull. – Dette er veldig positivt. Landbruket har store muligheter til å bruke biokull som nytteeffekt på jorda, men bonden alene kan ikke ta ansvaret for dette. Samfunnet må bidra, sier daglig leder Ivar Hagemoen i Reklima.

Karbonbinding i biokull kan være et effektivt klimatiltak i landbruket, samtidig som det bidrar til bedre jordhelse. Østlandssamarbeidet, som er et politisk samarbeid mellom Oslo kommune, Viken fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Vestfold og Telemark fylkeskommune, vil i 2023 jobbe med hvordan de kan bidra til økt bruk av biokull i landbruket. I juni var fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse i Østlandssamarbeidet på besøk i Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg hvor de møtte Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, Reklima, Vesar og Greve Biogass. Under besøket holdt Ivar Hagemoen i Reklima et innlegg om biokullets rolle i arbeidet med å forbedre jordhelsen og som et klimatiltak.

Kostnader

Utvalget ba NCCE, Reklima og Vesar om å utarbeide et notat om muligheter og utfordringer ved å fremme bruken av biokull i landbruket. Notatet ble laget i samarbeid med Norsk Biokullnettverk og Oplandske Bioenergi. 24. oktober var utvalget samlet i Oslo Rådhus og de som hadde utarbeidet notatet ble invitert til å presentere innholdet og forslag til virkemidler.

–  Kostnadene knyttet til biokull er en av de største barrierene for at bøndene skal ta i bruk biokull. Fylkeskommunene i regionen er en viktig samarbeidspartner og pådriver for å etablere gode insentivordninger for landbruket, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.

Jobber videre

Fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet jobber nå videre med å følge opp innspillene de har fått. Derfor er det inkludert

et punkt om sirkulær bioøkonomi og støtte til økt bruk av biokull i Østlandssamarbeidets handlingsplan for 2023.

– Prosessen er i gang og det er veldig positivt. Det er viktig å finne en fellesmodell for de som har anleggene og de som skal bruke biokullet. Landbruket må inn som partner, og dette skal det nå jobbes videre med i 2023, sier daglig leder Ivar Hagemoen i Reklima.

Reklima bygger og støtter økosystemer, det vil si sirkulære kretsløp bestående av naturlige, levende organismer og prosesser, som gjør om avfall til mat. I et veksthus som er integrert med biogassanlegget Den magiske fabrikken, forsker Reklima på klimavennlig matproduksjon og produksjon av industrielt bioprotein.

–  Landbruket trenger biokull og det er positivt at fylkeskommunene nå ser på mulighetene. Nytteverdien av å bruke avfall på denne måten er stor, sier Hagemoen.

Les mer på Østlandssamarbeidets nettside.

NCCE har sammen med Circular Packaging Cluster og NOSCA Clean Oceans inngått en rammeavtale med Innovasjon Norge (IN), for å fremme eksport av sirkulære løsninger, kompetanse og teknologi til Singapore. Singapore har en ambisiøs plan for nullutslipp av avfall og CO₂ frem mot 2030, og er også porten mot markedet i Sørøst-Asia. Les mer om det her.

Det er mange utfordringer å ta tak i, og som det nå etterspørres konkrete løsninger på. Enterprise Singapore (tilsvarende IN i Singapore) utlyser derfor flere innovasjonsutfordringer. Noen av oppdragene er betalt, helt eller delvis, og med mulighet for å teste ut piloter. Svarfrist er 31. januar 2023.

Følgende temaer er aktuelle:

• Zero waste
• Sustainable Food Source
• Sustainable Materials
• Sustainable Packaging

Dersom dette er interessant, har vi gjennom HPO-prosjektet tett kontakt med IN i Singapore/Enterprise Singapore, og kan bistå i prosessen. Her er det også mulighet for flere aktører å gå sammen om å tilby løsninger.

Detaljer om utlysningene finner dere her.

Ta gjerne kontakt med Tina Wågønes, daglig leder NCCE.

Hva er kommunenes rolle som tilrettelegger for en mer sirkulær økonomi i samfunnet? Hvordan kan kommunene samarbeide med næringslivet og andre aktører for å posisjonere seg for denne overgangen? Det var tema da NCCE var invitert til å lede en sesjon om sirkulærøkonomi på Vikens klimakonferanse for kommunene tirsdag 18. oktober.

Daglig leder i NCCE, Tina Wågønes, var moderator for sesjonen, med inspirerende innlegg fra kollega Natalia Mathisen, daglig leder Ola Ronæss i Circular Packaging Cluster, næringssjef Asbjørn Flo i Asker kommune, næringssjef Toril Lislien i Drammen kommune, klimarådgiver Ingebjørg Tofte i Drammen kommune, daglig leder Roy Ulvang i Østfold Avfallssortering, Hege Bongard i Fredrikstad næringsforening og fagleder klima Kjetil Bjørklund i KS.

NCCE har sammen med Circular Packaging Cluster og NOSCA Clean Oceans inngått en rammeavtale med Innovasjon Norge, for å fremme eksport av sirkulære løsninger, kompetanse og teknologi til Singapore. Singapore har en ambisiøs plan for nullutslipp av avfall og CO₂ frem mot 2030, og er også porten mot markedet i Sørøst-Asia.

I denne forbindelse deltok vi på den internasjonale ISWA-konferansen i Singapore 21-23 september. Her hadde Innovasjon Norge organisert en felles stand for «Team Norway», med de tre klyngene, Tomra og Yara. På standen viste NCCE filmen som ble laget av Klima- og Miljødepartementet i forbindelse med et nordisk ministermøte i vår, med våre bedrifter og aktiviteter på Øra. I tillegg presenterte NCCE et Case Study fra Den Magiske Fabrikken, med en påfølgende paneldebatt om organisk avfall og sirkulære løsninger. Debatten ble ledet av Corrado Forcellato fra Paia Consulting, og i tillegg til Tina Wågønes fra NCCE, deltok Nancy Strand, leder av Avfallsforsk,  og Marisa Soares Rebelo, VP Farming Solutions Yara, Africa Asia.

Standen vår var godt besøkt, med delegasjoner fra Singapore og flere land i regionen. Vi ble også beæret med besøk av den singalesiske ministeren for bærekraft og miljø, Mrs. Grace Fu. Det var etterspørsel etter sirkulære løsninger for flere avfallsfraksjoner. Matavfall er en av disse, og fra 2024 må alle restauranter, hotell og catering virksomheter ha lokale løsninger for sitt matavfall. Her er det interessant med løsninger både for kompostering og biogass, og å se dette i sammenheng med matproduksjon. Singapore har mange urbane farmer, i ulike former – takterrasser og vertikale drivhusløsninger – og en ambisjon om å dyrke 30 % av all maten de trenger selv innen 2030. Sirkulære løsninger for gjenvinning av vann og avløp samt fornybar energi er også høyt på agendaen. Andre aktuelle avfallsfraksjoner er emballasje, e-produkter, batterier, glass, metall, marint avfall (fiskeoppdrett) og forsøpling (plast).

Ta kontakt med Tina Wågønes dersom du ønsker mer informasjon. Det planlegges en workshop på matavfall/emballasje i Q1 2023 i samarbeid med Tomra og Yara, samt at Innovasjon Norge skal se på muligheten for å etablere et Global Growth program på dette området. Det finnes allerede et slikt eksportprogram for den maritime næringen i Singapore.

Hovedbilde: ISWA Grace Fu (fra venstre: Susanna Quek – Innovasjon Norge, Nancy Strand – Avfallsforsk, Tina Wågønes – NCCE, Mrs Grace Fu – Minister for Sustainability and the Environment Singapore, Pål Kastmann – IN, Eivind Homme – den norske ambassadøren i Singapore, Tomra ansatt, CK Chai – Tomra)

EarthresQue – bærekraftig bruk av overskuddsmasser og avfall i den sirkulære økonomien

EarthresQue er et landsomfattende prosjekt på håndtering av masse, inkludert forurenset masse og bruk av deponier. Mål er å få på plass system for å utnytte disse ressursene. 

 NMBU er prosjekteier og leder prosjektet som består av 33 prosjektpartnere fra privat, offentlig og kommunal sektor. NCCE er med som deltakende partner, sammen med flere av våre medlemsbedrifter: Lindum, NOAH, FREVAR, Borregaard AS, Kronos, Borg Havn og Scandi Energy AS. I tillegg er NORSUS, NIBIO og Viken fylkeskommune med.

EarthresQue representerer et unikt samarbeid, også i verdenssammenheng, som alle partnerne i prosjektet er med på å forvalte. Les mer om oppstarten.

Årsmøtet gikk over to dager 20 -21 september, og inkluderte mye faglig spennende stoff inkludert workshops, i tillegg til et bedriftsbesøk hos Lindum og gjennomgang av deres biogassanlegg, pyrolyseanlegg og prosess for håndtering av trevirke.

Phd-stipendiatene er i gang!

Det er flere stipendiater knyttet til senteret, og de favner over et bredt spekter av fagområder. PÅ årsmøtet presenterte de sine emner, bl.a.:

• Metoder for rensing av vann for PFAS
• Gassproduksjon (metan) fra deponi – hvor mye gassproduksjonspotensiale er igjen i et deponi, og effekten av deponerte masser.
• Bærekraftig sanering av skytefelt – forurensede areal og opprydding av disse
• Hvordan gjøre business ut av overskuddsmasser og gjenbruk
• Hvordan kvantifisere naturmangfold i LCA’er.

VI ser frem til all den spennende nye kunnskapen som vil komme de neste årene.

Fra avfall til produkt

Einar Bratteng, partner Berngaard Advokater og Phd stipendiat, tok deltakerne igjennom utfordringene i håndteringen av overgangen fra avfall til produkt. Definisjonen av avfall er tolket vidt i EU domstolen, og uklare regler og prosesser i Norge, gjør det tungvindt og forbundet med risiko for avfallsbesitter å øke sirkulariteten.

Defenisjonen om noe er et produkt eller avfall, handler om sannsynlighet. Det samme avfallet kan være produkt i en sammenheng, men ikke i en annen, og bevisbyrde og risiko ligger i dag på avfallsbesitter.

Bruk av sekundære råmaterialer handler mye om tillit

Naturrehabilitering

Massene som gjenvinnes skal ikke bare brukes til  menneskeskapte produkter, som veier og bebyggelse,  men også til naturrehabilitering. Eksempelvis kan massene som skal mudres utenfor Borg Havn utredes for hvorvidt de kan brukes til å gjenskape noen av naturområdene som har forsvunnet fra området over en periode på mange år. Her er det viktig at man bl.a. hensyntar miljøgifter, og hvordan dette kan påvirke biologisk mangfold.

Dag to ble innledet av Jonathan Colman, NMBU med «Introduksjon om naturrehabilitering og forvaltning av biologisk mangfold», før Ole Jørgen Hanssen fra NORSUS tok opp «Hvordan koble arealbruk og forvaltning av biologisk mangfold med LCA. Til slutt var det workshops for hvordan naturrehabilitering og biologisk mangfold kan inngå i de ulike prosjektene i EarthresQue.

Skatt og sirkulærøkonomi – «bedre å kaste enn å ta vare på?»

Vi fikk også et innlegg ved Eivind Furuseth, fra BI på skatter for sirkulære løsninger. Det er i dag få skatteregler som drar samfunnet vårt i riktig retning mtp sirkulærøkonomi. Og det er flere eksempler på det motsatte, hvor det mest kjente er hvordan kostnader til en vare først kommer til skattemessig fradrag når den «realiseres». Det vil si at en vare som ikke selges må destrueres for å unngå skatt tilsvarende som om den hadde blitt solgt. Gir man den bort, skal det skattes av den.

Men det får også store konsekvenser når man bruker skattepolitikken til å forme markedet.

Hadde vi kjørt rundt i hydrogenbiler, dersom vi ikke politisk hadde lagt til rette for gunstige ordninger for el-biler?

Et grep som utredes er muligheten for å lage «MiljøFUNN» tilsvarende skatteFUNN – men med miljøfokus. Dette ligger som et forsalg, men er ikke vedtatt.

Flere samarbeid på gang

Avslutningsvis var det flere workshops på gjenbruk av ulike fraksjoner, og det er allerede flere gode dialoger og samarbeid i gang som følge av EarthresQue. NCCE ser frem til å bidra fremover og sørge for at stadig flere aktører finner verdi i gjenbruk av masser.

For mer om EarthresQue og partnere

Årets Arendalsuka bød på mange spennende arrangementer med mange relevante temaer knyttet til god ressursutnyttelse:

• Tekstiler i en sirkulær økonomi
• Økt tilgang på substrater til biogassproduksjon
• Sirkulærøkonomi i finansnæringen
• Mot en sirkulær elektrobransje
• Kampen om råmaterialene. Forsyningssikkerhet og sirkulære løsninger
• Avfallsreduksjon og økt materialgjenvinning i byggeprosjekter
• Plast – muligheter og utfordringer i en sirkulær økonomi
• m.m.

Flere av NCCEs medlemmer var i Arendal denne uken, og noen hadde også egne arrangementer. Blant annet inviterte RENAS til ett med tittelen «Kampen om råmaterialene. Forsyningssikkerhet og sirkulære løsninger. Her satte de søkelyset på råmaterialer og presenterte rapporten «Mer gjenvinning av kritiske råmaterialer» som de har jobbet frem sammen med Circular Norway og Bergfald Miljørådgivere. Det var et meget interessant møte med nytting informasjon som flere kan ha nytten av å kjenne til. Det ble gjort opptak samt at RENAS også har delt rapporten – disse finner dere på RENAS nettsider her: https://renas.no/kritiske-ramaterialer/