Asker kommune skal dele ut sin årlige bærekraftspris, i samarbeid med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi og Asker Næringsforening. Nominer din kandidat innen 28. april.

Med denne årlige prisen ønsker Asker kommune å hedre en bedrift som aktivt jobber med bærekraftig utvikling og som bidrar til at kommunen når sine mål innen de fire endringsområdene de neste fire årene.

Utviklingen av Asker skal være bærekraftig. En bærekraftig utvikling ivaretar dagens behov uten å ødelegge kommende generasjoners muligheter. For at utviklingen skal være bærekraftig må den ivareta både miljø, økonomi og sosiale forhold samtidig.

Asker kommune har kommet langt i arbeidet med å styrke sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft og er en nøkkelaktør for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og å realisere FN’s bærekraftmål. Samfunnsdelen i kommuneplanen er tuftet på FNs bærekraftsmål og er det strategiske styringsdokumentet for utviklingen av et bærekraftig Asker.

Etter en frivillig vurdering basert på en nullpunktmåling (U4SSC – KPI undersøkelsen 2020) har kommunen vedtatt fire endringsområder som skal prioriteres de neste fire årene:

•            Sosial ulikhet

•            Transport og mobilitet

•            Forbruk og ressursforvaltning

•            Digitalisering og smart bruk av teknologi i samfunnsutviklingen

Nominasjonsfrist er 28.4.23, og du kan nominere din kandidat her

Vinneren av prisen mottar en sjekk på kr. 25.000.- I tillegg vil vinneren bli løftet fram som et forbilde for god bærekraft, både i medier og ulike fagfora. Prisen deles ut av ordfører Lene Conradi 24. mai på Den Store Sirkulærkonferansen i kulturhuset i Asker.

Hvordan skal vi få til en grønn omstilling som er lønnsom? Det er hovedtema i den siste utgaven av Sirkulér der programleder Nancy Strand snakker med Tina Wågønes og Natalia Mathisen fra NCCE.

Sirkulér er Avfall Norges podcast om sirkulær økonomi, gjenvinning og smart ressursbruk. Til podcasten inviteres folk som jobber for at overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi skal lykkes. Denne gangen er det daglig leder Tina Wågønes og forretningsutvikler Natalia Mathisen fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi som er invitert.

I episoden er blant annet industriell symbiose og bedre utnyttelse av organisk avfall, nye forretningsmodeller og lønnsomhet blant temaene som diskuteres. Vi får høre litt om hva som er fordelene med å være med i en klynge og hvorfor samarbeid er verdifullt. I tillegg får du vite hvorfor Tina og Natalia har valgt å jobbe nettopp med sirkulær økonomi.

Hør hele episoden her!

Og se hele oversikten over spennende episoder av podcasten her!

Mange spennende og nytenkende ungdomsbedrifter ble presentert da Benedikte Bekkevold Hansen fra NCCE var jurymedlem for Bærekraftsprisen under fylkesmesterskap for ungdomsbedrifter i Ungt Entreprenørskap, region Akershus.

Fylkesmesterskapet ble avholdt på NOVA Spektrum i Lillestrøm, 2. mars 2023. 

Bærekraftsprisen skulle gå til den ungdomsbedriften med størst fokus på bærekraft, både når det kommer til det økonomiske, det sosiale og det som påvirker klimaet. 

Dagen startet med en jurysamling, der gruppen som skulle avgjøre vinneren av Bærekraftsprisen samlet seg og ble kjent før dagen var i gang. Juryen bestod av representanter fra ulike deler av arbeidslivet, og var en god blanding fra offentlig og privat sektor. 

– I løpet av en spennende og innholdsrik dag fikk vi snakke med utrolig mange spennende ungdomsbedrifter, med innovative og nytenkende ideer, sier Benedikte Bekkevold Hansen. 

– Vi fikk se alt fra overtrekk til sko, nettside/hub for bærekraftige klesbutikker, til vanningsløsninger for dyr basert på biogass/biogjøldselproduksjon. Det var en spennende og variert liste med nominerte, sier hun. 

– Til slutt stod vi igjen med en vinner som utviklet nytt treningsutstyr ved gjenbruk av tidligere utstyr. De vant mange poeng ved å tenke gjenbruk over resirkulering, og viste god evne til å formidle bedriftens visjon og potensiale, sier Benedikte Bekkevold Hansen. 

Dette ble vinnerlisten av Bærekraftsprisen: 

1. plass – Recycled gym UB, Eidsvoll vgs. 

2. plass – Megafon media UB, Drømtorp vgs. 

3. plass – Future Fashion UB, vgs. 

Gratulerer til vinnerne, og takk for en flott dag med en kunnskapsrik jury! 

Fylkesmesterskapet for Ungdomsbedrifter i Viken (FMUB) er i år inndelt i de tre regionene Akershus, Buskerud og Østfold. På dette mesterskapet deltok det elever fra videregående skoler i hele Akershus som har etablert ungdomsbedrift i løpet av skoleåret. Det er over 500 ungdomsbedrifter totalt som har startet i Viken dette skoleåret. 

Drammen kommune er, som eneste norske kommune, plukket ut til å delta i et stort EU-finansiert klimaprosjekt. Søknaden om 1,5 millioner euro, rundt 16,5 millioner norske kroner, er også innvilget.

Til sammen 53 byer fra 21 land er plukket ut til å være pilotbyer i EU-prosjektet NetZeroCities.

Disse pilotbyene skal over en toårsperiode arbeide aktivt for å redusere klimautslipp gjennom ulike prosjekter innenfor alt fra transport og byplanlegging til hvordan man håndterer avfall eller bygger hus.

– Dette er en fantastisk mulighet for Drammen til både å være med på å utvikle løsninger på de klimautfordringene vi står i, men også å lære masse av andre byer i Europa om hvordan de jobber med disse utfordringene, sier ordfører Monica Myrvold Berg.

Lokale samarbeidspartnere

Kommunen vil også ha flere viktige, lokale samarbeidspartnere i prosjektet.

– Sammen med Universitetet i Sørøst-Norge og Grønn vekst i Drammen skal kommunen gjennomføre innovative pilotprosjekter som skal bidra til at Drammen reduserer klimagassutslippene med 55 prosent innenfor kommunens grenser innen 2030, sier Dag Aanensen, prosjektleder og regionskoordinator for Drammensregionen.

Både Drammen kommune og Universitetet i Sørøst-Norge er medlemmer i NCCE, og Grønn Vekst er samarbeidspartner med NCCE.

Prosjektene inkluderer alt fra utvikling av sirkulære modeller innen byggebransjen og utvikling av en samkjøringsapp til bruk av VR-teknologi for å øke bevisstheten rundt Drammens natur og biologiske mangfold.

– Innvilgelsen av søknaden viser at Drammen har mye å by på også i en europeisk sammenheng. For å nå klimamålene er det avgjørende at hele byen spiller på lag. Nå får vi finansielle ressurser til å gjennomføre pilotprosjekter som involverer innbyggere, akademia og næringslivet. Gjennom samarbeid, dialog og kunnskapsdeling ønsker vi å skape engasjement og aksept for endringer som reduserer klimagassutslippene, sier Myrvold Berg.

NetZeroCities er en del av det store miljøarbeidet til EU kalt Horizon 2020. Eksempler på andre pilotbyer som er med er Barcelona, Budapest, Roma, Nantes, Milano, Warsawa, Malmø og Lahti.

Les mer om NetZeroCities og pilotbyene her.

En blanding av trefiber og resirkulert plast fra Norske Skog blir hovedbestandelen i en helt ny type downlight. Elektronikkprodusenten CTM Lyng og Norske Skog samarbeider om downlightene som består av 100 prosent resirkulert materiale.

– Det er veldig morsomt når vi lykkes med nye bruksmåter av et bærekraftig materiale. Dette er en fin anvendelse av vårt materiale Cebico, som er en blanding av resirkulert plast og trefiber, sier Hugo Harstad som er direktør for forretningsutvikling i Norske Skog Saugbrugs.

Produksjonen av materialblandingen skjer på et pilotanlegg som NCCE-medlem Norske Skog åpnet i mai 2022. På anlegget produseres det årlig 300 tonn av ulike kompositter av plast og trefiber. Piloten er delvis finansiert av Innovasjon Norge.

– Vår strategi er å bruke lokal resirkulert plast som på denne måten går fra å være et avfallsprodukt til en ressurs, sier Harstad.

Samarbeidet med CTM Lyng oppsto i høst da de to bedriftene møttes på en messe.

Med støtte fra Handelens Miljøfond, har CTM Lyng i godt over ett år jobbet med utvikling og design av en downlight av resirkulert materiale.

– De fleste lyskildene blir i dag produsert for å kastes i det øyeblikket de slutter å virke, og det passer ikke særlig godt inn i et bærekraftig tankesett. Vår ambisjon er å etablere en sirkulærøkonomisk forretningsmodell, som gjør det mulig å gjenbruke bestanddelene i gamle lyskilder til produksjon av nye produkter, sier administrerende direktør Terje Lillemo i en pressemelding.

En av de største utfordringene selskapet har møtt på i utviklingsløpet, er å finne et stabilt råstoff uten å måtte forsyne seg av de sirkulære verdikjedene som faktisk fungerer i dag, som for eksempel panteordningen for plastflasker.

– CTM Lyng var interessert i å finne en kortreist leverandør, og vi i Norske Skog ønsker gode løsninger hvor vi slipper å transportere råvarene over halve kloden, sier Harstad.

Riktige egenskaper

CTM Lyng og Norske Skog fortsatte dialogen utover høsten, og startet testing av om komposittmaterialet kunne brukes i lysprodukter.

– Testingen ga gode resultater. Vi så at vår miks av materialer hadde de styrkeegenskapene som CTM Lyng var ute etter, sier Harstad.

– Ved å blande trefiber fra eksisterende papirproduksjon inn i resirkulert plast, oppnår vi et sterkt og stabilt råstoff som innehar tilsvarende materialegenskaper som benyttes i dagens lysprodukter. Det lukter til og med sagbruk av produktene vi har testet, sier Lillemo.

Planen er at produksjon og salg av downlightene starter i løpet av 2023.

– Vi samarbeider med mange bedrifter, og det er morsomt når vi finner denne typen løsninger. Det er nå det grønne skiftet skjer, sier Harstad.

Ros fra statsråden

22. februar benyttet CTM Lyng anledningen til å presentere nyheten til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (AP), som var på et planlagt besøk i selskapets fabrikk i Vanvikan i Trøndelag. På bakgrunn av det han fikk presentert, spår Barth Eide en lysende fremtid for norsk produksjon av lysarmaturer og elektromateriell.

– Først og fremt er det spennende å se hvor langt framme CTM Lyng er med å utvikle moderne produkter som også er bærekraftige, ved å lage en verdikjede for hele produktets livssyklus. Og så har vi fått noen fornuftige utfordringer fra CTM Lyng når det gjelder det å sørge for at man velger denne type produkter fremfor billige og ofte dårligere produkter fra Østen, sier Barth Eide i en pressemelding.

Les mer om Norske Skog her.

Onsdag 24. mai arrangeres Den store sirkulærkonferansen 2023 i Asker kulturhus med rundebord, utstilling og festmiddag. Her løftes beste sirkulære praksis innenfor industri, gjenvinning, ombruk, finans og omstilling av kommuner.

Konferansen tiltrekker seg over 40 foredragsholdere og hundrevis av deltakere fra bedrifter,
organisasjoner og kommune-Norge. For første gang blir det også en utstilling i forbindelse med
konferansen som viser sirkulære løsninger og ny teknologi fra både etablerte bedrifter og oppstartsbedrifter.

Samarbeidspartner med høye sirkulære ambisjoner

– Ved å være vertskap for Den store sirkulærkonferansen ønsker vi å være med å inspirere
bedrifter og andre kommuner til å fremskynde omstillingen til sirkulærøkonomi, sier Lene
Conradi, ordfører i Asker kommune.

Asker har høye ambisjoner innenfor bærekraft og sirkulær økonomi, og kommuneplanen, som
legger føringer for utviklingen av Askersamfunnet i mange år framover, er tuftet på FNs
bærekraftsmål.

– Vårt budskap er at vi må se sirkulærøkonomi i en mye større sammenheng enn resirkulering og
ombruk. Sirkulærøkonomi er et verktøy som hjelper oss til å lykkes med både å oppfylle klima- og
miljømål og ambisjonen om nye arbeidsplasser i kommunen, sier Conradi.

Ordføreren er spesielt opptatt av å støtte sirkulære oppstartsbedrifter og å engasjere innbyggerne i
sirkulærøkonomi, og spesielt ungdom.

– Vi ønsker å vise mulighetsrommet i sirkulær økonomi og i regionen, og bidra til å heve
kunnskapsnivået i befolkningen, forteller Conradi.

Innholdsrikt program
Cnytt, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi og Circular Norway står bak konferansen. Årets konferanse er den tredje i rekken, og kombinerer det beste fra de to tidligere konferansene. Samarbeidet med Asker kommune involverer også Asker næringsforening og RE Gründerhus.

– Sammen jobber vi for at Asker skal prege programmet med Askers sirkulære fyrtårnsbedrifter,
som Tomra, Cambi, Bergans og Møller Gruppen, samtidig som lokale start ups løftes fram. Vi har
også fokus på kritiske råmaterialer, og dilemmaer knyttet til nye krav rundt plastsortering,
tekstilhåndtering og matavfall, forteller Ellen Høvik, kommunikasjonssjef i Circular Norway og
prosjektleder for konferansen.

– Vi gleder oss over å bidra til økt kunnskap basert på konkrete eksempler. Det er skikkelig gøy å
se at både næringslivet og kommunene utvikler nye, gode sirkulære løsninger, og vi vil løfte frem
det nyeste her. Årets konferanse blir en flott en arena for kompetanseoverføring og god
møteplass for folk som arbeider med omstillingen til en sirkulær økonomi, sier Natalia Mathisen,
forretningsutvikler i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi.

Se opptak fra Den store sirkulærkonferansen 2022 her.

Ellen Høvik forteller at de i programmet for Den store sirkulærkonferansen legger vekt på å løfte frem beste praksis hos lokale, regionale og nasjonale bedrifter.

– Denne konferansen er en omstillingsmotor for sirkulær økonomi. Vi løfter sirkulære
innovasjoner og bedrifter som bidrar til kutt i klimagassutslipp, bevaring av natur og grønn
verdiskapning, sier Høvik.

Til årets konferanse inviteres klima- og miljøminister Espen Barth Eide og næringsminister Jan
Christian Vestre, ledere de sirkulære fyrtårsbedriftene Tomra, Cambi, Bergans og Yara og Hydro
med flere. Det blir også en egen del med sirkulære start ups, forbrukerfokus, debatt om kritiske
råmaterialer og sirkulær finans.

Tilrettelegger for nettverking
Formålet med Den Store Sirkulærkonferansen er å inspirere, motivere og dele kunnskap som
bidrar til å fremskynde omstillingen til en sirkulær økonomi for industri, bedrifter og kommuner i
Norge. I år utvider de derfor med flere møteplasser og tilrettelegging for nettverking.

I lunsjen blir det god anledning til å mingle, se på utstillinger av sirkulære løsninger og delta i et
rundebord. Etter konferansen blir mulighet for mingling og til å delta på nettverksmiddag.
Torsdag 25. mai er det anledning til bedriftsbesøk hos utvalgte bedrifter.

Vil du lære mer om SkatteFUNN og regionale virkemidler, og om hvordan forskning og utvikling kan bli en del av innovasjonsprosessen i din bedrift? 28. mars arrangerer Forskningsrådet et webinar om dette.

Webinaret handler om SkatteFUNN og Regionale forskningsfond for Oslo, Viken og Vestfold og Telemark. I tillegg vil det bli gitt informasjon om kompetansemeglerrollen i disse fylkene. Webinaret er rettet mot næringslivet og gode hjelpere som har nytte av å delta på dette webinaret.

Når: 28. mars 2023 kl. 09.00 – 10.00

Arrangementstype:  Kurs (webinar). Opptak blir tilgjengelig etterpå.

Passer for: Bedrifter og samarbeidspartnere som planlegger FoU-prosjekter i forbindelse med utvikling av nye varer, tjenester og produksjonsprosesser

Pris: Gratis

Påmeldingsfrist: 26. mars kl. 16.00

Meld deg på her:  Webinar – påmelding

Om arrangementet
Planlegger din bedrift å utvikle et nytt produkt eller en ny tjeneste? Eller har dere en idé om hvordan bedriften kan produsere på en smartere måte? SkatteFUNN er en skattefradragsordning for bedrifter som jobber med forsknings- og utviklingsprosjekter.

I dette kurset vil du få hjelp til å forstå hvilke forsknings- og utviklingsaktiviteter som kan inngå i SkatteFUNN-prosjekter, og veiledning til en god prosjektbeskrivelse. Gjennom ulike eksempler lærer du også hvordan du får frem hvilke sentrale oppgaver prosjektet skal løse.

Det vil også bli gitt en kort orientering om ordningen FORREGION og kompetansemegling som er en del av ordningen. Kompetansemegling er et gratis tilbud til de bedrifter som trenger bistand for å komme i gang med å bruke FoU i sitt innovasjonsarbeid.

SkatteFUNN-ordningen

SkatteFUNN er en rettighetsbasert skattefradragsordning. Alle norske bedrifter som arbeider med forskning og utvikling, kan søke Forskningsrådet om godkjenning, slik at bedriften kan bruke sin rett til skattefradrag.

For å bedriften skal kunne motta skattefradrag må prosjektet oppfylle følgende krav:

• Prosjektet må dreie seg om utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser
• Prosjektet må ha som mål å fremskaffe ny kunnskap eller nye ferdigheter for bransjen
• Prosjektet må være til nytte for bedriften
• Prosjektet må være målrettet og avgrenset

I dette kurset vil Forskningsrådet gå grundig igjennom formelle krav og nyttige tips til søkere.

Miljø Norge har skapt en sirkulær forretningsmodell der gjenbruk erstatter behovet for nyproduserte brannslukkere. De samarbeider både med store gjenvinningsaktører og detaljhandelen for å lukke sirkelen. Gjennom å forenkle kundereiser og endre tankesettet – ombruk før forbruk – vil selskapet gi nytt liv til flere brannslukkere. Det vi tidligere så på som avfall er nå en verdifull råvare.

I de nye produksjonslokalene i Lier har Miljø Norge kapasitet til å gi nytt liv til 350.000 utdaterte brannslukkere i året.De brukte brannslukkerne blir tømt og demontert, inspisert, renset og smurt. Selskapet har automatisert en tidligere manuell prosess, som resulterer i høyere kvalitet, nøyaktighet og sporbarhet.  Dermed er slukkeren så god som ny igjen.

For å få til sirkelen har Miljø Norge samarbeid med store gjenvinningsaktører i hele landet. Brannslukkerne som leveres inn blir sendt videre til Lier. I tillegg har de samarbeid med selskaper som jobber med brannsikkerhet.

– For å lykkes med sirkulære forretningsmodeller og produkter må vi samarbeide og skape verdi i hele verdikjeden, sier Nils Aulie, CEO, og Janne Blaasvær, CMO, i Miljø Norge.

– Det viktige er å gjøre det enkelt for kunden å tenke ombruk før forbruk. Den gamle brannslukkeren er ikke lenger avfall, men en verdifull råvare dersom den blir behandlet deretter.  

Gjennom samarbeidet med blant annet Jernia-butikkene utfordrer de standard hyllevare. Ombruk er et mer bærekraftig alternativ enn nye slukkere fra Kina.

– Også der må vi forenkle kundereisen. Det må bli enklere for deg og meg å levere den gamle brannslukkeren i stedet for at den blir stående i boden. Det at vi kan gjøre retur og bytte over disk er en erfaring vi vil bringe videre til andre aktører, sier Aulie.

Automatisk produksjonsprosess

Også tidligere har brannslukkere blitt brukt om igjen. Men den manuelle prosessen er tidkrevende og lite lønnsom, derfor har det vært mer lønnsomt å kjøpe nyprodusert brannslukkere fra Kina og håndtere utdaterte slukkere som avfall.

Resultatet har vært at veldig mange brannslukkere som kunne blitt ombrukt, ble kastet. Løsningen for Miljø Norge ble å skape en automatisert prosess der brannslukkerne kommer ut med tilsvarende kvalitet som nye. Selskapet har gjort store investeringer i produksjonsmiljøet i Lier. Til å automatisere serviceprosessen og produksjonslinjen fikk selskapet 26 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge i 2022. Dette er historisk det største tilskuddet gitt innen sirkulærøkonomi fra Innovasjon Norge.

«Tildelingen vil gi Miljø Norge en god gjennomføringsevne med prosjektet. Bedriften sin løsning for å gjenbruke brannslukkere vil være langt bedre for miljøet enn de alternativer som finnes i dag»

Kristin Willoch Haugen, Innovasjon Norge

– Dette er storskalaproduksjon, og helt nødvendig for å lykkes. Målet vårt er å komme ned i en takttid på 32 sekunder, altså at hvert 32 sekund skal det komme ut en ny slukker fra oss. Denne kapasiteten dekker Norges behov for brannslukkere og gir med dette en stor miljøbesparelse, sier Blaasvær.

Rask vekst

Miljø Norge ble etablert i 2021. Gründerne var et brødrepar som hadde drevet innenfor brannforebyggende bransje i over 20 år.

– De så hvor mange brannslukkere som ble kastet, fordi det har vært for mye tidspress og fordi prisene på importerte varer har blitt så lave. I 2020 tok de tak ideen med ombruk av brannslukkere. Miljø Norge ble etablert i februar 2021, og allerede i desember 2021 hadde vi vår første leveranse, sier Nils Aulie som var den første som ble ansatt. I dag har bedriften 19 ansatte og produksjonslokalene er godt etablert i Lier.

Tallene viser at det nytter. Bergfald Miljørådgivere har laget et komparativt klimaregnskap for skum-, pulver- og CO2-brannslukkere. Regnskapet viser at ved å gjenbruke en brannslukker sparer du samfunnet for 38 kilo CO2-avtrykk per slukker. I tillegg er 4 kilo jomfruelig stål spart.

Den største utfordringen er å endre forståelsen av at brukte brannslukkere ikke er avfall, men derimot en ressurs.

– Vi har tatt for oss en liten fraksjon som alltid har blitt sett på som avfall. Det vi jobber med nå, er å endre tankesettet fra å tenke avfall til ressurs. Når du og jeg har behov for å kvitte oss med en brannslukker, så skal den ikke kastes, men returneres og ombrukes. For kundene våre, men også oppstrøms-aktørene, er det jo slik at jo mer de er med på å bidra til høyere ombruksgrad, jo gunstigere er det for dem. Men det må etableres som en ny standard. Det har ikke vært noe problem på kundesiden, vi har mer etterspørsel enn vi klarer å levere, så det er veldig gøy. Det er en bekreftelse på at hele forretningsmodellen og produktet er veldig ettertraktet, sier Blaasvær.

– Vi har en ambisjon om å være et foregangseksempel på det å ta en lineær prosess og gjøre den sirkulær. Vi ønsker at flere skal gjøre det samme, men noen må bane vei, det ønsker vi å bidra til. Vi ønsker også at andre skal se at det er business i sirkulære forretningsmodeller, sier Aulie.

Vil dekke hele Europa

Miljø Norge samarbeider i dag med aktører i hele Norge. Neste steg er Sverige. Og planene er enda større.

– Vi har sagt på spøk at vi skal bli det nye Tomra. Norge og Sverige er ikke noen begrensning for oss, og det er ingen grunn til å stoppe her. Det er like krav i hele Europa, så vi vil i hvert fall dekke hele Europa, sier de.

Det norske selskapet er nemlig trolig alene om løsningen de har utviklet.

– Vi har ikke funnet noen andre som klarer å gjøre denne prosessen som vi gjør i så stor skala og automatisert.  Vår teknologi kan utføre service på alle slukkere, uavhengig av produsent. Dette er unikt og gir oss et sterkt konkurransefortrinn. Vi har en dokumentert prosess på hele flyten, så kunden kan være trygg på at de får et produkt som er like godt som nytt, sier Aulie.

Sammen for å påvirke

Miljø Norge er medlem i NCCE for å få et nettverk innenfor sirkulær økonomi.

– Det er viktig å ha noen å kunne diskutere både utfordringer og løsninger med. Å stå sammen i en gruppe som NCCE vil også gjøre det lettere å kunne påvirke politisk. Det er mange utfordringer med sirkulær økonomi. Vi kjører produksjonen i Norge, og det er jo klart at det er dyrere med produksjon i Norge enn i Asia. Vi kjemper jo alltid mot billige importvarer, og tiltak som vil hjelpe oss innenfor ombruk og sirkulære løsninger er viktig for oss alle for å lykkes, sier Aulie.

Følg Miljø Norge her:

Nettside

LinkedIn

Studiet dekker miljømessige, økonomiske og avtalemessige forhold rundt avfallslogistikk, og gir 5 studiepoeng.

Videreutdanningskurset ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har påmeldingsfrist 16. mars. Målgruppen er dere som arbeider med, eller planlegger å arbeide med innhenting av tilbud på renovasjons- og transporttjenester i kommuner og bedrifter, dere som tilbyr tjenester innenfor avfall og logistikk til kommuner og private bedrifter, dere som arbeider med effektivisering og optimalisering av renovasjon og transporttjenester og dere som driver konsulent- og rådgivingsarbeid eller som arbeider med forvaltning og kontroll av avfallslogistikk og renovasjon.

Faget vil dekke mange ulike avfallstyper, selv om plastavfall, matavfall, EE-avfall og restavfall vil være mest i fokus. Analysene skal dekke både husholdningsavfall og næringsavfall, inklusive transport av avfall fra oppsamling og grovsortering lokalt/regionalt, til nasjonale oppsamlings- og sorteringsanlegg og videre til avfallsbehandling. Avfallsbehandling kan i denne sammenheng både omfatte sluttbehandling i form av deponering og energigjenvinning, materialgjenvinning, pyrolyse, kompostering og biogassproduksjon, materialgjenvinning og ombruk.

Dette kurset er gratis fordi Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har bevilget midler til gjennomføringen av kurset.  Kurset vil senere ha en kursavgift på ca. 12.000 kr.

Les mer her

Her er NCCEs skriftlige innspill til statsrådene med mer utfyllende informasjon om punktene som ble fremlagt muntlig 3. februar. Innspillene er fremmet på vegne av NCCEs medlemmer.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi er Norges største klynge for sirkulærøkonomi, med nesten 100
medlemmer. Vi representerer ulike bransjer og verdikjeder, private og offentlige aktører, som alle har viktige roller og arbeider for en raskere omstilling til en mer sirkulær økonomi. Vårt innspill tar utgangspunkt i utfordringer knyttet til gjenvinning av avfalls- og sidestrømmer til nye ressurser:

Lønnsomhet, markedstilgang og kvalitet – nøkkelen til en mer sirkulær økonomi
Manglende lønnsomhet er den største hindringen for omstillingen til en mer sirkulær økonomi i norsk
næringsliv. I dag er det ikke samsvar mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet, og som stimulerer til ombruk, gjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer. Det er i mange tilfeller ikke lønnsomt økonomisk med ombruk og reparasjon av forbruksvarer, da det er rimeligere å kjøpe nytt. Det samme gjelder bruk av resirkulerte fremfor jomfruelige råvarer, da jomfruelige råvarer ofte er rimeligere enn resirkulerte råvarer. For noen avfallsressurser er det også mer lønnsomt økonomisk å deponere fremfor å gjenvinne ressursene, som for eksempel brukte gipsplater og forurensede masser. Med utgangspunkt i avfallspyramiden og ønsket om å holde ressursene i omløp lengst mulig, er målet at minst mulig skal havne på deponi. Farlige stoffer for miljøet skal selvsagt tas ut av kretsløpet, men det må være økonomiske insentiver som gjør det lønnsomt å rense og gjenvinne avfall. Det vil igjen bidra til å redusere behovet for deponi, da den nasjonale behandlingskapasiteten for farlig avfall er for dårlig. Anbefaling: Det bør innføres økonomiske insentiver som fremmer bruk av resirkulerte produkter og råvarer, og avfallsbehandling i tråd med avfallshierarkiet og en sirkulær økonomi, som for eksempel moms-fradrag og høyere deponiavgifter.

Manglende markedstilgang eller etterspørsel etter sirkulære produkter er også et hinder. Et eksempel er
offentlige anbud i forbindelse med bygging av infrastruktur. I dag er det mange anbud hvor det prosjekteres inn kun bruk av jomfruelige masser som stein, jord og andre ressurser. En årsak kan være at kvalitetskravene er laget med utgangspunkt i jomfruelige masser, og ikke med utgangspunkt i hva som er godt nok for formålet. Anbefaling: Det startes et arbeid med å revidere kvalitetskrav for resirkulerte ressurser til ulike formål, som åpner markedet for resirkulerte ressurser i anbudsprosesser.

Regelverket kan også være et hinder for manglende markedstilgang, da dette er laget med utgangspunkt i en lineær økonomi, hvor avfall er et endestopp. Manglende harmonisering mellom definisjonen på avfall og
produkt hindrer bruk av sirkulære produkter til enkelte formål. Dagens slamdirektiv tillater for eksempel 10-20 ganger høyere verdier av tungmetaller i slam til jordbruksformål, sammenlignet med om man skulle benyttet biogjødsel basert på organisk avfall, og som følger EUs nye gjødselvare-forordning. Tilsvarende hindringer gjelder bruk av biogjødsel basert på slam til matproduksjon, og matavfall som fôr til insekter og dyrefor. Anbefaling: Regelverket må tilpasses en sirkulær økonomi, hvor det sentrale er hva slags kvalitet som er nødvendig for å kunne bruke resirkulere avfallsressurser til ulike formål.

En annen utfordring er at mange opplever at behandlingstiden for å få godkjent utslippstillatelser som kreves for å etablere anlegg for rensing av masser og gjenvinning av avfallsstrømmer er altfor lang, opptil flere år. Anbefaling: En mer effektiv behandlingsprosess vil bidra til å øke tilbudet av resirkulerte råvarer.

Nok energi og høye kraftpriser er generelt et hinder for grønn vekst og en konkurransedyktig norsk industri. Dette får spesielt store ringvirkninger for sirkulærøkonomien og den industrielle symbiosen, hvor energi, avfalls- og sidestrømmer fra bedrifter inngår som ressurser inn i andre bedrifters produksjon. Et eksempel på dette er Kronos Titan som nå flagger ut en del av sin virksomhet til Tyskland, og som er en sentral aktør på Øra industripark i Fredrikstad. Her rammes både bedrifter som leverer avfallsstrømmer inn til Kronos Titan, og de som får levert sidestrømmer/biprodukter fra Kronos Titan, som NOAH. Et annet eksempel er gjenvinning av kritiske råvarer fra avfall, som er svært energikrevende, men som er nødvendig dersom næringslivet skal ha tilgang på nok ressurser i fremtiden. Anbefaling: Norske myndigheter må legge til rette for at vi har energipriser som gjør norsk industri konkurransedyktige på det internasjonale markedet, samt at vi har nok ressurser tilgjengelige (ref. EUs strategi for kritiske råvarer).

Omstillingen til en sirkulær økonomi er det viktigste verktøyet vi har for å bli et bærekraftig samfunn og nå
våre klimamål. Skal vi få til dette, må det skje et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi forbruker og forvalter ressursene i samfunnet. Det krever nytenkning om hvor, hvordan og hvem som håndterer ressurser som avfall, avløpsvann, energi og vann. Dette fordrer samarbeid og innovasjon mellom private og offentlige aktører, endring av lover og regelverk, nye forretningsmodeller og ikke minst en endring av holdninger og atferd hos oss, både innbyggere og næringsliv. Kunnskap og kompetansebygging om sirkulærøkonomi er en nøkkelfaktor her. Det finnes tilgjengelig både forskning og teknologi for å bygge bærekraftige og sirkulære samfunn, men det finnes ikke et nasjonalt oppdrag som sparker i gang samfunnstransformasjonen.

Vi ønsker derfor å sende denne utfordringen til nasjonale politikere: Kan vi løfte oss fra dagens jumboplass i Europa til å bli et foregangsland for et bærekraftig og sirkulært samfunn? Og dermed også bidra til at vi når klimamålene og våre ambisjoner om grønn vekst og verdiskaping for næringslivet.

Våre innspill til myndighetene, oppsummert:

• Innføre økonomiske insentiver som stimulerer til økt materialgjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer,
og som fremmer avfallsbehandling i tråd med avfallshierarkiet og en sirkulær økonomi (eks. momsfradrag på resirkulerte produkter og råvarer, høyere deponiavgifter)
• Revidere kvalitetskrav for resirkulerte ressurser til ulike formål, for å øke markedstilgangen
• Økt krav om bruk av resirkulerte produkter og råvarer i anbudsprosesser, der dette er mulig
• Tilpasse regelverket til en sirkulær økonomi, hvor krav til nødvendig kvalitet for resirkulerte råvarer er
førende for ulike bruksområder (avfallsdefinisjon vs produktregelverk)
• En mer effektiv behandlingsprosess for etablering av anlegg som renser og gjenvinner avfallsressurser,
• Tilgang til nok grønn kraft og priser som sikrer tilgang på kritiske råvarer
• Kompetansebygging på sirkulærøkonomi – for både innbyggere og næringsliv
• Utfordring til nasjonale politikere: Norge på toppen som et bærekraftig og sirkulært samfunn!

På vegne av NCCE, daglig leder Tina Wågønes