Av: Mikael Nordeng, Labsjef, Re-Turn AS

Med mål om økt utnyttelse av resirkulerte materialer

Re-Turn AS er et norsk FoU-selskap som spesialiserer seg på konsulenttjenester, laboratorietjenester og produktutvikling for kompositt- og polymerindustrien. Re-Turn AS leverer skreddersydde bindemiddelsystemer for en rekke bruksområder, med eller uten nanomodifikasjoner. Bedriften besitter også kompetanse innen termoplaster, og de siste årene har det vært et stert fokus på resirkulering med en rekke prosjekter hvor målet har vært økt utnyttelse av resirkulerte materialer.

For å tilrettelegge for dette arbeidet er det etablert et moderne polymerlaboratorium med utstyr for testing av en menge ulike materialegenskaper, som f.eks. strekk-, bøy- og slagstyrke, densitet, hardhet og smeltepunkt.

Re-Turn er også produsent og leverandør av herdeplastprodukter til et utvalg av nordiske kunder, og har investert i utstyr for prototyping og produksjon av slike systemer, f.eks. vakuumblandere og flere dissolvere.

Eksempelprosjekter

Under omtales i korte trekk to utvalgte prosjekter som er representative for den type aktiviteter som gjennomføres hos Re-Turn.

Norske Skog CEBICO: Biokompositt av trefiber og (resirkulert) termoplast

Re-Turn har de siste årene hatt et samarbeidsprosjekt med Norske Skog Saugbrugs i Halden der ulike biokompositter av termoplast og trefiber har blitt utviklet med mål om å ta frem produkter med forbedrede egenskaper og redusert klimaavtrykk sammenliknet med ny plast. Her har Re-Turn bl.a. bidratt med materialkarakterisering av de ulike potensielle produktene.

Prosjektet har resultert i at Norske Skog har investert 20-25 MNOK i nytt produksjonsutstyr, hvorav 15 MNOK er gitt i støtte fra Innovasjon Norge. Anlegget har forventet oppstart ila. høsten 2021 og vil ha en kapasitet på opp mot 300 tonn biokompositt årlig.

For mer informasjon om CEBICO, se: https://www.norskeskog.com/CEBICO

Håpets Katedral: Takplater i resirkulert strandplast

I perioden 2019-2021 var bedriften med på et stort flerreligiøst og tverrfaglig samarbeidsprosjekt i regi av Håpets Katedral AS, med mål om å rette fokus mot forsøpling av havet ved å bygge et kirkebygg i tre og resirkulert plast. Her ble plast samlet inn på dugnad langs norske og svenske strender, før den ble vasket, sortert og kvernet, slik at den kunne brukes på nytt i takplater til kirkebygget. Her bidro Re-Turn med materialanalyser, og gjennomførte diverse tiltak for å sikre at materialkvaliteten kunne opprettholdes slik at den resirkulerte plasten var egnet for sitt nye livsløp.

Håpets Katedral ble åpnet med seremoni på verdens miljødag 5. juni 2021 på Isegran i Fredrikstad. Åpningen ble dekket av NCCEs Camilla Brox og kan leses her

For mer informasjon om prosjektet, se: https://hapetskatedral.no/

Av Jon Hermansen

Som nyutdannet ingeniør «havnet» jeg i plastindustrien, som noen ville sagt det. Egentlig havner man ikke noe sted, alt er et valg. Allikevel var ikke plast det materialet jeg hadde sett for meg at jeg skulle bruke resten av mitt yrkesaktive liv på. Med bakgrunn fra maskiner og mekanisk arbeid så jeg egentlig for meg en annen type karriere.

Imidlertid lærte jeg fort at plast kunne brukes til mye mer enn å lage billige leker.

Plast eller polymere materialer benyttes i dag til produkter og deler til både aerospace og inne i menneskekroppen. Materialet fås i en mengde varianter med høy styrke og lett vekt. Den lette vekten bidrar blant annet til at biler, fly og båter blir lettere og bruker mindre drivstoff. Det korroderer mindre og har en stor formbarhet. Men, plast er ikke tre eller metall og må benyttes der hvor det faktisk er det rette valget.

En av plastens fordeler er at det råtner aldri, i hvert fall tar det lang tid. En av plastens store ulemper er også at det råtner aldri..

Min kjære svigerdatter spurte meg en gang om hva jeg syntes om å jobbe i en industri som blir forbundet med mye forurensning.. Et ubehagelig spørsmål, ja men på sin plass. Allikevel mener jeg at det primært ikke er industrien, men menneskene som forsøpler.

Jeg blir like opprørt som andre av å se et hav av plast produkter som flyter rundt. Forsøplingen må opphøre og vi må ha gode løsninger for å gjenvinne materialene. Plast er lett å gjenvinne. For eksempel vil materialet smelte ved ca 250 grader C mens glass til sammenlikning smelter ved over 800 – 1000C. Med andre ord kreves det langt mindre energi. De fleste plaster (men ikke alle) lar seg også lett omdannes til nye produkter.

Kravene til bruk av gjenvunnet plast øker og markedet og forbrukere blir mer bevisst på å benytte produkter av gjenvunnet materiale. Vi må riktignok venne oss til at fargene blir litt mer grumset og at finishen blir noe redusert, men det gjør vel ikke så mye..?

Som representant fra Borg Plast-Net (BPN) var jeg med på å starte NCCE i 2017. Det opprinnelige initiativet kom fra Stein Dietrichson, også et BPN medlem.

For BPN var dette en av måtene å ta ansvar og bidra i miljøarbeidet. Dessuten et godt verktøy for å settes fokus på og bidra til å finne løsninger. Ikke alle initiativ blir det noe av, men NCCE har funnet sin plass og fått et godt ankerfeste i bransjen. Dette takket være god og ideologisk innsats fra flere personer.

Innenfor NCCE sitt segment er det mye å jobbe med, men vi er godt i gang. Arbeidet knytter både bedrifter, det offentlige og institusjoner sammen. Vi kjenner hverandre godt og er kollegaer som jobber mot samme mål enten vi heter NCCE, Norsus eller noe annet.

Flere FoU prosjekter er gjennomført og nye er på gang. Sammen med industrien i vårt område er det opparbeidet en betydelig kompetanse som vi må ta vare på og utvikle videre.

Sammen med NCCE sitt øvrige ressursteam bistår jeg gjerne der dere har behov.

https://www.linkedin.com/in/jon-hermansen-9243294b/

Borg CO₂ og Northern Lights har signert en intensjonsavtale om utvikling av CO₂-fangst, transport og lagringsløsninger for industribedrifter i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Karbonfangst og lagring (CCS – Carbon Capture & Storage) er en av de viktigste teknologiene for å bekjempe klimaendringer og NCCE er engasjert som prosjektleder.

Borg CO₂ er et samarbeidsprosjekt mellom 18 partnerbedrifter, inkludert Norske Skog Saugsbrugs, FREVAR, Sarpsborg Avfallsenergi, Kvitebjørn Bio-El og Borregaard, samt Borg Havn som vert for en fremtidig CO₂ terminal. Prosjektet har siden januar 2018 kartlagt muligheten for etablering av karbonfangst og lagring (CCS) fra utslippskilder i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Industribedriftene i CCS-klyngen sysselsetter ca. 1400 personer og står for årlige utslipp av nesten 700 000 tonn CO₂. Prosjektet ser på mulighet for fangst og lagring av opptil 90% av utslippene (630.000 tonn).

Se video fra pressekonferansen her:

Første samarbeidsavtale mellom Northern lights og en industriklynge
Borg CO₂ er i ferd med å ferdigstille mulighetsstudiet som involverer partnere fra blant annet prosessindustri, avfall, logistikk, energi, teknologileverandører og akademia. Dette er første samarbeidsavtale mellom Northern lights og en industriklynge, og en slik avtale sikrer stort volum og øker sannsynligheten for at prosjektet blir vellykket, og setter standarden fremover. Stormkast Utvikling ved Pål Mikkelsen, samt Norsk Senter for Sirkulær Økonomi ved Camilla Brox leder prosjektet.

Prosjektet er en boost for reindustrialiseringen og dekarbonisering av hele Glommaregionen, sier Pål Mikkelsen.

CO₂-en planlegges transportert fra industribedriftene til en felles terminal ved Borg Havn (Øra i Fredrikstad) og vil derfra transporteres med en ny type tilpassede skip til en mottaksterminal i Øygarden for midlertidig lagring, før injisering og permanent lagring i et reservoar som ligger 2600 meter under havbunnen i nordlige del av Nordsjøen.

Northern Lights leverer transport og lagring av CO₂ som en tjeneste og har som målsetting å muliggjøre utslippsfri industriproduksjon i Europa.

Samarbeidet med Northern Lights er viktig for det videre arbeidet i utviklingen av fangst- og lagringsløsninger i regionen. Uten det pionerarbeidet Northern Lights har gjort i å etablere et tredjepartslager hadde det ikke vært mulig å etablere karbonfangst i vår region, sier Tore Lundestad, daglig leder i Borg CO₂ og Havnedirektør i Borg Havn.

Arbeidsplasser
Prosjektet sikter på at man skal begynne å lagre karbon fra første halvår av 2024, og at det vil skape mellom 30-50 direkte arbeidsplasser i regionen, og ytterligere ca. 200 om man tar med tilhørende oppgaver innen vedlikehold, servicenæringen etc.

Vi er utrolig glade for dette samarbeidet. CO₂-håndtering er viktig for å nå målene i Parisavtalen og utslippsfri industriproduksjon blir et viktig konkurransefortrinn i fremtidens Europa. Northern Lights kan tilby sikker og permanent lagring av CO₂ og dersom dette prosjektet blir realisert vil det bidra til å bevare og skape nye klimanøytrale industriarbeidsplasser i regionen, sier Børre Jacobsen, administrerende direktør i Northern Lights.

Lønnsomhet
Med støtte fra CLIMIT* har partnerne kartlagt grunnlaget for etablering av en ny lønnsom industri basert på karbonfangst og har utarbeidet gode forretningsmodeller som det nå jobbes videre med. Det beregnes lønnsomhet på 1250nok/tonn ved henting fra pipe levert til Northern Lights, med avkastning fra 2025 – ett år etter planlagt oppstart.

Les mer her

Northern Lights ·       Northern Lights leverer transport og lagring av CO2 som en tjeneste ·       Prosjektet har som målsetting å muliggjøre utslippsfri industriproduksjon i Europa. ·       Northern Lights har i første omgang kapasitet til å transportere, injisere og lagre opp mot 1,5 millioner tonn CO2 per år. ·       Anlegget skal etter planen settes i drift i 2024. ·       Mottaksterminalen for CO2 bygges i Naturgassparken industriområde i Øygarden kommune. ·       Det foreligger planer om å øke kapasiteten til 5 millioner tonn per år i en andre utbyggingsfase. ·       Northern Lights bygges og driftes av Northern Lights JV DA. Selskapet eies av Equinor, Norske Shell og Total E&P Norge. ·       Nettside: www.norlights.com

Om Borg CO2 Borg CO2 er registrert som datterselskap av Borg Havn IKS, og selskapets formål er å organisere, utvikle, vurdere, planlegge og kartlegge for testing av teknologi for karbonfangst og lagring, primært for industrien i Østfold. Selskapet har siden årsskiftet 2017/2018 jobbet med å kartlegge mulighetene for etablering av karbon­fangst og lagring i en industriklynge på Østlandet. Prosjektet har 18 partnere fra bla. prosessindustri, avfall, logistikk, energi, teknologileverandører og akademia. Mange av de sentrale aktørene innen karbonfangst deltar sammen med viktige lokale og regionale bedrifter: Borg Havn, FREVAR KF, NORSUS, Kvitebjørn Bio-El, Fortum Oslo Varme, EGE Oslo, Stormkast Utvikling, Equinor, IFE, CO2 Capsol, Borregaard, Acinor, Compact Carbon Capture, Biobe, Norske Skog Saugbrugs, Østfold Energi, Geminor og Sarpsborg Avfallsenergi. Det er kartlagt et fangstpotensiale på opptil 630.000 tonn CO2/år fra 5 kilder i regionen og det jobbes med å få til en felles terminal ved Borg Havn (Øra, Fredrikstad) Les mer på www.borgco2.no

*CLIMIT, et samarbeid mellom Gassnova og Forskningsrådet, er det nasjonale programmet for forskning, utvikling, pilotering og demonstrasjon av CO2-håndteringsteknologier. Programmet utføres i samarbeid mellom Norges Forskningsråd og Gassnova.

NCCE inviterer til en undersøkelse (5-10 min.) for å kartlegge hvilke muligheter som ligger i bruk av en materialbank.

For å skape grønn vekst og en bærekraftig fremtid, må vi utnytte ressursene våre bedre og holde disse lengre i omløp. For å få til dette er det viktig å tilgjengeliggjøre ressursene slik at de kan brukes igjen og igjen. Dette kan være alt fra biomasse, byggevarer, gjenvunnet plast eller rest- og sidestrømmer fra prosessindustrien, etc.

En materialbank for rest- og avfallsmaterialer/ressurser skaper muligheter for forretningsutvikling, med nye arbeidsplasser, produkter og tjenester, bl.a. innen kjøp, salg, dokumentasjon og sertifikater, logistikk og rådgivning.

Vi håper du vil sette av tid til å gjennomføre en kort undersøkelse ifm. hvilke muligheter og interesser dere ser i en materialbank.

Resultatet vil gi grunnlaget for arbeid for en høyere grad av utnyttelse av våre råvarer, med tilhørende innovasjonsmuligheter og nye grønne jobber. Undersøkelsen tar 5.-10. minutter, avhengig av svarene som blir gitt, og leveres av en av våre samarbeidspartnere Circular Regions.

Link til undersøkelsen: https://smartuse.typeform.com/to/VQWbXxXH

Video (12.min) med mer informasjon om bakgrunn og undersøkelsen: https://youtu.be/89pLnJOTkrQ

Resultatene fra undersøkelsen blir anonymisert og en oppsummering, sammen med veien videre vil deles med alle deltakere på mail.

—

Sammen skaper vi grønn konkurransekraft!

Byggesektoren står for ca. 30 prosent av de globale klimagassutslippene, hvorav byggevarene utgjør over 80% av utslippene fra sektoren. For å nå våre klimaforpliktelser må vi tenke annerledes rundt vedlikehold og ombruk av bygningsmassen.

NCCE holdt et SirkelTREFF på samme tema for to år siden – hvor er bransjen i dag? På dette SirkelTREFFet kommer nøkkelaktører i byggenæringen med løsninger for en sirkulær byggebransje.

Dato: 27. januar
Tid: kl. 09.00-10.30
Sted: Teams

Program:

• Introduksjon fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/NCCE
• Vi bygger oss ikke ut av miljøkrisen v/ Pernille Kolstad Heen, Partner i SG Arkitekter
• En helhetlig ombruksprosess for byggevarer v/ Katja Samara, Leder forretningsutvikling, Loopfront
• Virkemidler som faktisk virker, v/ COWI AS
• Oppsummering

Vi bygger oss ikke ut av miljøkrisen v/ Pernille Kolstad Heen, Partner i SG Arkitekter

Pernille Kolstad Heen, presenterer hvordan SG Arkitekter jobber tverrfaglig for å utvikle bærekraftige bygningsmiljøer, og for å designe avfall ut av bygningens livssyklus, for ny og eksisterende bygningsmasse. Bygg har lang levetid, og er oftest ikke bygget med tanke på gjenbruk, samt at byggevarer og regelverket endres over tid. Pernille viser hvordan samarbeid er nøkkelen til en sirkulær byggebransje.

En helhetlig ombruksprosess for byggevarer v/ Katja Samara, Leder forretningsutvikling, Loopfront

Katja Samara presenterer hvordan Loopfront jobber i praksis med å skape en sirkulær byggebransje. Den digitale plattformen sikrer samarbeid mellom aktører innen eiendom, bygg og anlegg og gjør det enklere å bruke byggematerialer om igjen. Vi får bl.a. høre hvordan Loopfront håndterer krav om dokumentasjon, gjeldende regelverk, hva som er viktig å tenke på i kartleggingsarbeid, og om prosjektet «Regionale Ombruksnettverk for byggematerialer».

Virkemidler som faktisk virker, v/ COWI AS

Riving og nybygg gir oftest et klimagassutslipp som nye bygg ikke tjener inn i sin levetid. Rehabilitering og gjenbruk må ligge til grunn når søknad om riving og nybygg skal behandles. COWI gir oss overblikket over dagens virkemidler for økt sirkularitet i bransjen; som krav til design for dekonstruksjon, og DIFI krav, BREEAM poeng og avgiftslettelser for ombruk.

For spørsmål og påmelding, kontakt: 

mail: natalia.mathisen@ncce.no
tlf: 90746729

Velkommen!

Hovedbilde: Max Bohme, Unsplash

End of Waste AS (EoW) er navnet på selskapet som vil eie og drive pilotanlegget for pyrolyse/gassifisering med plassering i Denofa’s tidligere vaskehall for lastebiler. Scandi Energy som har eierskapet til prosessen, eier 90 % av EoW. De resterende 10 % eies av NCCE som er tilskuddet gitt av næringsfondet i Fredrikstad Kommune.

NCCE stod som søker for å få denne industrisatsingen i gang på Øra.

Det er betydelig interesse for å teste forskjellige avfallstyper på anlegget. Stort sett er dette avfallstyper som i dag blir lagt på deponi. Flere av våre medlemmer har meldt de ønsker å teste. Anlegget vil være klart til drift mars/april i år.

Scandi Energy har tett kontakt med DenoFa som ønsker å delta i den industrielle utviklingen av prosessen. Med positive  testresultater fra pilotanlegget planlegges det 3 store produksjonslinjer basert på forskjellige typer avfall. Det er en for biomasse som f.eks. skogsavfall, kvist, bark osv, en linje for siste fraksjon fra demontering av biler og isolasjon fra kabler og en linje for plastrelaterte restprodukter som f.eks. plastbåter, vindmøllevinger og annen blandingsplast som ikke lar seg resirkulere på annen måte.

EoW fikk markedsavklaringsmidler fra Innovasjon Norge for å analysere markedsmulighetene for biokull og syntesegass som er produktene som prosessen produserer.

Men når avfallstypen anvendt som råvare ikke er biomasse, er det flere innvendinger mot å kalle sluttproduktet biokull. På engelsk har man et samlebegrep  for kullproduktet som er PCM (Pyrogenic Carbonaceous Materials). Dersom kullproduktet ikke er laget av biomasse har Scandi Energy begynt å kalle det Gjenvinningskull. Biokull og Gjenvinningskull har ulike markeder.

Anlegget vil kunne ha flere interessante synergier med Denofa’s eksisterende virksomhet da de vil være interessert i gassen som produseres, og biokull kan brukes som fôrtilsetning for fisk og dyr, et marked som Denofa allerede er i.

Satsingen på økt industriell aktivitet på Øra er av stor interesse for å kunne øke verdiskapingen, gi flere arbeidsplasser og være en aktiv bidragsyter til det grønne skiftet.

Fredrikstad Blad har omtalt prosjektet 09. januar, les mer:

Fredriksstad Blad – Industrigründere vil starte fabrikk hos Denofa – det kan bety investering på en halv milliard (f-b.no)

Foto: Teta Vannrensing AS

Teta Vannrensing AS løser problemer med vannkvalitet på en trygg og effektiv måte gjennom bærekraftig vannforvaltning

Teta Vannrensing bidrar til ressurseffektiv og bærekraftig produksjon samtidig som de sparer kostnader og miljø. Spesialfeltet er bærekraftig vannforvaltning, med fokus på vannrensing og lekkasjedeteksjon.

Daglig leder Stine Bendigtsen og Caroline Gedde-Dahl, ansvarlig for prosjekt og forretningsutvikling, har begge bakgrunn fra gjenvinningsbransjen, med bred erfaring fra bl.a. energigjenvinning og materialgjenvinning. De ser et stort potensiale i et grønt skifte i vannbransjen og har globale ambisjoner for å gjøre vannbransjen sirkulær.

Rensing av industrivann

I tillegg til å sikre stabil drift og vannkvalitet på drikkevann, merker selskapet en økt etterspørsel etter sikre og rene måter å behandle avløpsvann fra industrien. Nye krav og reguleringer til utslipp skaper behov for nye løsninger som sparer ressurser, kostnader og miljøet.

Eksempelvis vil bruk av bio-polymeren KitoFlokk™ i renseprosessen, bidra til betydelig reduksjon av slamproduksjon som igjen bidrar til lavere kjemikalie- og energiforbruk.

Teta har bl.a. akkurat signert en avtale med en metallgjenvinningsaktør for leveranse av et biologisk rensetrinn for anleggets overvann og utslipp til resipient (fiskeelv).

Lekkasjesøk via satelitt

Som første leverandør i Skandinavia tilbyr Teta deteksjon av vannlekkasjer ved hjelp av satellitter. Teknologien er den samme som benyttes for å finne vann på planeten Mars, men her brukes den til å finne lekkasjer i ledningsnettet for drikkevann og i avløpsnett.

Gjennom samarbeid med kunder, leverandører og partnere, skaper Teta vannrensing grønn konkurransekraft og en bærekraftig utvikling for klodens aller viktigste ressurs. For mer informasjon om Teta, besøk deres hjemmesider: www.tetavannrensing.no

Vi ønsker Teta Vannrensing velkommen som nytt medlem i NCCE!

Økte krav og forventinger fra EU, forbrukere og samarbeidspartnere vil påvirke organisasjonens daglige drift og verdikjede i 2021.

På dette SirkelTREFFet ser vi hvordan resirkuleringsbransjen jobber i hele verdikjeden for å øke ressursutnyttelsen og å skape verdi for din bedrift. Velkommen!

Dato: 10. november
Tid: kl. 14.00-15.30
Sted: Møtet vil bli på Teams

Program:

• Introduksjon fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/NCCE
• Langsiktig tenkning og god ressursforvaltning,  v/ Anja Ronesen, Markeds- og kommunikasjonssjef, RENAS
• Design for økt materialgjenvinning,  v/ Johannes Daae, Utviklingssjef, Grønt Punkt Norge
• Hvordan bringe sirkulærøkonomien inn i vannbransjen, v/ Stine Bendigtsen, Daglig leder, TETA vannrensing AS
• Sirkel-TV v/ Torbjørn Leidal, Ansvarlig redaktør, Avfallsbransjen.no
• Spørsmål og oppsummering

Langsiktig tenkning og god ressursforvaltning  v/Anja Ronesen, Markeds- og kommunikasjonssjef, RENAS

RENAS håndterer produsentansvaret for bedrifter som importerer eller produserer EE produkter. Basert på bred kunnskap og erfaring bidrar RENAS til god ressursforvaltning i alle ledd  – og bistår medlemmene og leverandører til bransjen i å møte de nye kravene som kommer.

De er en pådriver overfor gjenvinningsbransjen, industrien og myndighetene og bidrar til innovasjon, utvikling og ny industri relatert til materialene de håndterer. Anja Ronesen forteller mer om hvordan RENAS fokuserer på økt kunnskap for å skape nye muligheter.

Design for økt materialgjenvinning v/ Johannes Daae, Utviklingssjef, Grønt Punkt Norge AS

Norge har forpliktet seg til at 50 prosent av husholdningsavfall skal materialgjenvinnes innen 2020. For å lykkes kreves det godt samarbeid og kunnskapsdeling mellom alle aktører i verdikjeden.

Grønt Punkt Norge håndterer returordningene for emballasjetypene glass, plast, metall, kartong, drikkekartong og bølgepapp, og har bl.a. akkurat lansert en Gjenvinningskalkulator – unik i EU- Et innsiktsbasert verktøy  som veileder produsenter i utvikling av miljøvennlig emballasje. På Sirkeltreffet får vi høre mer om dette.

Hvordan bringe sirkulærøkonomi inn i vannbransjen v/ Stine Bendigtsen, Daglig leder, Teta Vannrensing AS

Teta løser problemer med vannkvalitet på en trygg og effektiv måte. Med fokus på helhet i verdikjeden til sine kunder, bidrar de til ressurseffektiv og bærekraftig produksjon samtidig som de sparer kostnader og miljø. Spesialfeltet er bærekraftig vannforvaltning, med fokus på vannrensing og lekkasjedeteksjon. I tillegg  bidrar de til forskning og utvikling, både nasjonalt og internasjonalt.

Stine Bendigsten forteller hvordan de gjennom samarbeid med kunder, leverandører og partnere, skaper grønn konkurransekraft og en bærekraftig utvikling for klodens aller viktigste ressurs.

Sirkel-TV v/ Torbjørn Leidal, Ansvarlig redaktør, Avfallsbransjen.no

NCCE samarbeider med Avfallsbransjen.no om å lage Sirkel-TV. Programmet vil ta opp temaer som sirkulære metoder for avfallsbehandling, materialgjenvinning, ombruk, og økonomiske rammevilkår (finansieringsløsninger/skatteordninger/tilskudd etc). Torbjørn Leidal vil fortelle mer om planene.

Ambisjonen er at programmet gir innspill til Stortingets og Regjeringens arbeid med sirkulær strategi.

For spørsmål og påmelding, kontakt: 

mail: natalia.mathisen@ncce.no
tlf: 90746729

Vel møtt!

I juni 2019 ble det klart at Oslofjordfondet ville støtte FREVAR KF, eier og driver av Fredrikstad kommunes prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering, med 4 millioner til prosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose».

– Prosjektet skal sikre at ressursene i et avgrenset område blir utnyttet mest mulig effektivt, sier Hanne Lerche Raadal, Forskningssjef i Østfoldforskning.

Forskningsprosjektet skal sikre at alle material- og energiressurser i Øra-området, utenfor Fredrikstad, blir utnyttet mest mulig effektivt og at virksomhetene samlet i Øra-området blir tilnærmet klimanøytrale gjennom økt samhandling mellom bedriftene og virksomhetene i området (industriell symbiose).
Det har siden oppstart i 2019 vært jobbet med å kartlegge mulighetene for optimal ressursutnyttelse både innenfor de enkelte bedriftene som er involverte, og gjennom nettverk mellom bedriftene.

Mange involverte

I tillegg til FREVAR, er Østfoldforskning, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, Borg Havn IKS, Kronos Titan AS, Metallco Stene AS, Fredrikstad kommune, Høgskolen i Østfold, Eyde-klyngen, Dansk Symbiosecenter og Sotenäs Symbioscentrum partnere i prosjektet. Og utover det er flere andre bedrifter på Øra Industriområde og i nærregionen involvert.

Forskning og utvikling

Hanne Lerche Raadal, Forskningssjef i Østfoldforskning, er prosjektleder i prosjektet og deler status:

– Vi er godt i gang. Det har vært sendt ut en spørreundersøkelse til et utvalg på ca. 30 bedrifter på Øra Industriområde, for å få oversikt over avfalls- og restprodukter, energibruk, vannforbruk og krav til kvalitet på vannet. Utover dette er det definert to innovasjonscase som det skal jobbes videre med sammen med konkrete bedrifter.
Utviklingen av råvarebanken -databaseløsning for ressurseffektivitet – inngår også i dette prosjektet.

Klimanøytralt industriområde

Gjennom utvikling og realisering av løsninger for industriell symbiose vil prosjektet forsterke utviklingen på Øra og sikre optimal ressursutnyttelse basert på samhandling mellom privat og offentlig virksomhet og forskningsmiljøer.

Prosjektet vil bidra til å gjøre industriområdet Øra klimanøytralt.

Hva er industriell symbiose?

Industriell symbiose er en strategi for å oppnå en sirkulær økonomi, gjennom at bedrifter/virksomheter innenfor et geografisk avgrenset område samarbeider om bruk av ressurser som eksempelvis materialer, energi, vann og/eller bi-produkter. Gjennom at ressursene utnyttes i et kaskadeprinsipp, fra høyeste til stadig lavere krav til kvalitet, kan bedrifter utnytte både energi, vann og mange materialer med en høy grad av ressurseffektivitet.
Kilde: Østfoldforskning

På bildet: Batterier til gjenvinning. (Foto: Batteriretur) 

I mer enn 25 år har Batteriretur sørget for effektive og sikre løsninger for innsamling og gjenvinning av batterier.

Batteriretur ble etablert i 1993 med formål om å oppfylle kravene til kasserte batterier i avfallsforskriften. Oppdraget er oppfylt, år etter år etter år. I 2006 utvidet EU «Batteridirektivet» til å gjelde alle kategorier batterier.

Dekker hele Norge

Batteriretur samler inn og gjenvinner alle typer batterier fra hele Norge. Helt fra Lindesnes i sør til Norges nordligste punkt Kinnarodden. Ja til og med på Svalbard samler de inn batterier av alle typer.

Myndighetskrav til gjenvinning

Batteriretur, i likhet med andre returselskap, er underlagt strenge krav til hvor mye av materialet i batteriene som skal gjenvinnes. Ifølge avfallsforskriften skal gjenvinningsgraden være minst 65 prosent av blybatterienes gjennomsnittsvekt, minst 75 prosent av nikkel-kadmium-batterienes gjennomsnittsvekt og minst 50 prosent av andre batteriers gjennomsnittsvekt. Batteriretur har avtaler med godkjente gjenvinningsanlegg i Europa og sørger for at alle krav bli møtt.

Kunnskap og kompetanse

Batteriretur deltar i ulike forum og faggrupper i inn- og utland. Den kunnskap og kompetanse de tilegner seg, gjør at de kan legge til rette for en tryggest mulig innsamling og håndtering av kasserte batterier både i dag og for fremtiden. Denne kunnskapen og kompetansen deler de med aktørene som er med i deres innsamlingsordning, enten det er importører eller innsamlere.

Samarbeid med partnere

Batteriretur samarbeider med RENAS og Grønt Punkt Norge, gjennom Returfellesskapet. Returfellesskapet tar seg av retur av emballasje, EE-produkter og batterier over hele landet. Dette retursystemet er spesielt utviklet for å tilby helhetlige løsninger for store og små bedrifter med produsentansvar.

Fokus på innovasjon

Batteriretur er involvert i flere prosjekter for å sikre innovative løsninger i fremtiden.

For mer informasjon se Batteriretur AS sine nettsider: www.batteriretur.no