NCCEs ressursbank ble lansert 14. februar. Målet er å matche avfallsressurser med nye brukere og bruksområder. Siv Emanuelsen i Future Materials og Markus Antoni Arntzen i Re-Turn AS mener at ressursbanken kan bli svært nyttig.

Rundt 90 prosent av tapet av biologisk mangfold og 50 prosent av det totale klimagassutslippet er knyttet til utvinning og prosessering av naturressurser.​ Til tross for at sirkulærøkonomi er blitt mer vanlig, er den globale sirkulariteten dessverre fortsatt i tilbakegang.

Dette jobber NCCEs medlemmer med å endre. Ett av grepene vi tar, er å synliggjøre medlemmenes side- og avfallsstrømmer i vår digitale ressursbank. Den skal gi oversikt over tilgjengelige avfallsressurser i nettverket vårt.

– Ressursbanken skal koble aktører, bidra til kunnskapsdeling, forskning, utvikling og innovasjon, og ikke minst en raskere overgang til en mer sirkulær økonomi, sier forretningsutvikler Natalia Mathisen i NCCE.

Sjekk ressursbanken her!

Ressursbanken ble lansert på Sirkelfrokosten 14. februar. Natalia viste fram den nye løsningen og tok en gjennomgang av den. Deretter snakket Markus Antoni Arntzen i Re-Turn om behovet for materialstrømmer til bruk i innovasjonsprosjekter og Siv Emanuelsen i Future Materials snakket om mulighetene som ligger i en slik ressursbank.

Gjør det enklere

Re-Turn AS har de siste 20 årene bygget opp et moderne laboratorium for testing av belegg, kompositter og termoplaster. Arbeidet i SirkulærPlast-prosjektet og med testing av termoplast for øvrig har resultert i en betydelig kompetanse på å benytte brukt plast i nye produkter.

– Vi har fått midler fra Innovasjon Norge og Handelens Miljøfond til et klyngesamarbeidsprosjekt mellom NCCE og Borg Plast-Net, der vi skal kartlegge rundt 30 avfallsstrømmer innenfor plast. Målet er å etablere minst tre lønnsomme sirkulære verdikjeder for materialgjenvinning av minst 700 tonn/år med norsk plastavfall til bruk i norsk plastindustri, som kan gå direkte inn som erstatning for jomfruelig plast, sier Markus Antoni Arntzen som er prosjektleder i Re-Turn.

– En ressursbank vil gjøre jobben med å identifisere disse fraksjonene enklere. I dag må vi rundt i ulike nettverk og hente informasjon. Nå blir det enklere å finne ressursene, sier han.

– Også for de som sitter med avfallsressursene vil det bli enklere. Ressursbanken vil legge til rette for kommunikasjon mellom de som har strømmer og de som ønsker strømmer, noe som igjen legger til rette for ressursutnyttelse, som igjen legger til rette for en sirkulær økonomi, sier Arntzen.

Han sier at den resirkulerte plasten konkurrerer mot jomfruelig plast, og at det må være et visst volum før det blir lønnsomt.

– Alt for mye plastavfall blir sendt ut av landet i dag, og enkelte strømmer kjøpes tilbake av norske plastprodusenter. Vi må ta bedre vare på de ressursene vi har, og dessuten forsvinner mye av miljøgevinsten når det bearbeides utlandet, i forhold til at det gjøres innenlands, sier han.

Et godt hjelpemiddel

Future Materials er sirkulær-katapulten som bidrar til at norsk næringsliv omstilles i tråd med EUs forordninger og nasjonale, politiske mål. Senteret tilbyr relevant kompetanse og utstyr for valg, utvikling, testing og industriell verifikasjon av materialer for det grønne skiftet.

– Framtidens materialer er gårsdagens materialer – vi bidrar med å sikre bærekraftig bruk av materialer gjennom resirkulering, gjenvinning og «urban mining», sier Siv Emanuelsen som er kundeansvarlig i Future Materials.

Hun ser muligheter i NCCEs ressursbank.

– En slik ressursbank betyr at vi kan ta vare på og bruke sidestrømmer som er for gode til å bli kastet. Dette er nyttige ressurser, og databasen gir en kjempestor mulighet til å få mer sirkulært samarbeid, sier Emanuelsen som allerede kan se at flere av ressursene i banken er interessant for deres samarbeidspartnere.

– Her tror jeg det vil komme mange interessante kilder vi kan finne en løsning på. Oppdager vi en kilde som er interessant fordi vi kjenner noen som er på utkikk etter den type råvare eller vi ser at vi har kompetanse og utstyr til å bistå den aktuelle bedriften, så tar vi kontakt. Hvis bedriften ønsker å se videre på strømmen, kan bedriften søke om å få støtte til prosjektet via Norsk Katapult, støttebeløpet er per i dag på 72 000 kroner, sier hun.

– Hva må til for at ressursbanken skal bli en suksess?

– Det er viktig å få mange til å legge inn sidestrømmene sine. Å vise fram de første suksesshistoriene kan gjøre at flere blir med. Ressursbanken kan bli et godt hjelpemiddel for alle som er ute etter ressurser. Her er det så mye spennende. Det er en «godtepose» for sånne som meg! sier Siv Emanuelsen.

Viktig med samarbeid

Natalia Mathisen utdyper med at NCCEs medlemmer allerede har gjort en stor innsats for å utnytte sine materialstrømmer bedre. Det kan være utfordrende å få strømmene i omløp på grunn av manglende teknologi, ikke tilpasset regelverk eller manglende marked.

– Det betyr at det ikke nødvendigvis bare er å «kjøpe» en strøm fra ressursbanken, det ligger antakelig et behov for mye forskning og utvikling bak, før materialet kan tas i bruk. Og det får vi best til når vi samarbeider, og det er nettopp her klyngen kommer inn. NCCE skal legge til rette for at bedriftene får tak i de ressursene de trenger for å skape økt sirkularitet. Det være seg finansiering, samarbeidspartnere på teknologi, kompetanse i markedet, eller bare tid, sier Natalia Mathisen.

100.000 tropiske fisker svømmer rundt hos Fredrikstad Seafood på Øra i Fredrikstad. Vannet i det landbaserte anlegget pumpes opp fra Glomma, og blir filtrert og brukt flere ganger. Slammet fra filtreringen blir til biogass.

Fredrikstad Seafood AS driver anlegg for landbasert fiskeoppdrett. Selskapet fikk konsesjon for oppdrett av landbasert laks i 2015. Det var en forsknings- og utviklingskonsesjon, og i 2016 startet selskapet byggingen av anlegget, som ligger på land på industriområdet Øra. Den første laksen ble satt ut i anlegget i april/mai 2019, og slaktingen startet i mai 2020.

– Vi produserte laks jevnt og trutt fram til mars 2023. Da hadde styret og eierne av selskapet vedtatt at vi skulle legge om driften til yellowtail kingfisk. Det er en art som er mer lukrativ og som passer bedre i et slikt anlegg enn laksen gjør, sier daglig leder Roger Fredriksen.

I mars 2023 startet en omfattende ombygging av anleggene både i Fredrikstad og hos søsterbedriften i Danmark, og september/oktober svømte den første fisken med gul hale ut i anlegget på Øra. Yellowtail kingfish er en tropisk saltvannsfisk i hestmakrellfamilien.

– Nå har vi vært i drift i tre måneder, og i løpet av et par-tre måneder skal vi begynne å slakte fisk. Per i dag har vi 100.000 fisk i anlegget. Om 2-3 uker kommer det 25.000 fisk til. Når vi er i full produksjon vil vi hele tiden ha 200 – 250.000 fisk i anlegget, sier Fredriksen.

Sushi og sashimi

Yellowtail kingfish er en stimfisk som naturlig lever i tropiske farvann. Den har ikke noe norsk navn, men kalles også yellowtail amberjack. På latin heter den seriola lalandi. Det er en ettertraktet matfisk.

– En veldig stor andel av fisken går til sushi og sashimi, men den kan også brukes til varmebehandling. Det er et stort marked for denne fisken. Vi skal produsere mellom 12-1500 tonn fisk i året, og det meste vil gå til eksport, sier han.

Fredrikstad Seafood har i dag 17-18 ansatte, i tillegg til noen deltidsansatte under slakten. Bedriften har et søsterselskap i Danmark, og vil etter hvert bytte navn til Nordic Kingfish Fredrikstad. På Jylland i Danmark har selskapet klekkeri og settefiskanlegg, som leverer fisk til anlegget i Fredrikstad.

Slammet blir biogass

Vannet pumpes opp fra Glomma, fra saltvannsstrømmer fra havet.

– Vi pumper vannet inn til et renseanlegg før det går videre inn i anlegget, men det nye vannet utgjør bare en liten del av vannet i tankene. Vi har et resirkuleringsanlegg slik at vi renser vannet og bruker det på nytt og på nytt. Slammet og partiklene blir pumpet videre til en slamavdeling, hvor vi tar vi vare på og tørker dette. Mens det rensede vannet går tilbake i anlegget, går slammet i containere som leveres til Frevar og blir til biogass, sier Fredriksen.

Selskapet jobber nå med et nytt renseanlegg.

– Vi har en utfordring med flom i Glomma som gir dårlig vannkvalitet. Vi jobber derfor med et nytt renseanlegg. Målet er å få en stabil og god produksjon med det vi har av kapasitet nå, sier han.

Fokus på gjenbruk

– Hvorfor valgte dere å jobbe sirkulært?

– Vi har jo strenge krav på hva vi har lov til å slippe ut. Vi har vært gjennom en omfattende prosess om hva som ville være mest hensiktsmessig for oss. Nærheten til biogassfabrikken gjorde at vi valgte det. For oss tar det noen få minutter å kjøre containeren til Frevar, sier han.

Fredrikstad Seafood ble tidlig medlem i NCCE.

– Det har sitt utspring i at vi ville ha fokus på gjenbruk av slammet. Og det var noe av det første vi tok opp. Vi mener også at det er naturlig å være medlem når vi har tilhørighet på Øra. Det er naturlig å se hva som rører seg, og vi ønsker å vise at vi er en bærekraftig bedrift, sier Fredriksen.

– Hva skulle dere ønske myndighetene gjorde for å lette på utfordringene/gjøre det enklere å jobbe sirkulært?

– Vi skal ikke legge skjul på at det hadde vært enklere for oss hvis grensen for utslipp ikke var så streng. Vi sitter med en følelse av at vi har måttet akseptert ganske tøffe grenser i forhold til de som virkelig slipper ut mye, som landbruk og kloakk. Men vi gjør det vi er pålagt, og leter etter enda bedre teknologier. Likevel er det jo slik at på ett tidspunkt kan det bli så dyrt at det ikke er hensiktsmessig, sier Roger Fredriksen.

Følg Fredrikstad Seafood her:

Nettside

Facebook

LinkedIn

Instagram

Østfold Avfallssortering (ØAS) har sammen med fire andre avfallsselskaper fått ti millioner kroner fra Forskningsrådet til anskaffelse og utvikling av mulige løsninger for å sortere ut og gjenvinne enda mer av restavfallet. Bedrifter og forskningsinstitusjoner inviteres til å bli med.

Når restavfallet går gjennom et sorteringsanlegg finnes det i dag ingen fullverdig løsning for sortering av alle typer avfall under 60 mm, og heller ingen metode for å få utnyttet den organiske delen av restavfallet. Dette fører til at store mengder ressurser ikke blir utnyttet slik de burde. Nå vil de fem avfallsselskapene i prosjektet utfordre markedet til å finne en løsning som kan sortere og materialgjenvinne restavfallet på under 60 millimeter ved ettersorteringsanlegg.

Konkurransen, en førkommersiell anskaffelse, vil bli utlyst på Doffin i løpet av våren, og ligger allerede nå ute med en veiledende kunngjøring. Se mer på Doffin.

— Vi tror nøkkelen ligger i samarbeid på tvers av miljøer her så vi håper mange kaster seg på allerede nå, sier Rudolf Meissner, som er prosjektleder for anskaffelsen og fagansvarlig for avfallssortering ved IVAR. 

NCCE-medlem ØAS står bak prosjektet sammen med avfallsselskapene IVAR, ROAF, Sesam, og REG. Det vil bli holdt et informasjonsmøte, og videre en dialogkonferanse med etterfølgende samtaler med aktuelle leverandører.

Les mer på ØAS`nettside.

Se også prosjektets informasjonsside.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) er Norges største næringsklynge for sirkulærøkonomi. Vi representerer ulike bransjer og verdikjeder, private og offentlige aktører, som alle har viktige roller og arbeider for en raskere omstilling til en mer klimavennlig og sirkulær økonomi. Industri- og næringsparker er en viktig motor i dette arbeidet, hvor virksomhetene gjennom industriell symbiose samhandler om å utnytte material- og energiressurser mest mulig effektivt.

Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Siva og fylkeskommunene lanserte i 2023 et felles samarbeid om tre samfunnsoppdrag. Det første samfunnsoppdraget er å utvikle en grønn sirkulær industri gjennom industriell symbiose på tvers av verdikjeder, og med en ambisjon om å utvikle 100 grønne industri-/næringsområder med netto nullutslipp gjennom industriell symbiose.

Mangel på kraft er en utfordring for denne ambisjonen, også for industriparker som Øra. Energi fra forbrenningsanlegget til FREVAR bidrar derfor positivt inn i energiregnskapet fordi det ikke er mulig å hente ut mer kraft før om 8-10 år. Erstatning av energi fraavfallsbehandling vil derfor direkte øke behovet for å ta i bruk fossil energi, som naturgass. Øra industripark er et av de fremste eksemplene vi har i dag på industriell symbiose. Arbeidsplasser og klima trues nå av at det vil bli mer lønnsomt for kommuner og andre avfallsbesittere å eksportere avfallet til forbrenningsanlegg i Sverige. Dette vil kunne skje som en følge av at Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om å øke CO₂ avgiften på avfallsforbrenning med over 85 prosent i 2024-budsjettet. Dette forslaget vil, sammen med kostnadene til kjøp av klimakvoter for det myndighetene definerer som samforbrenningsanlegg, både føre til manglende tilgang på energi og høyere energikostnader. For virksomhetene i Øra industripark vil det medføre økt bruk av fossilt brennstoff, med de økte klimagassutslippene dette medfører – beregnet til 37 000 tonn per år for Øra. Alternativt vil noen virksomheter legge ned, og/eller helt eller delvis flagge ut til land med lavere energikostnader. Et eksempel på dette er Kronos Titan.

Det tredje samfunnsoppdraget til Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Siva og fylkeskommunene, er å bygge infrastruktur for en grønn sirkulær industri – og her inngår blant annet tilgang til grønn kraft. Dette står nå i sterk kontrast til den effekten Regjeringens forslag om å øke avgiften på avfallsforbrenningsanlegg vil ha på anlegg som FREVAR.

NCCE støtter innføringen av virkemidler som bidrar til en klimavennlig og sirkulær økonomi, men ikke dersom virkemidlene virker mot sin hensikt. Vi støtter derfor forslaget som er fremmet av representantene Haltbrekken og Øvstegård fra SV om at avgiften må legges om til å gjelde alt restavfall som oppstår i Norge, enten det behandles nasjonalt eller går til eksport.

For øvrig mener vi at Regjeringen må innrette virkemidlene etter prinsippet om at det er de som genererer for dårlig sortert avfall som må betale kostnadene samfunnet har for å håndtere det. Og dermed bidra til å redusere klimagassutslippene både ved å redusere avfallsmengden og øke gjenvinningsgraden av resterende avfallsressurser.

Se hvor saken er i Stortinget nå.

Viken Park er et nytt næringsområde under utvikling i Fredrikstad hvor det er lagt til rette for sirkulærøkonomi allerede i reguleringsfasen. Nå har kommunen gjort vedtak om at planen sendes ut på høring. – Det er veldig gledelig at planen ble enstemmig vedtatt. For oss betyr det at omverdenen heier på prosjektet, og det er vi veldig glade for, sier Carl-Stener Garder, økonomidirektør i GG Gruppen.

NCCE-medlemmet GG Gruppen AS står bak utviklingen av Viken Park, et nytt næringsområde for plasskrevende virksomhet som skal bygges i Fredrikstad kommune. GG Gruppen ønsker å legge til rette for sirkulær økonomi allerede fra reguleringsfasen av området. En strategi for å oppnå sirkulær økonomi på et avgrenset geografisk område som Viken Park, er gjennom industriell symbiose. Dette innebærer fysisk utveksling av materialer, energi, vann og/eller biprodukter i et samspill mellom to eller flere ulike virksomheter. 

NCCE har i en lengre periode vært delaktig i utviklingen av Viken Park. Les mer her.

Ut på høring

12. desember 2023 ble planen behandlet i Planutvalget i Fredrikstad kommune og 14. desember ble den behandlet i formannskapet i Fredrikstad kommune. Planen ble enstemmig vedtatt i begge instanser. Det betyr at planen nå er lagt ut på høring med høringsfrist 26. februar 2024.

– Dette er en stor milepæl for oss. Vi har jobbet med prosjektet siden ideen ble sådd i 2017, så det er klart at dette vedtaket betyr mye for oss. Det innebærer en formell stadfestning av at dette prosjektet får de tillatelsene det har behov for og som vi har jobbet lenge for. Nå ligger det an til et endelig vedtak av planen før sommeren 2024, slik at fysiske arbeider kan igangsettes. Det betyr at vi kan begynne å bygge adkomst og begynne å planere tomtene for deretter å reise byggene, sier Carl-Stener Garder, økonomidirektør i GG Gruppen.

– Vi er i dialog med flere bedrifter som har gode synergier med hensyn til utveksling av varer og energi i industriell symbiose. Byggetrinn 1 begynner å fylle seg opp, men det finnes fortsatt ledige tomter, sier han.

Plass til flere bedrifter

– Det er derfor fortsatt plass til flere bedrifter, vi har plass til flere bygg på f.eks. 5.000m2, men hvis bedriften har behov for større bygg, så begynner det å bli fullt i byggetrinn 1. Per i dag har vi anslagsvis 50 – 100 mål ledig som vi kan ferdigstille i løpet av en relativt kort tid i 2025/26/27, sier han.

– Er det spesielle typer bedrifter dere søker etter?

– Vi ønsker å tiltrekke oss bedrifter som har sirkulær økonomi høyt på agendaen i sin strategi. Det betyr at bedriften vil få stor glede av å etablere seg på Viken Park ved å dra nytte av symbiosene som etableres her. I slike tilfeller ser vi ofte også at bedriften som melder sin interesse har mye å bidra med inn i symbiosen, og det er nettopp slike bedrifter vi ønsker å tiltrekke oss, sier Garder.

Samfunnet ønsker sirkulære økonomi

Han sier at byggetrinn 1 vil trolig foregå fra 2024 og frem til 2027/2028, litt ettersom behovene de ulike bedriftene har.

– Vi søker hele tiden å jobbe så raskt som mulig, samtidig som vi ivaretar kvaliteten på det vi bygger. Etter byggetrinn 1 vil vi suksessivt fortsette den videre utviklingen av Viken Park slik at det vil ferdigstilles både tomter og bygg fortløpende, sier han.

– Vi satser på sirkulær økonomi fordi vi mener dette er den riktige måten å planlegge fremtidige industriområder på, og i tillegg har vi fått signaler underveis i prosessen, fra næringslivet, politikere og andre om at dette er det samfunnet ønsker seg, sier Carl-Stener Garder.

NCCE har oppnådd bronse-sertifisering i EUs klyngeevaluering. Tildelingen kom etter at NCCE er blitt grundig evaluert av det europeiske sekretariatet for klyngeanalyse.

NCCE er blitt tildelt sertifiseringen «Cluster Management Excellence Label BRONZE – Striving for Cluster Excellence». Bronsegodkjenningen tildeles av sertifiseringsorganet European Secretariat for Cluster Analysis (ESCA).

ESCA har gjennomført en analyse av NCCE og konkluderer med at klyngen oppfyller kvalifikasjonskravene for å få bronse-sertifikatet. Undersøkelsen er blitt gjennomført ved intervju, og tar for seg 36 indikatorer med hensyn til klyngens struktur, styringen av klyngen, finansiering, tjenester, kontakter og samhandling innenfor klyngen, prestasjoner og anerkjennelse av klyngen.

Kvalitetsstempel

–  Bronse-sertifiseringen er et kvalitetsstempel for klyngen, og en bekreftelse på at den jobben som vi og våre medlemmer gjør ligger på samme nivå som det europeiske klynger leverer. I tillegg gjør sertifiseringen oss attraktive som samarbeidspartnere i EU-prosjekter, noe som åpner flere muligheter for våre medlemmer. Dette er et viktig steg på veien for å profesjonalisere arbeidet vi gjør i klyngen, og som vil bidra til at vi får enda mer fart på omstillingen til en sirkulær økonomi, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.

Vil utvikle klyngen videre

Når en klyngeorganisasjon får bronse-merket for første gang, er den gyldig i to år. Da må klyngen gjennom en ny evaluering for å fornye sertifiseringen, eller søke om sertifisering på neste nivå.

–  Vi vil jobbe videre med å utvikle klyngen til å kvalifisere seg for neste nivå (sølv eller gull), sier Tina.

Det europeiske sekretariatet for klyngeanalyse springer ut fra The European Cluster Excellence Initiative (ECEI). Sekretariatet holder til i Berlin, og har en sentral posisjon overfor politiske beslutningstakere og klyngeledere rundt klyngeutvikling i hele Europa.

Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA) ble etablert under dugnadsånden før OL på Lillehammer, og begynte med kildesortering av mat allerede i 1994. Selskapet var også tidlig ute da de begynte å produsere biogass allerede i 2005. Nå planlegger de å bygge ut biogassanlegget.

HRA samler inn, sorterer og gjenvinner avfallet fra cirka 27 500 husstander og 7000 hytter. Til sammen betjener selskapet rundt 68 000 innbyggere i kommunene Ringerike, Gran, Lunner, Jevnaker og Hole. I dag er det over 90 ansatte i HRA.

Samarbeidet mellom de fem kommunene om et avfallsselskap kom på plass tidlig på 1990-tallet.

− Det sies at det var dugnadsånden rundt OL på Lillehammer som gjorde at vi klarte å etablere HRA i 1992. Det var fem kommuner som ikke hadde så mye med hverandre å gjøre som gikk sammen og etablerte HRA som et aksjeselskap, forteller daglig leder Ole Petter Løbben.

− Kommunene valgte en eierform som gav litt større avstand til selskapet, og med et profesjonelt styre. I motsetning til en del andre avfallsselskaper, har vi ikke et tungt representantskap av politikere. Man kan si at selskapet med en gang ble sendt litt ut i kulda for å jobbe selvstendig med vårt oppdrag. Alle de fem kommunene skal ha like tjenester og likt gebyr, og vi fakturerer innbyggerne direkte, sier han.

Matsortering i 1992

Og noe av de første det nye selskapet innførte var sortering av matavfall. Allerede i 1994 ble matavfallet sortert i de fem kommunene.

− HRA engasjerte seg tidlig i våtorganisk avfall. Det var en dedikasjon fra gründerne i HRA at selskapet skulle finne gode løsninger for matavfallet, sier Løbben.

Flere ulike komposteringsteknikker ble forsøkt for å sirkulere næringsstoffene gjennom jordproduksjon. Men komposteringen skapte blant annet mye luktsjenanse for naboene.

− Det var ganske mange utfordringer før man landet på biogass i 2005. HRA ga opp ut-råtning og kompostering, og valgte heller å lukke det hele for å produsere biogass i anlegget på Trollmyra på Jevnaker. Anlegget produserte strøm og varme fra 2005. Men vi tok skrittet fullt ut i 2014. Da doblet vi kapasiteten og gjorde dette til en næringsvirksomhet for selskapet, sier han.

Henter matavfall i andre kommuner

Matavfallet fra de fem kommunene utgjør bare 25 prosent av de råstoffmengdene som blir omskapt i anlegget.

− Det er mange kommuner som har begynt å sortere matavfall, og vi har hentet fra Bærum og andre kommuner, blant annet Mandal, Ørsta og Volda. Å bli gode på biogass ble vår greie, og fra 2014 har vi kjørt alle bilene våre på egen gass. Vi selv bruker 40 prosent av gassen vi produserer. Resten selges ut i markedet. Og et titalls lokale bønder på Hadeland og Ringerike har brukt biorestene fra biogassproduksjonen som gjødsel helt siden 2005. At dette blir myndighetspålagt fra 2023 er 30 år for seint, sier Løbben.

− De gårdbrukerne som er ivrigst til å bruke biorestene våre sparer opp mot 100 tonn kunstgjødsel i året, sier han.

Vil øke kapasiteten

Anlegget foredler 20.000 tonn matavfall i året, men nå kan kapasiteten bli øket.

− Vi har konkrete planer om å doble kapasiteten. Vi tror at det er grunnlag for å hente mer matavfall i markedet, og vi har også god dialog med landbruket i området slik at vi kan ta inn husdyrgjødsel i produksjonen. Dette er også svaret på landbrukets klimautfordring, sier han.

Torsdag 14. desember vedtok styret i selskapet oppstart av et forprosjekt.

− Planen er å gjennomføre dette i løpet av første halvår i 2024. Vi tenker å bygge på og samtidig oppgradere anlegget med det nye som har skjedd innen teknologi. Gjennom prosjektet er planen at biogassvirksomheten skal stå helt på egne bein, sier han.

Begynte som avfallsdeponi

 − Det har jo vært store endringer siden HRA ble stiftet. Hvordan har folks forhold til avfall/ressurser endret seg? Og nærmer vi oss slik det bør være?

− Da vi begynte var Trollmyra-anlegget et avfallsdeponi for flere kommuner. Alt avfall gikk inn, og bare 10 prosent gikk ut igjen. I dag går 98 prosent ut igjen. Det forteller at bransjen er snudd helt på hodet i løpet av de 30 årene. Våre innbyggere ble ganske tidlig vant med kildesortering. Det har gjort at det har gått greit å innføre nye avfallstyper. Det har vært lite brems hos folk. Mange har vokst opp med dette, sier Løbben.

Han er likevel ikke så fornøyd med kildesorteringsresultatet som gjennomsnitt. Blant annet havner fortsatt halvparten av plasten og en tredel av matavfallet i restavfallsdunken.

− Vi må ta grep for å vekke opp folk igjen. Hele bransjen har en god vei å gå før kildesorteringsresultatet er tilfredsstillende, sier han.

Et grep som HRA har gjort, er et skoleprosjekt hvor alle 4. klasser blir invitert for å lære om sortering.

− Vi har invitert 4. klassingene på besøk hos oss i 20 år, og dette skaper holdninger i ung alder. Men når 4. klassingene blir unge voksne og studenter, så er det andre ting i livet som er viktigere enn god kildesortering. Vi må derfor utvide skolevirksomheten til både videregående skole og voksenlivet, sier han.

Større fokus på kildesortering

− Det kommer stadig nye regler for sortering og håndtering, og gjenbruk. Hva er det viktigste fremover slik dere ser det?

− Vi vil ha et enda større fokus på kildesortering. Jeg føler ikke at vi som bransje går nok i takt for å nå målet. Kildesortering kommer mer og mer, men det er også signaler om at man i noen grad ønsker å slutte med kildesortering, og det mener vi ikke er fakta- og kunnskapsbasert. Vi er redd for at enkelte aktører i bransjen skader alle aktørene. Det er ikke noe som selger bedre på Dagsrevyen enn at man kan slutte å sortere plast. Det er så lett å utnytte for de som ønsker å spre tvil. Bransjen må stå støtt i de valgene vi gjør og de rådene vi gir. Vi skal ikke klamre oss til gamle løsninger hvis det finnes nye og bedre, men det er helt avgjørende at vi er samstemte når vi kommuniserer, oppfordrer Løbben.

− Det er også viktig at myndighetene holder en tett hånd på, og håndterer alt som kommer fra EU på en god måte når det gjelder produsentansvarsordninger. Blant annet slik at innbyggerne ikke betaler flere ganger for at avfallet håndteres. Det kan fort bli dobbeltfakturering hvis myndighetene ikke er tydelige på hvor regningen skal sendes, sier han.

Digitalisering

HRA har også tatt i bruk en digital løsning som er starten på en ny oversikt over eget avfall for innbyggerne.

− Vi jobber akkurat nå med å ferdigstille full digitalisering av renovasjonsrutene våre. Dette vil gjøre dialogen med folk enda tettere og mer presis. Foreløpig er det vi som bruker den, men den er koblet direkte til kundemappa, slik at vi etter hvert kan ta nye skritt mot målet som er å kunne gi innbyggerne direkte tilbakemelding om sitt eget avfall.  Det eneste vi vet nå er at 50-60 prosent av restavfallet er feilsortert. Vi tror derfor det kommer til å skje en stor utvikling på digitale verktøy, sier han og nevner at det i dag er helt like gebyrer til tross for at det er stor forskjell på innsatsen folk gjør. Vi både kan og bør differensiere gebyrer etter hvor godt kundene sorterer, men mangler verktøy for å gjøre det, sier han.

Samarbeid med NCCE-medlemmer

− Hvorfor er dere medlem i NCCE?  

− Vi har meldt oss inn i nettverket som en strategisk beslutning fordi vi ønsker å samarbeide mer med andre aktører i bransjen. Vi er et lite selskap og kan ikke gjøre alt alene. Når vi for eksempel skal sikre at de avfallstypene vi leverer fra oss har god kvalitet, er vi nødt til å jobbe tett med de som mottar dem, sier han.

Til slutt kommer han med et lite hjertesukk.

− Det er en ting som ligger oss veldig på hjertet og det er at matavfall skal lagres og håndteres i papirposer. Det er fordi det til slutt havner på bondens jorde. Det blir alltid noen plastrester av plastposene. Våre innbyggere har alltid benyttet papirposer. De må selvsagt benyttes korrekt, men vi mottar svært få klager på at dette ikke fungerer. Hele Sverige bruker stort sett papirposer, og det går fint. Vi ser at kommunene som innfører sortering og ikke har eget biogassanlegg, gjerne bruker plast. Det er så unødvendig. Honnør til bergenserne som gikk for papirposer!

Følg Hadeland og Ringerike Avfallsselskap her:

Nettside

Facebook

Instagram

Wastech er nytt medlem i NCCE. Selskapet har utviklet en storskalaløsning basert på bokashi, som omdanner matavfall til næringsrik jord og gjødsel. I NCCE ønsker de å bidra med kompetanse, positivitet og energi, nettverk og en sterk dedikasjon for sirkulærøkonomi og bærekraft.

− Vi kaster mer enn 30 prosent av all maten som produseres. Kvaliteten på det globale jordsmonnet er hurtig synkende, samtidig som vi slipper ut store mengder klimagasser og bruker mye energi. Wastechs mål er å være et motstykke til alt dette, sier gründer og CEO Fredrik Schmidt Fotland.

Hele historien startet da han hjemme i småbarnsfamilien hadde del matavfall og fikk tips om å bruke bokashi, som er en velkjent hjemmekomposteringsteknikk.

 − Teknikken gjorde at vi fikk god gjødsel til hagen. Mens jeg jobbet i hagen, begynte jeg å tenke på at dette bør det være mulig å gjøre noe industrielt av. Avfallshåndtering generelt genererer et høyt klimagassutslipp. Samtidig har vi overprodusert i landbruket i mange år og jordsmonnet er blitt dårligere, sier han.

Innovativ metode

Dermed startet arbeidet med å utvikle en storskalaløsning inspirert av bokashi.

 − Med vår teknologi omdanner vi matavfall til næringsrik jord og gjødsel på en ny og innovativ måte. Basert på eksisterende metodikk, ispedd en god dose kreativitet og blandet godt med hardt arbeid har vi utviklet en pakkeløsning som er både skalerbar og dupliserbar, sier Schmidt Fotland.

Wastechs løsning er tenkt som waste-as-a-service, tilpasset både renovasjonsselskaper og andre som ønsker en bedre utnyttelse av avfallet. Wastech omdanner avfallet til nye, nyttige produkter, og paketterer råvarene på en rekke ulike måter, både for privatmarkedet og storbrukermarkedet.

 − Løsningen vi har utviklet er 100 prosent skalerbar. Samtidig er løsningen tidseffektiv siden prosessen tar kun 20 prosent av tiden sammenlignet med ordinær kompostering. Klimagassutslipp kuttes med opptil 95 prosent, og løsningen krever lite energi, sier han.

Satser i hele landet

Fredrik Schmidt Fotland stiftet Wastech AS i 2021. Siden den gang har selskapet etablert sitt første prosessanlegg i Øygarden, inngått et innovasjonssamarbeid med Bergen kommune og bedriften har vokst til åtte ansatte. Pilotprosjektet ble gjennomført i 2022. Selskapet holder til i Bergen, men ser på hele landet som nedslagsfelt.

− Vi har god dialog med potensielle kunder over hele Sør-Norge, og planlegger etablering flere steder både på Vestlandet og på Østlandet. Vi har også en konkret målsetting om å etablere et selskap i Sverige i 2024. Wastechs løsning kan brukes alle steder der det finnes matavfall, både nasjonalt og internasjonalt, sier Schmidt Fotland.

Han kjenner ikke til andre som har utviklet den samme løsningen som dem. De skal være en samarbeidspartner som mottar avfall mot en pris og deretter prosesserer det.

− Vi vil inn og samarbeide med avfallsselskaper og jordprodusenter. Med andre komposteringsmetoder er det en del avrenningsproblematikk, innenfor lukt- og miljøaspekter. Vi gjør dette i lukkede systemer, slik at det ikke blir lukt. Og biologien og tyngdekraften gjør det meste av jobben, sier han.

Vil finne nye samarbeidsformer

Wastech har meldt seg inn i NCCE for å være tett på gode aktører som jobber med fremvekst av sirkulære løsninger.

− Det har uvurderlig verdi å være til stede på de rette arenaene. Vi ønsker å finne nye partnere og samarbeidsformer. Det er også en stor oppside å være med: Bare i medlemsmassen er det masse bedrifter som genererer matavfall, og de kan like godt levere til oss som til andre, smiler han.

De har allerede fått mange positive tilbakemeldinger i næringslivet.

− Folk er veldig positive. Mange er kjent med utfordringene med kunstgjødsel. Derfor er dette en ide som får tommelen opp fra mange. Større hotellkjeder og butikkjeder ønsker å ha dette som en del av sin bærekraftstrategi. Det er flere og flere som ønsker å være med på den sirkulære reisen. Vi har alle et ansvar for å redde planeten. Da må vi slippe til løsninger som gjør verden til et bedre sted. Avfallsbegrepet må avskaffes. Alt er ressurser. Og jorden må revitaliseres, fastslår Fredrik Schmidt Fotland.

Les mer om Wastech her.

Følg Wastech på LinkedIn.

Følg Wastech på Facebook.

Hvordan styrke samarbeidet mellom innovasjonsaktørene og det offentlige, for økt bærekraftig verdiskaping? Det var tema for et seminar for innovasjonsaktørene i Viken og relevante ansatte i Viken fylkeskommune.

Under seminaret utforsket deltakerne mulighetsrommet for samarbeidet og hvordan vi kan legge til rette for utvikling av spissede samfunnsoppdrag med fokus på industriell symbiose.

Se opptak av seminaret og alle presentasjonene her

NCCE var ansvarlig for programmet denne dagen. Takk til alle som bidro med innlegg og som deltakere: Innovasjon Norge, LUP, Viken fylkeskommune, NMBU, USN, NORSUS, NHO, Katapult, Circular Packaging Cluster (CPC), og Thamsklyngen.

Dette var programmet for dagen:

Velkommen og innledning

– Innledning og overordnede utfordringer v/ Monika Svanberg, Viken fylkeskommune
– Samfunnsoppdrag på emballasje, på tvers av bransjer, v/ Ola Ronæss
– Hvordan engasjere til samfunnsoppdrag, ved Haakon Skar, klyngeleder Thamsklyngen

Speedintervju og samtale: Metoder for samarbeid og pilotprosjekter

– Bærekraftsløftet ved Linda Dalene Bjerke, NHO
– Hvordan kan bedrifter og offentlige virksomheter sammen løse framtidens utfordringer med innovative anskaffelser, ved Kjersti Granaasen, LUP
– Verktøy for samarbeid i konsortier – erfaringer med bruk av Flourishing Business Canvas, ved Gry Langbakk, Innovasjon Norge
– Norges største testarena ved Stian Melhus, AI katapult
– Idèlab Viken ved Harald Østerberg, kompetansemegler, Viken fylkeskommune

Erfaringsdeling og behov: Workshop

Pilotprogram

Seminaret er en del av et pilotprogram som arrangeres av Viken fylkeskommune i samarbeid med NORSUS, USN, NMBU og NCCE denne høsten: «Kompetanseheving innen bærekraftig verdiskaping og grønn omstilling – ved hjelp av digital omstilling og sirkulære forretningsmodeller».

Les mer om prosjektet her

I rapporten «Veien til et bærekraftig Viken – regional planstrategi 2020-2024» er det trukket frem at Viken har sterke forsknings- og kompetansemiljøer som bør lede an i det grønne skiftet. Sammen med Vikens mange næringsklynger kan Vikens forsknings- og kompetansemiljøer skape raskere innovasjon og omstilling mot bærekraftig og grønn verdiskaping».

Pilotprogrammet er et bidrag til arbeidet med å legge til rette for å realisere det spissede samfunnsoppdraget «Kompetanseløft for å realisere grønn sirkulær industri». 

Se opptak og presentasjoner fra alle webinarene i programmet her

Stene Stål Gjenvinning AS har drevet med sirkulær økonomi siden 1928. I dag er fjerde generasjon av familien involvert i driften som også omfatter eierskap i flere andre selskaper.  – Vi er alltid på utkikk etter nye samarbeidspartnere og nye måter å avsette forskjellige avfallsfraksjoner på, sier Thor Øyvind Gøtz Stene, som er miljøleder i Stene Stål Gjenvinning.

Maleriet fra 1928 viser den nystiftede bedriften Fredrikstad jern og avfallsselskap som holdt til i et toetasjes hus i Thorbjørnsgate 20 i Fredrikstad. Kontrasten er slående til dagens bedrift som brer seg over et stort område på Øra. Store mengder metall behandles og sorteres av det imponerende anlegget. Men bedriften jobber med det samme nå som da, og har samlet seg 95 års erfaring på gjenvinning av metall.

Tradisjonell skraphandler

Fredrikstad jern og avfallsselskap ble etablert av Thor Stene i 1928, og ble driftet som en tradisjonell skraphandler.

– En skraphandler har jo ikke så godt rykte. Men en god del av det de gjorde er jo det vi prøver å få til nå gjennom sirkulær økonomi. Vi kaster så mye som kan brukes om igjen. Utviklingen har gått mot mer og mer nykjøp, mindre og mindre annengangsmarked. Dette må vi snu. For oss har skraphandler-bakgrunnen vært veldig viktig, sier Thor Øyvind Gøtz Stene. I tillegg til å sitte i ledergruppa i Stene Stål Gjenvinning, er han også styreleder i NCCE, samt styreleder i Norsk Returmetallforening i Norsk Industri – bransjeforeningen for alle som driver med retur av metall i Norge.

Les intervju med Thor Øyvind Gøtz Stene da han tok over som styreleder i NCCE våren 2023: – Vi må engasjere oss og våge litt mer!

Skraphandelen fra 1928 ble drevet videre av neste generasjon, Thor jr., Per og Enok Stene, og bedriften hadde flere ulike adresser i Fredrikstad sentrum.

– De tre drev med en blanding av gjenvinning av jernskrap til støperier og salg av ferdig stål. Da deres barn, Rune, Agnar og Øyvind Stene tok over, ble selskapet splittet i to. Stene Stål Produkter tok driften videre med salg av ferdig stål, mens Stene Stål Gjenvinning fortsatte med gjenvinning av jernskrap, forteller Thor Øyvind Gøtz Stene.

Selskapet het Fredrikstad jern og avfallsselskap ved oppstarten, dette ble seinere Thor Stene AS, før navnet ble Thor Stene og Sønner AS før det endte på navnet Stene Stål AS. Da selskapet ble splittet i gjenvinning og salg av ferdig stål fikk selskapene navnene Stene Stål Gjenvinning AS og Stene Stål Produkter AS.

Stort anlegg på Øra

I 2018 flyttet bedriften til Øra, og har nå 35 ansatte fordelt på administrasjon/regnskap, produksjon, transport og verksted. Hvert år håndteres rundt 50.000 tonn gjenvunnet materiale.

– I dag drives firmaet av Øyvind Stene, og min søster Aina og meg i fjerde generasjon er involvert i bedriften. Etter at selskapene ble splittet, har Stene Stål Gjenvinning investert oppstrøms, nedstrøms og i støtte, sier Stene.

En rundtur på anlegget på Øra viser vrakbiler og annet metall som knuses og deles opp i sine enkelte faktorer, før fragmentene sorteres i rask rekkefølge. Etter mottak går tingene til sortering og behandling, klipping, pressing og kverning, før de gjenvunne ressursene sendes videre i næringskjeden. Produktene leveres blant annet til støperier, smelte- og stålverk. Blant annet er alle Jøtuls vedovner som er produsert i Norge laget av jernskrap fra Stene Stål Gjenvinning.

– Metaller har den fantastiske egenskapen at de kan gjenvinnes på nytt flere ganger. Alle produkter av metall som vi omgir oss med, kan derfor i utgangspunktet smeltes om og metallet brukes på nytt i produksjon av nye produkter, sier Stene.

Eier flere selskaper

I tillegg til hovedbedriften er Stene Stål Gjenvinning i dag eier/deleier i flere andre selskaper. Blant disse er shredderen Metallco Stene. Metallco Stene ble stiftet sammen med Norsk Metallfragmentering, et selskap som var eid av Oppland Metall, Stensli Gjenvinning og Metallco. Det første navnet på dette selskapet var Norsk Metallfragmentering øst. Da Metallco kjøpte opp/fusjonerte med Oppland Metall ble selskapet døpt om til Metallco Stene, men eies fortsatt av Norsk Metallfragmentering.

Stene Stål Gjenvinning er også eier/deleier i kabelgranuleringsanlegget Metallco Kabel, smelteverket Hafsil AS, servicemekanikeren NorSer Recycling, samt avfallsselskapet Indre Østfold Gjenvinning.

Hafsil AS er et samarbeid mellom Stene Stål Gjenvinning og Nordox, mens Halden og Indre Østfold Gjenvinning er heleid av Stene Stål Gjenvinning.

Investeringene har gitt resultater.

– Vi er en fortrukket partner når det kommer til norske støperier og smelteverk som benytter jernskrap som råvare, sier han

Profesjonalisering

I tillegg til at bedriften har hatt en kraftig vekst, så har det også vært store endringer i bransjen siden oppstarten for snart 100 år siden.

– Det har vært en stadig profesjonalisering av bransjen. Det er mer fokus på verdikjeder og prosess. I de siste årene så merker man også et trykk fra EU på rammevilkår og krav til drift, sier han.

– Kommer vi noen gang dit at vi ikke har avfall og at alt er ressurser innenfor deres felt?

– Med den teknologiutviklingen vi har i dag er det fristende å si ja, men igjen så stilles det høye krav til produkter som blir satt på markedet generelt, at man er nødt til å benytte «farlige stoffer» på grunn av deres egenskaper, sier han.

– Hva må til for at vi skal komme dit?

– Teknologiutvikling og fokus på materialvalg ved design av produkter. Designsiden må tenke mer på produktet sitt som avfall. Det er den eneste måten man kan få skikkelig bukt med det som ikke kan gjenbrukes. De som driver med design av produkter må snakke med avfallsbransjen. I dag er tanken at de som håndterer avfallet skal løse utfordringene, men løsningen må være klar helt fra produktene lages. Trenger virkelig produktene å bestå av så mye forskjellig? Må det blandes slik at det ikke kan sorteres? Og dessuten må alle sirkulære produkter også være bærekraftige, sier han.

Bremses av formuesskatten

Stene Stål Gjenvinning har ikke store utviklingsplaner akkurat nå.

– Men vi lever alltid etter visdomsordene «den dagen man slutter å investere, starter man nedtellingen», så noe har vi på gang, smiler Stene.

– Hva er de største utfordringene for å komme i mål med de videre planene?

– Formueskatt er en vesentlig brems! Stort sett er mange av de store selskapene innen avfall eid av svenske eller andre utenlandske aktører. På grunn av formueskatten vi har i Norge i dag, så starter vi hvert år i minus i forhold til dem. Vi må ta ut utbyttet som vi igjen må skatte av for å betale formueskatt uavhengig av resultatet til bedriftene. Det er kjedelig å måtte spille på bortebane hele året rundt, sier han.

Lovverk slår feil ut

– Hvilke(t) tiltak skulle dere ønske kom på plass for at dere skal nå målene?

– Om vi skal se litt mer på det stedsspesifikke, så har vi en kronglete vei ut fra Øra Industriområde. Veien til E6 burde vært dimensjonert for all den tungtrafikken som kommer, ikke bare til oss, men til og fra hele industriområdet, sier han.

– Vi opplever også at rammevilkår og lovverk kan slå feil ut. Veien fra avfall til råvare skulle vært enklere for flere fraksjoner. Vår bransje er styrt av utslippstillatelser, det er et tidkrevende arbeid og når bransjen er i rask utvikling, så må man hele tiden vente, fastslår Stene.

Dette er også noe av bakgrunnen til at bedriften har vært medlem av NCCE siden oppstarten.

– Vi er alltid på utkikk etter nye samarbeidspartnere og nye måter å avsette forskjellige avfallsfraksjoner. Vi er opptatt av samarbeid og utvikling. Vi ønsker også å holde oss oppdatert på det som skjer, sier han.

Gir tilbake til lokalsamfunnet

På nettsiden har Stene Stål Gjenvinning et fint sitat: Er du for stor til å gjøre noe lite, er du også for liten til å gjøre noe stort.

– Dette er et slags motto som sitter igjen etter min farfar, Enok Stene. Men jeg er personlig veldig glad i det uttrykket. Du skal yte god service for småkunder og du skal yte tilbake til samfunnet. Du skal være med på de små tingene for å være noe. Vi er en Fredrikstad-bedrift, og for oss er det å sponse en frivillig skatt. Vi støyer og støver, og skal yte tilbake til nærmiljøet. Derfor er det viktig for oss å sponse idrett i lokalsamfunnet, og det skal vi fortsette med, fastslår Thor Øyvind Gøtz Stene.

Les mer om Stene Stål Gjenvinning her:

Nettside

Facebook