16. juni deltok vi på den nordiske konferansen ‘Circular Economy in the Nordics – How can we make it happen?´. Konferansen ble åpnet av Klima- og miljøministeren Espen Barth Eide og hadde et spennende program med fokus på sirkulærøkonomi. Blant annet holdt Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker ved NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning et innlegg om den industrielle symbiosen på Øra, Fredrikstad.
I forkant av konferansen hadde vi besøk av et film-team som ønsket å vise eksempler på sirkulærøkonomi i praksis. Her er resultatet der bl.a. Barth Eide orienterer om sirkulærøkonomi og NCCEs Natalia Mathisen forteller om den industrielle symbiose på Øra.
Tusen takk til Batteriretur, Kronos Titan og Sirkel for at vi fikk filme hos dere.
«Arendalsuka er en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. Dette er arrangementet for deg som vil være med å lytte til, debattere og løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer. Rundt 1000 arrangementer og 200 stands fyller Arendal sentrum i fem dager i august hvert år. For mer info, se www.arendalsuka.no
Vi har forsøkt å samle arrangementer med tema innen sirkulærøkonomi så det blir lettere for våre medlemmer å finne disse. Ser du noen som mangler i oversikten? Send en mail til post@ncce.no så får vi de inn.
Smedvig Eiendom investerer i, utvikler og forvalter eiendom i Norge og Storbritannia. De er opptatt av at byggene de er involverte i skal være bærekraftige og fremtidsrettet med høy grad av innovasjon. Rune Augenstein er CTIO i Smedvig. Han jobber med teknologi og prosjektutvikling, forretningsutvikling og innovasjon. I 2012 skrev han en master i BREEAM, og i dag har stiller Smedvig krav til at alle deres nye byggprosjekt skal være sertifisert av BREAM-NOR og Well.
Nominert til Årets sirkulære bedrift
Nylig var Smedvig nominert til prisen Årets sirkulære bedrift – arrangert av Cnytt, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi og Circular Norway. Juryen så da etter bedrifter med gode og konkrete resultater innenfor omstilling til sirkulærøkonomi og som inspirerer med sine resultater. I nominasjonen til Smedvig ble deres kunnskaps- og utviklingssentrum for bygg og anlegg, Site 4016, trukket frem.
Site 4016 – Byggbransjens nye lekegrind
Site 4016 består av 14 eiendommer lokalisert langs E39 i Stavanger. Der oppgraderes de eksisterende bygningsmassene og her skal de samle aktører fra hele byggbransjen, og legge til rette for samarbeid mellom disse. Site 4016 skal bli en klynge og et regionalt kunnskapssenter for bygg- og anleggsbransjen, og bærekraft og miljøhensyn skal danne selve grunnlaget. Les mer om Site 4016 her: https://site4016.no/site-4016/
Samarbeider med Madaster for økt ombruk av byggematerialer
Sammen med Veni, har Smedvig inngått en partneravtale med den digitale ombruksplattformen, Madaster. Målet er å samle innsikt og å muliggjøre rapportering av sirkularitet og CO2-fotavtrykk i nye bygg, og for å kartlegge hvilke bygg som kan rehabiliteres og ombrukes. Sammen skal de finne løsninger for en mer sirkulær byggnæring.
Asker kommune delte for første gang ut en bærekraftspris, i samarbeid med NCCE og næringsforeningen. Årets vinner ble Møller Bil Vest, Asker og Bærum, og prisen ble delt ut i Asker rådhus av ordfører Lene Conradi.
Blant de 17 nominerte bedriftene, var det 5 som toppet listen: MS Donna, Bergans, Møller Bil Vest, Tomra Systems og Hurum Elektro. Møller Bil skåret høyest på kriteriene som gikk på å arbeide med omstilling av drift mot modeller som bedre ivaretar verdier, legger til rette for inkludering og mangfold, samt har fokus på ressursforvaltning med lavere klimautslipp. Vi er stolte av at vår medlemsbedrift MS Donna er med blant de topp 5 mest bærekraftige bedriftene i Asker!
På bildet: Guro Skjæveland, Senior Associate og Lene Elizabeth Hodge, Bærekraftsansvalig – i Nysnø klimainvesteringer.
Nysnø klimainvesteringer er statens klimainvesteringsselskap. De investerer i selskaper som løser klimautfordringer på en smart og lønnsom måte. Guro Skjæveland og Lene Elizabeth Hodge jobber for Nysnø og er gode ambassadører både for selskapet og for bærekraft generelt.
Skal bidra til å begrense temperaturstigningen
I henhold til Parisavtalen skal alle land i verden bidra til reduserte klimagassutslipp, og Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene med 55% innen 2030. Skal vi klare dette må vi iverksette en rekke tiltak, og vi må utvikle ny teknologi som kan bidra til å nå målene. – Nysnø bidrar til nettopp dette gjennom å investere i fornybar energi, digitale teknologier, ressurseffektivitet, bærekraftige samfunn og sirkulærøkonomi, forteller Guro Skjæveland, Senior Associate i selskapet.
Bærekraft er sterkt fundamentert i beslutningene bak investeringene
Lene Elizabeth Hodge er Bærekraftsansvarlig i Nysnø, og forteller at de jobber med å sikre at selskapene de investerer i bidrar til å nå FNs bærekraftsmål. De har også utarbeidet verktøy for å styrke vurderingene av selskapets ESG risikoer og muligheter før investeringsbeslutningen tas. Eksempler på selskaper og fond Nysnø har invester i er; batteriselskapet Morrow, ZEG Power (hydrogenproduksjon med integrert karbonfangst) og fondet Bluefront Equity (for mer bærekraftig sjømat).
EUs taksonomi for bærekraftige investeringer
EUs taksonomi for økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem for økonomiske aktiviteter som er bærekraftig i henhold til seks definerte miljømål; begrensning av klimaendringer, klimatilpasning, bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, omstilling til en sirkulær økonomi, forebygging og bekjempelse av forurensning og beskyttelse av biologisk mangfold og økosystemer. Nysnø har sett på hvordan regelverket vil påvirke deres portefølje av selskaper og fond, og mener taksonomien vil bli en viktig pådriver av bærekraft og bidra til at selskapet skal kunne gjøre kvalifiserte vurderinger innen investeringer.
I auditoriet møtte bedrifter og organisasjoner for 4 ulike seksjoner om sirkulærøkonomi, grønn energi, klimavennlig mat og karbonfangst, bruk og lagring (CCUS). Konferansier var Natalia Mathisen/NCCE.
SAMMEN fremskynder vi omstillingen til en sirkulær økonomi
7. juni samlet Cnytt.no, Circular Norway og vi i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi bedrifter, organisasjoner, politikere m.fl. til en konferanse med fokus på siste nytt innen sirkulærøkonomi!
Formålet med Den Store Sirkulærkonferansen er å inspirere, motivere og dele kunnskap som bidrar til å fremskynde omstillingen til en sirkulær økonomi for industri, bedrifter og kommuner i Norge.
Den 16. mai inviterte Norske Skog Saugbrugs AS til åpningen av CEBICO pilot-anlegg på Saugbrugs i Halden. Næringsminister Jan Christian Vestre var til stede, og talte med stor entusiasme; om industriutvikling, verdiskaping, og god forvaltning av naturressursene våre – og ytret optimisme om hva som er mulig å få til!
CEBICO er et sammensatt materiale som produseres fra mekanisk trefibermasse (TMP) og termoplast. TMP-fibre som forsterkning øker anvendeligheten til resirkulert plast fordi den blir sterkere og stivere. Materialets potensielle bruksområder er i emballasje, forbruksvarer, møbler, bilindustri, maritim, byggeindustri med mer.
Norske Skog Saugbrugs har flere prosjekter innenfor sirkulærøkonomi, og vi i NCCE gleder oss til å følge Saugbrugs videre og til å bidra der vi kan!
No Waste! og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi fusjonerer til en ny, felles medlemsforening, og blir med dette Norges største næringsklynge innen sirkulærøkonomi med over 90 medlemsbedrifter fra hele Norge.
Bakgrunnen for fusjonen er det tette samarbeidet de to foreningene har utviklet det siste året, begge med fokus på avfall og gjenvinning av ressurser som en viktig del av sirkulærøkonomien. Den felles satsingen ble tatt godt imot av medlemmer og samarbeidspartnere, og ble fra 2022 tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet til Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. For å legge best mulig til rette for det nye klyngesamarbeidet, og å stå frem med en sterk og tydelig stemme, ble det besluttet å fusjonere de to medlemsorganisasjonene. Norsk Senter for Sirkulær Økonomi beholdes som navn på klyngen.
«Med den medlemsmassen og de samlede ressursene vi får i den nye klyngen, får vi nå mulighet til å sette fart på omstillingen til en sirkulær økonomi i næringslivet, og hvor gjenvinning av avfall har en helt sentral rolle for at vi skal levere på de klima-, miljø- og bærekraftsmål som Norge har forpliktet seg til», sier Tina Wågønes, som blir daglig leder i den nye klyngen.
Verdiskaping gjennom samarbeid
Klyngens medlemmer er bedrifter og organisasjoner som ser nye forretningsmuligheter i det grønne skiftet og omstillingen til en sirkulær økonomi. Hovedtyngden av medlemmene er i dag lokalisert rundt Oslofjordregionen, og med flere nasjonale og internasjonale selskap.
«I overgangen til den sirkulære økonomien må det utvikles nye verdikjeder og markeder, på tvers av privat og offentlig næringsliv og bransjer. Skal vi lykkes med dette, trenger vi å samle næringsliv, akademia og myndigheter om felles løsninger. Her skal Norsk Senter for Sirkulær Økonomi spille en rolle og være en verktøykasse for sine medlemsbedrifter», sier Terje Kirkeng, Prosjekt- og utviklingsansvarlig i Vesar, som er innstilt som ny styreleder for klyngen.
5. april samles medlemmene i klyngen for å bli bedre kjent, og for å sette fart på det viktige arbeidet som klyngen har foran seg!
Astrid Skarheim Onsum tiltrådte som konsernsjef for Norsk Gjenvinning-konsernet i fjor høst. Bak seg har hun en lang karriere i Aker-systemet – sist som CEO i Aker Offshore Wind. I gjenvinningsbransjen ser hun store muligheter der industrialisering av bransjen er helt nødvendig for å lykkes. – Vi skal bruke den kunnskapen og erfaringen vi har, skalere den og få til endring i større dimensjoner enn tidligere, sier hun.
En bransje full av erfaring
Norsk Gjenvinning Norge-konsernet (NG) har 1 800 medarbeidere med virksomhet i de skandinaviske landene og Storbritannia. Konsernet består av en portefølje av selskaper innenfor sirkulærøkonomien, som skaper råstoff av avfall, og tilbyr tjenester knyttet til ombruk, miljøvennlig avfallshåndtering, miljøtjenester og råvareutvinning gjennom hele verdikjeden. Konsernet er den ledende aktøren i det norske markedet, og har stor geografisk utstrekning med 40 anlegg utover landet. I tillegg har konsernet en stadig sterkere posisjon og økende bredde i tjenestetilbud og virksomhet utenfor Norge. Selskapet startet for over 90 år siden som en liten skraphandel i Oslo. Skarheim Onsum har siden hun tiltrådte som konsernsjef brukt mye tid på å reise rundt og bli kjent med organisasjonen og menneskene, samt samarbeidspartnere og bransjen for øvrig. Med sin mangeårige erfaring fra industri, og med å ta i bruk kompetanse fra en bransje til en annen, har hun kartlagt flere muligheter.
– Det er enormt mye kompetanse og erfaring i denne bransjen. Nå skal vi bruke den kunnskapen og erfaringen vi har og skalere videre, slik at vi får til endring i større dimensjoner enn tidligere. Det krever at vi også må se til andre industrier for å lære. Da jeg kom til Aker og skulle jobbe med havvind, startet vi med å se på hva vi hadde av teknologi og kompetanse fra olje og gass som kunne være relevant for havvind. Forståelse for flytende strukturer og aktivitet til havs var noe vi tok med oss videre. På samme måte mener jeg vi må tenke når det gjelder sirkulærøkonomi. Hva kan vi ta med oss fra andre industrier? Eksempelvis kan vi en god del om råvarer, og vi kan en god del om hvordan råvarer henger sammen med industriutvikling, sier hun.
Norsk Gjenvinning foredler avfallet gjennom industrielle prosesser, som deretter selges videre som råvarer på det globale markedet. Konsernet meldte i sin Bærekraftsrapport for 2020 at 51 prosent av råvarestrømmen gikk til materialgjenvinning – altså ble til nye råvarer som gikk inn i produksjon av nye produkter. Skarheim Onsum sier de nå skal skalere for å skape endring i større dimensjoner. Slik jobber de for å møte kravene som EU ambisiøst setter – med krav til 55% materialgjenvinning innen 2025, 60% materialgjenvinning innen 2030 og 65% materialgjenvinning innen 2035. Bygg- og anleggsbransjen er allerede truffet av et krav om 70% materialgjenvinning som de jobber tett med kundene sine for å oppnå allerede.
For å øke graden av materialgjenvinning, og skape merverdi og bærekraftig vekst, trekker Skarheim Onsum frem behovet for å ta i bruk innovative løsninger i hele verdikjeden – og å digitalisere.
– Som jeg nevnte sitter vi på mye kunnskap og erfaring i konsernet. Kobler vi den mot annen informasjon vi tilegner oss, kan vi få til enda bedre samarbeid, øke kvaliteten på varene vi mottar og sikre at det blir flyt og skala i verdikjedene. Det har jeg stor tro på vil hjelpe i sirkulærøkonomi- og gjenvinningsbransjen. I Norsk Gjenvinning jobber vi blant annet med teknologi som et verktøy og virkemiddel for å skalere. Et eksempel på dette er selskapet REEN hvor vi har et eierskap og hvor løsninger for sensorikk, telematikk og software løftes inn i bransjen for å forbedre effektivitet og verdiskaping, sier Skarheim Onsum og legger til:
– I sirkulærøkonomien er det mange ulike datakilder som skal fungere sammen. Innhentingsleddet må fungere mer sømløst og effektivt, for så å få overgangen til produksjon og sortering hos kunden til å bli bedre. Videre kan en sikre at en får sporbarhet gjennom hele kjeden og ut i andre enden. Her trenger vi alt fra å forbedre sorteringsgraden hos kunden og på anleggene, slik at vi kan produsere enda mer høykvalitetsmaterialer. Dette er vi i gang med, blant annet på papiranlegget vårt der vi bruker robotikk og bildegjenkjenning for å sortere opp mot 97 prosent av alt papiravfallet som kommer inn.
Gjennom å skalere de gode løsningene som finnes i dag og tilføre ny teknologi, knytte dette sammen med data og software-løsninger som når helt ut til avfallskunder, samt også til sluttbrukere – slik skal vi klare å skape sporbarhet og transparens fra A til Å, sier Skarheim Onsum.
Astrid Skarheim Onsum er konsernsjef for Norsk Gjenvinning. Her presenterer hun på Fredrikstadkonferansen, 5.november 2021
Krav til sirkulærøkonomi i standarder og offentlige innkjøp
I juni 2021 ble Norges strategi for sirkulærøkonomi lagt frem med vekt på Norges ambisjon om å være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre. Strategien legger grunnlaget for arbeidet regjeringen gjør for å utnytte potensialet for verdiskaping i norsk næringsliv på basis av en mer sirkulær økonomi. Skarheim Onsum mener strategien må settes i en større sammenheng, og at det må settes krav til gjenbruk og ombruk.
Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi. Foto: Melkeveien Designkontor.
– Jeg tror det er viktig å si at her er det ikke en magisk knapp vi kan trykke på. Jeg tror det første steget er at sirkulærøkonomi må komme enda høyere på agendaen. Selv om det kom en rapport fra regjeringen om sirkulærøkonomi så blir det fort en energi-diskusjon, hvor vi ikke klarer å ta inn over oss den viktige delen om klimaarbeidet som må skje rundt material- og produktbruk. Krav til gjenbruk og ombruk må komme inn i standarder, og ikke minst offentlige innkjøp. Jeg tror vi må skape samarbeidsflater på regionsnivå og nasjonalt nivå – slik at vi klarer å sette sammen virksomheter – både offentlige og private for å se på sirkulariteten i praksis. Det er absolutt ting man kan gjøre på insentivsiden, og oppmuntre til ytterligere investeringer, men det starter med at bedriftene snakker sammen, sier hun og legger til, – Vi må ta ansvar i næringslivet og jobbe sammen med det offentlige. Når verden endrer seg så raskt som den gjør nå, må vi kanskje også tørre å tenke nytt om reguleringsprosesser.
Skarheim Onsum sitter også i det regjerningsoppnevnte utvalget som ser på rammeverket til klimavennlige investeringer. Mandatet til ekspertutvalet er å vurdere rammevilkårene og markedet for klimavennlige investeringer og lange verdikjeder basert på bruk av fornybare ressurser i Norge . Utvalget fikk i januar utvidet sitt mandat til også å se på hvordan fellesskapet kan få sin del av den fremtidige gevinsten når staten bidrar til investeringer i grønn omstilling.
I henhold til en rapport offentliggjort av Riksrevisjonen 3. februar i år kjøper det offentlige varer og tjenester for nesten 600 milliarder kroner i året. Kilde: Riksrevisjonen.
Som privat aktør har Norsk Gjenvinning tatt flere initiativer og igangsatt tiltak for å sikre optimal bruk av ressurser. Blant annet har de, sammen med store aktører i byggebransjen, klart å lukke sirkelen for gips. De har fått på plass en ordning for innsamling av brukt gips og ødelagte gipsplater fra store deler av landet, som transporteres til deres fabrikk på Holmestrand. Der blir de innnsamlede gipsplaterestene behandlet gjennom en teknologisk prosess som tar avfall til gips i pulverfasong som så sendes videre til Norgips for å bli til nye gipsplater. Skarheim Onsum sier dette er et konkret eksempel på sirkulær økonomi i praksis, men også et eksempel på utfordringer en kan støte på.
– Ved gipsfabrikken jobber vi under en tilatelse som ble gitt basert på et pilotanlegg. Nå virker dette over all forventning og man kunne skalert, men reguleringsprosessen er en utfordring fordi det tar lang tid og setter begrensninger ettersom det er klassifisert som avfall i motsetning til råvarer, sier hun.
– Hvis en skal ha sirkulærøkonomi og grønn avfallshåndtering må en også sette av bynære arealer til anlegg og containere. Lastebiler tar plass, selv om de er elektriske eller går på biogass. Skal de kjøre innimellom småbiler eller ikke? Det er faktisk en del praktiske ting som vi må snakke om i tillegg til hvordan vi skal finansiere forskning og utvikling og hvordan dataene skal flyte.
Norge må sette fart på utviklingen
Skarheim Onsum sier Norge må henge i dersom det skal være ‘et foregangsland på sirkulærøkonomi’. Hun viser til at flere land nå setter opp farten og hvis vi ikke klarer å gripe mulighetene i de utfordringene vi ser, og finne løsninger på disse, vil vi sakke akterut.
– De landene som klarer å utnytte de ressursene som allerede befinner seg i landet, håndtere avfallsressurser effektivt ved å utnytte de inn i nye produkter – og dermed bidra til verdiskaping vil vinne. Ikke bare vil de få grønn produktutvikling, de vil også utvikle ny kompetanse, som igjen kan resultere i nye grønne produkter og tjenester. Og selvsagt er det slik at de som fanger opp og utnytter dataflyten i denne omstillingen, samt tilrettelegger for software-utvikling, er de landene som vinner. Dette er jo en posisjon jeg ønsker at Norge skal ta og som Norsk Gjenvinning, som en stor industriell motor, skal være med å dra, sier hun.
– Det skjer utrolig mye i Europa nå, drevet frem av EU, hvor de bruker både pisk og gulrot, samt finansierer opp forskning og utvikling – det skaper et stort momentum. Men jeg opplever også dette i andre deler av verden – eksempelvis vil USA også komme på banen på dette området med teknologi- og kompetanseutvikling. Vi ser de største mengdene med ressurser i Asia, så å se bort fra Asia i denne typen diskusjoner blir også helt feil. Akkurat nå har vi et mulighetsrom i Norge. Vi har en høyt utdannet befolkning som forstår klimautfordringen og det at sorteringsgraden går opp, og opp, og opp, skaper en unik mulighet for bruk av materialer, sier hun med tydelig stemme.
Tilpasning til regelverk og rammeverk i EU
I tillegg til EUs krav til materialgjenvinning, må Norsk Gjenvinning som stort konsern, også møte de nye rapporteringskravene i Taksonomien som kommer fra EU. Her stilles det krav om offentliggjøring av om økonomiske aktiviteter er bærekraftige i henhold til definerte miljømål og i henhold til definerte krav. Taksonomien skal bidra til en felles forståelse av hvilke investeringer som er bærekraftige. Målsettingen er å få mer investeringer til mer bærekraftige selskaper og produksjonsformer.
– Vi jobber mye med EUs taksonomi, og det er ganske krevende å gjøre den rapporteringen, selv for et stort konsern som Norsk Gjenvinning. Men vi skal ta det som læring og dele vår erfaring med andre.
Etter vår samtale med Astrid Skarheim Onsum sitter vi igjen med en trygghet om at dette er riktig person på rett sted, til riktig tid – og vi ser frem til å følge henne og Norsk Gjenvinning videre.
Om Norsk Gjenvinning
Norsk Gjenvinng har et større anlegg på Øra utenfor Fredrikstad.
Norsk Gjenvinning er Norges største leverandør av gjenvinnings- og miljøtjenester. Konsernet tilbyr tjenester knyttet til miljøvennlig avfallshåndtering og råvareutvinning gjennom hele næringskjeden. Tjenestetilbudet omfatter avfallshåndtering, industriservice, husholdningsrenovasjon, mottak av masser, riving og ombruk, miljøsanering og sikkerhetsmakulering.
