– Det hadde ikke vært mulig å bygge Håpets katedral uten samarbeid. 1 + 1 er mye større enn 2! sier leder Solveig Egeland. Flere NCCE-medlemmer har bidratt under oppføringen av det ikoniske byggverket med det fargerike taket av plast fra havet.

Det er ikke vanskelig å få øye på Håpets katedral når du kommer til øya Isegran midt i Glomma i Fredrikstad. Det 300 kvadratmeter store taket glitrer i 45 ulike farger inspirert av naturen på Hvaler. Takplatene er laget av gjenvunnet plast fra fiskekasser som er ryddet i strandkanten. Inne i katedralen er det et helt spesielt lys i skinnet fra takplatene. Selve reisverket er inspirert av stavkirkene, og bunnen er en pram av fururøtter. Byggverket flyter på vannet.

Solveig Egeland møter oss foran katedralen. Hun er kunstnerisk og visjonær leder i Håpets katedral AS. Med utdanning som arealplanlegger, og tidligere jobb som arealplanlegger og miljørådgiver i en kommune, har hun nå i mange år jobbet med problematikken rundt maritimt avfall. I 2016 kom ideen om katedralen til henne.

– Jeg fikk ideen da jeg var ute og gikk tur ved sjøen på Brattestø, og så på all plasten som var kommet inn. Plasten blir man ikke kvitt, men den kan gjøres om til en ressurs. Jeg tenkte: Hva med å bygge en katedral, noe som er litt stort og som involverer mange, sier hun.

Samarbeid med NCCE-medlemmer

Navnet Håpets katedral spiller på Havets katedral i Barcelona. Den ble bygget på dugnad på 1300-talet. Slik skulle den nye katedralen fra havet også bygges. Vanlige folk, skoleungdom og næringsliv ble invitert med på dugnaden.

– Prosjektet er realisert gjennom 4 år og 12.000 dugnadstimer. Vi meldte oss veldig tidlig inn i NCCE fordi vi ville samarbeide med næringslivet i vår region. Og vi var heldige og fikk til samarbeid, det er kanskje derfor det er blitt så vellykket, sier Egeland.

– Vi har hatt stor nytte av å være NCCE-medlem fordi vi har hatt behov for å ha kontakt med det miljøet som jobber med gjenvinning, sier hun.

Det gjenbrukte plastmaterialet er utviklet i samarbeid med NCCE-medlemmene Beform (tidligere Biobe), Re-Turn og Høgskolen i Østfold. Blant annet så testet Re-Turn på laboratoriet hvilken plast som ville være sterk nok for taket.

– Mye viktig kunnskap er kanalisert inn i prosjektet på grunn av deres kompetanse på plast. Katedralen er bygget på solid tradisjon, men det spektakulære er det innovative taket. Det viser at vi mennesker har evnen til å forvandle vondt til godt. Vi håper katedralen er en inspirasjon for andre og et symbol på hva som er mulig gjennom samarbeid, sier hun.

Takplatene ble støpt på fabrikken til Beform, og er et helt nytt produkt som er utviklet av prosjektet, og det kommer stadig forespørsler fra arkitekter som ønsker å bruke slike plater og høre mer om prosessen.

I november kom katedralen på 2.plass i Arkitekturopprørets Hederspris 2022, og tidligere i år fikk byggverket hederlig omtale for god arkitektur av Arnstein Arneberg-juryen, samt den høythengende Plankebærerprisen.

Bærekraft

Håpets katedral jobber aktivt med FNs bærekraftsmål, både nummer 14 «Livet under vann», nummer 15 «Livet på land», nummer 16 «Fred og rettferdighet» og nummer 17 «Samarbeid om å nå målene».

– Vi har valgt bærekraftmålene som innramming fordi det synliggjør viktigheten av felles mål mot de virkelig store utfordringene som verden står overfor i dag.

Området rundt katedralen har hele tiden vært brukt til å ta imot skoleklasser som på denne måten har fått se bærekraft i praksis.

– Nå endres byggeplassen til møteplass for lokalbefolkning i byen, samtidig som vi fortsetter aktivitet mot barn og unge, innvandrere og pensjonister. Dette er viktige aktiviteter innenfor sosial bærekraft som vi vil prioritere i driftsfasen. Katedralen er også et seremonirom for alle religioner, og det har vært både dåp, begravelse og 12 brylluper. Vi har også hatt konserter – katedralen har en fantastisk akustikk, sier hun.

I samarbeid med NCCE-medlem Borg Havn planlegges nå en ny brygge med eget besøkssenter for katedralen.

– Håpets katedral er et utstillingsvindu og inspirasjon på hvordan havplast kan benyttes som råmateriale i nye produkter. Vårt mål er at Håpets katedral skal bidra til å skape både håp, engasjement og gjøre en forskjell knyttet til forurensing av havet, sier Solveig Egeland.

Les om innvielsen av Håpets katedral her.

Følg Håpets katedral:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

YouTube

Etter innspill fra blant andre NCCE vil fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet nå se nærmere på hvordan de kan stimulere til økt bruk av biokull. – Dette er veldig positivt. Landbruket har store muligheter til å bruke biokull som nytteeffekt på jorda, men bonden alene kan ikke ta ansvaret for dette. Samfunnet må bidra, sier daglig leder Ivar Hagemoen i Reklima.

Karbonbinding i biokull kan være et effektivt klimatiltak i landbruket, samtidig som det bidrar til bedre jordhelse. Østlandssamarbeidet, som er et politisk samarbeid mellom Oslo kommune, Viken fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Vestfold og Telemark fylkeskommune, vil i 2023 jobbe med hvordan de kan bidra til økt bruk av biokull i landbruket. I juni var fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse i Østlandssamarbeidet på besøk i Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg hvor de møtte Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, Reklima, Vesar og Greve Biogass. Under besøket holdt Ivar Hagemoen i Reklima et innlegg om biokullets rolle i arbeidet med å forbedre jordhelsen og som et klimatiltak.

Kostnader

Utvalget ba NCCE, Reklima og Vesar om å utarbeide et notat om muligheter og utfordringer ved å fremme bruken av biokull i landbruket. Notatet ble laget i samarbeid med Norsk Biokullnettverk og Oplandske Bioenergi. 24. oktober var utvalget samlet i Oslo Rådhus og de som hadde utarbeidet notatet ble invitert til å presentere innholdet og forslag til virkemidler.

–  Kostnadene knyttet til biokull er en av de største barrierene for at bøndene skal ta i bruk biokull. Fylkeskommunene i regionen er en viktig samarbeidspartner og pådriver for å etablere gode insentivordninger for landbruket, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.

Jobber videre

Fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet jobber nå videre med å følge opp innspillene de har fått. Derfor er det inkludert

et punkt om sirkulær bioøkonomi og støtte til økt bruk av biokull i Østlandssamarbeidets handlingsplan for 2023.

– Prosessen er i gang og det er veldig positivt. Det er viktig å finne en fellesmodell for de som har anleggene og de som skal bruke biokullet. Landbruket må inn som partner, og dette skal det nå jobbes videre med i 2023, sier daglig leder Ivar Hagemoen i Reklima.

Reklima bygger og støtter økosystemer, det vil si sirkulære kretsløp bestående av naturlige, levende organismer og prosesser, som gjør om avfall til mat. I et veksthus som er integrert med biogassanlegget Den magiske fabrikken, forsker Reklima på klimavennlig matproduksjon og produksjon av industrielt bioprotein.

–  Landbruket trenger biokull og det er positivt at fylkeskommunene nå ser på mulighetene. Nytteverdien av å bruke avfall på denne måten er stor, sier Hagemoen.

Les mer på Østlandssamarbeidets nettside.

NCCE har sammen med Circular Packaging Cluster og NOSCA Clean Oceans inngått en rammeavtale med Innovasjon Norge (IN), for å fremme eksport av sirkulære løsninger, kompetanse og teknologi til Singapore. Singapore har en ambisiøs plan for nullutslipp av avfall og CO₂ frem mot 2030, og er også porten mot markedet i Sørøst-Asia. Les mer om det her.

Det er mange utfordringer å ta tak i, og som det nå etterspørres konkrete løsninger på. Enterprise Singapore (tilsvarende IN i Singapore) utlyser derfor flere innovasjonsutfordringer. Noen av oppdragene er betalt, helt eller delvis, og med mulighet for å teste ut piloter. Svarfrist er 31. januar 2023.

Følgende temaer er aktuelle:

• Zero waste
• Sustainable Food Source
• Sustainable Materials
• Sustainable Packaging

Dersom dette er interessant, har vi gjennom HPO-prosjektet tett kontakt med IN i Singapore/Enterprise Singapore, og kan bistå i prosessen. Her er det også mulighet for flere aktører å gå sammen om å tilby løsninger.

Detaljer om utlysningene finner dere her.

Ta gjerne kontakt med Tina Wågønes, daglig leder NCCE.

Hva er kommunenes rolle som tilrettelegger for en mer sirkulær økonomi i samfunnet? Hvordan kan kommunene samarbeide med næringslivet og andre aktører for å posisjonere seg for denne overgangen? Det var tema da NCCE var invitert til å lede en sesjon om sirkulærøkonomi på Vikens klimakonferanse for kommunene tirsdag 18. oktober.

Daglig leder i NCCE, Tina Wågønes, var moderator for sesjonen, med inspirerende innlegg fra kollega Natalia Mathisen, daglig leder Ola Ronæss i Circular Packaging Cluster, næringssjef Asbjørn Flo i Asker kommune, næringssjef Toril Lislien i Drammen kommune, klimarådgiver Ingebjørg Tofte i Drammen kommune, daglig leder Roy Ulvang i Østfold Avfallssortering, Hege Bongard i Fredrikstad næringsforening og fagleder klima Kjetil Bjørklund i KS.

NCCE har sammen med Circular Packaging Cluster og NOSCA Clean Oceans inngått en rammeavtale med Innovasjon Norge, for å fremme eksport av sirkulære løsninger, kompetanse og teknologi til Singapore. Singapore har en ambisiøs plan for nullutslipp av avfall og CO₂ frem mot 2030, og er også porten mot markedet i Sørøst-Asia.

I denne forbindelse deltok vi på den internasjonale ISWA-konferansen i Singapore 21-23 september. Her hadde Innovasjon Norge organisert en felles stand for «Team Norway», med de tre klyngene, Tomra og Yara. På standen viste NCCE filmen som ble laget av Klima- og Miljødepartementet i forbindelse med et nordisk ministermøte i vår, med våre bedrifter og aktiviteter på Øra. I tillegg presenterte NCCE et Case Study fra Den Magiske Fabrikken, med en påfølgende paneldebatt om organisk avfall og sirkulære løsninger. Debatten ble ledet av Corrado Forcellato fra Paia Consulting, og i tillegg til Tina Wågønes fra NCCE, deltok Nancy Strand, leder av Avfallsforsk,  og Marisa Soares Rebelo, VP Farming Solutions Yara, Africa Asia.

Standen vår var godt besøkt, med delegasjoner fra Singapore og flere land i regionen. Vi ble også beæret med besøk av den singalesiske ministeren for bærekraft og miljø, Mrs. Grace Fu. Det var etterspørsel etter sirkulære løsninger for flere avfallsfraksjoner. Matavfall er en av disse, og fra 2024 må alle restauranter, hotell og catering virksomheter ha lokale løsninger for sitt matavfall. Her er det interessant med løsninger både for kompostering og biogass, og å se dette i sammenheng med matproduksjon. Singapore har mange urbane farmer, i ulike former – takterrasser og vertikale drivhusløsninger – og en ambisjon om å dyrke 30 % av all maten de trenger selv innen 2030. Sirkulære løsninger for gjenvinning av vann og avløp samt fornybar energi er også høyt på agendaen. Andre aktuelle avfallsfraksjoner er emballasje, e-produkter, batterier, glass, metall, marint avfall (fiskeoppdrett) og forsøpling (plast).

Ta kontakt med Tina Wågønes dersom du ønsker mer informasjon. Det planlegges en workshop på matavfall/emballasje i Q1 2023 i samarbeid med Tomra og Yara, samt at Innovasjon Norge skal se på muligheten for å etablere et Global Growth program på dette området. Det finnes allerede et slikt eksportprogram for den maritime næringen i Singapore.

Hovedbilde: ISWA Grace Fu (fra venstre: Susanna Quek – Innovasjon Norge, Nancy Strand – Avfallsforsk, Tina Wågønes – NCCE, Mrs Grace Fu – Minister for Sustainability and the Environment Singapore, Pål Kastmann – IN, Eivind Homme – den norske ambassadøren i Singapore, Tomra ansatt, CK Chai – Tomra)

EarthresQue – bærekraftig bruk av overskuddsmasser og avfall i den sirkulære økonomien

EarthresQue er et landsomfattende prosjekt på håndtering av masse, inkludert forurenset masse og bruk av deponier. Mål er å få på plass system for å utnytte disse ressursene. 

 NMBU er prosjekteier og leder prosjektet som består av 33 prosjektpartnere fra privat, offentlig og kommunal sektor. NCCE er med som deltakende partner, sammen med flere av våre medlemsbedrifter: Lindum, NOAH, FREVAR, Borregaard AS, Kronos, Borg Havn og Scandi Energy AS. I tillegg er NORSUS, NIBIO og Viken fylkeskommune med.

EarthresQue representerer et unikt samarbeid, også i verdenssammenheng, som alle partnerne i prosjektet er med på å forvalte. Les mer om oppstarten.

Årsmøtet gikk over to dager 20 -21 september, og inkluderte mye faglig spennende stoff inkludert workshops, i tillegg til et bedriftsbesøk hos Lindum og gjennomgang av deres biogassanlegg, pyrolyseanlegg og prosess for håndtering av trevirke.

Phd-stipendiatene er i gang!

Det er flere stipendiater knyttet til senteret, og de favner over et bredt spekter av fagområder. PÅ årsmøtet presenterte de sine emner, bl.a.:

• Metoder for rensing av vann for PFAS
• Gassproduksjon (metan) fra deponi – hvor mye gassproduksjonspotensiale er igjen i et deponi, og effekten av deponerte masser.
• Bærekraftig sanering av skytefelt – forurensede areal og opprydding av disse
• Hvordan gjøre business ut av overskuddsmasser og gjenbruk
• Hvordan kvantifisere naturmangfold i LCA’er.

VI ser frem til all den spennende nye kunnskapen som vil komme de neste årene.

Fra avfall til produkt

Einar Bratteng, partner Berngaard Advokater og Phd stipendiat, tok deltakerne igjennom utfordringene i håndteringen av overgangen fra avfall til produkt. Definisjonen av avfall er tolket vidt i EU domstolen, og uklare regler og prosesser i Norge, gjør det tungvindt og forbundet med risiko for avfallsbesitter å øke sirkulariteten.

Defenisjonen om noe er et produkt eller avfall, handler om sannsynlighet. Det samme avfallet kan være produkt i en sammenheng, men ikke i en annen, og bevisbyrde og risiko ligger i dag på avfallsbesitter.

Bruk av sekundære råmaterialer handler mye om tillit

Naturrehabilitering

Massene som gjenvinnes skal ikke bare brukes til  menneskeskapte produkter, som veier og bebyggelse,  men også til naturrehabilitering. Eksempelvis kan massene som skal mudres utenfor Borg Havn utredes for hvorvidt de kan brukes til å gjenskape noen av naturområdene som har forsvunnet fra området over en periode på mange år. Her er det viktig at man bl.a. hensyntar miljøgifter, og hvordan dette kan påvirke biologisk mangfold.

Dag to ble innledet av Jonathan Colman, NMBU med «Introduksjon om naturrehabilitering og forvaltning av biologisk mangfold», før Ole Jørgen Hanssen fra NORSUS tok opp «Hvordan koble arealbruk og forvaltning av biologisk mangfold med LCA. Til slutt var det workshops for hvordan naturrehabilitering og biologisk mangfold kan inngå i de ulike prosjektene i EarthresQue.

Skatt og sirkulærøkonomi – «bedre å kaste enn å ta vare på?»

Vi fikk også et innlegg ved Eivind Furuseth, fra BI på skatter for sirkulære løsninger. Det er i dag få skatteregler som drar samfunnet vårt i riktig retning mtp sirkulærøkonomi. Og det er flere eksempler på det motsatte, hvor det mest kjente er hvordan kostnader til en vare først kommer til skattemessig fradrag når den «realiseres». Det vil si at en vare som ikke selges må destrueres for å unngå skatt tilsvarende som om den hadde blitt solgt. Gir man den bort, skal det skattes av den.

Men det får også store konsekvenser når man bruker skattepolitikken til å forme markedet.

Hadde vi kjørt rundt i hydrogenbiler, dersom vi ikke politisk hadde lagt til rette for gunstige ordninger for el-biler?

Et grep som utredes er muligheten for å lage «MiljøFUNN» tilsvarende skatteFUNN – men med miljøfokus. Dette ligger som et forsalg, men er ikke vedtatt.

Flere samarbeid på gang

Avslutningsvis var det flere workshops på gjenbruk av ulike fraksjoner, og det er allerede flere gode dialoger og samarbeid i gang som følge av EarthresQue. NCCE ser frem til å bidra fremover og sørge for at stadig flere aktører finner verdi i gjenbruk av masser.

For mer om EarthresQue og partnere

Årets Arendalsuka bød på mange spennende arrangementer med mange relevante temaer knyttet til god ressursutnyttelse:

• Tekstiler i en sirkulær økonomi
• Økt tilgang på substrater til biogassproduksjon
• Sirkulærøkonomi i finansnæringen
• Mot en sirkulær elektrobransje
• Kampen om råmaterialene. Forsyningssikkerhet og sirkulære løsninger
• Avfallsreduksjon og økt materialgjenvinning i byggeprosjekter
• Plast – muligheter og utfordringer i en sirkulær økonomi
• m.m.

Flere av NCCEs medlemmer var i Arendal denne uken, og noen hadde også egne arrangementer. Blant annet inviterte RENAS til ett med tittelen «Kampen om råmaterialene. Forsyningssikkerhet og sirkulære løsninger. Her satte de søkelyset på råmaterialer og presenterte rapporten «Mer gjenvinning av kritiske råmaterialer» som de har jobbet frem sammen med Circular Norway og Bergfald Miljørådgivere. Det var et meget interessant møte med nytting informasjon som flere kan ha nytten av å kjenne til. Det ble gjort opptak samt at RENAS også har delt rapporten – disse finner dere på RENAS nettsider her: https://renas.no/kritiske-ramaterialer/ 

Bli med på DNB NXT i Fredrikstad, 26. september kl. 08:30 – 13:00 – på Litteraturhuset.

Det er i dialog mellom mennesker at magien og verdier skapes.

Arrangementet er i regi av DNB Østfold i samarbeid med;
Fredrikstad Næringsforening, Næringshagen Østfold, Smart Innovation Norway og Blender Collective.

Program:

Kl 08:30 – 09:00
Oppmøte, registrering og networking. Det vil serveres baguetter og kaffe etc.

Kl 09:00 – 09:10
Even Jørgensen, Banksjef bedriftsmarkedet i Østfold ønsker velkommen.
Kjell Arne Græsdal, daglig leder Fredrikstad Næringsforening bidrar.

Kl 09:10 – 10:00
3 gründere forteller om sin gründerreise;
Kåre Arthur Trobe, Nora Espenes og Anders Lier.
Jørgen Aanonsen fra Blender forteller om gründermiljøet i Fredrikstad.

Kl 10:00 – 10:20
Kaffe og networking + litt frukt.

Kl 10:20 – 10:45
DNB Oppstartslos

Kl 10:45 – 11:00
DNB Regnskap

Kl 11:00 – 11:45
Investorforedrag Nysnø klimainvesteringer og
Fortress Fund v/Lorenzo Ruscelli + panelsamtale.

Kl 11:45 – 12:00
Avslutning og oppsummering ved Even / Kjell Arne.

Kl 12:00 – 13:00
Lunsj og networking.

Påmelding klikk her: DNB NXT Fredrikstad 26. september

16. juni deltok vi på den nordiske konferansen ‘Circular Economy in the Nordics – How can we make it happen?´. Konferansen ble åpnet av Klima- og miljøministeren Espen Barth Eide og hadde et spennende program med fokus på sirkulærøkonomi. Blant annet holdt Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker ved NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning et innlegg om den industrielle symbiosen på Øra, Fredrikstad.

I forkant av konferansen hadde vi besøk av et film-team som ønsket å vise eksempler på sirkulærøkonomi i praksis. Her er resultatet der bl.a. Barth Eide orienterer om sirkulærøkonomi og NCCEs Natalia Mathisen forteller om den industrielle symbiose på Øra.

Tusen takk til Batteriretur, Kronos Titan og Sirkel for at vi fikk filme hos dere.

15. – 19. august arrangeres Arendalsuka.

«Arendalsuka er en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. Dette er arrangementet for deg som vil være med å lytte til, debattere og løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer. Rundt 1000 arrangementer og 200 stands fyller Arendal sentrum i fem dager i august hvert år. For mer info, se www.arendalsuka.no

Vi har forsøkt å samle arrangementer med tema innen sirkulærøkonomi så det blir lettere for våre medlemmer å finne disse. Ser du noen som mangler i oversikten? Send en mail til post@ncce.no så får vi de inn.

Mandag:

14:30 – 15:30: «Fra søppel til ressurs! Hvordan kan urban mining av e-avfall bidra til et mer sirkulært samfunn?» Arrangør: Atea Norge. Sted: Torvscenen.

Tirsdag:

10:00 – 10:50: «Sirkulære skatter: Tekstiler inn i en sirkulær økonomi«. Arrangør: Samfunnsbedriftene. Sted: Kirkekjelleren.

11:15 – 12:00: » Økt tilgang på substrater til biogassproduksjon gir nødvendige klimakutt«. Arrangør: Biogass Norge, Biogass Oslofjord. Sted: Kirkekjelleren.

12:00 – 13:00: «Sirkulærøkonomi: Klar for å slutte sirkelen?«. Arrangør: Sopra Storia. Sted: Torvet 1A.

12:00 – 13:30: «Finansnæringen – en pådriver for sirkulær økonomi«. Arrangør: Circular Norway. Sted: Clarion Hotel Tyholmen, Sal A.

12:30 – 13:30: «Hvordan skape en bærekraftig sirkulærøkonomi?«. Arrangør: NHO, NHO Service og Handel. Sted: MØR biffhus.

13:00 – 14:30: «Hvordan påvirker sirkulærøkonomi design og interiørløsninger?«. Arrangør: Henriksen Snekkeri, Norske Interiørarkitekters og møbeldesignernes landsforening, Innoventi. Sted: Torvet 1B.

15:00 – 15:30: «Drømmen om en sirkulær elektrobransjen«. Arrangør: Elektroforeningen. Sted: EFObåten i Pollen.

Onsdag:

10:00 – 11:00: «Fasiten på sirkulær økonomi«. Arrangør: Norsk Gjenvinning AS. Sted: Torvet 1A.

10:00 – 11:00: «Kan resirkulerte råvarer løse både klima- og naturkrisen?«. Arrangør: Avfall Norge, Bellona. Sted: Bærekraftscenen.

14:00 – 15:30: «Kampen om råmaterialene. Forsyningssikkerhet og sirkulære løsninger.» Arrangør: RENAS og Circular Norway. Sted: Clarion Hotel Tyholmen.

19:00 – 20:30: «Lederliv live: Sirkulær emballasje – hva skal til?«. Arrangør: Apeland AS, Infinitum. Sted: Impact Hub Agder Arendal.

Torsdag:

08:00 – 09:00: «Hvordan får vi til avfallsreduksjon og økt materialgjenvinning i byggeprosjekter?«. Arrangør: Skanska Norge AS. Sted: Clarion Hotel Tyholmen.

08:00 – 09:00: «Plast – muligheter og utfordringer i en sirkulær økonomi«. Arrangør: Standard Norge, Tekna. Sted: Samfunnsteltet.

08:00 – 09:15: «Sirkulærøkonomi – fra «buzzord» til praksis«. Arrangør: NOAH AS, Footprint Consulting AS. Sted: Thon hotel Arendal, Plenumssalen.

10:00 – 11:00: «Shit in, shit out. Hvem kan fjerne forbruksfella?». Arrangør: Avfall Norge. Sted: Bærekraftscenen.

16:30 – 17:30: «Hvordan kan vi skrote bruk-og-kast-modellen?«. Arrangør: Footprint, Jernia, Fremtiden i våre hender. Sted: Samfunnsteltet.