«Verden står overfor klimautfordringer og ressursknapphet, og all produksjon må forholde seg til at ressursuttaket må stoppe»
Regjeringen ga i 2020 støtte til kartlegging av materialsidestrømmer i norsk prosessindustri, i regi av Eyde-klyngen som inviterte med flere klynger deriblant NCCE i arbeidet. Kartleggingen ble gjennomført med 54 deltakende bedrifter, og det ble gjort analyser av mulighetene for økt ressursutnyttelse og reduserte mengder farlig uorganisk avfall fra industrien. På Arendalsuka presenterte vi sammen anbefalingene fra den nasjonale kartleggingen. Fra scenen bidro vi sammen med Eydeklyngen, Norsk Industri, ACT Cluster, Industrial Green Tech og Lindum.
Bedre kunnskap om kvalitet, mengde og lokalisering av side- og avfallsstrømmer bidrar til utvikling av nye markeder for utnyttelse av sekundære råvarer.
På dette SirkelTREFFet får vi høre fra ulike aktører som på hver sin måte jobber for å skape verdi av side- og avallsstrømmer.
Dato: 26. august Tid: kl. 09.00-10.30 Sted: Teams
For påmelding: kontakt natalia.mathisen@ncce.no
Program:
Introduksjon fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/Natalia Mathisen, Daglig leder, NCCE
Erfaringer fra nasjonal materialsidestrømsanalyse i norsk prosessindustri v/ Stine Skagestad, Leder sirkulær omstilling, Eyde-klyngen
Mulighetsbilde – behandling av sidestrømmer fra prosessindustri v/ Tommy Ølmheim – daglig leder i Hjetland Industripark
PREMIERE: kortfilm om Industriell Symbiose på Øra
Oppsummering
Stine Skagestad, Leder sirkulær omstilling, Eyde-klyngen
Erfaringer fra nasjonal materialsidestrømsanalyse i norsk prosessindustri v/ Stine Skagestad, Leder sirkulær omstilling, Eyde-klyngen
Eyde-klyngen har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet gjennomført en nasjonal materialsidestrømsanalyse i norsk prosessindustri, for å kartlegge mulighetene for økt ressursutnyttelse og reduserte mengder uorganisk farlig avfall fra prosessindustrien. Prosjektet har kartlagt materialsidestrømmer fra 54 prosessindustri- og mineralbedrifter. Dette er i samarbeid med nasjonale og internasjonale eksperter for å finne nye bruksområder for disse materialsidestrømmene. Stine skal fortelle nærmere om hvordan de har jobbet og erfaringer de har gjort i prosessen.
Future Materials er et nasjonalt utvikling- og testsenter for materialer. Gjennom å forbedre materialegenskapene i et produkt kan man også utnytte materialene i større grad og øke graden av gjenbruk.
Siv vil fortelle om deres testfasiliteter, kompetanse og nettverk og hvordan disse benyttes for å utvikle bærekraftige avanserte materialer til eksisterende og nye produkter.
Tommy Ølmheim – daglig leder i Hjetland Industripark
Mulighetsbilde – behandling av sidestrømmer fra prosessindustri v/ Tommy Ølmheim – daglig leder i Hjetland Industripark
Hjetland Industripark jobber for å få ny aktivitet inn i industrilokaler i Høyanger. De har valgt å fokusere på sirkulære prosesser, spesielt med tanke på behandling av sidestrømmer fra prosessindustri, og har bl.a. tilgang på et ArchFume anlegg.
Tommy viser hvordan de tenker rundt verdiskaping og sidestrømmer.
PREMIERE! Digital omvisning: industriell symbiose på Øra
Vi får innblikk i hvordan bedriftene på Øra samarbeider og skaper verdi gjennom anvendelse av hverandres sidestrømmer i en industriell symbiose.
Øra-området er kjent som nasjonalt senter for sirkulærøkonomi i Norge, både gjennom praktisk handling og i en forsknings- og undervisningssammenheng. NCCE og bedriftene som holder til i Øra Næringsområde, får stadig henvendelser fra studenter, bedrifter og internasjonale aktører som ønsker informasjon og omvisning.
For å nå ut til flest mulig med aktivitetene på Øra, har NCCE i samarbeid med NORSUS og bedriftene på Øra, laget en digital sirkulær sightseeing i filmformat. Prosjektet er støttet av Fredrikstad Smart- & Næringsfond.
Velkommen til premiere på kortversjonen av den digitale omvisningen.
I det øyeblikket avfall «transformeres» til produkt, oppstår en rekke spørsmål. Får man lov til å bruke avfallsproduktet som tenkt? Økt fokus på sirkulærøkonomi vil føre til et press for nye muligheter og markeder for avfallsbaserte produkter og råvarer. Dette kan skape konflikt mellom ønsket om gjenvinning på den ene siden, og eksisterende produkt- og miljøstandarder på den andre siden.
Einar Bratteng, som har lang erfaring fra feltet avfallsrett og bl.a. har skrevet boken «Avfallsrett», har tatt initiativ til en nærings-phd innen avfallsrett: Den sirkulære økonomiens dilemmaer – hvilke rettslige begrensninger foreligger på utnyttelse av avfall til produkter og råvarer i lys av vedtatte politiske mål for gjenvinning av avfall? Doktorgraden skal synliggjøre tilfeller der det eksisterer et motsetningsforhold mellom det politiske ønsket om økt gjenvinning og reguleringer av bruk av avfall som råvare og produkter.
Nytteverdi for bransjen
Prosjektet vil foregå i samarbeid med sentrale aktører i avfallsbransjen, og det er totalt 11 bedrifter som er med. En av dem er RENAS, Norges ledende returselskap for elektrisk og elektronisk avfall, og NCCE medlem. De kjenner godt til utfordringene som ligger i regelverket når man skal tenke nytt og sirkulært rundt håndtering av våre felles ressurser. Les mer på www.renas.no
Doktorgradsstudiet finansieres av Stena Recycling, Returkraft, SAR-gruppen, Norsk Spesialolje, Wergeland-Halsvik, Indus, Lindum, VEAS, Vesar, RENAS, NOAH samt Advokatfirmaet Berngaard. Disse danner et samarbeidsforum som skal gi innspill til Einar Brattengs arbeid, og ikke minst bidra til å identifisere faktiske og potensielle rettslige hindre for å utnytte avfall til råvarer og produkter. Oppstart planlegges over sommeren.
Borg CO2 og Northern Lights har signert en intensjonsavtale om utvikling av CO2-fangst, transport og lagringsløsninger for industribedrifter i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Karbonfangst og lagring (CCS – Carbon Capture & Storage) er en av de viktigste teknologiene for å bekjempe klimaendringer og NCCE er engasjert som prosjektleder.
Borg CO2 er et samarbeidsprosjekt mellom 18 partnerbedrifter, inkludert Norske Skog Saugsbrugs, FREVAR, Sarpsborg Avfallsenergi, Kvitebjørn Bio-El og Borregaard, samt Borg Havn som vert for en fremtidig CO2 terminal. Prosjektet har siden januar 2018 kartlagt muligheten for etablering av karbonfangst og lagring (CCS) fra utslippskilder i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Industribedriftene i CCS-klyngen sysselsetter ca. 1400 personer og står for årlige utslipp av nesten 700 000 tonn CO2. Prosjektet ser på mulighet for fangst og lagring av opptil 90% av utslippene (630.000 tonn).
Se video fra pressekonferansen her:
Første samarbeidsavtale mellom Northern lights og en industriklynge
Borg CO2 er i ferd med å ferdigstille mulighetsstudiet som involverer partnere fra blant annet prosessindustri, avfall, logistikk, energi, teknologileverandører og akademia. Dette er første samarbeidsavtale mellom Northern lights og en industriklynge, og en slik avtale sikrer stort volum og øker sannsynligheten for at prosjektet blir vellykket, og setter standarden fremover. Stormkast Utvikling ved Pål Mikkelsen, samt Norsk Senter for Sirkulær Økonomi ved Camilla Brox leder prosjektet.
Prosjektet er en boost for reindustrialiseringen og dekarbonisering av hele Glommaregionen, sier Pål Mikkelsen.
CO2-en planlegges transportert fra industribedriftene til en felles terminal ved Borg Havn (Øra i Fredrikstad) og vil derfra transporteres med en ny type tilpassede skip til en mottaksterminal i Øygarden for midlertidig lagring, før injisering og permanent lagring i et reservoar som ligger 2600 meter under havbunnen i nordlige del av Nordsjøen.
Northern Lights leverer transport og lagring av CO2 som en tjeneste og har som målsetting å muliggjøre utslippsfri industriproduksjon i Europa.
Samarbeidet med Northern Lights er viktig for det videre arbeidet i utviklingen av fangst- og lagringsløsninger i regionen. Uten det pionerarbeidet Northern Lights har gjort i å etablere et tredjepartslager hadde det ikke vært mulig å etablere karbonfangst i vår region, sier Tore Lundestad, daglig leder i Borg CO2 og Havnedirektør i Borg Havn.
Arbeidsplasser
Prosjektet sikter på at man skal begynne å lagre karbon fra første halvår av 2024, og at det vil skape mellom 30-50 direkte arbeidsplasser i regionen, og ytterligere ca. 200 om man tar med tilhørende oppgaver innen vedlikehold, servicenæringen etc.
Vi er utrolig glade for dette samarbeidet. CO2-håndtering er viktig for å nå målene i Parisavtalen og utslippsfri industriproduksjon blir et viktig konkurransefortrinn i fremtidens Europa. Northern Lights kan tilby sikker og permanent lagring av CO2 og dersom dette prosjektet blir realisert vil det bidra til å bevare og skape nye klimanøytrale industriarbeidsplasser i regionen, sier Børre Jacobsen, administrerende direktør i Northern Lights.
Lønnsomhet Med støtte fra CLIMIT* har partnerne kartlagt grunnlaget for etablering av en ny lønnsom industri basert på karbonfangst og har utarbeidet gode forretningsmodeller som det nå jobbes videre med. Det beregnes lønnsomhet på 1250nok/tonn ved henting fra pipe levert til Northern Lights, med avkastning fra 2025 – ett år etter planlagt oppstart.
Borg CO2 er registrert som datterselskap av Borg Havn IKS, og selskapets formål er å organisere, utvikle, vurdere, planlegge og kartlegge for testing av teknologi for karbonfangst og lagring, primært for industrien i Østfold. Selskapet har siden årsskiftet 2017/2018 jobbet med å kartlegge mulighetene for etablering av karbonfangst og lagring i en industriklynge på Østlandet.
Prosjektet har 18 partnere fra bla. prosessindustri, avfall, logistikk, energi, teknologileverandører og akademia. Mange av de sentrale aktørene innen karbonfangst deltar sammen med viktige lokale og regionale bedrifter:
Borg Havn, FREVAR KF, NORSUS, Kvitebjørn Bio-El, Fortum Oslo Varme, EGE Oslo, Stormkast Utvikling, Equinor, IFE, CO2 Capsol, Borregaard, Acinor, Compact Carbon Capture, Biobe, Norske Skog Saugbrugs, Østfold Energi, Geminor og Sarpsborg Avfallsenergi.
Det er kartlagt et fangstpotensiale på opptil 630.000 tonn CO2/år fra 5 kilder i regionen og det jobbes med å få til en felles terminal ved Borg Havn (Øra, Fredrikstad)
*CLIMIT, et samarbeid mellom Gassnova og Forskningsrådet, er det nasjonale programmet for forskning, utvikling, pilotering og demonstrasjon av CO2-håndteringsteknologier. Programmet utføres i samarbeid mellom Norges Forskningsråd og Gassnova.
Digitalisering er en viktig faktor for overgangen til en sirkulær økonomi. Endringene i vårt forbruks- og produksjonsmønstre som er nødvendig for å nå bærekraftsmålene, er muliggjort av digital teknologi.
På dette SirkelTREFFet får vi høre fra norske selskap som tar i bruk data og digitale verktøy og integrerer disse i egen verdikjede.
Dato: 24. mars Tid: kl. 09.00-10.30 Sted: Teams
Program:
Introduksjon fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/NCCE
Circularity as a (data driven) service v/ Ømjer Hjeltnes, Director Strategy & Business Development, Aion
Digitalt entreprenørskap og bærekraft v/ Inge M. Bilet, Forretningsutvikler, Smart Innovation Norway
Oppsummering
Ømjer Hjeltnes, Director Strategy & Business Development, Aion
Circularity as a (data driven) service v/ Ømjer Hjeltnes, Director Strategy & Business Development, Aion
Aion er et helsirkulært selskap som gjenvinner plastavfall til nye produkter i industriell skala. Selskapet har kontroll på hele verdikjeden fra resirkulert råvare til sluttproduktene som de leier ut til kunder – «circularity as a service». Ømjer Hjeltnes vil presentere hvordan Aion bruker data og digitale verktøy gjennom hele verdikjeden for å sikre kvalitet og skape verdi for seg og sine kunder.
Den tradisjonelle forretningsmodellen i dette markedet er designet for å selge produkter, ikke for å løse kundens egentlige behov. Ved å gå fra å selge enkeltproduktet «drill», til å løse kundenes behov for «hull i veggen», sørger leid.no for bedre ressursutnyttelse. Thommy Tellefsen presenterer hvordan Leid.no kombinere en digital og manuell tjeneste for å øke utnyttelsen av produktene sine; produktene blir brukt lengre, vedlikeholdt bedre, varer lenger og får et redusert fotavtrykk.
Digitalisering er en essensiell del av sirkulærøkonomien, men klimagassutslippene fra digital teknologi tar stadig mer plass. Storespeed er et nordisk datasenter-selskap med fokus på bærekraftig og langsiktig tilgang til fornybar ren energi. Jens Gamlem vil vise oss hvordan Storespeed, sammen med fagmiljøer med miljøfokus, kontinuerlig jobber med nye løsninger for å bli CO2 nøytrale.
Digitalt entreprenørskap og bærekraft v/ Inge M. Bilet, Forretningsutvikler, Smart Innovation Norway
Smart Innovation Norway AS (SIN) driver med uavhengig, anvendt forskning og spesialiserer seg på forskningsbasert næringsutvikling innenfor smart energi, smarte samfunn og ny teknologi. Inge M. Bilet vil vise hvordan SIN skaper bærekraftig verdi med sin kompetanse innen digitalt entreprenørskap og AI (Artificial Intelligence), gjennom driftsforbedring, effektivisering og produkt- og tjenesteutvikling.
Til medlemmer i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE)
Styret kaller inn til digitalt årsmøte 18. mars kl. 15.00.
Som innledning til årsmøtet – vil Pål Mikkelsen, prosjektleder i styringsgruppen for Borg CO2, holde et innlegg om dette aktuelle prosjektet.
Tittel: Borg CO2 en motor for grønn vekst og utvikling
Etter foredraget gjennomføres årsmøtet ifølge vedtektene:
Saksliste:
Sak 1 Godkjenning av innkalling og dagsorden
Sak 2 Valg av ordstyrer
Sak 3 Valg av referent
Sak 4 Valg av 2 protokollunderskrivere
Sak 5 Fastsettelse av antall stemmer til stedet inkludert fullmakter
Sak 6 Behandling og godkjenning av regnskap for 2020
Sak 7 Revisors rapport
Sak 8 Styrets årsberetning for 2020
Sak 9 Behandling av eventuelle innkommende saker
Sak 10 Endring av vedtekter
Sak 11 Fastsettelse av kontingent
Sak 12 Valg av styre
Sak 13 Valg av valgkomite og revisor
EarthresQue er et landsomfattende prosjekt på håndtering av masse, inkludert forurenset masse og bruk av deponier. Mål er å få på plass system for å utnytte disse ressursene.
NMBU er prosjekteier og leder prosjektet som består av 33 prosjektpartnere fra privat, offentlig og kommunal sektor. NCCE er med som deltakende partner, sammen med flere av våre medlemsbedrifter: FREVAR, Borregaard AS, Borg Havn og Scandi Energy AS. I tillegg er NORSUS og Viken fylkeskommune med.
EarthresQue er et Senter for Forskningsbasert Innovasjon (SFI) finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet skal gå over 8 år og er bevilget 220MNOK i støtte. Senteret vil utvikle teknologier og systemer for bærekraftig håndtering og behandling av avfall og overskuddsmasser.
– Målet er å gjøre en høyere andel av overskuddsmasser og avfall egnet som råvarer i nye produkter, sier prosjektleder og NMBU-professor Helen French.
Prosjektet skal se på økonomisk og miljømessig forsvarlig forvaltning av overskuddsmasser (stein, løsmasser, organisk) f.eks. fra store infrastrukturprosjekter, og masser som allerede er lagt på deponi. I dag er det lite eller ingen insentiver eller krav for gjenbruk eller nyttiggjøring av disse massene og negative klima- og miljøeffekter fra slike prosjekter kan bli betydelige. Tolkning av lovverket er strengt mtp. «nyttiggjøring» av avfall (forurensningsloven §27 og 32). Besparelse vil fordele seg mellom transport og produkt.
Sommerpraksis og masteroppgaver gjennom earthresQue
EarthresQue-senteret er et tverrfaglig forskningssenter som involverer studenter, doktorgradsstudenter og forskere. Alle partnere i earthresQue er invitert til å stille som både oppdragsgiver for masteroppgaver og for studenter i sommerpraksis i 2021. Prosjektledelsen i earthresQue jobber tett med partnerne og undervisnings- og forskningsmiljøene for at masteroppgavene skal bli til mest mulig nytte både for oppdragsgiver og student.
Kick Off – Januar-workshop med klare planer for 2021
Den første earthresQue-workshopen ble avholdt den 13. og 14. januar 2021. Formålet var å gjøre senterets partnere bedre kjent med hverandre, gi innspill til arbeidsplaner, samt definere de ulike partnernes samarbeidsformer og bidrag. Fra NCCE deltok Rita Heide Eggen (Miljø- og Kvalitetssjef, Indre Østfold Gjenvinning og nestleder NCCE styre) og Tor Prøitz (Styreleder NCCE) som deltakere.
NCCE inviterer til en undersøkelse (5-10 min.) for å kartlegge hvilke muligheter som ligger i bruk av en materialbank.
For å skape grønn vekst og en bærekraftig fremtid, må vi utnytte ressursene våre bedre og holde disse lengre i omløp. For å få til dette er det viktig å tilgjengeliggjøre ressursene slik at de kan brukes igjen og igjen. Dette kan være alt fra biomasse, byggevarer, gjenvunnet plast eller rest- og sidestrømmer fra prosessindustrien, etc.
En materialbank for rest- og avfallsmaterialer/ressurser skaper muligheter for forretningsutvikling, med nye arbeidsplasser, produkter og tjenester, bl.a. innen kjøp, salg, dokumentasjon og sertifikater, logistikk og rådgivning.
Vi håper du vil sette av tid til å gjennomføre en kort undersøkelse ifm. hvilke muligheter og interesser dere ser i en materialbank.
Resultatet vil gi grunnlaget for arbeid for en høyere grad av utnyttelse av våre råvarer, med tilhørende innovasjonsmuligheter og nye grønne jobber. Undersøkelsen tar 5.-10. minutter, avhengig av svarene som blir gitt, og leveres av en av våre samarbeidspartnere Circular Regions.
Byggesektoren står for ca. 30 prosent av de globale klimagassutslippene, hvorav byggevarene utgjør over 80% av utslippene fra sektoren. For å nå våre klimaforpliktelser må vi tenke annerledes rundt vedlikehold og ombruk av bygningsmassen.
NCCE holdt et SirkelTREFF på samme tema for to år siden – hvor er bransjen i dag? På dette SirkelTREFFet kommer nøkkelaktører i byggenæringen med løsninger for en sirkulær byggebransje.
Dato: 27. januar Tid: kl. 09.00-10.30 Sted: Teams
Program:
Introduksjon fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/NCCE
Vi bygger oss ikke ut av miljøkrisen v/ Pernille Kolstad Heen, Partner i SG Arkitekter
En helhetlig ombruksprosess for byggevarer v/ Katja Samara, Leder forretningsutvikling, Loopfront
Virkemidler som faktisk virker, v/ COWI AS
Oppsummering
Pernille Kolstad Heen, Partner i SG Arkitekter
Vi bygger oss ikke ut av miljøkrisen v/ Pernille Kolstad Heen, Partner i SG Arkitekter
Pernille Kolstad Heen, presenterer hvordan SG Arkitekter jobber tverrfaglig for å utvikle bærekraftige bygningsmiljøer, og for å designe avfall ut av bygningens livssyklus, for ny og eksisterende bygningsmasse. Bygg har lang levetid, og er oftest ikke bygget med tanke på gjenbruk, samt at byggevarer og regelverket endres over tid. Pernille viser hvordan samarbeid er nøkkelen til en sirkulær byggebransje.
Katja Samara, Leder forretningsutvikling, Loopfront
En helhetlig ombruksprosess for byggevarer v/ Katja Samara, Leder forretningsutvikling, Loopfront
Katja Samara presenterer hvordan Loopfront jobber i praksis med å skape en sirkulær byggebransje. Den digitale plattformen sikrer samarbeid mellom aktører innen eiendom, bygg og anlegg og gjør det enklere å bruke byggematerialer om igjen. Vi får bl.a. høre hvordan Loopfront håndterer krav om dokumentasjon, gjeldende regelverk, hva som er viktig å tenke på i kartleggingsarbeid, og om prosjektet «Regionale Ombruksnettverk for byggematerialer».
Virkemidler som faktisk virker, v/ COWI AS
Riving og nybygg gir oftest et klimagassutslipp som nye bygg ikke tjener inn i sin levetid. Rehabilitering og gjenbruk må ligge til grunn når søknad om riving og nybygg skal behandles. COWI gir oss overblikket over dagens virkemidler for økt sirkularitet i bransjen; som krav til design for dekonstruksjon, og DIFI krav, BREEAM poeng og avgiftslettelser for ombruk.
Øra kan bli hovedsenter for tidenes klimasatsing – med over 1.000 nye arbeidsplasser.
Camilla Brox og Tore Lundestad fra prosjektet Borg CO2 jobber for å fjerne utslipp av klimgasser i regionen. Potensiealet er stort, både for muljøet og industrien.
Vi har alle et ansvar for å iverksette tiltak for å bekjempe klimaendringene og deres innvirkning (FNs bærekraftsmål # 13). Gjennom punkt 31 i 2030 Agenda for bærekraftig utvikling «etterlyses et bredest mulig internasjonalt samarbeid med sikte på å akselerere reduksjonen av globale klimagassutslipp og adressere tilpasning til de negative konsekvensene av klimaendringene».
Siden mai 2019 har Norsk senter for sirkulær økonomi (NCCE) jobbet med Borg CO2, som prosjektleder av mulighetsstudien der de har sett på hva som trengs for å bygge en industriell CCS-klynge på Øra og regionalt. Klyngen har et fangstpotensial på opptil 630.000 tonn CO2 / år, og har mottatt finansiering fra Climit. 630.000 tonn CO2 er mye CO2 som potensielt ikke når atmosfæren … Du kan lese mer om Borg CO2 på: https://www.borgco2.no/ og i artikkelen nedenfor.
