Avfallshåndtering - NCCE - Page 3
NCCE

hei

Hvem er årets sirkulære bedrift?

Den store sirkulærkonferansen 2022 går av stabelen 7. juni – Her kåres også årets sirkulære bedrift.

Årets sirkulære bedrift. Foto: Ludvig Gundersen

Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats for omstilling til sirkulærøkonomi i norsk næringsliv og norske kommuner, og prisen gis til en bedrift eller kommune som har fått gode og konkrete resultater innenfor omstilling til sirkulærøkonomi og som inspirerer andre med sine resultater.

Cnytt, Circular Norway og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi står bak prisen. Det blir utnevnt en jury bestående av èn person fra hver bedrift, samt tre eksterne jurymedlemmer hvor en av disse er juryleder.

Vinneren blir kunngjort som avslutning på konferansen 7. juni kl. 16.00.

– Alle kan nominere enten en organisasjon eller bedrift ved å sende inn en kort begrunnelse, forklarer programleder for konferansen, Ellen Høvik.

Nominasjoner kan sendes til Ellen Høvik innen 1 juni: Send nominasjonene her

I fjor var det renovasjonsselskapet BIR som ble kåret årets sirkulære bedrift.

Les her for mer informasjon og fjorårets prisutdeling

Den store sirkulærkonferansen arrangeres for andre gang. Denne gang i samarbeid med Oslo kommune ved Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo tirsdag 7. juni kl. 09:00-16:00.

Sammen med Cnytt og Circular Norway arrangerer NCCE konferansen, hvor formålet er å inspirere, motivere og dele kunnskap som bidrar til å fremskynde omstillingen til en sirkulær økonomi for industri, bedrifter og kommuner i Norge.

Heldagskonferansen vil bestå av ulike bolker som på hver sin måte kommenterer status for omstillingen til sirkulærøkonomi innenfor ulike områder som materialgjenvinning, industriell symbiose, digitalisering, finans og endring av forbruksmønster. Deretter blir det analyser, debatt om barrierer og driver, og innlegg fra sirkulære eksperter og leder, samt eksempler på sirkulære bedriftssuksesser.

Stedet for konferansen er Renovasjons- og gjenvinningsetaten, Haraldrudveien 20, 0581 OSLO

Konferansen avvikles fysisk, og blir digital for publikum med et begrenset antall plasser for fysisk deltakelse.

Påmelding her

 

Velkommen!

Norges største klynge på sirkulærøkonomi inviterer herved medlemmene i No Waste! og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi til et heldagsevent med fokus på hvordan skape grønn konkurransekraft.

 

Stikkord for dagen:

  • Den nye klyngeorganisasjonen
  • Bli kjent med medlemmene, materialstrømmene og kompetansen i klyngen
  • Klyngen som en arena for samarbeid og verdiskaping
  • Sirkulære forretningsmodeller – hva skal til for å skape lønnsomhet?
  • Nye rammevilkår – fra kostnader til grønn konkurransekraft!

 

Påmelding

Påmelding her: Pangstart for Norges største klynge for sirkulærøkonomi (deltager.no)

Klyngen dekker deltakelse for en representant fra hvert medlem. Ved flere deltakere fra samme medlem, ber vi om at bedriften selv dekker kostnad på 900,- NOK/pers.

På kvelden arrangerer vi felles middag. Kost 560,- NOK/pers.

Ved behov for overnatting ordner den enkelte dette direkte med hotellet her.

 

Vi ser frem til å se dere og lage en skikkelig pangstart på klyngesamarbeidet!

 

Med vennlig hilsen

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi & No Waste!

«Alle» snakker om EUs taksonomi, men hva vil dette bety, og for hvem?

Taksonomien er en klassifisering av grønne økonomiske aktiviteter. Den stiller krav om offentliggjøring av om økonomiske aktiviteter er bærekraftige i henhold til definerte miljømål og i henhold til definerte krav. Taksonomien skal bidra til en felles forståelse av hvilke investeringer som er bærekraftige. Målsettingen er å få mer investeringer til mer bærekraftige selskaper og produksjonsformer. 1. mars hoster vi et frokostmøte der vi får besøk av Cecilie Wetlesen Borge, partner i Berngaard, og Nina Lillelien, seniorøkonom i NHO. De vil fortelle oss mer om taksonomien og hva denne vil bety for hvem. Vi får også en introduksjon til hvordan sirkulærøkonomien er tatt inn i Taksonomien. Dette blir veldig bra! Velkommen!

 

Om taksonomien, v/Cecilie Wetlesen Borge, partner i Berngaard

Cecilie vil ta oss gjennom taksonomien med hovedvekt på følgende:

– Hva taksonomien er
– Plassering i Det grønne skiftet
– Taksonomiens hovedelementer
– Hvorfor taksonomien kommer til å virke
– Hvordan EU utvikler taksonomien
– Hvor man finner info om taksonomien
– Litt om praktisk arbeid for å forstå virksomhetens bærekraftrisiko og -muligheter

 

Sirkulærøkonomien i taksonomien, v/Nina Lillelien, seniorøkonom i NHO

Taksonomien vil stille krav til sirkulærøkonomi og selv om kriteriene ikke er vedtatt enda så er det nyttig å kjenne til det som kommer og starte å forberede seg. Dette vil Nina orientere oss om i sin presentasjon.

Byggebransjen er en av bransjene som allerede er i gang med å rigge seg for det som kommer. Taksonomien vil kreve at bygg- og anleggsplasser skal klargjøre minst 70 prosent av ikke-farlig avfall til ombruk, resirkulering, og materialgjenvinning…
 

Mens du venter på at frokostmøtet skal finne sted, kan du se denne videoen der Nina forklarer hva EU’s taksonomi er:

Nina Lillelien i NHO forklarer hva EUs taksonomi er from NHO on Vimeo.

 

Påmelding:

Send en e-post til benedikte.bekkevold.hansen@ncce.no med ditt navn og bedriften du representerer, så sender hun Teams-invitasjon.

Velkommen!

Sirkulærøkonomi starter med god planlegging

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi arrangerer i samarbeid med COWI og Næringsforeningen i Drammensregionen et treff med fokus på sirkulærøkonomi. Velkommen!

Dato:    18. mars
Sted:     Børsen konferansesenter, 3. etg. inngang Nedre Strandgate vsv Skutebrygga
Tid:       09:00 – 11:00

Program:

  • 09:00 – 09:10 COWI ønsker velkommen
  • 09:10 – 09:40 Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) v/Natalia Mathisen og Camilla
    • Rammene og fremtidsutsiktene mtp lover og regler Regjeringens nasjonale strategi for en grønn, sirkulær økonomi – EUs Green Deal – Taksonomien og andre
    • Sirkulærøkonomi i praksis, eksempler på bedrifter og konkrete prosjekter
    • Virkemiddelapparatet – mulighetene som finnes både nasjonalt og internasjonalt
  • 09:40 – 10:00: COWI v/Marius Gurholt:
    • Tidligfase planlegging i praksis (nytt energisystem på Hønefoss)
    • Vi får høre om et prosjekt på Hønefoss der energi- og klimakonsept er ferdigstilt for et nytt boligområde der det planlegges innovativ ressursforvaltning og utnyttelse av fornybar energi til anleggsfasen, boliger, infrastruktur og transport.
  • 10:00 – 10:10 KAFFEPAUSE
  • 10:10 – 10:30 COWI v/Erik Rigstad:
    • Sirkularitet handler om mye mer enn å gjenbruke elementer fra ett bygg til et annet. Vi må planlegge for robuste bygg som lever lenge og som er tilrettelagt for gjenbruk. Vi må gå fra å synse til å skape kvantitative beslutningsgrunnlag. Dette krever miljø- og materialkompetanse, men også mye mer. Rigstad tar oss gjennom hvordan planlegge for sirkularitet.
  • 10:30 – 10:40: No Waste! v/Tina Wågønes
    • «Biokull i bymiljø – et viktig klimatiltak for mer bærekraftige byer»
  • 10:40 – 10:50: Lindum v/Sigrid Hilsen
    • «Sirkulærøkonomisk hverdag i Lindum»
  • 10:50 – 10:55: Næringsforeningen orienterer om deres bærekraftarbeid
  • 10:55 – 11:00: Veien videre: verktøyene du trenger

 

Velkommen!

Du melder deg på ved å sende en mail til Benedikte.Bekkevold.Hansen@ncce.no med ditt navn og navn på bedriften du representerer. Så får du sendt en bekreftelse som sier at du har sikret deg en plass.

 

Foto: Næringsforeningen i Drammensregionen

Bilde av møterommet Engasjert på Børsen konferansesenter.

Øra-området er i ferd med å befeste sin posisjon som nasjonalt senter for sirkulærøkonomi i Norge, både gjennom praktisk handling og i en forsknings- og undervisningssammenheng. NCCE, i samarbeid med NORSUS og 10 medlemsbedrifter på Øra fikk innvilget 200.000nok i midler fra Fredrikstad Smart&Næringsfond for å skape en digital omvisning og presentasjon av forretningsvirksomheten knyttet til sirkulærøkonomi og industriell symbiose blant aktørene ved Øra Næringsområde.

Øra-området har fått en bred presentasjon i rapporten fra Ekspertgruppen for sirkulærøkonomi i Prosess21-arbeidet, og har kommet med som partnere i store nasjonale prosjekter knyttet til sirkulærøkonomi (bl.a. EarthresQue og Eyde-klyngens arbeid med kartlegging av sidestrømmer). Kartleggingsarbeidet som gjøres gjennom prosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» dokumenterer også hvor sentralt Øra-området er for gjenvinning av ressurser fra mange avfallstyper i Norge. Vårt felles engasjement for kunnskapsdeling om sirkulærøkonomi og industriell symbiose er verdifullt for utviklingen av et bærekraftig samfunn og en katalysator for fremtidens arbeidsplasser.  

TIlgjengeliggjør Øra for flere

For å gjøre Øra tilgjengelig for et bredt spekter av målgrupper filmet vi prosesser fra de sirkulære prosessene og intervjuet nøkkelpersoner hos flere Ørabedrifter. Filmene dokumenterer og markedsfører området lokalt, nasjonalt og internasjonalt, overfor studenter og skoleelever, samarbeidspartnere og potensielle interessenter mht etablering, internasjonale aktører og andre interessert i sirkulærøkonomi og industriell symbiose. Filmene ble spilt inn i mai og juni, og høsten ble brukt til klipp, teksting og animasjon.

«Helaften» film

Det skjer utrolig mye relevant innen industriell symbiose, samarbeid og sirkulærøkonomi på Øra. Med materiale fra 10 aktører var det nok til flere timer med spennende film. Arbeidet har resultert i 3 filmer av ulik lengde på hhv 50 sekunder, 7 minutter og 27 minutter, hvorav to også foreligger på engelsk. For hele utvalget, se NCCEs kanal på Youtube her.

Omvisningene er svært populære og har blitt etterspurt og delt av ulike aktører hver gang de er vist.

En stor takk til bedriftene som har stilt opp!

Den digitale sightseeingen synliggjør den sirkulære verdiskapingen som skjer på Øra og bidrar til å tilgjengeliggjøre kunnskap om sirkulærøkonomi og industriell symbiose i området på en måte som den enkelte bedrift ikke ville fått til på egenhånd. NCCE med nettverket sitt bruker disse omvisningene aktivt, med mål om å tiltrekke nye aktører, næringsutvikling, økt verdiskapning og nye arbeidsplasser til regionen. Alle som har deltatt i prosjektet har vært utrolig positive og bidratt aktivt med gode ideer, tid og positiv omtale.

En stor takk til:

FREVAR v/Direktør Fredrik Helstrøm
Kvitebjørn Bio-El v/ Daglig leder Rune Dirdal
Borg Havn IKS v/ Miljøsjef Charlotte Iversen
Metallco Stene AS v/ Daglig leder Michael Haraldsen
Stene Stål Gjenvinning AS v/ Daglig leder Øyvind Stene
Kronos Titan AS v/ Labsjef Øystein Ruud
Sirkel AS v/ Kommunikajsonsdirektør Gunhild Solberg
Batteriretur AS v/ Adm.Dir Fredrik Andresen
Denofa v/ Fabrikksjef Torgeir Hjertaker
End of Waste v/ Adm. Dir Toralf Eklund
NORSUS v/ Seniorforsker Ole Jørgen Hanssen
Fredrikstad kommune v/ Ordfører Jon-Ivar Nygård

Aktørene på Øra har skapet en unik kultur for samhandling, med nasjonale og internasjonalt relevante prosjekter, og NCCE gleder seg til å fortsette å vise disse frem til et enda større publikum som følge av dette prosjektet.

 

Året 2021 har lagt grunnlaget for flere viktige prosjekter og samarbeid. Vi ser et økt fokus på omstillingen til sirkulærøkonomi, hvor bedriftenes verdiskaping og nye arbeidsplasser forankres i det grønne skiftet, og vi ser frem til effektene i tiden som kommer.

 

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi ønsker alle medlemmer og samarbeidspartnere en riktig god jul og alt godt for det nye året!

 

 

Foto: Unsplash, Szabo Viktor

Besøk av Miljødirektoratet

I forrige uke hadde NCCE besøk fra Miljødirektoratet. Ansatte fra seksjon for Avfall og gjenvinning (Miljødirektoratet, u. å.) var på seksjonstur i regionen og ønsket å høre mer om hvordan vi jobber for samarbeid mellom virksomheter for å utnytte ressurser og bidra til utvikling på det sirkulære området.

Om Miljødirektoratets seksjon for avfall og gjenvinning

Seksjon for Avfall og gjenvinning forteller selv om sitt arbeide med blant annet sirkulærøkonomi på sine nettsider. «Vi har ansvar for Miljødirektoratets arbeid med sirkulærøkonomi. Dette inkluderer formidling og oppfølging av nasjonal politikk, i tillegg til gjennomføring av internasjonale forpliktelser som følge av EUs handlingsplan for sirkulær økonomi, slik som EUs beslutning om plastprodukter. Vi koordinerer EU/EØS-arbeidet i Miljødirektoratet. Målet er at norsk miljøforvaltning skal kunne påvirke saker som er viktige for Norge, og samtidig sørge for at gjennomføringen av EU/EØS-regelverket blir godt fulgt opp.» (Miljødirektoratet, u. å.).

Sammen skaper vi grønn konkurransekraft

Møtet startet med en introduksjon av både NCCE og Miljødirektoratet, før selve presentasjonen ble satt i gang. Hvert lysbilde fikk mye oppmerksomhet, med flere spørsmål og utfyllende svar. Den første timen handlet i stor grad om hvordan NCCE har blitt til, hvordan vi jobber i dag, og hvilke verdier og målsettinger vi har for det vi gjør. Den neste timen handlet i større grad om hvilke prosjekter NCCE har vært involvert i, og hvordan vårt arbeide og vår «henvisningskompetanse» har vært med på å muliggjøre mange spennende og nyskapende prosjekter. Blant annet ble prosjekter som «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» og «Borg CO2 sitt mulighetsstudie CCS-klynga på Øra og regionalt» løftet frem som gode eksempler på dette.

Det kom også mange spennende spørsmål til slutt. Ett tema som dukket opp flere ganger var hvordan Norge forholder seg til og tilpasser seg de reguleringer som kommer fra EU, og deres strategier for å oppnå bærekraftig utvikling.

Etter en vellykket samling med gode samtaler ble representantene fra NCCE og gruppen som var på besøk enige om å holde kontakten videre og samarbeide der det kan bli aktuelt – for eksempel i forhold til rådgivning om det juridiske, regelverk, EUs taksonomi og så videre ut til medlemsbedrifter i NCCE.

Etter en slik samling sitter vi igjen med en opplevelse av at alt blir så mye bedre når vi snakker sammen og deler erfaringer. SAMMEN skaper vi grønn konkurransekraft, og SAMMEN finner vi ut av det vi ikke klarer å finne ut på egen hånd.
___

Miljødirektoratet. (u. å.). Avfall og gjenvinning (MAF). Hentet fra https://www.miljodirektoratet.no/om-oss/miljodirektoratets-organisasjon/miljogiftavdelingen/avfall-og-gjenvinning/

Foto: Roy Ulvang, daglig leder i Østfold Avfallssortering (ØAS)

Østfold Avfallssortering (ØAS) skal bygge ettersorteringsanlegg som skal ta imot, og sortere, avfallet fra om lag 315.000 husholdninger fra kommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Rakkestad og Hvaler, i tillegg til de interkommunale selskapene Indre Østfold Renovasjon og MOVAR.

 

EUs krav til gjenvinning

Kravene til materialgjenvinning har gradvis økt de siste årene. EUs avfallsdirektiv lyder nå at 55 % av alt husholdningsavfall og lignende næringsavfall skal materialgjenvinnes innen 2025, 60 % innen 2030 og 65 % innen 2035. For plastemballasje er kravene til materialgjenvinning og ombruk 50 % innen 2025 og 55 % innen 2030 – og videre skal matavfall kildesorteres innen 2023 og tekstiler innen 2025. ØAS skal bidra til at disse målene nås:
– Vi i ØAS skal på vegne av kommunene og IKS-ene som står bak, legge til rette for god måloppnåelse. Vi jobber nå med å kartlegge tilgjengelig teknologi og materialgjenvinningsløsninger, og ser på mulighetene som teknologien gir oss, sier Roy Ulvang, daglig leder i ØAS.

Materialstrømmer i ettersorteringsanlegg

Restavfall fra husholdninger har ulik mengde og utseende ut fra hvilken ordning som eksisterer i de ulike kommuner/selskap. Mange kildesorterer plast, glass og metall, papp/papir og restavfall for seg, i tillegg til farlig avfall og EE avfall. Den største forskjellen er nok utsortering av matavfall. Det er det ikke så mange som har i dag.
– Vi har god kjennskap til de ulike kommunenes/selskapenes løsninger for kildesortering i dag, og jobber nå sammen med å finne den beste løsningen som vil sikre at vi når materialgjenvinningsmålene. Jo renere fraksjoner vi får inn, jo høyere vil måloppnåelsen være, sier Ulvang.

Anlegget skal stå ferdig i 2024

Forprosjektet har vurdert ulike scenarier for utvikling frem mot 2035, og har i tillegg til EUs avfallsdirektiv lagt til grunn endringer i emballasjedirektivet, strategi for sirkulærøkonomi, varslet revidert plaststrategi, forskrift om utsortering av bioavfall og plastavfall, og klimameldingen.
Forprosjektet vil være klart denne høsten, og det jobbes mot byggestart i Q4 2022. Anlegget vil skape et ca. 20 nye arbeidsplasser.
– Vi holder fremdrift som planlagt og venter å starte byggingen i Q4 2022, så vil vi ha en testfase før vi venter å være i full drift i Q2 2024 sier Ulvang.

Ettersorteringsanlegg i Norge

Det finnes i dag to fungerende ettersorteringsanlegg i Norge; IVAR på Sandnes og ROAF på Romerike. Flere anlegg vurderes. I tillegg til ØAS kjenner vi til SESAM Ressurs AS, som holder til i Midt-Norge, som på mange måter er likt ØAS, der det er besluttet å etablere. Andre regioner i Norge har gjennomført forprosjekt som underlag for videre arbeid, som for eksempel Ålesundregionen.

Her er en film der IVAR viser hvordan ettersorteringsanlegget fungerer:
https://www.youtube.com/watch?v=6Mgnpdn7isY&t=1s

Ser frem til å bidra med kunnskap i NCCE nettverket

ØAS er nytt medlem i NCCE-nettverket, og vi ser frem til å følge de videre i deres arbeid med å etablere ettersorteringsanlegget og til å bidra der vi kan.
– Nettverket i NCCE har mange medlemmer med kompetanse innenfor material-, prosess- og marked for utvikling av sekundære råvarer av sidestrømmer fra sorteringsprosessen og vi ser frem til å bli bedre kjent med dem og til å bidra inn i nettverket med vår kompetanse om sorteringsegenskaper til produsentansvarsselskaper, avslutter Ulvang.

 

I dag kan du lese om industrien på Øra utenfor Fredrikstad i Aftenposten (innstikk). Der fokuset er på samarbeidet mellom flere av bedriftene om å benytte seg av hverandres side- og avfallsressurser – eksempelvis materialer, energi, vann og/eller bi-produkter. Gjennom industriell symbiose sikrer de at ressursene blir utnyttet mest mulig effektivt – i en sirkulær økonomi. ✅♻️👍

«Nesten alle norske batterier, all innsamlet glass- og metallemballasje, 25.000 skrotede biler og flere hundre tonn metall må alle innom Fredrikstad for å få nytt liv. Bussene kjører på en blanding av matavfall og slam fra kommunens vannrenseanlegg. Spesialglass som tidligere var spesialavfall, blir omdannet til bygningsmaterialer.»

Se link for mer info: Sirkulærhovedstaden