Avfallshåndtering - NCCE - Page 6
NCCE

hei

I juni 2019 ble det klart at Oslofjordfondet ville støtte FREVAR KF, eier og driver av Fredrikstad kommunes prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering, med 4 millioner til prosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose».

– Prosjektet skal sikre at ressursene i et avgrenset område blir utnyttet mest mulig effektivt, sier Hanne Lerche Raadal, Forskningssjef i Østfoldforskning.

På bildet: Hanne Lerche Raadal, prosjektleder for prosjektet.

Forskningsprosjektet skal sikre at alle material- og energiressurser i Øra-området, utenfor Fredrikstad, blir utnyttet mest mulig effektivt og at virksomhetene samlet i Øra-området blir tilnærmet klimanøytrale gjennom økt samhandling mellom bedriftene og virksomhetene i området (industriell symbiose).
Det har siden oppstart i 2019 vært jobbet med å kartlegge mulighetene for optimal ressursutnyttelse både innenfor de enkelte bedriftene som er involverte, og gjennom nettverk mellom bedriftene.

Mange involverte

I tillegg til FREVAR, er Østfoldforskning, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, Borg Havn IKS, Kronos Titan AS, Metallco Stene AS, Fredrikstad kommune, Høgskolen i Østfold, Eyde-klyngen, Dansk Symbiosecenter og Sotenäs Symbioscentrum partnere i prosjektet. Og utover det er flere andre bedrifter på Øra Industriområde og i nærregionen involvert.

Forskning og utvikling

Hanne Lerche Raadal, Forskningssjef i Østfoldforskning, er prosjektleder i prosjektet og deler status:

– Vi er godt i gang. Det har vært sendt ut en spørreundersøkelse til et utvalg på ca. 30 bedrifter på Øra Industriområde, for å få oversikt over avfalls- og restprodukter, energibruk, vannforbruk og krav til kvalitet på vannet. Utover dette er det definert to innovasjonscase som det skal jobbes videre med sammen med konkrete bedrifter.
Utviklingen av råvarebanken -databaseløsning for ressurseffektivitet – inngår også i dette prosjektet.

Klimanøytralt industriområde

Gjennom utvikling og realisering av løsninger for industriell symbiose vil prosjektet forsterke utviklingen på Øra og sikre optimal ressursutnyttelse basert på samhandling mellom privat og offentlig virksomhet og forskningsmiljøer.

Prosjektet vil bidra til å gjøre industriområdet Øra klimanøytralt.

 

Hva er industriell symbiose?

Industriell symbiose er en strategi for å oppnå en sirkulær økonomi, gjennom at bedrifter/virksomheter innenfor et geografisk avgrenset område samarbeider om bruk av ressurser som eksempelvis materialer, energi, vann og/eller bi-produkter. Gjennom at ressursene utnyttes i et kaskadeprinsipp, fra høyeste til stadig lavere krav til kvalitet, kan bedrifter utnytte både energi, vann og mange materialer med en høy grad av ressurseffektivitet.
Kilde: Østfoldforskning

NCCEs første heldigitale SirkelTREFF var på tema Miljø- og avfallsrett. Under følger en oppsummering av innleggene, link til presentasjonene som ble holdt, samt kontaktinformasjon til foredragsholdere.

Nye reguleringer, økte myndighetskrav og miljørettslige problemstillinger

v/Arne Sekkelsten og Elise Johansen (LEX Advokater)

Lex advokater bistår næringslivet med miljørettslige spørsmål, herunder konkrete tvister, myndighetskrav og reguleringer. Advokatene kan også benyttes til omstillingsprosesser, og som rådgivere for å forberede bedriftene på det «grønne skiftet».

Vedlagt er presentasjonen: LexAdvokater hos NCCE

For spørsmål og mer innsikt, ta kontakt: https://lexadvokater.no/advokatene/

Oversikt over status for CCS i Norge i dag

v/Jørn A. Uggerud (Partner, Advokatfirmaet Hjort DA)

Advokatfirmaet Hjort bistår i flere prosjekter innenfor CCS, bl.a. på avtaleverk, statsstøtte og anskaffelser. Northern Lights (Equinor, Total, Shell), Teknologisenteret på Mongstad (TCM) og Gassnova/CLIMIT er eksempler på samarbeid.
Det er i dag knyttet noe usikkerhet til i hvilken utstrekning – og i så fall hvordan  – støtte fra EU (som ikke anses som statstøtte, for eksempel fra EUs innovasjonsfond) skal samordnes med nasjonal støtte, for eksempel fra Climit Demo eller Enova. Det er i den sammenheng også noe usikkerhet mht om rekkefølgen på søknadene kan spille inn (altså om en søker nasjonal støtte først og deretter EU støtte, eller motsatt).
 
Advokater fra Hjort har jobbet med å navigere problemstillingen, bl.a. med Borg CO2-prosjektet, og Jørn ga status og reflekterte rundt hvordan regelverket er ment å forstås.
Det er godt samarbeid for å avdekke hvordan regelverket fungerer. Samtidig vil disse erfaringene bane vei for selskapene som kommer etter.

Fra avfall til produkt i EUs regelverk

v/Einar Bratteng

I det øyeblikket avfall «transformeres» til produkt oppstår en rekke spørsmål. Får man lov til å bruke avfallsproduktet som tenkt? Økt fokus på sirkulærøkonomi vil føre til et press for nye muligheter og markeder for avfallsbaserte produkter og råvarer. Dette vil skape konflikter mellom ønsket om gjenvinning på den ene siden, og eksisterende produkt- og miljøstandarder på den andre siden.

Vedlagt er presentasjonen: Avfallsrett Einar Bratteng

Er du interessert i å gå dypere i tema med Einar, ta kontakt med oss.

Refleksjoner rundt miljø og bedrifters samfunnsansvar

v/elever ved Fredrik II

Elevene har tatt for seg miljørett, og hvilket klimansvar bedrifter som etablerer seg i Fredrikstad bør ta. De fikk ikke presentert selv denne gangen, men har oversendt en presentasjon av deres arbeid.

For å høre og lese deres tanker, se presentasjonen deres her: Miljørett_F2

 

Tusen takk til alle som bidro og deltok på sirkelTREFF!

På bildet: Batterier til gjenvinning. (Foto: Batteriretur) 

I mer enn 25 år har Batteriretur sørget for effektive og sikre løsninger for innsamling og gjenvinning av batterier.

Batteriretur ble etablert i 1993 med formål om å oppfylle kravene til kasserte batterier i avfallsforskriften. Oppdraget er oppfylt, år etter år etter år. I 2006 utvidet EU «Batteridirektivet» til å gjelde alle kategorier batterier.

Dekker hele Norge

Batteriretur samler inn og gjenvinner alle typer batterier fra hele Norge. Helt fra Lindesnes i sør til Norges nordligste punkt Kinnarodden. Ja til og med på Svalbard samler de inn batterier av alle typer.

Myndighetskrav til gjenvinning

Batteriretur, i likhet med andre returselskap, er underlagt strenge krav til hvor mye av materialet i batteriene som skal gjenvinnes. Ifølge avfallsforskriften skal gjenvinningsgraden være minst 65 prosent av blybatterienes gjennomsnittsvekt, minst 75 prosent av nikkel-kadmium-batterienes gjennomsnittsvekt og minst 50 prosent av andre batteriers gjennomsnittsvekt. Batteriretur har avtaler med godkjente gjenvinningsanlegg i Europa og sørger for at alle krav bli møtt.

Kunnskap og kompetanse

Batteriretur deltar i ulike forum og faggrupper i inn- og utland. Den kunnskap og kompetanse de tilegner seg, gjør at de kan legge til rette for en tryggest mulig innsamling og håndtering av kasserte batterier både i dag og for fremtiden. Denne kunnskapen og kompetansen deler de med aktørene som er med i deres innsamlingsordning, enten det er importører eller innsamlere.

Samarbeid med partnere

Batteriretur samarbeider med RENAS og Grønt Punkt Norge, gjennom Returfellesskapet. Returfellesskapet tar seg av retur av emballasje, EE-produkter og batterier over hele landet. Dette retursystemet er spesielt utviklet for å tilby helhetlige løsninger for store og små bedrifter med produsentansvar.

Fokus på innovasjon

Batteriretur er involvert i flere prosjekter for å sikre innovative løsninger i fremtiden.

For mer informasjon se Batteriretur AS sine nettsider: www.batteriretur.no

Ole-Marius Johansen, Hafsil AS

Hafsil AS produserer pulvermetall FerroSilisium (FeSi 15) av meget høy kvalitet, som eksporteres globalt. FeSi 15 brukes hovedsakelig i gjenvinningsindustrien, men også i gruveindustrien. Hafsil har en distribusjonsavtale med et firma i  Tyskland, som håndterer kontakten ut mot kundene. Miljøkravene øker fra år til år, og Hafsil jobber kontinuerlig for å  imøtekomme disse, bl.a. ved å tenke sirkulært. Hafsil ønsker bl.a. å avdekke hvorvidt et av deres avfallsstoffer kan ha et  bruksområde for andre aktører i prosessindustrien.

Les mer på www.hafsil.com

På bildet: Norsk Gjenvinning’s anlegg i Fredrikstad (Foto: Norsk Gjenvinning )

Ved å utvikle nye verdikjeder tuftet på avfallsbaserte råvarer skaper Norsk Gjenvinning sirkulære forretningsmuligheter.

Norsk Gjenvinning (NG) er ikke en avfallsbedrift, men en råvareleverandør. Deres visjon er at avfall blir løsningen på fremtidens ressursproblem. Store mengder avfall som tidligere gikk til deponi bearbeides i dag til industrielt råstoff eller foredlet avfallsbrensel.

NG samler inn avfall, foredler det i industrielle prosesser, for så å selge det som alternative råvarer i det globale  markedet. Det gir bedre utnyttelse av ressursene i avfallet, økt lønnsomhet og flere arbeidsplasser.

Materialgjenvinning

NG arbeider kontinuerlig for å bedre kildesorteringsløsningene hos sine kunder, slik at graden av materialgjenvinning og kvaliteten på råvarene øker. De arbeider også kontinuerlig med å øke sorteringsgraden ved egne anlegg.

Gjenvinning er ikke nok

Gjennom samarbeid med ulike aktører på tvers av verdikjeden skaper NG grønn konkurransekraft. Som Norges største leverandør av gjenvinnings- og miljøtjenester, jobber Norsk Gjenvinning aktivt med løsninger for å utnytte byggavfallet bedre.

Sirkulærøkonomi i praksis

Ved deres gjenvinningsanlegg på Øra Miljøpark produserer de glassråvare fra ulike typer glassavfall. Råvaren leveres til GLAVA og blir til isolasjonsmateriale – sirkulærøkonomi i praksis. Det finnes ikke søppel mer!

Les mer på: www.norskgjenvinning.no

Illustrasjonsfoto – Et annet sorteringsanlegg ‘Kedenburg’. (Foto: Grønt Punkt Norge)

Østfold Avfallssortering er et samarbeid mellom 5 kommuner i Viken, i tillegg til de interkommunale selskapene MOVAR og Indre Østfold Renovasjon. Selskapet skal bidra til å nå EU-målene for gjenvinning, og anlegget skal være oppe å gå i 2023.

Østfold Avfallssortering IKS (ØAS) skal planlegge, bygge og drifte et anlegg for å sortere restavfallet fra innbyggerne i Moss, Råde, Vestby, Våler, Halden, Sarpsborg, Rakkestad, Fredrikstad, Hvaler, Indre Østfold, Skiptvedt og Marker.

EU krever mer gjenvinning

EU stiller de nærmeste årene krav til at mer av avfallet blir materialgjenvunnet, og at mindre mengder går til  energigjenvinning gjennom forbrenning. Dette er krav som ØAS skal bidra til å nå.

God avfallshåndtering

Etableringen av selskapet kommer som et resultat av et treårig samarbeid for å utrede teknologi, risiko, plassering og organisering. Arbeidet har vært ledet av Johnny Sundby, administrerende direktør i MOVAR IKS, som også er styreleder i det nyetablerte selskapet. – Vi har en målsetting om å tilrettelegge for gode miljøprestasjoner i avfallshåndtering hos våre innbyggere, sier den nyvalgte styrelederen. Anlegget skal bygges på Øra utenfor Fredrikstad.

Sortering i anlegget

Teknologien i avfallsanlegget vil finsortere restavfallet, slik at en større andel av dette avfallet kan gjenbrukes og bli til  nye råvarer.

Fram mot 2023

Anlegget skal være oppe å gå i 2023, og vil skape et sted mellom 10 og 20 nye arbeidsplasser. Arbeidet med ansettelse av daglig leder er allerede i gang.

Les her, for mer om Østfold Avfallssortering

MOVAR IKS er et interkommunalt selskap som eies av 4 kommuner: Moss, Råde, Vestby og Våler. Selskapet leverer tjenester som innbyggerne og næringslivet i regionen er avhengig av – drikkevann, innsamling av avfall, brann, feiing og redningstjenester.

MOVAR produserer ca. 7 millioner kubikkmeter drikkevann, og renser ca. 6,5 millioner kubikkmeter avløpsvann for å  opprettholde en ren fjord. De har også innsamling og forsvarlig håndtering av ca. 105.000 tonn avfall, samt brann, feiing og redningstjenester til regionens innbyggere.

På bildet: Johnny Sundby, Adm.dir i MOVAR IKS

Johnny Sundby, administrerende direktør i MOVAR, forteller at bedriften har fokus på å bidra til økt gjenvinningsgrad og til at avfall i størst mulig grad utnyttes som en sirkulærøkonomisk ressurs. – MOVAR er en miljøbedrift hvor selskapets virksomhet som sådan, reduserer belastningen på miljøet. Vi har i tillegg ambisjoner om ytterligere reduksjon av miljøbelastningen og har innarbeidet en miljøpolitikk for selskapet, sier Sundby.

Energieffektivisering

MOVAR er opptatt av at bygninger og anlegg skal driftes energieffektivt,  samt at energi og drivstoff i størst mulig grad baseres på fornybar energi.

Sirkulære kretsløp

Våtorganisk avfall og slam som kommer inn til MOVAR anses også som en råvare og utnyttes først til klimanøytral  energiproduksjon, og så som en ressurs innen jordproduksjon eller landbruk.

Bærekraftig avløpsanlegg

MOVAR jobber med planene for et nytt, fremtidsrettet og bærekraftig avløpsanlegg på Fuglevik i Moss. – Vi har nå  gjennomført en utredning av aktuelle prosessløsninger, og testet to av disse i pilotskala på anlegget. Nå ser vi frem til å få anlegget opp og stå, avslutter Sundby

“Avfall skal i størst mulig grad innsamles og utnyttes som en sirkulærøkonomisk ressurs.”

Les mer på www.movar.no

På bildet: Michael Haraldsen, daglig leder i Metallco Stene AS, og Øyvind Stene, daglig leder i Stene Stål Gjevninning AS

Metallco Stene AS mottar, bearbeider og sluttbehandler jern og metaller fra industri, bygg og anlegg, kommunale miljøstasjoner, offshore, og husholdninger, sier daglig leder Michael Haraldsen.

Alle metaller kan smeltes om og om igjen uten at kvalitet og opprinnelige egenskaper forringes. Sammenlignet med ny produksjon gir resirkulering store økonomiske og miljømessige fordeler. – Dette er Metallco Stene eksperter på, sier Haraldsen.

Store miljøgevinster

Miljøgevinstene ved gjenvinning av metaller viser seg spesielt i form av redusert energibruk. For  aluminium spares det 94% og for jern 74% sammenlignet med primærproduksjon. I tillegg skånes miljøet for forurensning av luft og vann – og ikke minst bevares verdifulle metaller for senere generasjoner. I prinsippet kan alle metaller gjenvinnes.

Grønn konkurransekraft

– Metallco Stene mottar brukte metaller, sorterer, resirkulerer og distribuerer videre via kanaler
som gir best mulig avkastning. Gjennom vårt nettverk finner vi også miljøklassifiserte mottakere, sier Haraldsen. Slik bidrar de til økt materialgjenvinning og reduksjon av bruken av deponier. Som et resultat av god kompetanse på å innhente og transportere metaller, har selskapet klart å skape god lønnsomhet.

Gjenvinning utenlands

Metallco Stene har også et stort nettverk utenfor landegrensene som bidrar til å sikre en miljømessig sikker gjenvinning av alle metaller som ikke kan gjenvinnes innenlands.

Les mer på: www.metallco.com

(Foto: Stene Stål Gjenvinning)

Stene Stål Gjenvinning AS tar imot stål, metaller og vrakbiler. De er en solid aktør med
mer enn 90 års erfaring innen riving av stålkonstruksjoner.

Stene Stål Gjenvinning sorterer, bearbeider og gjenvinner jernskrap til råvare for støperier og jernverk. De tilbyr avfallsløsninger for bedrifter og rivningsentreprenører samt utfører rivning av stålkonstruksjoner.

Skrapjernets sirkulære livsløp

Jern og metaller har den fantastiske egenskapen at det i prinsippet kan gjenvinnes uendelig. En vedovn kan bli til jernbaneskinner som kan bli til kumlokk, som kan bli til armeringsjern som igjen blir til en vedovn. Det finnes få så gode metaforer for sirkulær økonomi som skrapjernets livsløp.

Samarbeid for økt materialgjenvinning

Stene Stål Gjenvinning samarbeider med naboer, leverandører, kunder, myndigheter og privatpersoner for å øke materialgjenvinningen og skape en robust sirkulær økonomi. De etterstreber at restprodukter til enhver tid blir behandlet optimalt ut i fra forurensning og bruk av naturressurser.

Tar miljøskadelige produkter ut av kretsløpet

Miljøskadelige produkter og materialer som ved feil eller ved annen anledning kommer inn produksjonen til Stene Stål Gjenvinning håndteres for sluttbehandling / deponering på en miljøriktig måte.

Totalleverandør av avfallsløsninger for bedrifter

Stene Stål Gjenvinning har en avdeling i Halden, hvor de har mottak og mellomlasting av jernskrap, samt vraking av kjøretøy. Og i Indre Østfold er søsterselskapet, Indre Østfold Gjenvinning AS, lokalisert. De har mottak av vrakbiler, restavfall, trevirke og farlig avfall. Sammen er selskapene en totalleverandør av avfallsløsninger for bedrifter.

Visste du at?
I 2017 sparte Stene Stål Gjenvinning miljøet for 46 838 tonn CO² – ca. like mye som all industri i Fredrikstad slipper ut hvert år!

Les mer om Stene Stål Gjenvinning på: www.stenestaalgjenvinning.no

På bildet: Det nyåpnede gjenvinningsanlegget på Øra i Fredrikstad er Europas mest moderne anlegg for sortering av glass- og metallemballasje. Foto: Per Tore Molvær

Innsamlingsordningen for drikkevareemballasje i glass er Norges mest effektive med en returgrad på 93 %. Glassmengden Sirkel Glass AS samler inn, øker år for år, og i 2020 kan innsamlingsmengden overstige 100 000 tonn.

Sirkel legger til rette for at all glass- og metallemballasje som samles inn blir videreprosessert på en bærekraftig måte, gjennom et tett samarbeid med selskaper som har behov for glass og metall i sine produksjonsprosesser, og med egen satsing på produksjon og salg av bygningsmaterialet Glasopor skumglass.

Godt egnet for resirkulering

Glassemballasje kan gjenvinnes i det uendelige – 1 gjenvunnet glassflaske utgjør 1 ny glassflaske. Andelen resirkulert materiale i glassemballasje er meget høy. F.eks er det i gjennomsnitt 80%  resirkulert glass i en grønn glassflaske, og 60% i en gjennomsiktig flaske.

Nytt produkt – Glasopor

Det mest finknuste glasset var det tidligere utfordrende å finne anvendelse for, men gjennom  produksjon av Glasopor skumglass blir 100% av innsamlet glassemballasje materialgjenvunnet. Materialet har en god isolerende effekt og brukes som et miljøvennlig og lett byggemateriale, for eksempel som lettfylling i vei og anlegg.

Økende kvalitetskrav

Glasset som resirkuleres hos Sirkel blir til kvalitetsvarer som kan sendes videre til nytt liv via glassverk rundt om i Europa. Glassverkene opererer med strenge kvalitetskrav på det resirkulerte glasset de mottar. Det må være under 20 gram med keramikk og porselen per tonn, og under 2 gram stål og aluminium. Dette fører til en kostbar og avansert produksjon for å skille ut alle de uønskede materialene, som kommer i samme last som glass- og metallemballasjen som skal gjenvinnes.

Nytt anlegg på Øra i Fredrikstad

Sirkel er godt rustet til å forbli en viktig aktør i den sirkulære økonomien. Det nyåpnede gjenvinningsanlegget på Øra i Fredrikstad er Europas mest moderne anlegg for sortering av glass- og metallemballasje og har en doblet kapasitet sammenliknet med det gamle anlegget. De ansattes kjernekompetanse og lange erfaring ble brukt i planleggingen av det nye anlegget. Det er investert store beløp i anlegget, hvor maskinene er spesialprodusert for å skape toppmoderne og fremtidsrettede produksjonsfasiliteter. Ny teknologi for «fine sorting» gjør det mulig å sortere de minste glassbitene. Det gjør at Sirkel kan øke resirkuleringsgraden ytterligere og levere enda mer glass til produksjon av ny emballasje.

Samarbeid og innovasjon

Etableringen på Øra er ikke tilfeldig. Her finnes en av landets største klynger av gjenvinningsaktører, noe som gir unike muligheter for samarbeid og innovasjon. Den 30 mål store tomten er plassert med enkel adkomst fra E6, og nærhet til flere av Sirkels samarbeidspartnere.

Industriell symbiose

Metallco og Stene Stål er kun et steinkast unna anlegget, og tar imot metall og metallemballasje fra Sirkel Materialgjenvinning. Avfall av ulikt slag blir sendt videre til Norsk Gjenvinning, som også har et gjenvinningsanlegg på Øra. I det nye anlegget skjer tørking av glasset med biogass fra Frevar. På Øra finnes også umiddelbar nærhet til Borg Havn, som kun ligger 300 meter unna, noe som er viktig siden glassråvarene blir fraktet med båt til glassverk i Danmark og andre steder i Europa.

En lokasjon i Østfold var avgjørende for å beholde kompetansen og de ansatte. Plasseringen på Øra legger godt til rette for videre samarbeid og verdiskapning.

Visste du at:

Glassemballasje kan gjenvinnes i det uendelige? 1 gjenvunnet glassflaske utgjør 1 ny glassflaske?

Gourmetmat servert på resirkulert glass

Sirkel og Restaurant Rest inngikk i 2018 et samarbeid for å forene krefter i kampen for et mer  bærekraftig samfunn.

Spesialdesignet Servise av resirkulert glass, spesialdesignet for restaurant Rest.               Foto: Per Tore Molvær

Matavfall er en stor utfordring, og hvert år kaster den enkelte norske innbyggere rundt 42 kilo spiselig mat. Restaurant Rest er en restaurant i Oslo som bygger en meny på råvarer som ellers ville blitt kastet. Restauranten ønsket seg et spesialprodusert servise i tråd med konseptet sitt.

Sammen med Restaurant Rest og Odd Standard i Stavanger, spesialdesignet Sirkel et servise av resirkulert glass som senere ble produsert av Formbar Glassverksted i Haugesund. Dette er et konkret eksempel på sirkulærøkonomi og på samarbeid på tvers av selskap og bransjer, sier Gunhild Solberg, Markeds- og kommunikasjonssjef i Sirkel.

Les mer om Sirkel på deres hjemmesider www.sirkel.no