Fire stortingspolitikere fra Østfold var mandag på et møte hvor de fikk grundig informasjon om utfordringene knyttet til dagens praksis med kvotehandel og forbrenningsavgift for industriell symbiose generelt, og om utfordringene på Øra spesielt. Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV) vil nå sende et skriftlig spørsmål til Regjeringen om saken.

Bakgrunnen for møtet er at innretningen av klimakvoter og forbrenningsavgift som er ment å skulle bidra til å redusere klimagassutslipp fra avfallsforbrenning, virker mot sin hensikt. Dette får negative konsekvenser for sirkulærøkonomien generelt og for industriparken på Øra i Fredrikstad. FREVAR produserer damp ved forbrenning av restavfall, og der dampen benyttes av industrien som erstatning for fyringsolje, naturgass og elektrisitet. Fordi FREVAR er så tett koblet mot nærliggende industri, har norske myndigheter definert anlegget som et samforbrenningsanlegg. Konsekvensen er at FREVAR sammen med to forbrenningsanlegg i Sarpsborg, inngår i EUs kvotehandelssystem. De må derfor betale klimakvoter for sine fossile klimagassutslipp i tillegg til forbrenningsavgift, og der de samlede klimakostnadene har økt fra omkring 9 millioner kroner i 2020 til mer enn 36 millioner kroner i 2023. Dermed blir de tre mest energieffektive anleggene i Norge utsatt for skjeve konkurransevilkår.  Mindre energieffektive forbrenningsanlegg i og utenfor Norge vil få et konkurransefortrinn og vil kunne utkonkurrere de energieffektive anleggene når det gjelder kontrakter om avfall til behandling.

Øra er et av Norges viktigste områder for gjenvinning av avfallsressurser, og et fyrtårn for industriell symbiose. Energien som produseres fra FREVARs forbrenningsanlegg er en viktig faktor i dette samspillet.

Vil følge opp med regjeringen

Stortingspolitikerne Elise Waagen (Ap), Ole André Myrvold (Sp), Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) og Freddy André Øvstegård (SV) møtte mandag representanter for FREVAR, NORSUS, NCCE og Kronos Titan for å høre mer om konsekvensene for FREVAR og de andre aktørene i den industrielle symbiosen på Øra.

Etter møtet var det enighet blant de fire politikerne om at de ønsket å følge opp saken i Stortinget. I første omgang vil SVs representant Freddy André Øvstegård sende et skriftlig spørsmål til Regjeringen på vegne av Østfold-benken i Stortinget i løpet av sommeren.

Industriell symbiose

Under møtet fikk politikerne en gjennomgang av flere sider av saken. Fredrikstads ordfører Siri Martinsen (Ap) ønsket velkommen og understreket at denne saken er svært viktig for næringslivet på Øra.

Styreleder i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE), Thor-Øivind Getz Stene, holdt en kort innledning om NCCEs rolle i å legge til rette for at medlemmene skal lykkes i sitt arbeid med å bli mer sirkulære. Johnny Sundby, direktør FREVAR, fortalte om FREVARs historie som et kommunalt selskap og om selskapets rolle i den industrielle symbiosen på Øra. Professor Ole Jørgen Hanssen i NORSUS og NMBU utdypet om den industrielle symbiosen.

− Øra-området/Nedre Glomma har Norges mest energieffektive avfallsforbrenningsanlegg. Nesten 100 prosent av energien som genereres fra avfallet utnyttes fordi FREVAR leverer damp til industrien nesten 8750 timer i året og erstatter fyringsolje, naturgass og elektrisitet. Gjennomsnittlig energiutnyttelsesgrad for norske forbrenningsanlegg er ca. 80 prosent og mange ligger på 60-70 prosent, sa Hanssen.

− Myndighetenes klassifisering av FREVAR og anleggene i Sarpsborg som kvotepliktige innebærer at de anleggene som er desidert mest energieffektive i Norge straffes med ekstra høye klimakostnader. Disse vil miste konkurransekraft og kontrakter om behandling av avfallsressursene, noe som vil gi lavere klimanytte, sa Hanssen.

Innspill til løsninger

Hanssen la frem tre konkrete forslag til løsninger, som henger tett sammen:

• Norske myndigheter bør følge svenske myndigheter og gjøre alle forbrenningsanlegg kvotepliktige så raskt som mulig, dvs 1.1 2024 for å gi alle norske anlegg like konkurransevilkår.
• Norske myndigheter bør også fjerne forbrenningsavgiften som vil skape unødvendig konkurransevridning mot utenlandske anlegg.
• Og myndighetene bør sikre at det er avfallsbesitter som betaler klimakostnadene ved behandling av fossilt avfall og ikke de som kjøper fornybar energi, sa Ole Jørgen Hanssen.

Konkurrerer

Direktør Johnny Sundby i FREVAR gikk deretter grundigere inn i hvorfor kvoteplikten er en utfordring.

− Vi konkurrer i samme marked som de øvrige 18 forbrenningsanleggene i Norge (15 uten kvoteplikt), samt svenske anlegg. FREVAR ilegges 20-30 millioner kroner ekstra i kostnader, som verken avfallsbesitterne eller industrien ønsker å dekke. Disse kostnadene vil stige de kommende årene. Hensikten med kvoteplikt er å stimulere til reduserte utslipp. Avfallet vi forbrenner må uansett destrueres ved forbrenning. Derfor ingen reell mulighet til å redusere utslippene, sa Sundby.

FREVAR har stevnet staten for å få opphevet kvoteplikten, men fikk ikke medhold i rettssaken i Søndre Østfold tingrett. Nå er saken anket til lagmannsretten.

Viktig samarbeid

Kronos Titan er en av bedriftene benytter dampen fra FREVAR. Administrerende direktør Jan Klauset fortalte om betydningen av dette samarbeidet som har pågått helt tilbake til 1980-tallet.

− Kronos Titan har benyttet dampen fra FREVARs anlegg siden 1984 til å erstatte tungolje. Dette har redusert utslippet av CO2 med hundretusener av tonn, lenge før CO2 var et tema. Avfallsforbrenning er teknisk krevende, og gir en variabel energikvalitet avhengig av mengde og sammensetning av avfallet. Mange avfallsforbrenningsanlegg leverer også energi til fjernvarme, der fjernvarmeforbruket svinger stort over døgnet og året. I kombinasjon kan dette gjøre det vanskelig å få til god utnyttelse av energien fra avfallsforbrenning. Kronos Titan og Denofa sørger derimot for at all FREVARs varmeproduksjon utnytttes gjennom hele døgnet hele året. Frevar kan dermed fokusere på rasjonell drift, mens Kronos Titan og Denofa sørger for at ikke noe av Frevars energi går til spille, sa Klauset.

− Det er allerede energiunderskudd I vår region, og redusert energiutnyttelse fra avfall vil forverre energisituasjonen ytterligere, sa han.

Støtte fra NCCE

Både FREVAR, Fredrikstad kommune, NORSUS og Kronos Titan er medlemmer i NCCE, i tillegg til mange flere som inngår i den industrielle symbiosen på Øra.

− NCCE jobber for å omstille norsk næringsliv til en mer sirkulær økonomi, og å legge til rette for at våre medlemmer skal lykkes med dette. Norske myndigheter må ta grep som sikrer at CO₂-kostnadene knyttet til avfallsforbrenning ligger på et nivå som fremmer en sirkulær økonomi gjennom like rammebetingelser for alle forbrenningsanlegg, og etter «forurenser betaler»-prinsippet. Hvis dette ikke sikres, er det stor fare for at et viktig fundament for industriell symbiose faller bort, som for eksempel for industrien på Øra. Resultatet vil være at industriparken blir mindre grønn, det blir økte utslipp og energieffektiviteten reduseres, sier styreleder Thor-Øivind Getz Stene.

Dette blir også tema på Den sirkulære scenen under Arendalsuka, onsdag 16. august klokken 10 – 10.50. Se programmet her.

25. mai, dagen etter Den store sirkulærkonferansen, fikk deltakerne muligheten til å få med seg mer sirkulærøkonomi i praksis. Det var to spennende turer til Asker-bedrifter med sirkulære løsninger.

Kjente og ledende Asker-bedrifter åpnet dørene for dagen etter Den store sirkulærkonferansen. Alle fikk muligheten til å se og lære om verdensledende teknologi og pionervirksomhet innen sirkulær økonomi. Alle de fire virksomhetene som ble besøkt er ledende innenfor sin sektor.

Det var flere foredrag og guidet omvisning hos alle virksomhetene.

Bedriftsbesøk hos Bergans og Tomra

Først var det omvisning hos Bergans. Yngvill Ofstad, bærekraftsansansvarlig, tok imot gruppen.

Deltakerne fikk høre om Bergans’ satsning på sirkulære forretningsmodeller som reparasjon,

innsamling av brukte produkter, bruktsalg, redesign og utleie av turklær og turutstyr.

I tillegg ble Bergans’ sybuss presentert, samt kolleksjonen som er laget av mer bærekraftig

Spinnova-materiale som også kan resirkuleres; «The Collection of Tomorrow».

Turen gikk videre til TOMRA hvor det var omvisning. Lars Enge fortalte om TOMRA og spennende framtidsplan og nye samarbeid. Nicolai Prytz, direktør bærekraft og strategi, presenterte selskapets langsiktig bærekraftsmål og hvordan TOMRA implementerer bærekraft i alle deler av selskapet.

Jonas Døvik, product manager collection, hadde en live-demo av deres nyeste produkt: R1 og andre TOMRA-løsninger som en multi-matemaskin.

.

Bedriftsbesøk hos Silva Green Fuel og Omigjen ombrukssenter

Silva Green Fuel var første stopp med omvisning på selskapets demonstrasjonsanlegg. Deltakerne fikk se verdens første anlegg for produksjon av avansert andregenerasjons biodrivstoff basert på skogsråvare. Prosessløsningen som er valgt for å fremstille biodrivstoff her, kalles hydrotermisk konvertering (HTL); det vil si at biomasse brytes ned ved bruk av varmt vann. Prosessløsningen skiller seg vesentlig fra andre kjente biodrivstoffprosesser, og den vil kunne redusere karbonutslippene fra transportsektoren betydelig.

Deretter gikk turen til Omigjen ombrukssenter, hvor det var omvisning hos Omigjen, Sisters in business, Miljøsofa, Uff, Barneskatter og OM varemottak.

Næringsminister Jan Christian Vestre la onsdag frem regjeringens mineralstrategi. I strategien legger regjeringen opp til at norsk mineralnæring skal bidra til en mer sirkulær økonomi gjennom økt ressursutnyttelse og at behovet for deponering reduseres til et minimum.

Mineralstrategien har fem satsingsområder som skal bidra til mer sirkulære forretningsmodeller, raskere realisering av nye mineralprosjekter, tydeligere vektlegging av klima og miljø og sterkere internasjonale partnerskap.

Regjeringen vil at norsk mineralnæring skal bidra til den sirkulære økonomien gjennom disse punktene:

Mer bærekraftig

I strategien er det også noen tiltak for at norsk mineralnæring skal bli mer bærekraftig. Regjeringen vil blant annet:

• Etablere en nullvisjon om bruk av kjemikalier som ikke er miljøsertifisert.
• Ha et mål om nullutslippsmaskiner fra 2030.
• Bedre dialog, tidlig involvering og urfolksvederlag også utenfor Finnmark.

Gjenbruk er hovedregelen

– Gjenbruk og resirkulering må være hovedregelen. Men for at vi skal lykkes med det grønne og digitale skiftet trenger vi også mer utvinning. Nye prosjekter må utvikles på en måte som sikrer både miljømessige og sosiale hensyn. Norge skal være best i klassen når det kommer til bærekraft, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

– Metaller og mineraler er en forutsetning for å gjennomføre det grønne og digitale skiftet, og med denne strategien tar vi sats for å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, sier han.

Regjeringen vil også vurdere virkemidler som bidrar til at lønnsomme prosjekter får tilgang til privat kapital.

– Vi bør bruke hele den næringspolitiske verktøykassen. Derfor vil vi blant annet vurdere om det skal opprettes et eget statlig mineralselskap eller fond for å sikre lønnsom og bærekraftig utvikling av kritiske råvareressurser, sier Vestre.

30 millioner til mineralsatsingen

Det er allerede bevilget 30 millioner kroner til mineralsatsningen. Pengene skal bidra til å utnytte det norske potensialet ytterligere og legge til rette for en mer bærekraftig mineralnæring gjennom økt kartlegging og forskningsinnsats, skriver regjeringen i pressemeldingen.

– Det er behov for mer kartlegging av mineralressursene. Miljømessig og sosial bærekraft, teknologi og sirkulærøkonomi, er områder hvor det er behov for kunnskap og forskning. Til sammen er det så langt bevilget 30 millioner kroner ekstra til dette, sier næringsministeren.

Les pressemeldingen fra regjeringen her.

Les hele mineralstrategien her.

(Foto bildet øverst: NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor)

Den 4. mai ble det organisert en temakveld og guidet omvisning for lokalsamfunnet på Den Magiske Fabrikken, som ligger i Rygg miljøpark i Tønsberg.

Kvelden har vært planlagt og organisert som et samarbeid mellom Den Magiske Fabrikken, Reklima, Vesar (Kunnskaps- og Opplevelsessenteret) og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Arrangementet var den første av flere planlagte tilsvarende kvelder, der målet er å utvikle et godt besøksopplegg hos Den Magiske Fabrikken og bidra til å inspirere innbyggerne til å «være med på dugnaden», og til å ta eierskap til den viktige jobben som ligger foran oss som et samfunn. 

Det var omtrent 80 personer påmeldt, og disse ble fordelt på to ulike tidspunkt med omtrent 40 personer i hver gruppe. Deltakerne var fra lokalsamfunnet, frivillige organisasjoner og andre privatpersoner som ønsket å se og lære.

Dette fikk deltakerne oppleve på temakvelden: 

• Høre om viktigheten av kildesortering og riktig håndtering av våre ressurser, for å sikre en mest mulig sirkulær økonomi v/Kunnskaps- og Opplevelsessenteret. 

• Høre om Reklima og den utviklingen som gjøres med tomater og andre produkter. 

• Høre om og se biogassanlegget til Den Magiske Fabrikken. 

• Smake tomatene fra Den Magiske Fabrikken mens de ga sin evaluering av opplegget. 

Gjennom hele kvelden kom det mange gode spørsmål fra engasjerte og interesserte besøkende. Ansvarsgruppen ser frem til å utvikle dette videre, slik at flere kan få muligheten til å se og lære hvordan vi på best mulig måte kan bruke jordens ressurser på en bærekraftig måte! 

Over 40 foredragsholdere og mange kloke panelsamtaler. Bedrifter, kommuner, organisasjoner og andre som er opptatt av sirkulær økonomi fylte salen i Asker kulturhus. I tillegg var det rundt 200 som fulgte konferansen på nett.

I løpet av dagen var vi innom verdensledende teknologi på sirkulære løsninger og fikk høre om hvordan vi kan lykkes med forsyningssikkerhet og ombruk av råvarer. Vi fikk også vite hvordan skape lønnsomme sirkulære verdikjeder og nye arbeidsplasser.

På ettermiddagen var ett av temaene hvordan vi skal engasjere forbrukeren i sirkulærøkonomi. Et annet tema var nye krav og produsentansvar.

Vi fikk også høre mer om sirkulærøkonomi og ombruk i byggenæringen. Et annet viktig spørsmål som ble belyst og debattert var hvordan vi skal finansiere omstillingen til en sirkulær økonomi.

Se detaljene i programmet her.

I pausene var det mulighet til å besøke de som hadde stands utenfor salen, mange gode produkter ble vist fram. Nye kontakter ble knyttet og praten gikk livlig.

Helt på slutten av dagen ble to gjeve priser delt ut:

Asker kommunes bærekraftspris: Bergans! Les mer her

Årets sirkulære bedrift: TOMRA! Les mer her

Her er en liten fotokavalkade fra dagen:

N2 Applied har utviklet en banebrytende løsning som vil gjøre landbruket mer sirkulært, redusere utslipp og samtidig erstatte kunstgjødsel. EU har støttet selskapet med hele 18 millioner euro. N2 Applied har inngått samarbeid med et tysk selskap som er global leverandør, og nå står de på startstreken i USA.

N2 Applied har skapt en unik løsning for lokal og sirkulær produksjon av gjødsel. En plasmareaktor produserer nitrogen fra luft, og deretter tilføres nitrogenet i husdyrmøkk. Teknologien sørger for at nitrogeninnholdet i møkka fordobles, noe som gir bedre avlinger. Samtidig hindres ammoniakken i møkka fra å fordampe i luften og karbonet fra å omdannes til metan, men blir i stedet viktige ingredienser i sluttproduktet. Denne foredlede møkka omtales som «supermøkk».

Maskinen som gjør møkk til supergjødsel er bygget inn i en container som hver gård kan ha. Dermed blir gården selvforsynt med organisk gjødsel som inneholder mer nitrogen, gir mindre utslipp og gjør kunstgjødsel overflødig. Se en film om N2 Applied-løsningen:

Eneste i verden

Selskapet ble grunnlagt av Grete Sønsteby og Rune Ingels i 2010.

– Grete hadde lang erfaring fra lederposisjoner i selskaper som jobbet med fornybar energi, mens Rune var ekspert på nitrogen etter å ha jobbet 30 år i Yara. All kunstgjødsel er i dag laget ved bruk av gass eller kull, noe som ikke kan fortsette. Grete og Rune skjønte at noe måtte skje hvis vi skal ha en bærekraftig produksjon, sier Trond Lund som er leder for forretningsutvikling i N2 Applied.

De to gründerne begynte å jobbe med en løsning i 2010, og i 2017 startet de med å hente inn kapital til selskapet. I dag har selskapet 53 ansatte og er alene i verden om løsningen de har utviklet.

Løser flere utfordringer samtidig

– Forskningen som er gjort på vårt produkt viser at teknologien forbedrer avlingene med rundt 40 prosent, reduserer klimagassutslippene fra en melkegård med opptil 30 prosent og reduserer luftforurensning med rundt 50 prosent, sier Trond Lund.

Han sier at en omstilling i landbruket er nødvendig hvis vi skal nå målene om kutt i klimagassutslipp innen 2050, samtidig som verdens matproduksjon opprettholdes.

– De fleste land har et ønske om å kunne forsyne sin egen befolkning med mat. Landbruk er et større tema i mange andre land enn det er i Norge. Bærekraftig matproduksjon er sentralt i EU, sammen med spørsmålet om hvordan løse klimakrisen og forurensingskrisen. Vår ambisjon er å løse dette med ny teknologi, utviklet i Norge, sier Lund.

– EU har sagt at det ikke er tvil om at dette er en løsning som trengs. For oss betyr denne støtten mye. Vi må ha langsiktige penger, og det er et godt skussmål for selskapet vårt at EU har valgt å investere så mye. EU gjør et svært grundig arbeid når de undersøker hvem de vil støtte, og 15 millioner er det maksimale beløpet man kan få. Investeringen gjør det enklere for andre investorer å ta en beslutning. FN sier at nitrogen-forurensningen gjør at EU taper rundt 40-50 milliarder euro hvert år. Dette blir forurensing både i luft og hav. Da er det bedre å bruke det til matproduksjon. Det er en enkel melding, sier han.

I tillegg har EU støttet selskapet med 3 millioner euro gjennom Horisont Europa.

Samarbeid med global leverandør

Sist høst inngikk N2 Applied og tyske GEA Farm Technologies et strategisk samarbeid. GEA er en global leverandør av utstyr til kjøtt- og meieribransjen.

– Avtalen betyr at det er mye aktivitet i Tyskland nå. Vi bistår GEA med å starte produksjon, og med design og testing. De første maskinene der skal produseres i september. I tillegg bistår vi GEA med å få løsningen ut i markedet. Samtidig fortsetter vi med å utvikle løsningen innenfor andre segmenter og å videreutvikle teknologien. Det er alltid noe som kan forbedres, sier han.

Lanseres i USA

N2 Applied har kontor i Asker og teknologisenter på Strand gård på Svene i Buskerud. I tillegg har selskapet ansatte i England og Nederland. Maskinen er blitt testet mange steder i Norge, i tillegg til Sverige, Finland, Danmark, Nederland, Tyskland, England, Skottland, Irland og Wales. I disse dager lanseres løsningen i USA, som jo er et enormt jordbruksland.

– Det kom i gang gjennom et samarbeid med meieriindustrien i USA. Vi har startet et prosjekt med Newtrient, som er eid 50 prosent av den amerikanske meierindustrien. I tillegg har staten New York støttet prosjektet. Vi skal teste ut hvordan vi kan løse avrenning med miljøvennlig og klimavennlig produksjon, sier Lund.

To meldinger til regjeringen

N2 Applied har i mange år vært et aktivt medlem i NCCE.

– Vi sitter blant annet i styringsgruppa i bedriftsnettverket «Food Circle» som startet i No Waste!, hvor vi blant annet har utviklet et produkt i samarbeid med Lindum. Relevante samarbeidsaktiviteter er viktig for oss ved å være medlem i NCCE, sier Lund.

– Hvordan kan norske myndigheter legge bedre til rette for løsningen dere har utviklet?

– Det er to hovedmeldinger. Vi mener støttesystemene bør være teknologinøytrale og basert på en objektiv vurdering av klimanytten. Altså at støtten rettes mot det som virker. Norske teknologibedrifter trenger en forutsigbarhet slik at du vet hva du skal dokumentere for å få støtte, sier han.

Det andre punktet gjelder intensjonsavtalen mellom bondeorganisasjonene og regjeringen om reduksjon av klimagasser og økt opptak av karbon i jordbruket. Partene har forpliktet seg til å redusere jordbrukets samlede klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i årene 2021 – 2030.

– Det er viktig at det er bøndene som får støtte til dette. Hvis pengene går til prosjekter og analyser, så sitter bonden der uten å få noe igjen for å drive bærekraftig. Bøndene må få støtte til å gjennomføre klimaavtalen, sier Trond Lund.

Følg N2 Applied her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Hvordan vi kan få bleiene ut av restavfallsdunken og skape rene strømmer inn til et gjenvinningsanlegg for bleier? Bachelorstudentene Anna Egeberg Krogh og Nina Kristin Gulbrandsen fra Høgskolen i Østfold vil finne svaret på det. NCCE-medlem Østfold Avfallssortering er samarbeidspartner i prosjektet.

Bleier utgjør så mye som 8 prosent av alt restavfall som i dag går til forbrenning. Dette betyr at det er omtrent 110.000 tonn bleier som går i restavfallet her i Norge hvert år. Tall fra Fredrikstad i 2021 viser at bleiene utgjør litt over 5 prosent av restavfallet hos familier med bleiebarn, mens det er 37 – 38 prosent av restavfallet i barnehager og sykehjem.

– Bleiene inneholder mange verdifulle materialer. Vi ville derfor undersøke hvordan disse ressursene kan tas i bruk på nytt, sier Nina Kristin Gulbrandsen og Anna Egeberg Krogh.

Trefiber og plast

København kommune er i gang med et lignende prosjekt, og tall derfra viser at bleiene inneholder omtrent 7 – 18 prosent trefibre/cellulose, 10 prosent plast (PE og PP), 4 – 10 prosent SAPs (Super Absorbent Polymers), strikk, tape og lim, i tillegg til 60 – 70 prosent urin og avføring.

– Hvis vi finner en lønnsom måte å gjenvinne materialet i bleiene, vil det være et viktig bidrag til å nå EUs krav om å gjenvinne 65 prosent av husholdningsavfall og lignende avfall innen 2035, sier Nina og Anna.

Positive forbrukere og kommuner

Gjennom forprosjektet fikk de mange klare svar. Forbrukerne var i all hovedsak positive til konseptet og tematikken, og også kommunene viste stor interesse for mulig gjenvinning av bleier. De gjorde også undersøkelser hos leverandører av teknologiløsninger.

– Det finnes tilgjengelig teknologi der det er bevis for velfungerende metoder med håndfaste og gode resultater. Til nå virker Arn BV i Nijmegen i Nederland sin teknologi mest lovende. De har både et anlegg i drift, og kan vise til konkrete og gode resultater fra teknologien sin, sier de.

Det nederlandske selskapet har også funnet et marked for plasten de gjenvinner av bleier. Den blir sendt videre til et selskap som oppgraderer den og selger den videre til blant annet BMW.

– Vi ser at det ikke bare er et skifte i bransjer som trenger plast i sine produkter, men også at det er et internasjonalt skifte i forhold til handel, produksjon og gjenvinning av plast. Store produsenter som Volvo og Kia har allerede endret på produksjonen sin for å kunne bruke plast som har vært gjenvunnet, sier Anna og Nina.

Rask utvikling i Nederland

De positive resultatene av forprosjektet gjorde at de videreførte forskningen i bachelorprosjektet.

Her har de jobbet med å finne den beste løsningen for et gjenvinningsanlegg, kartlagt mulige avfallsstrømmer og mengder inn til gjenvinningsanlegget, sett på klimaregnskapet, sett på økonomi og hvordan denne løsningen kan gjøres attraktiv for kommunene, vurdert potensielle synergier med København kommune og undersøkt med mulige investorer for å drifte et gjenvinningsanlegg. I tillegg har de besøkt anlegget Arn BV i Nijmegen i Nederland.

– Vi ønsket å observere og se med egne øyne hvordan anlegget fungerer, og om dette er noe vi kan få til i Norge også. Vi mener det er mulig med den samme teknologien. Nederland har kommet veldig langt på kort tid. Da vi begynte å snakke om dette for to år siden, så hadde de kun en pilot. Nå skal de bygge tre nye anlegg, sier de.

Studentene har utarbeidet en konseptskisse for et økosystem med et gjenvinningsanlegg for bleier. Planen er å dekke et område med avfall fra 2 millioner mennesker, noe som gir rundt 40.000 tonn bleier i året.

– Til dette har vi jobbet med å mobilisere interessenter. Det er viktig å få med blant annet barnehager, kommuner og sykehus. Og vi har møtt stor interesse hos alle, sier de.

De har vært i kontakt med kommuner fra Trondheim og sørover, og opplever nå stadig at de blir kontaktet med ønske om foredrag.

ØAS bidrar i prosjektet

Østfold Avfallssortering (ØAS) har vært samarbeidspartner fra første stund. Driftssjef Asbjørn Solberg-Eriksen har fulgt studentene gjennom både forprosjekt og bacheloroppgave. Det var også han som satte studentene på sporet av temaet.

– For nesten to år siden hadde jeg et annet prosjekt for NCCE og ØAS om retur av batterier. Jeg snakket med Asbjørn om innsamling av batterier, og han nevnte bleier. Hvorfor kan ikke bleier gjenvinnes? Dette ble såkornet til oppgaven vår. Og på den tiden hadde jeg selv to bleiebarn, og jeg så hvor store mengder bleier det ble, sier Nina.

Asbjørn Solberg-Eriksen har hatt jevnlige møter med studentene, og har blant annet bidratt med bransjekunnskap og nettverk.

– Ett av våre formål er å bidra til at våre eierkommuner øker gjenvinningsgraden sin. ØAS skal ikke drive med bleiesortering eller -gjenvinning, men vi er med fordi det er interessant å se om det er grunnlag for å a vare på noen av disse ressursene. Gjennom prosjektet har studentene funnet ut at det er stor interesse for bleiesortering i kommunene, sier han.

– Jeg håper de kommer videre med prosjektet, og at det kan bygges et slikt anlegg etter hvert, sier Asbjørn Solberg-Eriksen.

Søker investorer

Anna Egeberg Krogh og Nina Kristin Gulbrandsen vil gjerne jobbe videre med prosjektet etter at bacheloroppgaven er levert.

– Det avhenger av at vi kan få samarbeidspartnere på økonomien, så vi ser etter investorer som vil jobbe videre med dette, sier de.

De to studentene er opptatt av miljø, og var aldri i tvil om at bachelorprosjektet måtte være noe som var nyttig i det grønne skiftet.

– Vi vil jobbe for at vi alle forvalter ressursene våre slik at kommende generasjoner kan leve like verdige liv som oss, om ikke bedre. Vi vil bidra og være en del av løsningen, sier de.

NCCE har i samarbeid med Eyde-klyngen arrangert arbeidsverksted på side- og avfallsstrømmer på Øra. Gruppene gikk i detalj i de ulike fraksjonene og flere konkrete løsninger ble avdekket. I tillegg fikk vi besøke de helt nye anleggene til Metallco Sortering og Hydrovolt.

14. mars møttes deltakerne til arbeidsverksted i Fredrikstad. Stine Skagestad i Eyde-klyngen og Natalia Mathisen i NCCE ledet programmet. I tillegg til gode diskusjoner og gruppearbeid, holdt Future Materials et innlegg om mulighetene som ligger i katapultsenteret. I etterkant av arbeidsverkstedet var det omvisning hos Hydrovolt og Metallco Kabel og Sortering.

– Det var kjekt å samle så mange kompetente mennesker, og å se at det ble bra samtale og intens jobbing. En spesiell takk til Skolt og Metallco Kabel som presenterte sine side- og avfallsstrømmer. Det var gøy å se at det kom konkrete innspill på neste steg for å ta disse i bruk, gjennom arbeidet som ble gjort. Takk også til Future Materials for presentasjon av spennende muligheter, sier forretningsutvikler Natalia Mathisen i NCCE.

NCCE fortsetter å kartlegge data på side- og avfallsstrømmene hos medlemmene. Effekten av kartleggingen skal være nye, lønnsomme produkter og verdikjeder. Her samarbeider NCCE med flere aktører for å skape muligheter for medlemmene. NCCE planlegger også samarbeid med flere næringshager for å kartlegge side- og avfallsstrømmer hos små og mellomstore bedrifter.

En stor takk til alle deltakerne, og ikke minst Eyde-klyngen for metode, og Metallco Sortering og Hydrovolt som tok oss imot på omvisning.

Vi gleder oss til å følge resultatene fra dagen.

Hvordan skal vi få til en grønn omstilling som er lønnsom? Det er hovedtema i den siste utgaven av Sirkulér der programleder Nancy Strand snakker med Tina Wågønes og Natalia Mathisen fra NCCE.

Sirkulér er Avfall Norges podcast om sirkulær økonomi, gjenvinning og smart ressursbruk. Til podcasten inviteres folk som jobber for at overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi skal lykkes. Denne gangen er det daglig leder Tina Wågønes og forretningsutvikler Natalia Mathisen fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi som er invitert.

I episoden er blant annet industriell symbiose og bedre utnyttelse av organisk avfall, nye forretningsmodeller og lønnsomhet blant temaene som diskuteres. Vi får høre litt om hva som er fordelene med å være med i en klynge og hvorfor samarbeid er verdifullt. I tillegg får du vite hvorfor Tina og Natalia har valgt å jobbe nettopp med sirkulær økonomi.

Hør hele episoden her!

Og se hele oversikten over spennende episoder av podcasten her!

Drammen kommune er, som eneste norske kommune, plukket ut til å delta i et stort EU-finansiert klimaprosjekt. Søknaden om 1,5 millioner euro, rundt 16,5 millioner norske kroner, er også innvilget.

Til sammen 53 byer fra 21 land er plukket ut til å være pilotbyer i EU-prosjektet NetZeroCities.

Disse pilotbyene skal over en toårsperiode arbeide aktivt for å redusere klimautslipp gjennom ulike prosjekter innenfor alt fra transport og byplanlegging til hvordan man håndterer avfall eller bygger hus.

– Dette er en fantastisk mulighet for Drammen til både å være med på å utvikle løsninger på de klimautfordringene vi står i, men også å lære masse av andre byer i Europa om hvordan de jobber med disse utfordringene, sier ordfører Monica Myrvold Berg.

Lokale samarbeidspartnere

Kommunen vil også ha flere viktige, lokale samarbeidspartnere i prosjektet.

– Sammen med Universitetet i Sørøst-Norge og Grønn vekst i Drammen skal kommunen gjennomføre innovative pilotprosjekter som skal bidra til at Drammen reduserer klimagassutslippene med 55 prosent innenfor kommunens grenser innen 2030, sier Dag Aanensen, prosjektleder og regionskoordinator for Drammensregionen.

Både Drammen kommune og Universitetet i Sørøst-Norge er medlemmer i NCCE, og Grønn Vekst er samarbeidspartner med NCCE.

Prosjektene inkluderer alt fra utvikling av sirkulære modeller innen byggebransjen og utvikling av en samkjøringsapp til bruk av VR-teknologi for å øke bevisstheten rundt Drammens natur og biologiske mangfold.

– Innvilgelsen av søknaden viser at Drammen har mye å by på også i en europeisk sammenheng. For å nå klimamålene er det avgjørende at hele byen spiller på lag. Nå får vi finansielle ressurser til å gjennomføre pilotprosjekter som involverer innbyggere, akademia og næringslivet. Gjennom samarbeid, dialog og kunnskapsdeling ønsker vi å skape engasjement og aksept for endringer som reduserer klimagassutslippene, sier Myrvold Berg.

NetZeroCities er en del av det store miljøarbeidet til EU kalt Horizon 2020. Eksempler på andre pilotbyer som er med er Barcelona, Budapest, Roma, Nantes, Milano, Warsawa, Malmø og Lahti.

Les mer om NetZeroCities og pilotbyene her.