På bildet: Norsk Gjenvinning’s anlegg i Fredrikstad (Foto: Norsk Gjenvinning )
Ved å utvikle nye verdikjeder tuftet på avfallsbaserte råvarer skaper Norsk Gjenvinning sirkulære forretningsmuligheter.
Norsk Gjenvinning (NG) er ikke en avfallsbedrift, men en råvareleverandør. Deres visjon er at avfall blir løsningen på fremtidens ressursproblem. Store mengder avfall som tidligere gikk til deponi bearbeides i dag til industrielt råstoff eller foredlet avfallsbrensel.
NG samler inn avfall, foredler det i industrielle prosesser, for så å selge det som alternative råvarer i det globale markedet. Det gir bedre utnyttelse av ressursene i avfallet, økt lønnsomhet og flere arbeidsplasser.
Materialgjenvinning
NG arbeider kontinuerlig for å bedre kildesorteringsløsningene hos sine kunder, slik at graden av materialgjenvinning og kvaliteten på råvarene øker. De arbeider også kontinuerlig med å øke sorteringsgraden ved egne anlegg.
Gjenvinning er ikke nok
Gjennom samarbeid med ulike aktører på tvers av verdikjeden skaper NG grønn konkurransekraft. Som Norges største leverandør av gjenvinnings- og miljøtjenester, jobber Norsk Gjenvinning aktivt med løsninger for å utnytte byggavfallet bedre.
Sirkulærøkonomi i praksis
Ved deres gjenvinningsanlegg på Øra Miljøpark produserer de glassråvare fra ulike typer glassavfall. Råvaren leveres til GLAVA og blir til isolasjonsmateriale – sirkulærøkonomi i praksis. Det finnes ikke søppel mer!
På bildet: Fra anlegget i Sarpsborg driver Borregaard grønn innovasjon som leveres til over 110 land. (Foto: Borregaard)
Borregaard har verdens mest avanserte og bærekraftige bioraffineri, og en lang tradisjon for innovasjon og grønn verdiskapning.
Med tømmer som råstoff produserer Borregaard miljøvennlige og bærekraftige biokjemikalier, biomaterialer og biodrivstoff som erstatter oljebaserte produkter globalt.
På bildet: Tømmer er råstoffet for Borregaards klimavennlige produkter. (Foto: Borregaard)
Ved å utnytte de ulike bestanddelene i tømmerstokken produserer Borregaard biopolymerer, spesialcellulose, biovanillin, bioetanol og cellulosefibriller til en rekke anvendelser innen blant annet landbruk og fiskeri, byggeindustri, farmasi og kosmetikk, næringsmidler, batterier og biodrivstoff. Disse produktene konkurrerer med ikke-fornybare produkter basert på olje eller petrokjemiske råvarer.
Livsløpsanalyser (LCA) utført i samarbeid med Østfoldforskning, viser at Borregaards grønne produkter har gode klima- og miljøregnskap, og kommer svært godt ut sammenlignet med konkurrerende produkter når det gjelder lave klimagassutslipp.
Samarbeid for å skape grønn konkurransekraft
Bærekraft er et nøkkelelement i Borregaards forretningsmodell. Selskapet har fått anerkjennelse for sitt globale klimaarbeid og arbeider kontinuerlig med å utvikle lavkarbonøkonomien videre, kutte utslipp og redusere klimarisiko. Et eksempel på dette er et nytt samarbeid med Norske Skog Saugbrugs. Partene vil jobbe med forskning og utvikling av en ny type biokompositt som erstatter plast. Biokomposittene består av fiber fra gran produsert ved anleggene til Norske Skog og Borregaard, som sammen med termoplast blandes og leveres som pellets til plastindustrien for å fremstille ulike produkter som blant andre møbler, bilinteriør, rør, byggartikler, forbruksartikler og emballasje. Dette reduserer fossilt CO2-utslipp og oljeforbruk, samt gir bedre ressursutnyttelse ved økt bruk av resirkulerte og fornybare råvarer.
“Med 1100 ansatte i 16 land, leverer Borregaard løsninger basert på fornybare råvarer og unik kompetanse.”
Illustrasjonsfoto – Et annet sorteringsanlegg ‘Kedenburg’. (Foto: Grønt Punkt Norge)
Østfold Avfallssortering er et samarbeid mellom 5 kommuner i Viken, i tillegg til de interkommunale selskapene MOVAR og Indre Østfold Renovasjon. Selskapet skal bidra til å nå EU-målene for gjenvinning, og anlegget skal være oppe å gå i 2023.
Østfold Avfallssortering IKS (ØAS) skal planlegge, bygge og drifte et anlegg for å sortere restavfallet fra innbyggerne i Moss, Råde, Vestby, Våler, Halden, Sarpsborg, Rakkestad, Fredrikstad, Hvaler, Indre Østfold, Skiptvedt og Marker.
EU krever mer gjenvinning
EU stiller de nærmeste årene krav til at mer av avfallet blir materialgjenvunnet, og at mindre mengder går til energigjenvinning gjennom forbrenning. Dette er krav som ØAS skal bidra til å nå.
God avfallshåndtering
Etableringen av selskapet kommer som et resultat av et treårig samarbeid for å utrede teknologi, risiko, plassering og organisering. Arbeidet har vært ledet av Johnny Sundby, administrerende direktør i MOVAR IKS, som også er styreleder i det nyetablerte selskapet. – Vi har en målsetting om å tilrettelegge for gode miljøprestasjoner i avfallshåndtering hos våre innbyggere, sier den nyvalgte styrelederen. Anlegget skal bygges på Øra utenfor Fredrikstad.
Sortering i anlegget
Teknologien i avfallsanlegget vil finsortere restavfallet, slik at en større andel av dette avfallet kan gjenbrukes og bli til nye råvarer.
Fram mot 2023
Anlegget skal være oppe å gå i 2023, og vil skape et sted mellom 10 og 20 nye arbeidsplasser. Arbeidet med ansettelse av daglig leder er allerede i gang.
MOVAR IKS er et interkommunalt selskap som eies av 4 kommuner: Moss, Råde, Vestby og Våler. Selskapet leverer tjenester som innbyggerne og næringslivet i regionen er avhengig av – drikkevann, innsamling av avfall, brann, feiing og redningstjenester.
MOVAR produserer ca. 7 millioner kubikkmeter drikkevann, og renser ca. 6,5 millioner kubikkmeter avløpsvann for å opprettholde en ren fjord. De har også innsamling og forsvarlig håndtering av ca. 105.000 tonn avfall, samt brann, feiing og redningstjenester til regionens innbyggere.
På bildet: Johnny Sundby, Adm.dir i MOVAR IKS
Johnny Sundby, administrerende direktør i MOVAR, forteller at bedriften har fokus på å bidra til økt gjenvinningsgrad og til at avfall i størst mulig grad utnyttes som en sirkulærøkonomisk ressurs. – MOVAR er en miljøbedrift hvor selskapets virksomhet som sådan, reduserer belastningen på miljøet. Vi har i tillegg ambisjoner om ytterligere reduksjon av miljøbelastningen og har innarbeidet en miljøpolitikk for selskapet, sier Sundby.
Energieffektivisering
MOVAR er opptatt av at bygninger og anlegg skal driftes energieffektivt, samt at energi og drivstoff i størst mulig grad baseres på fornybar energi.
Sirkulære kretsløp
Våtorganisk avfall og slam som kommer inn til MOVAR anses også som en råvare og utnyttes først til klimanøytral energiproduksjon, og så som en ressurs innen jordproduksjon eller landbruk.
Bærekraftig avløpsanlegg
MOVAR jobber med planene for et nytt, fremtidsrettet og bærekraftig avløpsanlegg på Fuglevik i Moss. – Vi har nå gjennomført en utredning av aktuelle prosessløsninger, og testet to av disse i pilotskala på anlegget. Nå ser vi frem til å få anlegget opp og stå, avslutter Sundby
“Avfall skal i størst mulig grad innsamles og utnyttes som en sirkulærøkonomisk ressurs.”
– Det er viktig at man har en god strategiplan, god kontroll og ikke minst lønnsomhet, sier Lars Petter Gjermundsen
Omstilling til grønn økonomi
Det er stadig et økende fokus på FNs bærekraftsmål og sirkulærøkonomi. Dette er med på å løse mange klimautfordringer, men det skaper også behov for at bedrifter må omstille seg. Bedrifter må tenke nytt i omlegging av sine forretningsmodeller for å tilpasse seg en verden i stor utvikling. I slike prosesser er det viktig at man har en god strategiplan, god kontroll og ikke minst lønnsomhet.
Verdiskapende støttespiller
TheVIT hjelper bedrifter for å sørge ved at de har riktig regnskap, lønnsomhetsanalyser, god økonomistyring, samt er en god støttespiller i enkeltprosjekter, og omlegging av forretningsmodeller. De bruker teknologi, AI og gode rapporteringsstrukturer for å fremme verdiskapning og vekst.
TheVIT kan være støttespilleren du har ønsket deg og trenger for å lykkes med din forretningside.
Din økonomiavdeling
TheVIT har spesialisert seg på å levere økonomiavdelinger med den kapasiteten og den kompetansen du til enhver tid har behov for i hele spekteret fra lønn, regnskap, controlling, økonomisjef, CFO, Business Intelligence, Analyse, HR og rådgivning.
– Vårt team kan bidra for en kort periode på én uke, et helt år, eller dekke ditt permanente behov, sier Gjermundsen.
På bildet: Christine Lundberg Larsen (Foto: Nicolas Tourrenc)
– Det grønne skiftet skjer først når vi får til lønnsomme sirkulære forretningsmodeller,
sier Christine Lundberg Larsen, adm. dir. i Regnskap Norge.
Regnskapsklynge
I 2019 tok Christine Lundberg Larsen initiativ til etableringen av Norges – kanskje verdens – første sirkulære regnskapsklynge. I regnskapsklyngen jobber de i samarbeid med medlemsbedrifter og Høyskolen i Innlandet, med å hjelpe norske bedrifter med omleggingen til sirkulære forretningsmodeller og lønnsom og bærekraftig drift.
Klyngen skal være motoren i omstillingen til en sirkulær økonomi. Aktører fra regnskapsbransjen, næringslivet og akademia jobber for å løse konkrete problemstillinger knyttet til regnskap, skatt og avgift. Resultatene fra klyngearbeidet skal brukes til å oppmuntre og påvirke til endringer av lover og regelverk, slik at det skal bli enklere å drive sirkulært.
Konkrete verktøy for omstillingen til en sirkulær økonomi
Klyngen møtes 5-6 ganger årlig. De har blitt ganske mange etter hvert, og tar for seg 2-3 case hver gang de samles. Klyngen går igjennom reelle utfordringer som caset har innen skatt og regnskap i forbindelse med sin sirkulære modell – og kommer med konkrete forslag på løsninger innenfor dagens rammer og system. Hvert case får sin egen rapport.
Funn: Regnskapsmessige hinder forsinker innføringen av sirkulær økonomi.
Forretningsmodellene i sirkulærøkonomien krever nye løsninger i regnskapsstandardene for at selskapene skal lykkes med omstillingen. Ønsket om å drive bærekraftig blir stadig større, men gamle regler og standarder forsinker omleggingsprosessen. Det må blant annet tenkes nytt når det gjelder verdsettelse av brukte materialer i balansen, skattemessig fradrag for ukurante varer og selskapers likviditet.
Eksempler på noen av momentene som har dukket opp i arbeidet i klyngen er:
MVA: Sverige og Finland har halvert momsen på reparasjoner. Dette reduserer kostnadene ved reparasjon betydelig og gjør det mer økonomisk rasjonelt å reparere. Et slikt initiativ oppmuntrer til å ta vare på de tingene vi allerede eier og til å få en slutt på bruk-og-kast modellen.
Skattefradrag: Først når varen (mat, klær e.l.) er dokumentert kan bedriften få skattemessige fradrag for tap av varen. Tekstilbransjen preges av raske skift i moter og trender. Noen ganger ender de opp med varepartier som ikke selges, og som i stedet destrueres. Det er i dag et skattemessig insentiv for å destruere varen, heller enn å finne alternative, bærekraftige løsninger.
Finansiering: Nye forretningsmodeller hvor bedriften beholder eierskapet til produktene, for eksempel ved utleie, produkter som tjeneste eller panteordninger, må føre til en endring i bankenes kriterier for å innvilge lån. Det ligger store verdier i langvarige kunderelasjoner i disse nye forretningsmodellene som bankene i dag ikke hensyntar i sine finansieringsløsninger. Disse nye forretningsmodellene påvirker også bokføring og økonomistyringen.
Morgendagens økonomi
– Dagens regnskap er grunnlag for morgendagens økonomiske beslutninger. Det viser hvor viktig det er å rapportere på sirkulærøkonomien, sier Lundberg Larsen.
I dag er det umulig å sammenlikne selskaper og deres totallønnsomhet, inkludert deres påvirkning på miljø og samfunn fordi selskapene selv velger hvordan de rapporterer på bærekraft. Det må bli obligatorisk og likt å rapportere på eksternalitetene, slik som det er for forholdene innenfor selskapet. Struktur er løsningen.
– Virksomheters påvirkning på omgivelsene – eksternalitetene – må integreres i rapporteringen. Bare slik ser man HELE bildet, avslutter Lundberg Larsen.
Regelverket må utformes slik at miljø og økonomi ikke er i konflikt. Da vil de bedriftene som skaper verdi både internt og eksternt vinne.
Ragn-Sells og ROCKWOOL samarbeider om å samle inn og materialgjenvinne gammel steinull så den kan gjenbrukes.
Tidligere ble all gammel steinull fra byggeplasser sendt direkte til deponi. Dette blir det slutt på når Ragn-Sells og ROCKWOOL, som de første i Norge, samarbeider om denne gjenvinningsløsningen.
Godt egnet til resirkulering
Som isolasjonsprodukt har steinull flere unike fordeler; lang holdbarhet, høy brannsikkerhet, støyreduserende, fuktavvisende og gode termiske egenskaper. Steinull består av 97% stein, og kan derfor smeltes om og resirkuleres igjen og igjen. Den vil fortsatt beholde den høye kvaliteten og de samme ytelsesegenskapene som da isolasjonsplatene ble produsert første gang.
Inviterer med flere i samarbeidet
Ragn-Sells samler inn den brukte steinullen som kildesorteres i egne avfallscontainere hos entreprenører og byggmestere. Steinullen komprimeres og pakkes på et Ragn-Sells anlegg. Så går ferden videre til en av ROCKWOOL sine fabrikker hvor den vaskes, smeltes om og gjenvinnes, klar for gjenbruk.
Sortering på byggeplassen avgjørende
Det er stor etterspørsel etter sirkulære løsninger i dag, og anleggsbransjen møter stadig strengere krav når det gjelder avfallshåndtering. Sortering på byggeplassen er avgjørende for å klare miljøkravene som settes fra myndighetene og bransjen. I dette samarbeidet finnes det gode muligheter for entreprenører som ønsker å være med på laget.
Ragn-Sells oppfordrer alle entreprenører o.l. som håndterer steinull til å ta kontakt, slik at dere sammen kan finne en god løsning for håndtering og gjenvinning av avfallet.
Stene Stål Gjenvinning AS tar imot stål, metaller og vrakbiler. De er en solid aktør med
mer enn 90 års erfaring innen riving av stålkonstruksjoner.
Stene Stål Gjenvinning sorterer, bearbeider og gjenvinner jernskrap til råvare for støperier og jernverk. De tilbyr avfallsløsninger for bedrifter og rivningsentreprenører samt utfører rivning av stålkonstruksjoner.
Skrapjernets sirkulære livsløp
Jern og metaller har den fantastiske egenskapen at det i prinsippet kan gjenvinnes uendelig. En vedovn kan bli til jernbaneskinner som kan bli til kumlokk, som kan bli til armeringsjern som igjen blir til en vedovn. Det finnes få så gode metaforer for sirkulær økonomi som skrapjernets livsløp.
Samarbeid for økt materialgjenvinning
Stene Stål Gjenvinning samarbeider med naboer, leverandører, kunder, myndigheter og privatpersoner for å øke materialgjenvinningen og skape en robust sirkulær økonomi. De etterstreber at restprodukter til enhver tid blir behandlet optimalt ut i fra forurensning og bruk av naturressurser.
Tar miljøskadelige produkter ut av kretsløpet
Miljøskadelige produkter og materialer som ved feil eller ved annen anledning kommer inn produksjonen til Stene Stål Gjenvinning håndteres for sluttbehandling / deponering på en miljøriktig måte.
Totalleverandør av avfallsløsninger for bedrifter
Stene Stål Gjenvinning har en avdeling i Halden, hvor de har mottak og mellomlasting av jernskrap, samt vraking av kjøretøy. Og i Indre Østfold er søsterselskapet, Indre Østfold Gjenvinning AS, lokalisert. De har mottak av vrakbiler, restavfall, trevirke og farlig avfall. Sammen er selskapene en totalleverandør av avfallsløsninger for bedrifter.
Visste du at?
I 2017 sparte Stene Stål Gjenvinning miljøet for 46 838 tonn CO² – ca. like mye som all industri i Fredrikstad slipper ut hvert år!
Multiconsult er opptatt av å bidra for en bærekraftig framtid, og har en egen satsning «Grønt i alt vi gjør» som handler om å gi miljøriktig og helhetlig rådgivning i alle faser, til rett tid og i riktig omfang, sier avdelingsleder for Prosjektledelse og Spesialrådgivning, Reija Santala.
På bildet: De innsamlede fiskekassene blir vasket, sortert etter farge og så sendt til Biobe hvor de blir kvernet til granulat, og siden støpt om til takplater som skal danne taket på katedralen. (Foto: Privat)
Håpets katedral retter fokus mot en av våre tids største miljøutfordringer, forurensing av verdenshavene. Basert på samarbeid og dugnad skal de bygge en katedral i tre, med et tak laget av plast som er samlet inn langs strendene i Norge og Sverige.
Skaper globalt engasjement
På bildet: Solveig Egeland og Anne Skauen Foto: Privat
– Håpets katedral materialiserer håp, samhold, dugnad og samarbeid på tvers av alder, nasjonalitet og tro», sier Solveig Egeland, kunstnerisk og visjonær leder for Håpets katedral. Sammen med Anne Skauen, prosjektleder for Håpets katedral, skaper Egeland globalt engasjement og et bredt samarbeid, for å sette fokus på hvilket stort problem marin forsøpling er.
Samarbeidspartnere og ambassadører
Prosjektet mobiliserer mennesker mot ødeleggelsen i havet og øker bevisstheten rundt hvordan vi sammen kan skape en bærekraftig framtid. Initiativet til å reise Håpets katedral kom fra Borg bispedømmeråd. Med seg på laget har de fått med blant annet WWF, Ytre Hvaler Nasjonalpark, Norsk Interreligiøst Klimanettverk, Dialogforum Østfold, Hvaler kommune, Fredrikstad kommune, Kavlifondet og HKH Kronprinsesse Mette Marit.
I tillegg til gode samarbeidspartnere og ambassadører har de fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, og FN ønsker et samarbeid fordi prosjektet har en viktig symbolsk effekt internasjonalt.
Katedralen bygges i tre og plast
Katedralen bygges på en 120m2 stor pram av tre. Reisverket i solid tre er inspirert av de norske stavkirkene. Åtte trær danner det indre rom. Den tradisjonelle katedralen i tre, krones med et nyskapende tak i plast. Her skal plast fra havet, samlet inn gjennom strandryddedugnader, slippe lyset inn gjennom et enormt kunstverk.
Basert på dugnad
Troen på styrken i å være mange om felles mål og verdier står sterkt i prosjektet. I tillegg til selve byggingen har frivillige bidratt med alt fra å samle plast fra strandryddinger, vaske og kverne plast, holde foredrag, stå på stand, bake kaker og lage mat, samt gjøre kjøreoppdrag.
FNs bærekraftsmål
Håpets katedral har valgt bærekraftsmålene nr. 14 «Livet under vann» og mål nr. 17 «Samarbeid om å nå målene» som innramming for prosjektet. – For å bidra til at vi lykkes med FNs bærekraftsmål har prosjektet etablert nye og sterke partnerskap mellom aktører fra myndigheter, næringsliv og samfunnet for å få økt kunnskap, nye løsninger og nye produkter, sier Egeland.
Illustrasjon: Viz Studio / Espen Tomren og Helen & Hard
Plast fra havet blir til takplater
Prosjektet favner bredt, med mange delprosjekter og tema, hvor det sirkulære aspektet med gjenvinning av havplast til taket på katedralen, står sentralt. Åtte tonn havplast fra 10 kystkommuner i Norge og Sverige skal bli til det 300 kvadratmeter store plasttaket over Håpets katedral. Til takplatene har valget falt på bruk av plasten fra fiskekasser, som er funnet best egnet. – Kassene vi har samlet inn vaskes så i en vaskehall med høytrykksspyler og sorteres etter farge, sier Skauen, – så fraktes de videre til plastfabrikken Biobe hvor de så kvernes til granulat. Nå er det mange hundre kilo med plastgranulat som ligger og venter på å støpes om til takplater.
5.000 fargerike takplater
Takplatenes form er designet av Solveig sammen med byggeleder Andreas Pagander, basert på tradisjonelle byggeteknikker, ikke ulikt den man finner på stavkirkene. Støpeformen som skal brukes til å sprøytestøpe den granulerte plasten, er laget av Biobe lokalt. De bygger et nytt støpeverktøy til Håpets katedral basert på deler de har fra før, for å holde kostnadene nede.
Samarbeid med plastbransjen
– Vi er veldig takknemlig for hjelpen fra Biobe og Jon Hermansen. Jon kom med mange gode innspill og veiledning i en tidlig fase og lukket døren helt opp for et samarbeid, sier Egeland og Skauen. Også Stein Dietrichson i Re-Organic har bidratt med innsikt og veiledning i arbeidet med plasttaket. Re-Turn og Mikael Nordeng har videre gjennomført flere tester i laboratoriet for å avklare kvalitet på den plasten som er samlet inn. Tett og godt samarbeid med de lokale firmaene har vært helt avgjørende i den viktige testfasen, og det har vært mange møter med næringslivet, før de ble formelle samarbeidspartnere. Gjennom å bli godt kjent med hverandre har man klart å komme frem til nye, innovative løsninger.
«Håpets katedral er fundamentert og bygget på samarbeid og tradisjonellt håndtverk, samtidig som det innovative taket har skapt samarbeid og innovasjon lokalt» – sier Skauen. -Nå gleder vi oss skikkelig til å begynne på det helt nye – å gjøre noe som ingen andre har gjort før!»
Veien videre
– Når katedralen er ferdig skal den reise rundt i verden. Det er ikke bestemt hvor den skal ha hjemmehavn ennå. Håpets katedral er allerede invitert til Gøteborg og Oslo Havn, som en del av museene på Bygdøy, avslutter Skauen.
