mai, 2020 - NCCE - Page 3
NCCE

På bildet: Fra anlegget i Sarpsborg driver Borregaard grønn innovasjon som leveres til over 110 land. (Foto: Borregaard)

Borregaard har verdens mest avanserte og bærekraftige bioraffineri, og en lang tradisjon for  innovasjon og grønn verdiskapning.

Med tømmer som råstoff produserer Borregaard miljøvennlige og bærekraftige biokjemikalier, biomaterialer og biodrivstoff som erstatter oljebaserte produkter globalt.

På bildet: Tømmer er råstoffet for
Borregaards klimavennlige
produkter. (Foto: Borregaard)

Ved å utnytte de ulike bestanddelene i tømmerstokken  produserer Borregaard biopolymerer, spesialcellulose, biovanillin, bioetanol og cellulosefibriller til en rekke anvendelser innen blant annet landbruk og fiskeri, byggeindustri, farmasi og kosmetikk, næringsmidler, batterier og biodrivstoff. Disse produktene konkurrerer med ikke-fornybare produkter basert på olje eller petrokjemiske råvarer.

Livsløpsanalyser (LCA) utført i samarbeid med Østfoldforskning, viser at Borregaards grønne produkter har gode klima- og miljøregnskap, og kommer svært godt ut sammenlignet med konkurrerende produkter når det gjelder lave klimagassutslipp.

Samarbeid for å skape grønn konkurransekraft

Bærekraft er et nøkkelelement i Borregaards forretningsmodell. Selskapet har fått anerkjennelse for sitt globale  klimaarbeid og arbeider kontinuerlig med å utvikle lavkarbonøkonomien videre, kutte utslipp og redusere klimarisiko. Et eksempel på dette er et nytt samarbeid med Norske Skog Saugbrugs. Partene vil jobbe med forskning og utvikling av en ny type biokompositt som erstatter plast. Biokomposittene består av fiber fra gran produsert ved anleggene til Norske Skog og Borregaard, som sammen med termoplast blandes og leveres som pellets til plastindustrien for å fremstille ulike produkter som blant andre møbler, bilinteriør, rør, byggartikler, forbruksartikler og emballasje. Dette reduserer fossilt CO2-utslipp og oljeforbruk, samt gir bedre ressursutnyttelse ved økt bruk av resirkulerte og fornybare råvarer.

“Med 1100 ansatte i 16 land, leverer Borregaard løsninger basert på fornybare råvarer og unik kompetanse.”

Les mer på www.borregaard.no

Illustrasjonsfoto – Et annet sorteringsanlegg ‘Kedenburg’. (Foto: Grønt Punkt Norge)

Østfold Avfallssortering er et samarbeid mellom 5 kommuner i Viken, i tillegg til de interkommunale selskapene MOVAR og Indre Østfold Renovasjon. Selskapet skal bidra til å nå EU-målene for gjenvinning, og anlegget skal være oppe å gå i 2023.

Østfold Avfallssortering IKS (ØAS) skal planlegge, bygge og drifte et anlegg for å sortere restavfallet fra innbyggerne i Moss, Råde, Vestby, Våler, Halden, Sarpsborg, Rakkestad, Fredrikstad, Hvaler, Indre Østfold, Skiptvedt og Marker.

EU krever mer gjenvinning

EU stiller de nærmeste årene krav til at mer av avfallet blir materialgjenvunnet, og at mindre mengder går til  energigjenvinning gjennom forbrenning. Dette er krav som ØAS skal bidra til å nå.

God avfallshåndtering

Etableringen av selskapet kommer som et resultat av et treårig samarbeid for å utrede teknologi, risiko, plassering og organisering. Arbeidet har vært ledet av Johnny Sundby, administrerende direktør i MOVAR IKS, som også er styreleder i det nyetablerte selskapet. – Vi har en målsetting om å tilrettelegge for gode miljøprestasjoner i avfallshåndtering hos våre innbyggere, sier den nyvalgte styrelederen. Anlegget skal bygges på Øra utenfor Fredrikstad.

Sortering i anlegget

Teknologien i avfallsanlegget vil finsortere restavfallet, slik at en større andel av dette avfallet kan gjenbrukes og bli til  nye råvarer.

Fram mot 2023

Anlegget skal være oppe å gå i 2023, og vil skape et sted mellom 10 og 20 nye arbeidsplasser. Arbeidet med ansettelse av daglig leder er allerede i gang.

Les her, for mer om Østfold Avfallssortering

MOVAR IKS er et interkommunalt selskap som eies av 4 kommuner: Moss, Råde, Vestby og Våler. Selskapet leverer tjenester som innbyggerne og næringslivet i regionen er avhengig av – drikkevann, innsamling av avfall, brann, feiing og redningstjenester.

MOVAR produserer ca. 7 millioner kubikkmeter drikkevann, og renser ca. 6,5 millioner kubikkmeter avløpsvann for å  opprettholde en ren fjord. De har også innsamling og forsvarlig håndtering av ca. 105.000 tonn avfall, samt brann, feiing og redningstjenester til regionens innbyggere.

På bildet: Johnny Sundby, Adm.dir i MOVAR IKS

Johnny Sundby, administrerende direktør i MOVAR, forteller at bedriften har fokus på å bidra til økt gjenvinningsgrad og til at avfall i størst mulig grad utnyttes som en sirkulærøkonomisk ressurs. – MOVAR er en miljøbedrift hvor selskapets virksomhet som sådan, reduserer belastningen på miljøet. Vi har i tillegg ambisjoner om ytterligere reduksjon av miljøbelastningen og har innarbeidet en miljøpolitikk for selskapet, sier Sundby.

Energieffektivisering

MOVAR er opptatt av at bygninger og anlegg skal driftes energieffektivt,  samt at energi og drivstoff i størst mulig grad baseres på fornybar energi.

Sirkulære kretsløp

Våtorganisk avfall og slam som kommer inn til MOVAR anses også som en råvare og utnyttes først til klimanøytral  energiproduksjon, og så som en ressurs innen jordproduksjon eller landbruk.

Bærekraftig avløpsanlegg

MOVAR jobber med planene for et nytt, fremtidsrettet og bærekraftig avløpsanlegg på Fuglevik i Moss. – Vi har nå  gjennomført en utredning av aktuelle prosessløsninger, og testet to av disse i pilotskala på anlegget. Nå ser vi frem til å få anlegget opp og stå, avslutter Sundby

“Avfall skal i størst mulig grad innsamles og utnyttes som en sirkulærøkonomisk ressurs.”

Les mer på www.movar.no

På bildet: Kjell-Arne Leinum, daglig leder Skolt Miljøpark.

– Overskuddsmasse er en ressurs som vi ønsker å benytte, sier daglig leder Kjell-Arne Leinum i Skolt Miljøpark AS.

Skolt Miljøpark har mottak for og gjenvinning av ikke-forurenset betong, asfaltflak, rene gravemasser og  overskuddsstein, samt et varig deponi av rene masser. Mottatte masser sorteres og knuses, og av de gjenvunnede massene tilbyr de jord, knust betong, knust asfalt og knuste steinfraksjoner. Skolt Miljøpark har som mål er å være en foregangsbedrift for å etablere nedstrømsløsninger for gjenvinnbare fraksjoner for hele entreprenørmarkedet.

Les mer på: www.skolt-miljopark.no

 

Reststoffet tynnsyre brukes til å nøytralisere flyveaske fra forbrenningsanlegg, deriblant fra FREVAR og Kvitebjørn Bio-El på Øra. Det er en av årsakene til at Kronos Titan har en samfunnskritisk funksjon.

På bildet: Jan Klauset,
Adm. dir ved Kronos Titan AS

Kronos Titan er Skandinavias eneste produsent av titandioksidpigmenter, som er et viktig råstoff for fremstilling av maling, plast og papirprodukter. Bedriften som ligger i Fredrikstad, har 170 ansatte og er tilsluttet Kronos Worldwide.

Nyttige bi-produkter

I tillegg til deres hovedprodukt titandioksid, produserer de ca. 100.000 tonn pr. år med biprodukter (jernsulfat) som har flere svært viktige bruksmåter, og som blant annet brukes til å rense kloakk fra 5 millioner mennesker i Skandinavia.

Tynnsyre til deponi

Det gjenstående er da tynnsyre som går til deponi, der det brukes til å nøytralisere og stabilisere farlig uorganisk avfall på et nasjonalt nivå. De siste årene har det vært mye oppmerksomhet om fremtidig deponi for tynnsyren, fordi avfallsdeponiet der den deponeres forventes å bli fullt i 2024.

Viktig rolle på Øra

Kronos Titan er en viktig del av det industrielle økosystemet på Øra i Fredrikstad der samarbeid om gjenvinning har vært kontinuerlig utviklet gjennom mange tiår. Deres restprodukt «jernsulfat» benyttes til vannrensing i avløpsrenseanlegg, men også som råvare til nabobedriften Kemira Chemicals.

Les mer på: www.kronostio2.com

På bildet: Michael Haraldsen, daglig leder i Metallco Stene AS, og Øyvind Stene, daglig leder i Stene Stål Gjevninning AS

Metallco Stene AS mottar, bearbeider og sluttbehandler jern og metaller fra industri, bygg og anlegg, kommunale miljøstasjoner, offshore, og husholdninger, sier daglig leder Michael Haraldsen.

Alle metaller kan smeltes om og om igjen uten at kvalitet og opprinnelige egenskaper forringes. Sammenlignet med ny produksjon gir resirkulering store økonomiske og miljømessige fordeler. – Dette er Metallco Stene eksperter på, sier Haraldsen.

Store miljøgevinster

Miljøgevinstene ved gjenvinning av metaller viser seg spesielt i form av redusert energibruk. For  aluminium spares det 94% og for jern 74% sammenlignet med primærproduksjon. I tillegg skånes miljøet for forurensning av luft og vann – og ikke minst bevares verdifulle metaller for senere generasjoner. I prinsippet kan alle metaller gjenvinnes.

Grønn konkurransekraft

– Metallco Stene mottar brukte metaller, sorterer, resirkulerer og distribuerer videre via kanaler
som gir best mulig avkastning. Gjennom vårt nettverk finner vi også miljøklassifiserte mottakere, sier Haraldsen. Slik bidrar de til økt materialgjenvinning og reduksjon av bruken av deponier. Som et resultat av god kompetanse på å innhente og transportere metaller, har selskapet klart å skape god lønnsomhet.

Gjenvinning utenlands

Metallco Stene har også et stort nettverk utenfor landegrensene som bidrar til å sikre en miljømessig sikker gjenvinning av alle metaller som ikke kan gjenvinnes innenlands.

Les mer på: www.metallco.com

På bildet: Lars Petter Gjermundsen (Foto: TheVIT)

– Det er viktig at man har en god strategiplan, god kontroll og ikke minst lønnsomhet, sier Lars Petter Gjermundsen

Omstilling til grønn økonomi

Det er stadig et økende fokus på FNs bærekraftsmål og sirkulærøkonomi. Dette er med på å løse mange klimautfordringer, men det skaper også behov for at bedrifter må omstille seg. Bedrifter må tenke nytt i omlegging av sine forretningsmodeller for å tilpasse seg en verden i stor utvikling. I slike prosesser er det viktig at man har en god strategiplan, god kontroll og ikke minst lønnsomhet.

Verdiskapende støttespiller

TheVIT hjelper bedrifter for å sørge ved at de har riktig regnskap, lønnsomhetsanalyser, god økonomistyring, samt er en god støttespiller i enkeltprosjekter, og omlegging av forretningsmodeller. De bruker teknologi, AI og gode rapporteringsstrukturer for å fremme verdiskapning og vekst.

TheVIT kan være støttespilleren du har ønsket deg og trenger for å lykkes med din forretningside.

Din økonomiavdeling

TheVIT har spesialisert seg på å levere økonomiavdelinger med den kapasiteten og den kompetansen du til enhver tid har behov for i hele spekteret fra lønn, regnskap, controlling, økonomisjef, CFO, Business Intelligence, Analyse, HR og rådgivning.

– Vårt team kan bidra for en kort periode på én uke, et helt år, eller dekke ditt permanente behov, sier Gjermundsen.

Les mer om TheVIT på: www.thevit.no

På bildet: Christine Lundberg Larsen (Foto: Nicolas Tourrenc)

– Det grønne skiftet skjer først når vi får til lønnsomme sirkulære forretningsmodeller,
sier Christine Lundberg Larsen, adm. dir. i Regnskap Norge.

Regnskapsklynge

I 2019 tok Christine Lundberg Larsen initiativ til etableringen av Norges – kanskje verdens – første sirkulære regnskapsklynge. I regnskapsklyngen jobber de i samarbeid med medlemsbedrifter og Høyskolen i Innlandet, med å hjelpe norske bedrifter med omleggingen til sirkulære forretningsmodeller og lønnsom og bærekraftig drift.

Klyngen skal være motoren i omstillingen til en sirkulær økonomi. Aktører fra regnskapsbransjen, næringslivet og akademia jobber for å løse konkrete problemstillinger knyttet til regnskap, skatt og avgift. Resultatene fra klyngearbeidet skal brukes til å oppmuntre og påvirke til endringer av lover og regelverk, slik at det skal bli enklere å drive sirkulært.

Konkrete verktøy for omstillingen til en sirkulær økonomi

Klyngen møtes 5-6 ganger årlig. De har blitt ganske mange etter hvert, og tar for seg 2-3 case hver gang de samles. Klyngen går igjennom reelle utfordringer som caset har innen skatt og regnskap i forbindelse med sin sirkulære modell – og kommer med konkrete forslag på løsninger innenfor dagens rammer og system. Hvert case får sin egen rapport.

Funn: Regnskapsmessige hinder forsinker innføringen av sirkulær økonomi.

Forretningsmodellene i sirkulærøkonomien krever nye løsninger i regnskapsstandardene for at selskapene skal lykkes med omstillingen. Ønsket om å drive bærekraftig blir stadig større, men gamle regler og standarder forsinker omleggingsprosessen. Det må blant annet tenkes nytt når det gjelder verdsettelse av brukte materialer i balansen, skattemessig fradrag for ukurante varer og selskapers likviditet.

Eksempler på noen av momentene som har dukket opp i arbeidet i klyngen er:

MVA: Sverige og Finland har halvert momsen på reparasjoner. Dette reduserer kostnadene ved reparasjon betydelig og gjør det mer økonomisk rasjonelt å reparere. Et slikt initiativ oppmuntrer til å ta vare på de tingene vi allerede eier og til å få en slutt på bruk-og-kast modellen.

Skattefradrag: Først når varen (mat, klær e.l.) er dokumentert kan bedriften få skattemessige fradrag for tap av varen. Tekstilbransjen preges av raske skift i moter og trender. Noen ganger ender de opp med varepartier som ikke selges, og som i stedet destrueres. Det er i dag et skattemessig insentiv for å destruere varen, heller enn å finne alternative, bærekraftige løsninger.

Finansiering: Nye forretningsmodeller hvor bedriften beholder eierskapet til produktene, for eksempel ved utleie, produkter som tjeneste eller panteordninger, må føre til en endring i bankenes kriterier for å innvilge lån. Det ligger store verdier i langvarige kunderelasjoner i disse nye forretningsmodellene som bankene i dag ikke hensyntar i sine finansieringsløsninger. Disse nye forretningsmodellene påvirker også bokføring og økonomistyringen.

Morgendagens økonomi

– Dagens regnskap er grunnlag for morgendagens økonomiske beslutninger. Det viser hvor viktig det er å rapportere på sirkulærøkonomien, sier Lundberg Larsen.

I dag er det umulig å sammenlikne selskaper og deres totallønnsomhet, inkludert deres påvirkning på miljø og samfunn fordi selskapene selv velger hvordan de rapporterer på bærekraft. Det må bli obligatorisk og likt å rapportere på eksternalitetene, slik som det er for forholdene innenfor selskapet. Struktur er løsningen.

– Virksomheters påvirkning på omgivelsene – eksternalitetene – må integreres i rapporteringen. Bare slik ser man HELE bildet, avslutter Lundberg Larsen.

Regelverket må utformes slik at miljø og økonomi ikke er i konflikt. Da vil de bedriftene som skaper verdi både internt og eksternt vinne.

For mer om Regnskap Norge, besøk www.regnskapnorge.no

Foto: Denofa AS

I desember inngikk Denofa avtale om å kjøpe ca. 40 mål industritomt, inkludert 500 meter dypvannskai, på Øra i Fredrikstad. Oppkjøpet ble markert med etableringen av et nytt selskap, Commercial Port Fredrikstad. Denofas verdigrunnlag, stolte historie og dyktige ansatte har lagt grunnlaget for at de kan utvikle ny virksomhet på Øra. NCCE vil  følge med i videre fremdrift!

Les mer på Denofa sine hjemmesider: www.denofa.no

Steinull. Foto: Ragn-Sells

Ragn-Sells og ROCKWOOL samarbeider om å samle inn og materialgjenvinne gammel steinull så den kan gjenbrukes.

Tidligere ble all gammel steinull fra byggeplasser sendt direkte til deponi. Dette blir det slutt på når Ragn-Sells og ROCKWOOL, som de første i Norge, samarbeider om denne gjenvinningsløsningen.

Godt egnet til resirkulering

Som isolasjonsprodukt har steinull flere unike fordeler; lang holdbarhet, høy brannsikkerhet, støyreduserende, fuktavvisende og gode termiske egenskaper. Steinull består av 97% stein, og kan derfor smeltes om og resirkuleres igjen og igjen. Den vil fortsatt beholde den høye kvaliteten og de samme ytelsesegenskapene som da isolasjonsplatene ble produsert første gang.

Inviterer med flere i samarbeidet

Ragn-Sells samler inn den brukte steinullen som kildesorteres i egne avfallscontainere hos entreprenører og byggmestere. Steinullen komprimeres og pakkes på et Ragn-Sells anlegg. Så går ferden videre til en av ROCKWOOL sine fabrikker hvor den vaskes, smeltes om og gjenvinnes, klar for gjenbruk.

Sortering på byggeplassen avgjørende

Det er stor etterspørsel etter sirkulære løsninger i dag, og anleggsbransjen møter stadig strengere krav når det gjelder avfallshåndtering. Sortering på byggeplassen er avgjørende for å klare miljøkravene som settes fra myndighetene og bransjen. I dette samarbeidet finnes det gode muligheter for entreprenører som ønsker å være med på laget.

Ragn-Sells oppfordrer alle entreprenører o.l. som håndterer steinull til å ta kontakt, slik at dere sammen kan finne en god løsning for håndtering og gjenvinning av avfallet.

Les mer på www.ragnsells.no