Denne uken ble den nye regjeringsplattformen – Hurdalsplattformen – lagt frem, og vi har med stor interesse lest plattformens kapittel om sirkulærøkonomi. Her er det klart at regjeringen vil «satse på industri og jobber i Norge knyttet til resirkulering av materialer og legge bedre til rette for at norsk eksportindustri kan fremstille resirkulerbare og resirkulerte produkter» – som igjen bidrar til å redusere presset på naturressurser.
Regjeringen vil:
Legge frem en gjenbruksstrategi for offentlig virksomhet samt gjennomgå og endre statens avhendingsinstruks slik at gjenbruk av statens eiendom og eiendeler blir enklere.
Lage en ny og forbedret handlingsplan for sirkulærøkonomi med konkrete og målrettede tiltak for å redusere avfall – og for å sikre økt gjenvinningsindustri og handel basert på resirkulerte ressurser i Norge.
Jobbe for at avfall håndteres og gjenvinnes lokalt eller regionalt heller enn å bli transportert over større avstander, og oppdatere forurensningsloven for å sørge for mer effektiv avfallshåndtering, slik at avfallet sorteres, videreforedles og brukes på nytt som råstoff.
Sørge for at staten inngår avtaler med næringslivet for å øke gjenbruk av materialer.
Stille krav om at nye bygg og anlegg bygges med klimavennlige materialer og designes for lavt energibruk og gjenbruk, samt legge opp til at byggeplasser blir fossilfrie.
Jobbe for at forbrukere og innkjøpere får informasjon om hvor mye ressurser som er brukt for å lage et produkt, hvor store utslipp det står for, eventuelle skadelige miljøgifter og hvordan 30 arbeidsforholdene er for de som lager dem. Det skal legges til rette for at produkter kan merkes med informasjon om hvordan de kan repareres, gjenbrukes og resirkuleres.
Vurdere avgift på fossil plast, krav til sporing av plast og gjenvinning av halvparten av plastemballasjen i Norge.
Utrede et mulig regime for avgifter på bruk av førstegangs bruk av ikke-fornybare naturressurser og innføre en ordning med økt produsentansvar for produktets levetid.
Arbeide for at alle batterier som skal brukes i Norge, skal kunne resirkuleres.
Legge til rette for CO2-fangst og -lagring på alle større forbrenningsanlegg på sikt, og utnytting av CO2 i industriell produksjon gjennom CCUS.
Siden Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) ble stiftet i desember 2017 har senteret jobbet med å kartlegge de muligheter som ligger i å utvikle sirkulærøkonomi i praksis for- og mellom virksomheter. Vi har kartlagt og samlet kompetanse på feltet og delt denne aktivt i og utenfor nettverket. Dette har vi gjort i tett og godt samspill med våre medlemmer, våre samarbeidspartnere, vårt utvidede nettverk, aktører fra virkemiddelappatet både i Norge og i Norden og med støtte fra lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Nå inngår vi samarbeid med NoWaste! med mål om økt verdiskaping og vekst for bedriftene.
NCCE OG NOWASTE! JOBBER SAMMEN FOR ETABLERING AV EN FELLES KLYNGE
I dag har NCCE 60 medlemsbedrifter som representerer alt fra industri og øvrig næringsliv, forskningsaktører og akademia, til gründere og konsulenter/fagpersoner som bistår i overgangen fra en lineær til en sirkulærøkonomi. Se oversikt her: Medlemmer i NCCE NoWaste! nettverket har om lag 30 medlemsbedrifter som primært representerer den biologiske delen av den sirkulære økonomien – med gjenvinning av bioressurser og organisk avfall. SAMMEN har vi en felles klynge med bred kompetanse og erfaring, med tung tilstedeværelse i den mest folkerike regionen i Norge, med godt utgangspunkt for nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt. Mulighetene har vært kartlagt gjennom flere møter og workshops med medlemsbedriftene, og arbeidet er støttet av Viken fylkeskommune.
SAMMEN FOR Å NÅ MÅLENE, BÆREKRAFTSMÅL #17
I tillegg til medlemsbedriftene i henholdsvis NCCE og NoWaste! har vi tett samarbeid med ulike innovasjons- og kompetansemiljøer, nettverk og interesseorganisasjoner. Dette jobber vi aktivt med, da vi mener at: SAMMEN skaper vi grønn konkurransekraft! og at samspill og samhandling vil bli avgjørende for å lykkes med den omstillingen som Norge (og Verden) nå står overfor. Vi må sikre en utvikling i tråd med jordas tålegrense, og oppnåelse av Parisavtalen og FN’s 17 bærekraftsmål!
VISJON OG MISJON
Med etablering av en felles klynge har NCCE og NoWaste! en visjon om et bærekraftig samfunn og næringsliv basert på en sirkulær økonomi, som gir minst mulig avfall til sluttbehandling og utslipp i naturen.
Klyngens misjon er å sikre en raskere omstilling til og en høyere grad av sirkulær økonomi, gjennom økt bruk av side- og avfallsstrømmer som innsatsfaktor i nye produkter, verdikjeder og markeder. Dette skal vi gjøre ved å legge til rette for samarbeid, innovasjon og gode rammevilkår for våre medlemmer.
Det største bidraget gir vi ved å sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre gjennom sirkulære kretsløp og ved å forebygge og redusere utslipp. I tillegg fremmer vi inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidrar til innovasjon. I et fragmentert marked av mange aktører innen sirkulær økonomi skaper klyngen et samarbeid på tvers av bedrifter og sektorer, hvilket styrker partnerskap og gjennomføringsevne.
I tillegg erfarer vi at løsningen på en sektors ressursproblem kan ligge i en annen sektors avfallsproblem, bla.a. innen innen pyrolyse, plast og slam.
HAR SENDT SØKNAD TIL INNOVASJON NORGE SITT ARENA-KLYNGEPROGRAM
Ved å samarbeide i en klynge får medlemmene økte forretningsmuligheter med fokus på bærekraftig ressursforvaltning, samtidig som det bidrar til å løse avfalls- og klimaproblemet i samfunnet. Støtte fra det nasjonale klyngeprogrammet vil være en utløsende faktor for å akselerere samarbeidet. Klyngen er en av totalt 11 søknader til Innovasjon Norge sitt Arena-klyngeprogram. Svar er ventet i høst.
BILDER FRA WORKSHOPENE
Vi har gjennomført 2 workshops – en i den magiske fabrikken den 18. august og en på Øra utenfor Fredrikstad den 24. august. Bildene er fra disse møtene.
1. januar 2021 ble de to første områdene for havvind på norsk sokkel åpnet for søknader. 11. juni kommer Olje- og energidepartementet med en veileder som vil stake ut kursen for havvind i Norge. Dette markerer startskuddet på det som kan bli vårt neste store industrieventyr og åpner opp enorme muligheter for norske bedrifter!
Inge M. Bilet, Forretningsutvikler Smart Innovation Norway og del av NCCEs ressursteam
I Smart Innovation Norway er vi involvert i mange spennende prosjekter både som prosjekteier, prosjektleder og prosjektpartner. Majoriteten av prosjektene befinner seg innenfor fagområdene Sustainable Energy, Applied Artificial Intelligence, Smart City og Digital entrepreneurship.
Jeg ønsker å løfte frem prosjektet «Havbaserte elsystemer» og belyse én av problemstillingene. Som nevnt i ingressen, kan havvind bli Norges neste store industrieventyr som reduserer utslipp, sikrer arbeidsplasser og styrker eksportnæringen. Det KAN bli det, men det skjer ikke av seg selv. Det skjer kun dersom næringslivet ser mulighetene som ligger der og at de får gode forutsetninger for å lykkes.
Kanskje er akkurat nå det rette tidspunktet for å undersøke hvilke muligheter som finnes og hvordan din virksomhet kan ta en ledende posisjon innen den norske og internasjonale havvind-sektoren. Nå legges grunnlaget for noen av fremtidens mest spennende, grønne teknologier i en sektor som vil bli avhengig av sirkulærøkonomiske prinsipper og metoder.
Vår energiklynge, NCE Smart Energy Markets, har invitert norske bedrifter til å delta i et utforskende forprosjekt på havbaserte elsystemer, hvor vi sammen vil undersøke hvilke næringsmuligheter som finnes i denne meget spennende sektoren. Det er fortsatt mulig å henge seg på for å undersøke mulighetsrommet og påvirke hvordan denne sektoren skal utvikles, slik at det også gagner fremtidige generasjoner.
Problemstilling
En av problemstillingene som reises i prosjektet er hvordan en nasjonal satsning på havinstallasjoner kan bidra til at Norge tar en verdensledende FoU og innovasjonsrolle for å skape løsninger som utvikles av industrien og som har et globalt skaleringspotensial.
Dette er en relevant problemstilling for alle store nasjonale prosjekter, og særdeles der myndighetene må subsidiere prosjektene for at de skal kunne realiseres og driftes i et lengre perspektiv. Hvordan kan vi sikre at fellesskapets midler brukes slik at det skaper verdi for nålevende og fremtidige generasjoner?
«Tesla-paradokset»
Som en parallell til dette vil jeg løfte frem det som har blitt kalt «Tesla-paradokset». Det er uttalt at elbilsatsningen i Norge er en suksess, dog er det ulike meninger om både målet, midlene og resultatet. Satsningen har gitt landet verdifulle erfaringer med elektrifisering av persontransport. Kritikerne vil derimot si at Norge har brukt milliarder på å støtte elbilkjøp, men ikke klart å utvikle en sterk og lønnsom leverandørindustri på dette, slik som landet gjorde med oljeindustrien.
Som med oljeindustrien må vi lykkes med å utvikle skalerbar og eksporterbar teknologi, kompetanse, erfaring og løsninger som igjen vil føre til nye, grønne arbeidsplasser og norsk verdiskaping.
Heldigvis har vi mye kompetanse innen offshore som kan brukes for å utvikle havvind på norsk sokkel. Like interessant er verdiskapingspotensialet som en ny fremvoksende leverandørindustri representerer.
Peter Gørbitz, prosjektleder NCE Smart Energy Markets
Vi ønsker å angripe denne problemstillingen ved å sette sammen partnere som dekker hele verdikjeden fra produksjon til energiforbruk – og videre til dekommisjonering, for å skape nye og bærekraftige løsninger.
Vi vil gjerne ha innspill fra kompetansemiljøet i NCCE når vi nå skal vurdere mulige nye sirkulære forretningsmodeller.
Min kollega Peter Gørbitz leder dette prosjektet og ønsker å komme i kontakt med våre venner og partnere i NCCE som er nysgjerrige på hvilke muligheter som ligger i havvindsektoren.
Prosjekt-output
For deltagere i prosjektet vil output være identifiserte quick-wins, mulighet for IP-rettigheter, samt identifisering av potensielle nye forretningsområder. Det vil også bli en ypperlig anledning for nettverksbygging i en fremvoksende bransje. Forprosjektet vil dessuten lede til en hovedprosjektsøknad. Deltagere i forprosjektet vil kunne være med på å styre retningen på dette hovedprosjektet.
Nøkkelinformasjon «Havbaserte elsystemer»
Prosjektperiode 15.03.21-30.09.21 – Forprosjektet er finansiert av Innovasjon Norges modne klynger program og består av 5 arbeidspakker:
Analyse av problemstillinger
(behov, potensiale og konkurrenter)
Forskningsutfordringer
Utviklingsbehov
Partneranalyse, bidrag til samfunnet og internasjonale eksportmuligheter
Veien videre til mulig hovedprosjekt
Det vil bli mulighet for å kun delta i utvalgte arbeidspakker dersom man ønsker det.
Forprosjektet søker å gi svar på hvilke behov som skapes ved utbygging av havvind og tilhørende infrastruktur, og hvilke forretningsmuligheter dette medbringer. Det være seg tilpasninger av landnett, ilandføring, vedlikehold, eller produksjon av f.eks. hydrogen/grønn ammoniakk etc. Et viktig mål er også å identifisere eventuelle eksportmuligheter.
Regionale klynger spiller en viktig rolle i den sirkulære overgangen. Hvordan kan klynger hjelpe SMB å bli mer sirkulære? Hva trenger bedrifter for å overvinne utfordringer? I dette webinaret deler nederlandske og nordiske klynger og selskaper sine sirkulære suksesser og utfordringer.
Sammen med Nordic Circular Hotspot og ambassadene i Nederland i Sverige, Finland og Norge, presenterer 4 regionale klynger, sammen med et selskap i klyngen, sine sirkulære suksesser og utfordringer. Webinaret skal hjelpe selskaper til å jobbe sirkulært på tvers av landegrensene.
AS Batteriretur
Fredrik Andresen, CEO ved AS Batteriretur, representerer Norge, og vil sammen med NCCE fortelle hvordan klyngen har bidratt til deres vekst, samt hvordan arbeide for å styrke samarbeid og vekst på tvers av regionene.
Klynger fra Sverige, Finland og Nederland vil sammen med ett selskap fra hver region, dele sine erfaringer, slik at vi sammen får god innsikt i hva som kreves for å lykkes med sirkulær vekst internasjonalt.
Program:
09:00 Introduksjon
– Velkommen, av moderator Elin Bergman
– Åpningsord av viseambassadør i Finland, Martijn Adelaar, på vegne av de nederlandske ambassadene i Norden
– Oversikt over nordiske og nederlandske verktøy for sirkulær økonomi for små og mellomstore selskaper Nordic Circular av Elin Bergman
09:15 Regionale klynger og sirkulære SMB’S
Nick Boersma, regionale klynge i Friesland
Leon Leijdsman, administrerende direktør PMF i Nederland
Natalia Mathisen, Norsk senter for sirkulær økonomi (NCCE)
Fredrik Andresen, administrerende direktør AS Batteriretur i Norge
Göran Östberg, RENERGI sirkulær økonomi-knutepunkt i Finland
Johan Saarela, utviklingsingeniør Oy Stormossen Ab i Finland
Josefina Sallén, Circular Transition RISE, Halland Circular Map i Sverige
Janina Östling, bærekraftssjef Isotimber i Sverige
10:00 Rundebord med talere
10:15 Spørsmål og svar med publikum
10:25 Konklusjoner og takk
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, ledere for Norges største og mest innovative bedrifter og fageksperter deltar på Den store sirkulærkonferansen 2021. Den digitale konferansen sendes direkte fra Herøya, onsdag 16. juni kl. 09:00 til 15:00. Deltakelse er gratis.
Konferansen er arrangert av Cnytt.no, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) og Circular Norway, sammen med årets lokale samarbeidspartnere,Herøya Industripark og industriklyngenIndustrial Green Tech. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn vil guide oss gjennom Norges strategi for sirkulærøkonomi. Deretter blir det analyser, debatt og innlegg fra fageksperter og ledere, samt eksempler på sirkulære industrieventyr.
Konferansen varer fra 09:00 – 15:00 med kommentarer, analyse og presentasjoner fra et bredt næringsliv, forskermiljø og organisasjoner, fordelt over seks bolker:
Sirkulær omstilling av Norge
Sirkulær innovasjon i norske kommuner
Offentlige anskaffelser som virkemiddel for omstilling til sirkulærøkonomi
Sirkulær industriomstilling
Sirkulær innovasjon i praksis
Sendingen avsluttes med kåringen av Årets Sirkulære Bedrift.
Batteriretur, RENAS og NORSUS
Flere av NCCEs medlemmer skal holde innlegg på konferansen og delta i påfølgende paneldebatt. Fredrik Andresen, daglig leder hos Batteriretur, leverer på «Sirkulær innovasjon i praksis». Hanne L. Raadal, forskningssjef hos NORSUS, vil presentere «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» – prosjektet fra Øra industriområde, i bolken «Sirkulær industriomstilling» og Bjørn Arild Thon, daglig leder, RENAS vil ta for seg offentlige anskaffelser som virkemiddel for omstilling til sirkulærøkonomi. I tillegg vil vi også bl.a. få høre «Trefiber + plast = sirkulærøkonomi» fra Hugo Harstad, dir. forretningsutvikling, Norske Skog Saugbrugs, samt om sirkulære og bærekraftige alternativer i mycelium, fra Ingrid Dynna, daglig leder i Norwegian Mycelium.
Sendingen er gratis for alle
Konferansen vil være vesentlig å få med seg for alle industri- og næringsaktører, og den vil derfor være åpen for alle som registrerer seg på forhånd.
Sted: Herøya industripark, Grenland, live med videoinnslag
Visningssted: Konferansen sendes direkte på Cnytt.no, ncce.no og circularnorway.no
Borg CO2 og Northern Lights har signert en intensjonsavtale om utvikling av CO2-fangst, transport og lagringsløsninger for industribedrifter i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Karbonfangst og lagring (CCS – Carbon Capture & Storage) er en av de viktigste teknologiene for å bekjempe klimaendringer og NCCE er engasjert som prosjektleder.
Borg CO2 er et samarbeidsprosjekt mellom 18 partnerbedrifter, inkludert Norske Skog Saugsbrugs, FREVAR, Sarpsborg Avfallsenergi, Kvitebjørn Bio-El og Borregaard, samt Borg Havn som vert for en fremtidig CO2 terminal. Prosjektet har siden januar 2018 kartlagt muligheten for etablering av karbonfangst og lagring (CCS) fra utslippskilder i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Industribedriftene i CCS-klyngen sysselsetter ca. 1400 personer og står for årlige utslipp av nesten 700 000 tonn CO2. Prosjektet ser på mulighet for fangst og lagring av opptil 90% av utslippene (630.000 tonn).
Se video fra pressekonferansen her:
Første samarbeidsavtale mellom Northern lights og en industriklynge
Borg CO2 er i ferd med å ferdigstille mulighetsstudiet som involverer partnere fra blant annet prosessindustri, avfall, logistikk, energi, teknologileverandører og akademia. Dette er første samarbeidsavtale mellom Northern lights og en industriklynge, og en slik avtale sikrer stort volum og øker sannsynligheten for at prosjektet blir vellykket, og setter standarden fremover. Stormkast Utvikling ved Pål Mikkelsen, samt Norsk Senter for Sirkulær Økonomi ved Camilla Brox leder prosjektet.
Prosjektet er en boost for reindustrialiseringen og dekarbonisering av hele Glommaregionen, sier Pål Mikkelsen.
CO2-en planlegges transportert fra industribedriftene til en felles terminal ved Borg Havn (Øra i Fredrikstad) og vil derfra transporteres med en ny type tilpassede skip til en mottaksterminal i Øygarden for midlertidig lagring, før injisering og permanent lagring i et reservoar som ligger 2600 meter under havbunnen i nordlige del av Nordsjøen.
Northern Lights leverer transport og lagring av CO2 som en tjeneste og har som målsetting å muliggjøre utslippsfri industriproduksjon i Europa.
Samarbeidet med Northern Lights er viktig for det videre arbeidet i utviklingen av fangst- og lagringsløsninger i regionen. Uten det pionerarbeidet Northern Lights har gjort i å etablere et tredjepartslager hadde det ikke vært mulig å etablere karbonfangst i vår region, sier Tore Lundestad, daglig leder i Borg CO2 og Havnedirektør i Borg Havn.
Arbeidsplasser
Prosjektet sikter på at man skal begynne å lagre karbon fra første halvår av 2024, og at det vil skape mellom 30-50 direkte arbeidsplasser i regionen, og ytterligere ca. 200 om man tar med tilhørende oppgaver innen vedlikehold, servicenæringen etc.
Vi er utrolig glade for dette samarbeidet. CO2-håndtering er viktig for å nå målene i Parisavtalen og utslippsfri industriproduksjon blir et viktig konkurransefortrinn i fremtidens Europa. Northern Lights kan tilby sikker og permanent lagring av CO2 og dersom dette prosjektet blir realisert vil det bidra til å bevare og skape nye klimanøytrale industriarbeidsplasser i regionen, sier Børre Jacobsen, administrerende direktør i Northern Lights.
Lønnsomhet Med støtte fra CLIMIT* har partnerne kartlagt grunnlaget for etablering av en ny lønnsom industri basert på karbonfangst og har utarbeidet gode forretningsmodeller som det nå jobbes videre med. Det beregnes lønnsomhet på 1250nok/tonn ved henting fra pipe levert til Northern Lights, med avkastning fra 2025 – ett år etter planlagt oppstart.
Borg CO2 er registrert som datterselskap av Borg Havn IKS, og selskapets formål er å organisere, utvikle, vurdere, planlegge og kartlegge for testing av teknologi for karbonfangst og lagring, primært for industrien i Østfold. Selskapet har siden årsskiftet 2017/2018 jobbet med å kartlegge mulighetene for etablering av karbonfangst og lagring i en industriklynge på Østlandet.
Prosjektet har 18 partnere fra bla. prosessindustri, avfall, logistikk, energi, teknologileverandører og akademia. Mange av de sentrale aktørene innen karbonfangst deltar sammen med viktige lokale og regionale bedrifter:
Borg Havn, FREVAR KF, NORSUS, Kvitebjørn Bio-El, Fortum Oslo Varme, EGE Oslo, Stormkast Utvikling, Equinor, IFE, CO2 Capsol, Borregaard, Acinor, Compact Carbon Capture, Biobe, Norske Skog Saugbrugs, Østfold Energi, Geminor og Sarpsborg Avfallsenergi.
Det er kartlagt et fangstpotensiale på opptil 630.000 tonn CO2/år fra 5 kilder i regionen og det jobbes med å få til en felles terminal ved Borg Havn (Øra, Fredrikstad)
*CLIMIT, et samarbeid mellom Gassnova og Forskningsrådet, er det nasjonale programmet for forskning, utvikling, pilotering og demonstrasjon av CO2-håndteringsteknologier. Programmet utføres i samarbeid mellom Norges Forskningsråd og Gassnova.
13. juli i 2017 leste jeg en artikkel i Fredrikstad Blad om at det skulle etableres et senter for sirkulærøkonomi på Øra utenfor Fredrikstad. Jeg hadde samme år startet Brox Consulting, for å bistå bedrifter og organisasjoner med min kompetanse og erfaring for en mer bærekraftig framtid. Jeg var opptatt av å ta vare på jordas ressurser og miljøet, og sirkulærøkonomi var ett av områdene jeg ønsket å fordype meg i. Dette var veldig interessant, og jeg gikk umiddelbart til verks og begynte å gjøre research av dem som hadde gått sammen for å starte senteret; Gjenvinning Østfold og Borg Plast-Net og deres til sammen 45 medlemsbedrifter. På den tiden hadde jeg bodd 17 år i Fredrikstad, men lite visste jeg om hvilken fantastisk kompetanse som befant seg i mitt nærmiljø.
Sammen skaper vi grønn konkurransekraft
Majoriteten av bedriftene som sto bak etableringen av Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) var lokalisert i og utenfor Fredrikstad. Her var bl.a. FREVAR, Borg Havn, Batteriretur, Norsk Gjenvinning, Stene Stål Gjenvinning, Re-Turn, Biobe og Norsus. Felles for alle var et mål om å kartlegge mulighetene innenfor sirkulærøkonomien, sikre høy gjenvinningsgrad og ressursutnyttelse, samt sikre og skape fremtidige «grønne» arbeidsplasser. Etter hvert som jeg ble kjent med bedriftene og menneskene bak, ble det klart for meg at her var det store muligheter, og ikke minst: ett godt miljø og godt samspill!
NCCE’s Stiftelsesmøte 20. desember 2017
20. desember i 2017 ble NCCE stiftet og styret ble satt bestående av engasjerte representanter fra bedriftene, og observatører fra Fredrikstad kommune, Østfold fylkeskommune og Fredrikstad Næringsforening. Det var et sterkt lag med mye kompetanse, og senterets visjon, ‘SAMMEN skaper vi grønn konkurransekraft’, signaliserte handlekraft! Jeg var bergtatt!
Camilla Brox, Bærekraftsambassadør
Prosjektmedarbeider, prosjektleder og daglig leder
Siden stiftelsesmøtet, har jeg vært så heldig å få bistå senteret og senterets medlemmer i ulike roller; som prosjektmedarbeider, som daglig leder (12.2018-10.2020) og som prosjektleder for Borg CO2 (05.2019-d.d.) – og det er jeg svært takknemlig for! Jeg har blitt kjent med spennende bedrifter og engasjerte mennesker, og jeg har fått verdifull kompetanse og erfaring som jeg deler så ofte jeg kan – gjennom foredrag og workshops, og i prosjekter som rådgiver og/eller prosjektleder.
NCCE har siden stiftelsen i 2017 vokst seg til å bli landets største nettverk med fokus på sirkulærøkonomi, og har bl.a.:
bidratt til at flere prosjekter har fått støtte fra virkemiddelapparatet og blitt realisert,
bidratt direkte i prosjektene med bl.a. rådgivning og prosjektledelse,
Har din bedrift behov for bistand fra NCCE’s ressursteam?
Ved behov for innspill til innovasjonsprosesser, prosjektledelse, foredrag og workshops – ta kontakt med Natalia Mathisen på natalia.mathisen@ncce.no eller ring 907 46 729.
NCCE inviterer til en undersøkelse (5-10 min.) for å kartlegge hvilke muligheter som ligger i bruk av en materialbank.
For å skape grønn vekst og en bærekraftig fremtid, må vi utnytte ressursene våre bedre og holde disse lengre i omløp. For å få til dette er det viktig å tilgjengeliggjøre ressursene slik at de kan brukes igjen og igjen. Dette kan være alt fra biomasse, byggevarer, gjenvunnet plast eller rest- og sidestrømmer fra prosessindustrien, etc.
En materialbank for rest- og avfallsmaterialer/ressurser skaper muligheter for forretningsutvikling, med nye arbeidsplasser, produkter og tjenester, bl.a. innen kjøp, salg, dokumentasjon og sertifikater, logistikk og rådgivning.
Vi håper du vil sette av tid til å gjennomføre en kort undersøkelse ifm. hvilke muligheter og interesser dere ser i en materialbank.
Resultatet vil gi grunnlaget for arbeid for en høyere grad av utnyttelse av våre råvarer, med tilhørende innovasjonsmuligheter og nye grønne jobber. Undersøkelsen tar 5.-10. minutter, avhengig av svarene som blir gitt, og leveres av en av våre samarbeidspartnere Circular Regions.
End of Waste AS (EoW) er navnet på selskapet som vil eie og drive pilotanlegget for pyrolyse/gassifisering med plassering i Denofa’s tidligere vaskehall for lastebiler. Scandi Energy som har eierskapet til prosessen, eier 90 % av EoW. De resterende 10 % eies av NCCE som er tilskuddet gitt av næringsfondet i Fredrikstad Kommune.
NCCE stod som søker for å få denne industrisatsingen i gang på Øra.
Det er betydelig interesse for å teste forskjellige avfallstyper på anlegget. Stort sett er dette avfallstyper som i dag blir lagt på deponi. Flere av våre medlemmer har meldt de ønsker å teste. Anlegget vil være klart til drift mars/april i år.
Scandi Energy har tett kontakt med DenoFa som ønsker å delta i den industrielle utviklingen av prosessen. Med positive testresultater fra pilotanlegget planlegges det 3 store produksjonslinjer basert på forskjellige typer avfall. Det er en for biomasse som f.eks. skogsavfall, kvist, bark osv, en linje for siste fraksjon fra demontering av biler og isolasjon fra kabler og en linje for plastrelaterte restprodukter som f.eks. plastbåter, vindmøllevinger og annen blandingsplast som ikke lar seg resirkulere på annen måte.
EoW fikk markedsavklaringsmidler fra Innovasjon Norge for å analysere markedsmulighetene for biokull og syntesegass som er produktene som prosessen produserer.
Men når avfallstypen anvendt som råvare ikke er biomasse, er det flere innvendinger mot å kalle sluttproduktet biokull. På engelsk har man et samlebegrep for kullproduktet som er PCM (Pyrogenic Carbonaceous Materials). Dersom kullproduktet ikke er laget av biomasse har Scandi Energy begynt å kalle det Gjenvinningskull. Biokull og Gjenvinningskull har ulike markeder.
Faksimile Fredrikstad Blad 9. januar 2020
Anlegget vil kunne ha flere interessante synergier med Denofa’s eksisterende virksomhet da de vil være interessert i gassen som produseres, og biokull kan brukes som fôrtilsetning for fisk og dyr, et marked som Denofa allerede er i.
Satsingen på økt industriell aktivitet på Øra er av stor interesse for å kunne øke verdiskapingen, gi flere arbeidsplasser og være en aktiv bidragsyter til det grønne skiftet.
Fredrikstad Blad har omtalt prosjektet 09. januar, les mer:
Tusen takk til alle som deltok i NCCEs spørreundersøkelse før jul.
Norsk Senter for Sirkulær Økonomi arbeider med de muligheter det ligger i å videreutvikle sirkulær økonomi i praksis for og mellom virksomheter. Dette ser vi treffer godt og er etterspurt av nettverket. Over 70% av respondentene ønsker at NCCE bistår med nettverk og hjelp til å komme i kontakt med nye, mulige samarbeidspartnere. Og 100% ønsker innsikt i konkrete eksempler fra sirkulærøkonomien på våre nettverkstreff. Mer informasjon om årets sirkelTREFF kommer snart.
Hvordan kan NCCE kan bistå deg og din organisasjon?
I 2021 skal vi fortsette å jobbe for våre medlemmer – vi tar med oss deres svar i vårt felles arbeid for å utvikle grønn konkurransekraft!
