Deltakerne samlet i Helix Lab for å høre mer om Kalundborg Symbiosis.
Representanter fra NCCE var den 23. og 24. mai med på studietur til Danmark i regi av vårt medlem GG Gruppen AS, med en rekke andre aktører fra næringslivet og forskning. Bakgrunnen for turen var utviklingen av næringsområdet Viken Park som skal bygges i Fredrikstad. Visjonen for Viken Park er å bygge en næringspark med et sterkt fundament basert på sirkulærøkonomi og bærekraft.
Hovedattraksjonen for turen var et besøk hos Kalundborg Symbiosis, et ledende eksempel på industriell symbiose i praksis. Der har bedrifter og aktører innenfor et avgrenset geografisk område jobbet sammen for å finne og skape synergier seg imellom, ved å nyttiggjøre seg av hverandres ressurser som vann, energi og rest- og sidestrømmer.
Med workshop og Kalundborg-besøk, samt mye plass for diskusjon og gode samtaler, ble vi ytterligere inspirert til å fortsette arbeidet med å legge til rette for sirkulærøkonomi og sirkulære forretningsmodeller. Vi ser også viktigheten av at bærekraft, vekst og lønnsomhet går hånd i hånd, for at vi SAMMEN skal sikre en bedre fremtid.
Takk for en spennende og inspirerende tur, vi gleder oss til å følge med på fortsettelsen på dette og andre spennende prosjekter med sirkulærøkonomi som fundament!
Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, NCCE, har ved inngangen til sitt femte driftsår fusjonert med No Waste! Til å lede den administrative delen av organisasjonen, har styret tilsatt Tina Wågønes som ny daglig leder.
Daglig leder NCCE: Tina Wågønes Foto: Thomas Andersen – www.vikenfotovideo.no
Tina er utdannet sivilingeniør, og har lang fartstid fra norske teknologibedrifter, både med teknologiutvikling og med ansvar for internasjonal markeds- og forretningsutvikling. Som konsulent har hun jobbet med alt fra gründerbedrifter til store konsern, og har god kjennskap til de utfordringene små og store bedrifter møter i arbeid med innovasjon, vekstambisjoner og verdiskaping. Som daglig leder for No Waste! har hun ledet over 25 prosjekter, og vi ser frem til å få henne med på laget i NCCE.
«Jeg ser frem til å lede Norges største klynge for sirkulær økonomi sammen med dyktige kollegaer og fremoverlente medlemsbedrifter. Med de ressursene vi nå har i NCCE, skal vi sette fart på omstillingen til en sirkulær økonomi og en mer bærekraftig forvaltning av ressursene våre», sier ny daglig leder Tina Wågønes.
Etter 1,5 år som daglig leder i NCCE, går Natalia Mathisen over i en stilling som forretningsutvikler.
Natalia Mathisen, forretningsutvikler NCCE
“Tina og jeg har samarbeidet godt i perioden som ledet frem til sammenslåing, og jeg gleder meg over at vi styrker NCCE med en dyktig kollega, samtidig som jeg ser frem til å kunne bruke mer tid og fokus på medlemmene og deres materialstrømmer»
Sammen med prosjektledere Camilla Brox og Benedikte Bekkevold Hansen, blir det nå et solid team som vil bistå medlemmene med å se nye forretningsmuligheter i overgangen til en sirkulær økonomi og det grønne skiftet.
Endelig var dagen kommet, og vi kunne tirsdag den 5. april ønske medlemmene i Norges største klynge for sirkulær økonomi velkommen til en skikkelig PANGSTART!
Den nye Arena-klyngen som skulle feires er en fusjon av tidligere Norsk Senter for Sirkulær Økonomi og No Waste!. Med et program fullspekket av spennende innhold var vi klare for å ta i mot medlemmene, som hadde tatt turen fra flere steder i landet.
Dagen ble innledet av Ingar Skiaker, nestleder i styret for den nye klyngen, før ordet gikk videre til Johan Edvard Grimstad, fylkesråd for næring og tannhelse i Viken fylkeskommune. Han snakket om samarbeidet med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi og No Waste! for å realisere denne sammenslåingen.
Deretter gikk programmet videre med et innlegg fra Jon Vidar Knold, klyngerådgiver i Innovasjon Norge, ny daglig leder Tina Wågønes og Sigrid Hilsen fra Lindum som snakket om samarbeid og verdiskapning i klyngen.
Dagen fortsatte med gruppearbeid der vi fikk gode innspill fra medlemmene, pause med kaffe og pausemat, og videre program med både faglig og praktisk innhold. Vi fikk blant annet høre om ulike erfaringer fra noen medlemmer, om det å gå fra lineære til sirkulære forretningsmodeller og hvilke muligheter som fins i et klyngesamarbeid.
Vi var også så heldige å få besøk av Siri Martinsen, ordfører i Fredrikstad kommune, som sa noen gode ord om samarbeidet og mulighetene som ligger i en slik klynge.
Siv Henriette Jacobsen, fylkesrådsleder i Viken fylkeskommune, hadde også tatt turen og kom med gode ønsker til klyngen og medlemmene.
En innholdsrik og vellykket dag ble avsluttet med felles middag.
Administrasjonen og styret i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi ønsker å takke våre medlemmer og alle involverte for en fantastisk start på den nye Arena-klyngen.
Vi gleder oss til fortsettelsen, og ønsker dere i mellomtiden en riktig god påske!
No Waste! og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi fusjonerer til en ny, felles medlemsforening, og blir med dette Norges største næringsklynge innen sirkulærøkonomi med over 90 medlemsbedrifter fra hele Norge.
Bakgrunnen for fusjonen er det tette samarbeidet de to foreningene har utviklet det siste året, begge med fokus på avfall og gjenvinning av ressurser som en viktig del av sirkulærøkonomien. Den felles satsingen ble tatt godt imot av medlemmer og samarbeidspartnere, og ble fra 2022 tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet til Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. For å legge best mulig til rette for det nye klyngesamarbeidet, og å stå frem med en sterk og tydelig stemme, ble det besluttet å fusjonere de to medlemsorganisasjonene. Norsk Senter for Sirkulær Økonomi beholdes som navn på klyngen.
«Med den medlemsmassen og de samlede ressursene vi får i den nye klyngen, får vi nå mulighet til å sette fart på omstillingen til en sirkulær økonomi i næringslivet, og hvor gjenvinning av avfall har en helt sentral rolle for at vi skal levere på de klima-, miljø- og bærekraftsmål som Norge har forpliktet seg til», sier Tina Wågønes, som blir daglig leder i den nye klyngen.
Verdiskaping gjennom samarbeid
Klyngens medlemmer er bedrifter og organisasjoner som ser nye forretningsmuligheter i det grønne skiftet og omstillingen til en sirkulær økonomi. Hovedtyngden av medlemmene er i dag lokalisert rundt Oslofjordregionen, og med flere nasjonale og internasjonale selskap.
«I overgangen til den sirkulære økonomien må det utvikles nye verdikjeder og markeder, på tvers av privat og offentlig næringsliv og bransjer. Skal vi lykkes med dette, trenger vi å samle næringsliv, akademia og myndigheter om felles løsninger. Her skal Norsk Senter for Sirkulær Økonomi spille en rolle og være en verktøykasse for sine medlemsbedrifter», sier Terje Kirkeng, Prosjekt- og utviklingsansvarlig i Vesar, som er innstilt som ny styreleder for klyngen.
5. april samles medlemmene i klyngen for å bli bedre kjent, og for å sette fart på det viktige arbeidet som klyngen har foran seg!
Astrid Skarheim Onsum tiltrådte som konsernsjef for Norsk Gjenvinning-konsernet i fjor høst. Bak seg har hun en lang karriere i Aker-systemet – sist som CEO i Aker Offshore Wind. I gjenvinningsbransjen ser hun store muligheter der industrialisering av bransjen er helt nødvendig for å lykkes. – Vi skal bruke den kunnskapen og erfaringen vi har, skalere den og få til endring i større dimensjoner enn tidligere, sier hun.
En bransje full av erfaring
Norsk Gjenvinning Norge-konsernet (NG) har 1 800 medarbeidere med virksomhet i de skandinaviske landene og Storbritannia. Konsernet består av en portefølje av selskaper innenfor sirkulærøkonomien, som skaper råstoff av avfall, og tilbyr tjenester knyttet til ombruk, miljøvennlig avfallshåndtering, miljøtjenester og råvareutvinning gjennom hele verdikjeden. Konsernet er den ledende aktøren i det norske markedet, og har stor geografisk utstrekning med 40 anlegg utover landet. I tillegg har konsernet en stadig sterkere posisjon og økende bredde i tjenestetilbud og virksomhet utenfor Norge. Selskapet startet for over 90 år siden som en liten skraphandel i Oslo. Skarheim Onsum har siden hun tiltrådte som konsernsjef brukt mye tid på å reise rundt og bli kjent med organisasjonen og menneskene, samt samarbeidspartnere og bransjen for øvrig. Med sin mangeårige erfaring fra industri, og med å ta i bruk kompetanse fra en bransje til en annen, har hun kartlagt flere muligheter.
– Det er enormt mye kompetanse og erfaring i denne bransjen. Nå skal vi bruke den kunnskapen og erfaringen vi har og skalere videre, slik at vi får til endring i større dimensjoner enn tidligere. Det krever at vi også må se til andre industrier for å lære. Da jeg kom til Aker og skulle jobbe med havvind, startet vi med å se på hva vi hadde av teknologi og kompetanse fra olje og gass som kunne være relevant for havvind. Forståelse for flytende strukturer og aktivitet til havs var noe vi tok med oss videre. På samme måte mener jeg vi må tenke når det gjelder sirkulærøkonomi. Hva kan vi ta med oss fra andre industrier? Eksempelvis kan vi en god del om råvarer, og vi kan en god del om hvordan råvarer henger sammen med industriutvikling, sier hun.
Norsk Gjenvinning foredler avfallet gjennom industrielle prosesser, som deretter selges videre som råvarer på det globale markedet. Konsernet meldte i sin Bærekraftsrapport for 2020 at 51 prosent av råvarestrømmen gikk til materialgjenvinning – altså ble til nye råvarer som gikk inn i produksjon av nye produkter. Skarheim Onsum sier de nå skal skalere for å skape endring i større dimensjoner. Slik jobber de for å møte kravene som EU ambisiøst setter – med krav til 55% materialgjenvinning innen 2025, 60% materialgjenvinning innen 2030 og 65% materialgjenvinning innen 2035. Bygg- og anleggsbransjen er allerede truffet av et krav om 70% materialgjenvinning som de jobber tett med kundene sine for å oppnå allerede.
For å øke graden av materialgjenvinning, og skape merverdi og bærekraftig vekst, trekker Skarheim Onsum frem behovet for å ta i bruk innovative løsninger i hele verdikjeden – og å digitalisere.
– Som jeg nevnte sitter vi på mye kunnskap og erfaring i konsernet. Kobler vi den mot annen informasjon vi tilegner oss, kan vi få til enda bedre samarbeid, øke kvaliteten på varene vi mottar og sikre at det blir flyt og skala i verdikjedene. Det har jeg stor tro på vil hjelpe i sirkulærøkonomi- og gjenvinningsbransjen. I Norsk Gjenvinning jobber vi blant annet med teknologi som et verktøy og virkemiddel for å skalere. Et eksempel på dette er selskapet REEN hvor vi har et eierskap og hvor løsninger for sensorikk, telematikk og software løftes inn i bransjen for å forbedre effektivitet og verdiskaping, sier Skarheim Onsum og legger til:
– I sirkulærøkonomien er det mange ulike datakilder som skal fungere sammen. Innhentingsleddet må fungere mer sømløst og effektivt, for så å få overgangen til produksjon og sortering hos kunden til å bli bedre. Videre kan en sikre at en får sporbarhet gjennom hele kjeden og ut i andre enden. Her trenger vi alt fra å forbedre sorteringsgraden hos kunden og på anleggene, slik at vi kan produsere enda mer høykvalitetsmaterialer. Dette er vi i gang med, blant annet på papiranlegget vårt der vi bruker robotikk og bildegjenkjenning for å sortere opp mot 97 prosent av alt papiravfallet som kommer inn.
Gjennom å skalere de gode løsningene som finnes i dag og tilføre ny teknologi, knytte dette sammen med data og software-løsninger som når helt ut til avfallskunder, samt også til sluttbrukere – slik skal vi klare å skape sporbarhet og transparens fra A til Å, sier Skarheim Onsum.
Astrid Skarheim Onsum er konsernsjef for Norsk Gjenvinning. Her presenterer hun på Fredrikstadkonferansen, 5.november 2021
Krav til sirkulærøkonomi i standarder og offentlige innkjøp
I juni 2021 ble Norges strategi for sirkulærøkonomi lagt frem med vekt på Norges ambisjon om å være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre. Strategien legger grunnlaget for arbeidet regjeringen gjør for å utnytte potensialet for verdiskaping i norsk næringsliv på basis av en mer sirkulær økonomi. Skarheim Onsum mener strategien må settes i en større sammenheng, og at det må settes krav til gjenbruk og ombruk.
Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi. Foto: Melkeveien Designkontor.
– Jeg tror det er viktig å si at her er det ikke en magisk knapp vi kan trykke på. Jeg tror det første steget er at sirkulærøkonomi må komme enda høyere på agendaen. Selv om det kom en rapport fra regjeringen om sirkulærøkonomi så blir det fort en energi-diskusjon, hvor vi ikke klarer å ta inn over oss den viktige delen om klimaarbeidet som må skje rundt material- og produktbruk. Krav til gjenbruk og ombruk må komme inn i standarder, og ikke minst offentlige innkjøp. Jeg tror vi må skape samarbeidsflater på regionsnivå og nasjonalt nivå – slik at vi klarer å sette sammen virksomheter – både offentlige og private for å se på sirkulariteten i praksis. Det er absolutt ting man kan gjøre på insentivsiden, og oppmuntre til ytterligere investeringer, men det starter med at bedriftene snakker sammen, sier hun og legger til, – Vi må ta ansvar i næringslivet og jobbe sammen med det offentlige. Når verden endrer seg så raskt som den gjør nå, må vi kanskje også tørre å tenke nytt om reguleringsprosesser.
Skarheim Onsum sitter også i det regjerningsoppnevnte utvalget som ser på rammeverket til klimavennlige investeringer. Mandatet til ekspertutvalet er å vurdere rammevilkårene og markedet for klimavennlige investeringer og lange verdikjeder basert på bruk av fornybare ressurser i Norge . Utvalget fikk i januar utvidet sitt mandat til også å se på hvordan fellesskapet kan få sin del av den fremtidige gevinsten når staten bidrar til investeringer i grønn omstilling.
I henhold til en rapport offentliggjort av Riksrevisjonen 3. februar i år kjøper det offentlige varer og tjenester for nesten 600 milliarder kroner i året. Kilde: Riksrevisjonen.
Som privat aktør har Norsk Gjenvinning tatt flere initiativer og igangsatt tiltak for å sikre optimal bruk av ressurser. Blant annet har de, sammen med store aktører i byggebransjen, klart å lukke sirkelen for gips. De har fått på plass en ordning for innsamling av brukt gips og ødelagte gipsplater fra store deler av landet, som transporteres til deres fabrikk på Holmestrand. Der blir de innnsamlede gipsplaterestene behandlet gjennom en teknologisk prosess som tar avfall til gips i pulverfasong som så sendes videre til Norgips for å bli til nye gipsplater. Skarheim Onsum sier dette er et konkret eksempel på sirkulær økonomi i praksis, men også et eksempel på utfordringer en kan støte på.
– Ved gipsfabrikken jobber vi under en tilatelse som ble gitt basert på et pilotanlegg. Nå virker dette over all forventning og man kunne skalert, men reguleringsprosessen er en utfordring fordi det tar lang tid og setter begrensninger ettersom det er klassifisert som avfall i motsetning til råvarer, sier hun.
– Hvis en skal ha sirkulærøkonomi og grønn avfallshåndtering må en også sette av bynære arealer til anlegg og containere. Lastebiler tar plass, selv om de er elektriske eller går på biogass. Skal de kjøre innimellom småbiler eller ikke? Det er faktisk en del praktiske ting som vi må snakke om i tillegg til hvordan vi skal finansiere forskning og utvikling og hvordan dataene skal flyte.
Norge må sette fart på utviklingen
Skarheim Onsum sier Norge må henge i dersom det skal være ‘et foregangsland på sirkulærøkonomi’. Hun viser til at flere land nå setter opp farten og hvis vi ikke klarer å gripe mulighetene i de utfordringene vi ser, og finne løsninger på disse, vil vi sakke akterut.
– De landene som klarer å utnytte de ressursene som allerede befinner seg i landet, håndtere avfallsressurser effektivt ved å utnytte de inn i nye produkter – og dermed bidra til verdiskaping vil vinne. Ikke bare vil de få grønn produktutvikling, de vil også utvikle ny kompetanse, som igjen kan resultere i nye grønne produkter og tjenester. Og selvsagt er det slik at de som fanger opp og utnytter dataflyten i denne omstillingen, samt tilrettelegger for software-utvikling, er de landene som vinner. Dette er jo en posisjon jeg ønsker at Norge skal ta og som Norsk Gjenvinning, som en stor industriell motor, skal være med å dra, sier hun.
– Det skjer utrolig mye i Europa nå, drevet frem av EU, hvor de bruker både pisk og gulrot, samt finansierer opp forskning og utvikling – det skaper et stort momentum. Men jeg opplever også dette i andre deler av verden – eksempelvis vil USA også komme på banen på dette området med teknologi- og kompetanseutvikling. Vi ser de største mengdene med ressurser i Asia, så å se bort fra Asia i denne typen diskusjoner blir også helt feil. Akkurat nå har vi et mulighetsrom i Norge. Vi har en høyt utdannet befolkning som forstår klimautfordringen og det at sorteringsgraden går opp, og opp, og opp, skaper en unik mulighet for bruk av materialer, sier hun med tydelig stemme.
Tilpasning til regelverk og rammeverk i EU
I tillegg til EUs krav til materialgjenvinning, må Norsk Gjenvinning som stort konsern, også møte de nye rapporteringskravene i Taksonomien som kommer fra EU. Her stilles det krav om offentliggjøring av om økonomiske aktiviteter er bærekraftige i henhold til definerte miljømål og i henhold til definerte krav. Taksonomien skal bidra til en felles forståelse av hvilke investeringer som er bærekraftige. Målsettingen er å få mer investeringer til mer bærekraftige selskaper og produksjonsformer.
– Vi jobber mye med EUs taksonomi, og det er ganske krevende å gjøre den rapporteringen, selv for et stort konsern som Norsk Gjenvinning. Men vi skal ta det som læring og dele vår erfaring med andre.
Etter vår samtale med Astrid Skarheim Onsum sitter vi igjen med en trygghet om at dette er riktig person på rett sted, til riktig tid – og vi ser frem til å følge henne og Norsk Gjenvinning videre.
Om Norsk Gjenvinning
Norsk Gjenvinng har et større anlegg på Øra utenfor Fredrikstad.
Norsk Gjenvinning er Norges største leverandør av gjenvinnings- og miljøtjenester. Konsernet tilbyr tjenester knyttet til miljøvennlig avfallshåndtering og råvareutvinning gjennom hele næringskjeden. Tjenestetilbudet omfatter avfallshåndtering, industriservice, husholdningsrenovasjon, mottak av masser, riving og ombruk, miljøsanering og sikkerhetsmakulering.
Norges største klynge på sirkulærøkonomi inviterer herved medlemmene i No Waste! og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi til et heldagsevent med fokus på hvordan skape grønn konkurransekraft.
Stikkord for dagen:
Den nye klyngeorganisasjonen
Bli kjent med medlemmene, materialstrømmene og kompetansen i klyngen
Klyngen som en arena for samarbeid og verdiskaping
Sirkulære forretningsmodeller – hva skal til for å skape lønnsomhet?
Nye rammevilkår – fra kostnader til grønn konkurransekraft!
Klyngen dekker deltakelse for en representant fra hvert medlem. Ved flere deltakere fra samme medlem, ber vi om at bedriften selv dekker kostnad på 900,- NOK/pers.
På kvelden arrangerer vi felles middag. Kost 560,- NOK/pers.
Denofa satser stort på bærekraftige alternative proteinkilder. Dette ble blant annet tema under fabrikkdirektør Torgeir Hjertaker sitt innlegg på den digitale samlingen til Øra miljøutvalg 13 januar.
Bærekraft i alle ledd av verdikjeden
Denofa AS er en av Fredrikstads hjørnesteinsbedrifter. De foredler soyabønner til soyamel, soyaolje og soyalecitin, og disse brukes igjen som ingredienser i mat og fòr. Det kan også nevnes at store deler av sjokolade produsert i Norge blant annet inneholder soyalecitin fra Denofa. De bruker kun ikke-genmodifiserte og bærekraft-verifiserte soyabønner, og uttrykker selv at «Denofas posisjon er bygget på bærekraftig verdikjede og mattrygghet» (Denofa, u. å.).
«Det er viktig for Denofa at matproduksjonen har et så lite fotavtrykk som overhodet mulig, og at det alltid jobbes med å være i balanse med naturen,» sa Torgeir innledningsvis om Denofas verdigrunnlag.
Foto: Råvare og ferdigvareprøver fra lab, Denofa
Råvarer
Denofa importerer ifølge Torgeir omtrent 420 000 tonn hvert år. Av disse er 80% fra Brazil, og 20% fra Canada. For å sikre at råvarene de importerer er av god kvalitet og kommer fra områder uten avskoging, krever Denofa full sporbarhet og omfattende dokumentasjon fra sine leverandører. På denne måten kan de ha full oversikt over råvarene, fra type frø, gjødsel og sprøytemiddel som brukes, til oversikt over bønder, lager og transportører – hele veien fra jordet og til Fredrikstad.
Vertikalt landbruk
Mai 2021 ble datterselskapet Denofa Agri AS etablert, for å bidra til økt selvforsyningsgrad, med et stort fokus på bærekraft. Her jobber de blant annet med strategiske samarbeidspartnere for å se på muligheter for vertikalt landbruk på Øra-området. Det er flere grunner til at vertikalt landbruk er et spennende tema. Det er regnet med at vertikalt landbruk gir reduksjon i vannforbruk på 90-95% sammenlignet med tradisjonelt landbruk. I tillegg vil en slik produksjon totalt sett gi et lavere CO2-utslipp og øke selvforsyningsgraden i Norge.
«Norge importerer 70% av all grønn salat, det trenger ikke være slik,» sa Torgeir om mulighetsrommet for vertikalt landbruk i Norge.
Produkter fra vertikalt landbruk vil ikke kreve bruk av sprøytemiddel for å oppnå god kvalitet og holdbarhet. I tillegg er slike anlegg arealeffektive, uavhengige av sesong og bidrar til mindre matsvinn på grunn av forutsigbarhet i produksjonen.
Foto: Dronefoto av området til Denofa på Øra, Denofa
Nytt industrieventyr
I tillegg til å se på vertikalt landbruk, ser også Denofa det store potensialet som ligger i alternative proteinkilder. Bakgrunnen for det er raskt befolkningsvekst, økende etterspørsel etter proteiner, bærekraftig mat og behov (og potensial) for reduksjon av klimagassutslipp.
«Denofa er ute etter å skape en helt ny industri av råvarer i Norge,» sa Torgeir i sitt innlegg. «Vi trenger nye næringsingredienser fremover, både proteiner, fettsyrer og mye mer. Denofa gjør dette for å være ledende leverandør av nye, komplementerende og bærekraftige næringsstoffer til fòr- og matindustrien,» fortsatte han. Denofa velger altså å bruke egen kunnskap for å bygge lokale produksjoner, og har med dette gjennom «spin-off selskapet» Pronofa AS satset på produksjon av blant annet insekter og tunikater (små proteinrike bløtdyr som dyrkes og høstes i havplantasjer).
En fullskala produksjon for insektslarver vil etter planen stå ferdig allerede neste år i Meløy. Pronofa samarbeider blant annet med NMBU, mat- og fòrprodusenter, og ønsker å bruke avfallslam fra norsk oppdrettsnæring som mat for larvene. På den måten kan de sørge for at larvene får fòr som tilsvarer det de naturlig spiser i det fri, og samtidig finner et nytt bruksområde for slam som tidligere har vært avfall. For tiden jobbes det med å teste og vurdere hvilke insekter det skal satses på, basert på hva slags forhold de trenger.
Tunikater
I tillegg til insektslarver, ser også Pronofa muligheter for å produsere tunikater som en alternativ proteinkilde. Dette er små proteinrike bløtdyr som dyrkes og høstes i havplantasjer, og som inneholder mye omega3 og protein.
Foto: Tunikater, Pronofa
Tunikater spiser ved at de filtrer næringstoffer i havet, og trenger ikke mates utover dette. En av klimautfordringene vi har er næringsoverskudd eksempelvis som følge av avrenning fra landbruket, tunikater kan bidra til å løse denne utfordringen. Det er ønskelig å være i gang med industriell produksjon av tunikater i begynnelsen av 2024, og i aller beste tilfelle i slutten av 2023. «Siden vi ikke enda har avklart plassering av fabrikken, vil det være noe som påvirker når vi kan sette i gang med produksjonen,» fortalte Torgeir. Fra tunikatene tas opp av vannet og til de må inn i produksjon er det et tidsrom på maks 24 timer, noe som vil være avgjørende for plassering av produksjonen.
I alt forventes det en investering på omtrent 1 milliard norske kroner, gitt at alt lykkes.
«Denofa jobber på, og det gledes til fortsettelsen,» avsluttet Torgeir.
Utviklingen av nye og bærekraftige industrier er noe vi heier på i NCCE, og vi ønsker vårt medlem Denofa spesielt lykke til med den videre utviklingen i dette industrieventyret. Det er mange spennende muligheter der bærekraft står sterkt på agendaen, og spesielt når vi står SAMMEN om det!
Norsk Senter for Sirkulær Økonomi arrangerer i samarbeid med COWI og Næringsforeningen i Drammensregionen et treff med fokus på sirkulærøkonomi. Velkommen!
09:10 – 09:40 Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) v/Natalia Mathisen og Camilla
Rammene og fremtidsutsiktene mtp lover og regler Regjeringens nasjonale strategi for en grønn, sirkulær økonomi – EUs Green Deal – Taksonomien og andre
Sirkulærøkonomi i praksis, eksempler på bedrifter og konkrete prosjekter
Virkemiddelapparatet – mulighetene som finnes både nasjonalt og internasjonalt
09:40 – 10:00: COWI v/Marius Gurholt:
Tidligfase planlegging i praksis (nytt energisystem på Hønefoss)
Vi får høre om et prosjekt på Hønefoss der energi- og klimakonsept er ferdigstilt for et nytt boligområde der det planlegges innovativ ressursforvaltning og utnyttelse av fornybar energi til anleggsfasen, boliger, infrastruktur og transport.
10:00 – 10:10 KAFFEPAUSE
10:10 – 10:30 COWI v/Erik Rigstad:
Sirkularitet handler om mye mer enn å gjenbruke elementer fra ett bygg til et annet. Vi må planlegge for robuste bygg som lever lenge og som er tilrettelagt for gjenbruk. Vi må gå fra å synse til å skape kvantitative beslutningsgrunnlag. Dette krever miljø- og materialkompetanse, men også mye mer. Rigstad tar oss gjennom hvordan planlegge for sirkularitet.
10:30 – 10:40: No Waste! v/Tina Wågønes
«Biokull i bymiljø – et viktig klimatiltak for mer bærekraftige byer»
10:40 – 10:50: Lindum v/Sigrid Hilsen
«Sirkulærøkonomisk hverdag i Lindum»
10:50 – 10:55: Næringsforeningen orienterer om deres bærekraftarbeid
10:55 – 11:00: Veien videre: verktøyene du trenger
Velkommen!
Du melder deg på ved å sende en mail til Benedikte.Bekkevold.Hansen@ncce.no med ditt navn og navn på bedriften du representerer. Så får du sendt en bekreftelse som sier at du har sikret deg en plass.
Foto: Næringsforeningen i Drammensregionen
Bilde av møterommet Engasjert på Børsen konferansesenter.
Webinar i regi av prosjektene Bærekraftig innovasjon gjennom Industriell Symbiose og Klimasats Øra.
Åpent for alle!
Påmelding: Send en mail til post@ncce.no med navn, bedriften du representerer – så vil du få tilsendt teamslenke. Frist for påmelding: tirsdag 8.2.
Program:
Velkommen og bakgrunn. Camilla Brox, Bærekraftsambassadør for NCCE og Guro Nereng, klimarådgiver i Fredrikstad kommune
EUs Grønne giv, hva betyr det for norsk industri og næringsliv? Paal Frisvold, EU-rådgiver og ambassadør for EUs klimapakt
Resultatene fra prosjektet Industriell symbiose bekrefter Fredrikstad som hovedstad for sirkulærøkonomi Hanne Lerche Raadal, Forskningssjef og seniorforsker, NORSUS
Industriell symbiose og Klimasats Øra: Vi legger til rette for høy ressursutnyttelse og bidrar til klimaomstilling. Hva betyr det for din bedrift? Guro Nereng og Hanne Lerche Raadal
Nå skal vi ut med det glade budskap! Lansering av felles kommunikasjonsplan for Øra-industriområde. Camilla Brox og Benedikte Bekkevold Hansen (Prosjektleder i NCCE).
Status for strømforsyningen til Øra og Norgesnetts prosess for bedrifters tilknytning.Camilla Vidar Kristoffersen, avdelingsleder nettutvikling og Frida Torgersen, prosjektleder nettutredning, Norgesnett
Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose skal bidra til at material- og energiressurser i Øra-industriområdet blir utnyttet mest mulig effektivt, og at virksomheten samlet er tilnærmet klimanøytral gjennom økt samhandling.
Klimasats Øra-prosjektet skal få utredet konsepter og anbefalinger for kraftig reduksjon av klimagassutslippene frem mot 2030 og forbi, og har mål om å danne grunnlag for videre arbeid i regi av bedriftene.
Øra-området er i ferd med å befeste sin posisjon som nasjonalt senter for sirkulærøkonomi i Norge, både gjennom praktisk handling og i en forsknings- og undervisningssammenheng. NCCE, i samarbeid med NORSUS og 10 medlemsbedrifter på Øra fikk innvilget 200.000nok i midler fra Fredrikstad Smart&Næringsfond for å skape en digital omvisning og presentasjon av forretningsvirksomheten knyttet til sirkulærøkonomi og industriell symbiose blant aktørene ved Øra Næringsområde.
Øra-området har fått en bred presentasjon i rapporten fra Ekspertgruppen for sirkulærøkonomi i Prosess21-arbeidet, og har kommet med som partnere i store nasjonale prosjekter knyttet til sirkulærøkonomi (bl.a. EarthresQue og Eyde-klyngens arbeid med kartlegging av sidestrømmer). Kartleggingsarbeidet som gjøres gjennom prosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» dokumenterer også hvor sentralt Øra-området er for gjenvinning av ressurser fra mange avfallstyper i Norge. Vårt felles engasjement for kunnskapsdeling om sirkulærøkonomi og industriell symbiose er verdifullt for utviklingen av et bærekraftig samfunn og en katalysator for fremtidens arbeidsplasser.
TIlgjengeliggjør Øra for flere
For å gjøre Øra tilgjengelig for et bredt spekter av målgrupper filmet vi prosesser fra de sirkulære prosessene og intervjuet nøkkelpersoner hos flere Ørabedrifter. Filmene dokumenterer og markedsfører området lokalt, nasjonalt og internasjonalt, overfor studenter og skoleelever, samarbeidspartnere og potensielle interessenter mht etablering, internasjonale aktører og andre interessert i sirkulærøkonomi og industriell symbiose. Filmene ble spilt inn i mai og juni, og høsten ble brukt til klipp, teksting og animasjon.
«Helaften» film
Det skjer utrolig mye relevant innen industriell symbiose, samarbeid og sirkulærøkonomi på Øra. Med materiale fra 10 aktører var det nok til flere timer med spennende film. Arbeidet har resultert i 3 filmer av ulik lengde på hhv 50 sekunder, 7 minutter og 27 minutter, hvorav to også foreligger på engelsk. For hele utvalget, se NCCEs kanal på Youtube her.
Omvisningene er svært populære og har blitt etterspurt og delt av ulike aktører hver gang de er vist.
En stor takk til bedriftene som har stilt opp!
Den digitale sightseeingen synliggjør den sirkulære verdiskapingen som skjer på Øra og bidrar til å tilgjengeliggjøre kunnskap om sirkulærøkonomi og industriell symbiose i området på en måte som den enkelte bedrift ikke ville fått til på egenhånd. NCCE med nettverket sitt bruker disse omvisningene aktivt, med mål om å tiltrekke nye aktører, næringsutvikling, økt verdiskapning og nye arbeidsplasser til regionen. Alle som har deltatt i prosjektet har vært utrolig positive og bidratt aktivt med gode ideer, tid og positiv omtale.
Aktørene på Øra har skapet en unik kultur for samhandling, med nasjonale og internasjonalt relevante prosjekter, og NCCE gleder seg til å fortsette å vise disse frem til et enda større publikum som følge av dette prosjektet.
Program:
